Onsdag 06.04.2022: Irvine Meadow XI v Hurlford United

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Den etterlengtede turen til Storbritannia hadde fått en fin start med tirsdagskampen hos Leighton Town, men nå var det bare å forlate Leighton Buzzard for å komme seg nordover til Skottland, der jeg skulle ha base i Glasgow til dagen etter. Turen gikk med tog via togbytter ved Milton Keynes Central, Manchester Piccadilly og Wigan North Western, og jeg ankom omsider Glasgow Central i 14-tiden, etter seks timers tid på reisefot. Jeg hadde betalt £50,50 for overnatting ved det nye Premier Inn Glasgow City Centre St. Enoch, noen få kvartaler fra Glasgow Central, og fikk umiddelbart sjekket inn slik at jeg fikk installert meg på rom 439 og raskt strøket på dør igjen. Returen til Skottland måtte nesten markeres med en haggis-pizza på Wetherspoons-puben The Crystal Palace på veien tilbake til Glasgow Central.

Kveldens kamp skulle nemlig ikke finne sted i Glasgow, men i Irvine, der jeg også tidligere hadde gjort et forsøk på å se Irvine Meadow XI i aksjon på deres herlige Meadow Park. Da jeg på min store påsketur i 2019 hadde blinket meg ut en kamp der på den turens siste dag, og til og med booket overnatting i Irvine, ble jeg offer for en omberamming der kampen faktisk ble fremskyndet og allerede hadde blitt spilt. Jeg fant dog en ‘nødløsning’ med kamp hos Johnstone Burgh, der jeg ikke helt visste hva jeg gikk til men fikk en utrolig positiv overraskelse i så måte da deres Keanie Park var et herlig sted å se fotball. Men nå skulle endelig også Irvine Meadow XI få besøk av undertegnede, og toget fra Glasgow Central tok en halvtimes tid.

Irvine er en kystby som ligger i North Ayrshire, på den skotske vestkysten, og som i dag har omtrent 35 000 innbyggere. Gjennom Irvine renner elven med samme navn, som også renner ut i sjøen her. Byen var faktisk allerede på 1100-tallet den skotske militære hovedstad, og en periode en av Skottlands første hovedsteder. Senere skal Irvine en periode ha vært hjemsted for den skotske nasjonalpoet Robert Burns. Byens havn var i mange år hovedhavn for den skotske vestkysten, men utover 1800-tallet forfalt den etter å ha blitt utkonkurrert av havneanleggene i Glasgow, Greenock og Port Glasgow. Til tross for at Irvine allerede for lengst var en etablert by av en viss betydning, ble det i 1960-årene bestemt at den skulle bygges om til en såkalt ‘new town‘, og det skjedde ikke helt uten kontroverser, for i arbeidet rev man blant annet en rekke gamle historiske bygninger, men på den positive side ble havnen som stort sett var blitt en industriell søppeldynge omdannet til et parkanlegg.

Når man ankommer Irvine, ligger jernbanestasjonen på ‘feil’ side av elven i forhold til sentrum, og den må krysses ved hjelp av et kjøpesenter som er bygget over elven (og som derfor også er åpent selv etter at alle butikkene der er stengt for kvelden). Da det var gjort, skulle mitt første stopp vært den lokale Rangers-supporterklubben, men jeg hadde visse problemer med å finne en adkomst dit uten å måtte ta en vanvittig omvei, og dro derfor først innom The Crown Inn. Et par av stamkundene der kunne samtidig tipse meg om at den ekleste adkomsten til Irvine Rangers Supporters Club faktisk gikk gjennom lokalene til et gatekjøkken som tydeligvis var helt ok med den ordningen. Helt ok synes jeg vel kanskje ikke det er at besøkende Rangers-fans som ikke er medlemmer må betale £10 for et ‘midlertidig medlemskap’ for å få servert en pint eller to, men det får så være. Turen gikk etter hvert videre til The Turf, før jeg ankom Meadow Park med god tid til avspark og betalte meg inn med £8.

Irvine Meadow XI må sies å ha vært en av de store skotske Junior-klubbene (og jeg presiserer nok en gang at den skotske Junior-pyramiden ikke har noe som helst med aldersbestemt fotball å gjøre, men snarere har vært en slags skotsk variant av non-league, for å si det veldig enkelt). Klubben som kalles ‘The Medda’ ble stiftet i 1897, og har siden den gang vunnet en hel bråte med titler i lokale og regionale ligaer og cuper. Junior-pyramiden har opp gjennom årene gjennomgått flere restruktureringer, og i denne delen av landet var den øverste ligaen Western League i perioden 1919-1968 og deretter Ayrshire League frem til 2002. Irvine Meadow XI sikret seg 12 ligatitler i disse to. I 2002 var det en stor omveltning i Junior-fotballen, som ble inndelt i tre regioner, og Irvine Meadow XI deretter på med tre nye ligatitler i SJFA West Region Premiership.

Ikke minst har The Medda ved tre anledninger vunnet den skotske Junior-fotballens aller gjeveste trofé; nemlig Scottish Junior Cup. Klubben har gjennom årene også registrert flere tilskuerrekorder hos andre Junior-klubber, og da de i 1951 tapte Scottish Junior Cup finalen 0-1 for Petershill var det hele 77 650 tilskuere på Hampden Park – en rekord for denne finalen som aldri vil bli slått. Det var andre gang The Medda tapte en finale i denne turneringen, for i 1948 ble Bo’ness United for sterke. Alle gode ting var tre da Shettleston ble slått 2-1 i 1959-finalen, og med samme siffer ble Glenafton Athletic slått i 1963. Ti år senere måtte det to omkamper til før storheten Cambuslang Rangers omsider ble slått i 1973, da Irvine-klubben tok sin foreløpig siste Scottish Junior Cup-tittel.

