Torsdag 28.12.2023: Estrela da Amadora v Arouca
Romjula har gjerne vært ensbetydende med at jeg setter kursen mot Storbritannia, men så var ikke tilfelle dette året. Riktignok skulle jeg reise noen dager til utlandet, men nå hadde jeg i stedet 4 dager i Lisboa foran meg sammen med min mor og min bror. Onsdag ettermiddag hadde TAP-maskinen landet på portugisisk jord, og etter en metro-tur fikk vi sjekket inn ved Rossio Garden Hotel, som ligger midt i smørøyet i Lisboa sentrum. Onsdag ettermiddag og kveld brukte vi til å kikke oss rundt og utforske nærområdet, og min bror og jeg fikk utover kvelden også sjekket ut ytterligere et par vannhull før vi returnerte til hotellet. Det overrasker neppe noen at jeg var ganske raskt ute med å sjekke muligheter for en kamp eller to i Portugal allerede for turen var booket, og det viste seg å være gode muligheter for nettopp det.
Den første av disse var på torsdag kveld, da Estrela da Amadora skulle møte Arouca til kamp om poeng i den portugisiske toppdivisjonen Primeira Liga. Men først hadde vi i Vasca da Gamas ånd brukt torsdagen til å utforske noen av den portugisiske hovedstadens severdigheter etter først å ha inntatt en frokost på hotellet. Ved hjelp av metro og tog hadde vi tatt turen til bydelen Belém, der man blant annet finner både presidentpalasset (hvor vi var heldige med timingen idet det var vaktskifte idet vi kom forbi), Jerónimos-klosteret og Belémtårnet. De to sistnevnte står står begge på UNESCOs verdensarvliste og ble reist på begynnelsen av 1500-tallet. Det spesielle Belémtårnet ble for øvrig reist til minne om nettopp Vasca da Gama og fungerte også som et ledd i byens forsvar, der det ligger ute i Tajo-elven der den renner ut i Atlanterhavet.
Etter å ha brukt noen timer der, returnerte vi til sentrum, og etter hvert sendte gikk mitt reisefølge for å innta en middag mens jeg fikk tillatelse til å dra på kamp. Den skulle finne sted i Amadora, som ligger kun rundt en mil vest-nordvest for Lisboa sentrum. Til tross for dette er det en egen by og kommune, og det har den vært siden 1979, men fremstår på alle måter som en stor bydel i eller drabantby til Lisboa, som den har vokst sammen med slik at den utgjør en del av Lisboas storbyområde. Amadora hadde ved folketellingen i 2011 passert 175 000 innbyggere, og er faktisk Portugals tettest befolkede by og kommune, med mange innvandrere fra tidligere portugisiske kolonier som Angola, Kapp Verde etc. Amadora sliter visst også med høy kriminalitet og andre sosiale problemer, samt trafikale utfordringer.
Jeg tok et tog med turistdestinasjonen Sintra som endeholdeplass, og etter en 12 minutter lang togtur fra Rossio i Lisboa sentrum til stasjonen Reboleira, hadde jeg rundt fem minutters gange til Estádio José Gomes, der kveldens kamp skulle finne sted, og kunne konstatere at området ganske riktig ikke virket like trivelig som deler av Lisboa sentrum. Uten at jeg hadde fulgt opp dette spesielt grundig, hadde jeg ikke sett noen forhåndsinformasjon om billetter, og gikk ut fra at det ville være så enkelt som å kjøpe en billett på stadionet. Det viste seg å holde stikk, for etter å ha gått rundt mesteparten av stadionet fant jeg billettutsalget og fikk byttet 15 euro mot en inngangsbillett til kveldens kamp. Deretter var det bare å gå tilbake dit jeg kom fra og finne frem til riktig inngang for å ta meg innenfor.
Estrela da Amadora er ikke av de mest kjente portugisiske klubbene for menigmann her hjemme i Norge, og i dagens utgave er det også snakk om en ung klubb. De hadde imidlertid en forgjenger med samme navn, som vant den portugisiske cupen i 1990 og spilte 16 sesongen i øverste divisjon med en sjuendeplass som bestenotering i 1998 under ledelse av den senere portugisiske landslagssjefen Fernando Santos. Denne klubben var allerede i fritt fall da den i 2011 ble slått konkurs. Supporterne stiftet den nye klubben Clube Desportivo Estrela, og dagens klubb er et resultat av at denne i 2020 slo seg sammen med Clube Sintra Football og tok sistnevntes plass på nivå tre. Det ble deretter opprykk på første forsøk, og to år senere rykket de opp igjen etter å ha beseiret Maritimo på straffer i kvalifiseringen. Det betyr at den nye utgaven av Estrela da Amadora denne sesongen debuterer i den portugisiske toppdivisjonen.