Irvine Meadow XI var en av mange Junior-klubber som så sent som i 2020 var med da den nye West of Scotland League startet opp og tok plass i den ‘ordinære’ pyramiden. Til tross for at de nå har forlatt Junior-pyramiden, har de visstnok fått beholde sin Junior-status slik at de (i hvert fall inntil videre) fortsatt får konkurrere i den gjeve Scottish Junior Cup; noe som var en viktig forutsetning for mange av disse klubbene. Denne kvelden var det ligaspill i West of Scotland League Premier Division det skulle dreie seg om når Hurlford United kom på besøk, og jeg har hørt at Irvine Meadow XI ofte byr på et meget godt kampprogram, men denne kvelden var det dessverre ikke noe slikt å finne, i og med at det var en omberammet kamp og at man dermed ikke hadde hatt tid.

Meadow Park var allerede her da Irvine Meadow XI ble stiftet, og klubben har siden den gang spilt på anlegget som de senere kjøpte av de lokale myndigheter. Enhver stadion-entusiast som liker klassiske anlegg vil uten tvil sette stor pris på Meadow Park, som domineres av den meget flotte hovedtribunen som står midt på den ene langsiden. Under denne har man blant annet både garderober, matutsalg og klubbens egen social club, dit jeg nå satt kursen. Tribunen skal visstnok by på sitteplasser til omtrent 700 tilskuere. Rundt resten av anlegget er det en del terracing, og på bortre langside en gressvoll. Tilskuerrekorden lyder på hele 13 740, og stammer fra en Scottish Junior Cup kamp mot Stonehouse Violet i 1949. Når man vet at den offisielle kapasiteten i dag skal være på 5 200, sier det seg selv at den ikke vil bli slått.

Jeg hygget meg med en Strongbow i klubbens bar, der jeg samtalte litt med et par supportere. Da jeg lurte på om en foreløpig 11. plass på tabellen var noe skuffende, påpekte de ganske riktig at de tross alt også hadde flere kamper tilgode på de fleste av lagene foran seg. Kveldens bortelag, Hurlford United, la beslag på sjetteplassen, og opp dit hadde eksempelvis The Medda sju poeng men med tre kamper mindre spilt. Hurlfords klubb-fotograf fortalte at Seks eller sju av de 20 lagene i divisjonen skal ned når de i forkant av neste sesong reduseres til 16 samtidig med at ligaen får fire divisjoner, men det var ikke vel ikke realistisk å tro at hjemmelaget ville kunne bli blandet inn i nedrykksstriden, og man kikket snarere oppover på tabellen.

Etter å ha tømt glasset, gikk jeg ut og fikk sikret meg to scotch pies og en Bovril fra matutsalget, og det skulle bli min faste bestilling på en god del skotske baner de kommende ukene. Paiene falt da ikke uventet svært godt i smak, og det var også godt med en Bovril i rette omgivelser igjen. Da de også kom i gang ute på banen, gikk det en stund før det skjedde noe som helst foran de to målene, og da Callum Graham i det 27. minutt forsøkte seg på en lobb som gikk like utenfor var det det mest dramatiske som hadde skjedd hittil. Gjestene avsluttet omgangen best, og presset på det siste kvarteret før pause, men det nærmeste vi foreløpig kom scoring var et godt slått frispark som ble like godt reddet av hjemmekeeper Marc Waters. Dermed var det fortsatt målløst da lagene tok pause.

Hjemmelaget hadde et par halvsjanser tidlig i andre omgang, og tok etter hvert ledelsen i det 59. minutt. Avslutningen fra Callum Graham ble bare parert av Hurlford-keeper Martin McDonald, og Graham Boyd kunne pirke inn 1-0 og dermed sende Irvine Meadow XI i ledelsen. Sju minutter senere var vi like langt da Hurlford sendte et frispark inn i feltet, og ballen gikk via en Medda-spiller og endte opp på bakre stolpe der Jack Whittaker hadde en enkel jobb med å styre inn utligningen til 1-1. I det 74. minutt falt avgjørelsen, og det var gjestenes Will Graham som fant nettmaskene med et skudd fra 18-20 meter som snek seg inn nede ved stolpen. 1-2. Vertene forsøkte å svare, og presset på for en utligning, men kunne like godt blitt straffet på et par kontringer. Det ble dog ingen flere mål, og det endte med borteseier 1-2.

Hurlford United kunne ta med seg tre poeng hjem til den østlige utkanten av Kilmarnock. Jeg skulle på min side tilbake til Glasgow, og gikk ganske snart mot togstasjonen etter å endelig ha fått besøke et stadion som har stått på min ønskeliste en stund. Etter å ha tatt meg over elven igjen via kjøpesenteret, unnet meg en rask vanningspause på Wetherspoons-puben The Auld Brig, siden jeg hadde tid til det før toget tilbake til Glasgow. Etter togturen valgte jeg også å stikke innom MacSorley’s på vei tilbake til hotellet, men det ble med det ene glasset siden jeg hadde en ny lang reise også dagen etter. Da skulle jeg igjen forlate Skottland, men kun meget midlertidig, og mesteparten av denne turen skulle jo tross alt utspille seg i nettopp Skottland.

Scottish ground # 44:
Irvine Meadow XI v Hurlford United 1-2 (0-0)
West of Scotland League Premier Division
Meadow Park, 6 April 2022
1-0 Graham Boyd (59)
1-1 Jack Whittaker (66)
1-2 Will Graham (74)
Att: 288 (h/c)
Admission: £8
Programme: None

Next game: 07.04.2022: Hadley v Harpenden Town
Previous game: 05.04.2022: Leighton Town v Leverstock Green

More pics

This day on a map / This whole trip on a map

Tirsdag 05.04.2022: Leighton Town v Leverstock Green

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Endelig, endelig, var det på tide igjen! Som jeg har savnet å reise over til Storbritannia! Men nå var omsider ventetiden over, slik at jeg drøyt to og et halvt år siden sist kunne reise over til balløya. Jeg hadde planlagt møysommelig og til slutt satt opp et kampprogram og en reiserute jeg var tilfreds med, og nå kunne jeg sette kursen mot Gardermoen for å fly over med Norwegian sin 13.05-avgang til London Gatwick. Det startet riktignok ikke så godt, for den lokale bussen var så forsinket at jeg mistet toget jeg hadde blinket meg ut mot hovedstaden. Heldigvis(?) har jeg hatt såpass erfaring med den lokale kollektivtrafikken at jeg klok av skade hadde ventet med å bestille togbilletten til jeg satt på bussen. Nå var det bare å droppe det og i stedet ble med inn til bussterminalen for å bli med den dyrere bussen til Oslo.

Flyet var i hvert fall i rute da jeg kom meg til Gardermoen, og landet til og med på Gatwick rundt tjue minutter før tiden. Destinasjonen nå var Leighton Buzzard i Bedfordshire, men etter å ha toget inn til London Victoria og tatt tuben derfra videre til Euston, var toget jeg nå håpet å rekke kansellert slik at jeg måtte vente på neste tog og dermed likevel ikke kom noe raskere frem til det som skulle være min base på turens første dag. Jeg hadde betalt £46 for overnatting ved puben White Horse, noen får minutters gange fra stasjonen, og etter å ha sjekket inn og slengt fra meg bagasjen på rommet, ble det også åsted for turens første pint, og den første på britisk jord på altfor lang tid. Den smakte da også himmelsk.

Leighton Buzzard er en markedsby med rundt 37 000 innbyggere, og den ligger sørvest i grevskapet Bedfordshire – rett ved grevskapsgrensen mot Buckinghamshire. Vi befinner oss her rundt seks mil nordvest for det sentrale London, like sør for Milton Keynes, og et lite stykke vest for Dunstable og Luton. Gjennom byen renner den lille elven Ouzel, som er en side elv til den større elven Great Ouse. Det gjør også kanalen Great Union Canal, som forbinder hovedstaden med Midlands-regionen. ‘Det store togrøveriet’ i 1963, som burde være kjent for de fleste(?), fant for øvrig sted like sør for Leighton Buzzard. Mine hensikter var imidlertid noe edlere, og var knyttet til en ørliten pubrunde før kveldens kamp.

Jeg hadde blinket meg ut mikropuben Bald Buzzard som et sted jeg ville innom, og det ble neste stopp. Jeg fikk både en pint med en Medium Sussex Cider fra SeaCider og en hjemmelaget pork pie som var aldeles fortreffelig. Med en flyvning og ankomst såpass langt ut på dagen, hadde jeg jo litt mindre tid til å utforske Leighton Buzzard enn hva jeg ideelt sett skulle hatt, men nå var det uansett Leighton Town sin hjemmekamp på Bell Close som skulle stå i fokus denne kvelden, og jeg rakk da også en rask tur innom Wetherspoons-puben The Swan på vei ned til Bell Close, der jeg med en drøy time til avspark betalte meg inn med £7.

Leighton Town ble stiftet i 1885, og vant tidlig den lokale Leighton & District League ved flere anledninger. De var i 1922 med å stifte South Midlands League (da som Bedfordshire County League) i 1922, og var også med i Spartan League. Disse ligaene slo seg jo som kjent sammen til dagens Spartan South Midlands League i 1997, og det er også der Leighton Town fortsatt hører hjemme, men det har ikke alltid vært tilfellet. I perioden 1922-1963 spilte de forresten under navnet Leighton United, og var kort innom både Hellenic League (som de i 1952 var med å stifte) og United Counties League. Da de i 1992 sikret seg South Midlands League-tittelen, fikk de rykke opp i Isthmian League.

Det var jo den gang en ganske annen pyramide, og sistnevnte liga hadde for eksempel flere divisjoner, der Leighton Town ble plassert i Division Three. De spilte seg opp i Division Two, og vant i 2004 divisjonstittelen. Omstruktureringen det året gjorde at de ble flyttet over i Southern League og fikk plass i det som da het Division One Midlands. Da de i 2007 gjorde sin beste ligasesong, hadde den byttet navn til Division One Central, og sjuendeplassen står altså fortsatt som bestenotering i ligaen. Etter å ha endt nest sist i 2016, rykket de ned igjen til Spartan South Midlands League, der de fortsatt befinner seg i den ligaens Premier Division. Det skal kanskje også nevnes at de tre ganger siden den gang har tatt seg til kvartfinalene i FA Vase.