Der befant de seg nå på en niendeplass (av 18 lag), mens gjestende Arouca lå på en 13. plass. Med borteseier ville de imidlertid gå forbi hjemmelaget på målforskjell. Estádio José Gomes går også under navnet Estádio da Reboleira etter sin beliggenhet i Reboleira-området av Amadora. Dette stadionet skal i følge flere kilder ha blitt påbegynt allerede i på første del av 1930-årene, men først åpnet i 1957. Heldigvis regnet det ikke, for det eneste overbygget er på det jeg vil anta er en VIP-seksjon helt øverst på midtpartiet av den ene langsiden. Jeg hadde billett til motsatt langside, som bestod av to etasjer, og fant meg en plass på det øvre nivået. Begge de to langsidene er sittetribuner, mens det på kortsiden til venstre for meg var en liten ståtribune der hjemmelagets mest ivrige fans hadde tilhold. På motsatt kortside er det en noe større tribune, men den var dekket til med reklame-bannere og tydeligvis ikke bruk for anledningen.
Etter at lagene hadde entret banen til hjemmelagets klubbhymne, var det de som i sine nokså karakteristiske drakter slo til først. Etter ti minutter hadde de fått et hjørnespark, og det ble fra kort hold headet inn av angolaneren Kialonda Gaspar, som dermed sendte Estrela i føringen med 1-0. Etter an drøy halvtime begynte Arouca å få litt sving på sakene, og i det 33. minutt fyrte spanjolen Jason av et skudd som smalt i undersiden av tverrliggeren og ut. Noen minutter senere hadde de ballen i nettet da en annen av bortelagets spanjoler – Rafa Mújica – steg til værs og headet i mål, men det ble annullert og dømt frispark utover da dommeren mente han hadde vært litt for tøff i duellen med hjemmelagets sisteskanse. Dermed ledet Estrela (som for øvrig stilte med hele sju brasilianere fra start) fortsatt 1-0 til pause, og jeg kunne gå og få meg en liten matbit og en flaske vann (det var intet ølsalg) fra et av matutsalgene.
Allerede etter et drøyt minutt av andre omgang slo gjestene tilbake. De stormet ned venstrekanten og la tilbake inn i feltet. Der kom Rafa Mújica og satt inn 1-1. Kampen skulle endre fullstendig karakter med snaut tjue minutter igjen. Hjemmelagets brasilianske keeper Dida fikk direkte rødt kort etter det dommeren mente var et slag i ansiktet på en motspiller, og det ble samtidig idømt straffespark til Arouca. En av utespillerne måtte vike plass for den angolanske reservekeeperen Edmilson Cambila, og han reddet faktisk straffesparket fra spanjolen Cristo González med en flott redning. Han var imidlertid ikke like heldig da han noen få minutter senere glapp et slapt skudd og ga en retur som Jason omsatte i scoring. Dermed 1-2, og ytterligere tre minutter senere scoret Arouca igjen. En heading på mål ble slått i stolpen, men nok en spanjol tegnet seg på scoringslista da Javi Montero var først frempå på returen og kranglet inn 1-3. Det skulle imidlertid VAR-sjekkes for en mulig offside, men ble stående.
Det virket avgjort, og noen sekunder på overtid fjernet den kongoleseren innbytteren André Bukia all tvil da han fikk stå helt alene og bredside inn 1-4, som også ble sluttresultatet foran 4 390 tilskuere. Arouca hadde dermed passert Estrela på målforskjell. Selv satt jeg nokså umiddelbart kursen tilbake mot Reboleira jernbanestasjon, hvor jeg kom meg med 22.16-toget tilbake til Lisboa sentrum. Da jeg var tilbake der, hadde min mor nettopp trukket seg tilbake til hotellet, men min bror var fortsatt ute og forlystet seg, så jeg slo meg ned en stund sammen med ham på en uteservering før vi gikk for å sjekke ut etablissementet Beer Station, Kvelden ble avsluttet på et sted ved navn Lisboa Bar. Min debut i portugisisk fotball var unnagjort, og Portugal ble med det land nummer 34 som jeg ser fotball i. Dagen etter ventet nok en kamp i den portugisiske toppdivisjonen, og da skulle jeg besøke selveste Benfica.
Portuguese ground # 1:
Estrela da Amadora v Arouca 1-4 (1-0)
Primeira Liga
Estádio José Gomes, 28 December 2023
1-0 Kialonda Gaspar (11)
1-1 Rafa Mújica (47)
1-2 Jason (77)
1-3 Javi Montero (80)
1-4 André Bukia (90+1)
Att: 4 390
Admission: 15 euro
Next game: 29.12.2023: Benfica v Famalicao
Previous game: 24.11.2023: IFK Göteborg v Fredrikstad (@ Valhalla IP)
Portugal er helt herlig! Spes Madeira 🙂