Nå var det altså ligapoeng i Spartan South Midlands League Premier Division det skulle dreie seg om når Leverstock Green kom på besøk, men i den forbindelse hadde man dessverre ikke klart å produsere et skikkelig program. I disse dager er det kun en online-utgave på nettet som gjelder her, og det er jo som kjent overhodet ikke det samme, men en trist utvikling i deler av fotball-England. Jeg ble uansett tatt godt i mot da man inne i klubbhusets bar omsider klarte å identifisere meg, og det var åpenbart så gjevt med besøk langveisfra at jeg ikke bare måtte posere for bilder, men også ble gjort til en såkalt ‘GIF’! Det ble tydeligvis også lagt merke til blant venner og bekjente som moret seg stort over dette.

Det er visst noe usikkert hvor lenge Bell Close har vært klubbens hjemmebane, men det var opprinnelig en del av et sportskompleks som også huset cricket, hockey og tennis. Cricketbanen ligger fortsatt som nærmeste nabo, og fotballbanen skal først ha blitt gjerdet inn i 1984. Det var rundt denne tiden at man også reiste dagens hovedtribune på den ene langside, og da klubben på første halvdel av 1990-årene rykket opp i Isthmian League var det på betingelse av at man oppgraderte til å tilfredsstille ligaens krav med blant annet flomlys og tilstrekkelig terracing. En seksjon med sistnevnte har man under åpen himmel utenfor klubbhuset på nærmeste kortside. På motsatt kortside har man et større overbygg, men det på den siste langsiden kun er en smal stripe med hard standing da cricketbanen ligger tett inntil på andre siden av gjerdet.

Tabellen vitnet om at tittelkampen sto mellom New Salamis og Risborough Rangers, som hadde en solid luke ned til treer Hadley og firer Leighton Town. Kveldens gjester Leverstock Green la beslag på en åttendeplass, 15 poeng bak sitt vertskap for kvelden, men med én kamp mindre spilt. Utenfor klubbhuset fikk jeg øye på Laurence Reade og hans bedre halvdel Robyn, og Laurence hevdet han hadde tatt turen for å ønske meg velkommen tilbake til balløya etter det altfor lange fraværet. Jeg fikk da i løpet av kvelden også høre de siste nyheter, historier og sladder fra banehopper-miljøet, og ble stående og se store deler av kampen sammen med de utenfor klubbhuset; med unntak av en ny liten fotorunde i løpet av kampen.

Leverstock Green hadde ballen i mål etter bare et minutts tid, og Rawn Seale trodde han hadde gikk gjestene en tidlig ledelse inntil han så at linjemannen hadde vært oppe med flagget og markert for offside. Leighton Town hadde deretter et par gode muligheter, og etter omtrent halvspilt omgang var Lewis Toomey nære på, men Scott McGleish fikk reddet på streken. Hjemmelagets Duncan Culley skjøt deretter like over, mens Seale på motsatt side av banen rundet keeper men fikk for skrå vinkel og fikk sin avslutning blokkert. Det var fortsatt målløst da lagene gikk av banen ved pause og jeg gikk i baren for å hente meg påfyll av forfriskninger.

Hjemmelaget startet andreomgangen godt, og hadde hatt en periode med press da de tok ledelsen i det 53. minutt. Det var Bill Morgan som stanget inn en corner mot gamle lagkamerater, men etter det fulgte en lang periode der det ikke skjedde noen verdens ting av interesse foran de to målene. Vi må frem til det 82. minutt og et frispark som gjestenes Rio Beach sendte like over. Et minutt senere kom imidlertid utligningen, og denne gang kunne Rawn Seale juble etter å ha blitt spilt gjennom, lobbet ballen over hjemmekeeper Connor Coulson og deretter dyttet den over linjen til 1-1. Det ble også sluttresultatet, og det var kanskje ikke noe urettferdig resultat. For meg var det i hvert fall utrolig deilig å være tilbake på tribunene i britisk fotball igjen, og kampen i Leighton Buzzard hadde vært en fin start på turen. Jeg unnet meg en stopp innom puben The Sun på veien tilbake til mitt krypinn, men trakk meg nokså raskt tilbake for å finne senga.

English ground # 527:
Leighton Town v Leverstock Green 1-1 (0-0)
Spartan South Midlands League Premier Division
Bell Close, 5 April 2022
1-0 Bill Morgan (53)
1-1 Rawn Seale (83)
Att: 304
Admission: £7
Programme: Online only

Next game: 06.04.2022: Irvine Meadow XI v Hurlford United
Previous game: 04.04.2022: Fredrikstad v Stjørdals-Blink
Previous UK game: 10.09.2019: Abbey Hey v Barnton

More pics

This day on a map / This whole trip on a map

Mandag 04.04.2022: Fredrikstad v Stjørdals-Blink

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var klart for seriestart for FFK, og selv om det dessverre var en av altfor mange mandagskamper de vil måtte spille i år, var det selvsagt bare å kjenne sin besøkelsestid, til tross for at jeg noen timer senere endelig skulle legge ut på en lengre tur til Storbritannia igjen. Etter det som resultatmessig hadde vært en litt mer ujevn oppkjøring enn man har blitt vant med de siste par årene, var spenningen stor, men forventningene var at sesongen skulle innledes med tre poeng mot en av de utpekte dumpekandidatene. Det var bare å gjøre unna noe mer av forberedelsene før jeg sammen med Jon Erik tok turen inn til byen for å lade opp til kamp.

FFK hadde i løpet av vinteren sett på muligheten for å la supporterne benytte seg av ‘studentpuben’ Kranen under en av tribunene før kamp (og i pausen), men det hadde dessverre dukket opp visse hindringer da det viste seg at stedets bevilling ikke åpnet for dette. Nå hadde de invitert en del av oss til å prøve en løsning der de ville gi oss en del av stadionets restaurant til å lade opp, og trener Bjørn ‘Bummen’ Johansen ville komme inn og gi oss en eksklusiv innføring i kampplanene. Etter først å ha hengt opp våre flagg på Sørsia, tok en liten gruppe av oss plass i restauranten som planlagt, og fikk oss litt flytende forfriskninger før ‘Bummen’ kom innom for å lufte sine tanker rundt kampen.

Det ble tidlig klart at hans kampplan ikke gikk helt som han hadde håpet, for allerede etter drøyt tre minutter ble FFK straffet av de raske Blink-spillerne han hadde advart mot, og Sondre Hopmark Stokke sendte trønderne i ledelsen 0-1 og ga hjemmefolket en durabelig kalddusj. Kun tre minutter senere svarte imidlertid rødbuksene, og Olav Øby var mannen som smalt inn utligningen til 1-1. Det var imidlertid ikke veldig betryggende saker FFK leverte der ute på kunstgresset, men unntaket var et flott angrep fem minutter før pause, der venstreback Ludvig Begby – som var et av lyspunktene – raidet oppover, spile vegg med kaptein Kjelsrud, kom alene med Blink-keeperen…og scoret til 2-1. Det sto seg til pause, da FFK gikk i garderoben med en ledelsen uten å ha imponert.

Det var gjestene fra Trøndelag som kom best i gang etter hvilen, og FFK var ved flere anledninger på gyngende grunn. Håvar Jenssen i FFK-målet måtte ved mer enn én anledning i ilden som reddende engel, og det hadde ligget litt i kortene da Blinks måltyv Mats Lillebo utlignet til 2-2. Det var en frustrerende kamp som FFK-supporter denne mandagen, for det fungerte ikke for hjemmelaget som dog satt inn et lite trykk helt på tampen. Blant annet hadde Nicolay Solbert en heading som imidlertid gikk rett på keeper, og sluttspurten kom dog litt for sent, for man fant ikke vinnermålet, slik at det sluttet med 2-2 og en skuffende poengdeling i en kamp man hadde budsjettert med tre poeng i. Nå var det bare for meg å komme seg hjem og pakke ferdig før avreise til UK.

Revisit:
Fredrikstad v Stjørdals-Blink 2-2 (2-1)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 4 April 2022
0-1 Sondre Hopmark Stokke (4)
1-1 Olav Øby (7)
2-1 Ludvig Begby (41)
2-2 Mats Lillebo (72)
Att: 3 000
Admission: Season Ticket

Next game: 05.04.2022: Leighton Town v Leverstock Green
Next norwegian game: 13.05.2022: Selbak v Idd
Previous game: 31.03.2022: Askim Fotball v Ørje

More pics

Torsdag 31.03.2022: Askim Fotball v Ørje

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne torsdagen hadde det dukket opp en treningskamp på Hovbanen i Askim, der Askim Fotball skulle ta imot Ørje til treningskamp, og siden det var en av Østfold-banene jeg fortsatt hadde tilgode å besøke, var jeg ikke altfor vond å be da det bød seg en mulighet. Jeg visste at Stig-André Lippert også manglet denne banen, etter at han for noen år siden ble offer for en skikkelig bomtur dit, men som nybakt og travel småbarnsfar hadde han ikke tenkt seg hit denne kvelden, men snarere uken etter, da det også skulle være en treningskamp her. Da ville jeg befinne meg i Storbritannia, men Trond Sæterøy var også lysten på kamp denne dagen, og sa seg villig til å kjøre til Askim og til og med plukke meg opp og skysse meg hjem igjen. Planen var lagt.

Turen gikk via landeveiene til og gjennom deler av Indre Østfold, og vi parkerte i god tid utenfor Askim videregående skole, som kveldens kamparena er tilknyttet. Det i seg selv er vel kanskje medvirkende til at de fleste vil kunne skjønne hva slags anlegg det er snakk om, men banen som også kalles Hov kunstgress er som navnet tilsier en kunstgressbane (naturligvis). Det er omkranset av et høyt gjerde, og det er ikke noe av tribunefasiliteter, skjønt en trapp inntil et av skolebyggene på den ene langsiden tydeligvis er et populært utkikkspunkt, og denne har også en liten platting i nederste del av trappa.

Askim Fotball hører hjemme i 5. divisjon, der de sannsynligvis tar sikte på å nok en gang kjempe om en av de to opprykksplassene. Kveldens motstander var Ørje, som spiller i 6. divisjon; faktisk i samme avdeling som Askim Fotballs andrelag. Således var vertene naturlig nok favoritter i denne treningskampen. Vi traff snart på banehopperen Tom Børkeeiet, og ble sammen med ham stående på den andre langsiden og se store deler av førsteomgangen derfra. Der hadde vi selskap av en Askim-leder som kunne fortelle at årsaken til at man nå spilte en del av kampene her var at kunstgressbanen ved siden av Askim Stadion overhodet ikke holdt mål og vil måtte byttes ut.

Hjemmelaget tok oppskriftsmessig ledelsen ved Kristian Navdahl i kampens sjuende minutt, men Ørje hang egentlig greit med spillemessig selv om de ble straffet på en kontring. Det var også tilfelle da Nihad Jabo doblet vertenes ledelse etter halvspilt omgang, men kun et minutts tid senere hadde Andreas Rørvik redusert til 2-1 for gjestene. Askim-laget misset deretter en vanvittig sjanse for åpent mål, og til tross for ledelse halvveis var trener Kawan Hussaini åpenbart ikke fornøyd med det hans gutter hadde levert før pause.

Det var litt mer klasseforskjell etter hvilen, men det var nok en aldri så liten offside da Ole Magnus Skjolden økte til 3-1 allerede i andreomgangens andre minutt. Fem minutter senere var det ingen tvil da Martin Langsæther satt inn hjemmelagets fjerde. Kaptein Ole Herman Opås har jeg jo tidligere merket meg som en meget god spiller – når han konsentrerer seg om å faktisk spille fotball. Han puttet selv to mål; det siste av disse på et direkte frispark med et kvarter igjen. Ørje fikk mot slutten tildelt et straffespark, og Elias Bye benyttet anledningen til å pynte på resultatet fra straffemerket, slik at det endte 6-2. Det var bare å ta farvel med Tom og komme seg hjemover for å fortsette planleggingen av den kommende turen til Storbritannia.

Norwegian ground # 192:
Askim Fotball v Ørje 6-2 (2-1)
Friendly
Hovbanen, 31 March 2022
1-0 Kristian Navdahl (7)
2-0 Nihad Jano (23)
2-1 Andreas Rørvik (24)
3-1 Ole Magnus Skjolden (47)
4-1 Martin Langsæther (52)
5-1 Ole Herman Opås (71)
6-1 Ole Herman Opås (76)
6-2 Elias Bye (pen, 84)
Att: 44 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.04.2022: Fredrikstad v Stjørdals-Blink
Previous game: 30.03.2022: Selbak 2 v Berg 2

More pics

Onsdag 30.03.2022: Selbak 2 v Berg 2

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kveldens plan hadde egentlig vært å ta turen opp til Torp for å se torpingene ta imot Tune til finale i Østfoldmesterskapet (kanskje bedre kjent som OBOS Cup), men det dukket opp skjær i sjøen da klubben som hadde fått hjemmebanefordel i finalen rett og slett ikke klarte å stille. Det var nok uten tvil Covid som fikk ta sin del av skylden denne gang, men hva skulle jeg nå drive med denne kvelden. Nå var det jo uansett nok å gjøre med planleggingen av den nært forestående UK-turen, men det er jo alltid greit å komme seg ut litt også, og selv om jeg ikke akkurat har for vane å storme til kamper med to reservelag involvert, overtalte Selbak-oppmann Anders Askedal meg til å igjen ta turen opp til Selbak Stadion der Selbak 2 skulle spille treningskamp mot Berg 2 på kunstgresset.

Selbak-trener Flemming Johansen har samlet et spennende lag, og klubben som et drøyt år tidligere var nære på å trekke seg fra seriespill da de slet med å stille lag, hadde nå to tilsynelatende slagkraftige lag. Andrelaget spiller i 7. divisjon, og det gjør også Berg 2, men de to vil være å finne i hver sin avdeling. Om jeg forsto Selbak-folket rett, var det et nokså sterkt andrelag vertene stilte med denne kvelden; inkludert et par spillere som visstnok ligger i skorpa til å kunne få noen førstelags-kamper utover i sesongen.

Ole Bergh sendte vertene i føringen fra straffemerket, og etter at Robin Aasen hadde doblet ledelsen, noterte Bergh seg for et andre, før gjestene reduserte til 3-1 på straffe. Det var også stillingen ved pause, men Selbak puttet fem mål til i andre omgangs første kvarter. Ytterligere et av Ole Bergh, to av Henrik Dalbakken og en pinne av både Arbnor Mjaki og Filip Sund sørget for at det sto hele 8-1 etter en times spill. I en periode virket det som om alt gikk inn, men kanskje tok vertene etter hvert foten litt av gassen, for den siste halvtimen fikk vi ingen nettkjenninger. Det endte dermed 8-1.

Revisit:
Selbak 2 v Berg 2 8-1 (3-1)
Friendly
Selbak Stadion KG, 30 March 2022
1-0 Ole Bergh (pen, 19)
2-0 Robin Aasen (25)
3-0 Ole Bergh (33)
3-1 ?? (pen, 36)
4-1 Arbnor Mjaki (47)
5-1 Ole Berg (48)
6-1 Henrik Dalbakken (51)
7-1 Filip Sund (59)
8-1 Henrik Dalbakken (60)
Att: 9 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.03.2022: Askim Fotball v Ørje (@ Hovbanen)
Previous game: 28.03.2022: Selbak v Tveter

More pics

Mandag 28.03.2022: Selbak v Tveter

Etter en svært hektisk april og første halvdel av mai, kan jeg nå forhåpentligvis endelig få unna litt her på bloggen igjen, selv om jeg ikke akkurat har til hensikt å ligge på latsiden i ukene som kommer heller. Da får jeg starte med å invitere deg med rundt halvannen måned tilbake i tid, til en mandagskveld i slutten av mars, og til et Selbak Stadion der Selbak skulle ta imot Tveter til treningskamp. Kampen skulle riktignok spilles på kunstgresset; noe som i seg selv ikke er direkte overraskende årstiden tatt i betraktning. Jeg var jo i denne perioden opptatt med planlegging av den nært forestående turen til Storbritannia, men rev meg løs noen timer for å ta turen opp for å kikke på.

Et drøyt år etter at klubben var nære på å trekke laget da de rett og slett hadde problemer med å stille lag, virket det som om Selbak og trener Flemming Johansen hadde fått skuta på rett kjøl. Selv i fjorårets nedrykkssesong var det positive ting å ta med seg, og virker nå uten tvil ytterligere styrket. De var før sesongstart min personlige favoritt til 5. divisjons-tittelen og en umiddelbar retur til 4. divisjon. Nå skulle de teste formen mot Tveter, som nå gledelig nok er tilbake med A-lag etter flere år uten. Det skal være snakk om en kompisgjeng med gutter som har bakgrunn i andre klubber høyere opp i Østfold-fotballen, og det det hadde vist hittil i oppkjøringen hadde vært medvirkende til at mange hadde de som favoritt i deres 7.divisjons-avdeling.

Gjestene skulle imidlertid få litt å bryne seg på når de nå skulle prøve seg mot en av opprykksfavorittene fra to divisjoner høyere opp, og i det niende minutt scoret Sebastian Engsmyr hjemmelagets første. Stian Børresen har siden i fjor meldt overgang fra Hafslund, og scoret deretter to mål på fem minutter, før Engsmyr rundt keeper og sørget for 4-0 seks-sju minutter før pause. Tveter fikk imidlertid pyntet noe på resultatet før hvilen, og reduseringen kom i form av en kanon via tverrliggeren etter at vertene ikke helt hadde klart å klarere et hjørnespark. Dermed sto det 4-1 halvveis.

Hverken Sebastian Engsmyr eller Stian Børresen var imidlertid ferdig for kvelden. Via tverrliggere økte Engsmyr til 5-1 i det 63. minutt, og drøyt ti minutter senere noterte han seg også for sitt fjerde mål for dagen. Det var naturlig nok aldri noen tvil om hvor seieren ville havne, og Børresen noterte seg like etter for et hattrick og fastsatt med det sluttresultatet til 7-1. Man får håpe at de to lagene fikk litt ut av kveldens økt, og jeg holdt de fortsatt som mine personlige favoritter i hvert sin respektive divisjon og avdeling. Nå var det bare å komme seg hjem og få fortsatt planleggingen av den kommende og etterlengtede turen.

Revisit:
Selbak v Tveter 7-1 (4-0)
Friendly
Selbak Stadion KG, 28 March 2022
1-0 Sebastian Engsmyr (9)
2-0 Stian Børresen (19)
3-0 Stian Børresen (24)
4-0 Sebastian Engsmyr (39)
4-1 ?? (41)
5-1 Sebastian Engsmyr (63)
6-1 Sebastian Engsmyr (74)
7-1 Stian Børresen (77)
Att: 39 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.03.2022: Selbak 2 v Berg 2
Previous game: 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad
Previous norwegian game: 24.03.2022: Torp v Begby

More pics

Lørdag 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad

Etter at fredagen hadde stått i hockeys tegn og blitt benyttet til å se Stjernen vinne den sjuende og avgjørende kvartfinalekampen mot Lillehammer (og således ta seg til semifinaler mot Storhamar), var det på lørdagen duket for litt fotball igjen. FFK skulle til Göteborg for å spille treningskamp mot IFK Göteborg på Nya Ullevi, og i den forbindelse hadde vi egentlig tenkt å organisere en buss. Imidlertid er det sånn at folk noen ganger kan ha visse problemer med å få ut fingeren, og av alle de som hadde ytret sin interesse, var det godt under halvparten som hadde meldt seg på ved å faktisk betale da vi nådde fristen for påmelding to ukers tid i forkant. Da ble vi for få, og de som ble sinna for at det ikke ble buss til tross for at de selv ikke hadde fått ut fingeren og meldt seg på, får kanskje heller se seg litt i speilet.

Vi hadde likevel tenkt oss nedover, og selv hadde jeg også kikket på togtidene og funnet et godt alternativ der, men jeg droppet det da min kompis Jon Erik ville kjøre ned. Det var derfor sammen med ham og hans søster at jeg denne lørdagsmorgenen satt kursen sørover, med tidlig avreise for å kose oss litt i Göteborg først. Allerede i 07.30-tiden ble jeg plukket opp, og man kan vel kanskje si at vi var på vei ut i Europa for å følge FFK. Turen til Göteborg gikk uten problemer, og der fikk vi parkert og tatt en tur på NK, hvor jeg fant en usedvanlig kul oransje Stone Island jakke jeg nok ville ha punget ut en god del tusenlapper for om de hadde hatt den i min størrelse. Det hadde de dessverre ikke, så da sparte jeg i hvert fall de pengene i denne omgang.

Vi hadde planlagt en bedre lunsj på Wärdshuset Tullen, og det ble derfor vårt neste stoppested.. Kalveschnitzel på meg, og noe godt i glasset. Alle var nok tilfreds da vi brøt opp og rakk en tur innom Systembolaget før vi satt fra oss varene i bilen og spaserte bort til Nya Ullevi. Nå var jeg også en tur på denne arenaen i fjor høst, da jeg sammen min Stig-André Lippert så IFK få en på tygga av Kalmar FF, og tok i den forbindelse for meg litt om Nya Ullevi og IFKs historie, men noe kan vel sikkert også gjentas litt raskt. For eksempel det faktum at ‘Blåvitt’ i tillegg til å ha 18 svenske seriemesterskap fortsatt er den eneste nordiske klubben som har vunnet en av de gjeve europacupene, i form av UEFA Cup-triumfer i både 1982 og 1987.

Navnene på de to Ullevi-arenaene har muligens sørget for en viss forvirring i senere år, etter at Gamla Ullevi ble gjenreist på samme sted som det tidligere stadionet fra 1916 med samme navn. Dermed er dagens Gamla Ullevi faktisk det nyeste av de to, mens (Nya) Ullevi ble bygget foran fotball-VM i 1958. Sistnevnte (Nya) er den største, og har en noe spesiell arkitektur der den er høyest midt på de to store langsidene, som ruver over de små kortsidene de skråner ned mot. Tilskuerrekorden stammer fra 1959, da 52 194 skuelystne så Göteborg-derbyet mellom IFK Göteborg og Örgryte, men i dag er kapasiteten 43 200 når det arrangeres fotball. Grunnen til at dagens kamp gikk her, var nok at IFK ville spare gresset på Gamla Ullevi til seriepremieren.

Vi ble henvist til en inngang på andre siden i forhold til der vi kom gående fra, og måtte dermed ta oss rundt stadion før vi fikk vist at vi hadde betalt 100 svenske kroner for billett, blitt ransaket og deretter sluppet innenfor. Vi hadde fått tildelt en seksjon i sola, og det var bare å få hengt opp alle flaggene før det dro seg mot kampstart. Det var også noen andre FFK-fans som hadde tatt turen fra Norge, i tillegg til at familie og venner av FFKs Jakob Lindström var der for å støtte ham fra borteseksjonen, der vi nok var 40-50 personer inkludert disse. Dette var generalprøven for begge lag, før seriestart i de respektive serier, og dermed siste mulighet til å få testet ut litt.

Det var liten tvil om at FFK møtte et godt lag, og det gikk ikke langt tid før IFK begynte å skape farligheter. Mot et FFK som sto høyt, fikk de flere ganger spilt seg urovekkende enkelt gjennom med pasninger i bakrom mot spillere som gikk på løp. FFK ble med flere anledninger reddet av linjemannens offside-flagg, men det var også på denne måten at de to første målene kom. Marcus Berg bør være et kjent navn for de som følger litt med svenskenes landslag, og det var han som i det 19. minutt satt inn 1-0. FFK fikk etter hvert låne ballen litt mer, men etter en periode der det ikke skjedde all verden, kontret IFK igjen FFK i senk. Offsidefella sviktet, og Tobias Sana kom helt alene Håvar Jenssen og doblet ledelsen til 2-0, som også ble pauseresultatet. FFKs beste mulighet før hvilen hadde vært et skudd fra Noa Williams som gikk en meter utenfor.

I pausen fikk vi en påminnelse om at Sverige på mange områder er et enda verre nisseland i Norge, for vi fikk beskjed om at dersom vi gikk utenfor for å røyke, ville vi ikke få komme inn igjen. Imponerende på en treningskamp der det ikke kan ha vært altfor mange hundre fremmøtte på den store arenaen (jeg tipper rundt 500+ muligens). Dermed måtte det tys til smugrøyking under trappa til toalettene. I så måte er det kanskje ikke helt overraskende at Jon Erik fikk tilsnakk da han i det fine været kastet trøya og umiddelbart fikk beskjed om at han «måtte jättegärna ta på tröjan». Været varmet om ikke annet, og jeg kan forstå IFK-fansen som i ettertid klaget over at man hadde blitt invitert til «fest i vårsola» for deretter å finne ut at den eneste seksjonen åpen for dem var på langsiden på skyggesiden.

Det var ingen festforestilling vi ble vitne til i andre omgangs innledning, men vertene økte til 3-0 etter en snau times spill, da Hosam Aiesh lurte Ludvig Begby og FFKs keeper. Det mest bekymringsfulle da var imidlertid at kaptein Henrik Kjelsrud Johansen hadde måttet gå av banen med en skade. FFKs beste sjanse var en kanon fra Olav Øby, som imidlertid gikk like utenfor. IFK kunne økt ytterligere på slutten, men Håvar Jenssen leverte et par gode redninger, slik at det endte 3-0. Mens noen raskt var ute for å svartmale, velger jeg å se på dette som at FFK møtte et godt lag fra den svenske toppdivisjonen, og at man tross alt fikk litt læring ut av dette, i tillegg til en økt på skikkelig naturgress. Vi hadde i hvert fall hatt en fin tur til Göteborg for å støtte FFK, og på veien hjem tok vi livet med ro og valgte å ta en avstikker innom både Ragnhildsholmen (og festningsruinene der) for litt historisk input, og også nedom Stenungsund for å innta en god middag på et koselig sted nede ved vannet. Nå er det seriestart neste for FFK!

Revisit:
IFK Göteborg v Fredrikstad 3-0 (2-0)
Friendly
Nya Ullevi, 26 March 2022
1-0 Marcus Berg (19)
2-0 Tobias Sana (42)
3-0 Hosam Aiesh (60)
Att: ???
Admission: 100 SEK

Next game: 28.03.2022: Selbak v Tveter
Next swedish game: 24.04.2022: AIK v Djurgården
Previous game: 24.03.2022: Torp v Begby
Previous swedish game: 18.02.2022: SKIF Semberija v Angered MBIK

More pics

Torsdag 24.02.2022: Torp v Begby

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var ikke spesielt langt jeg måtte dra for å se kampen jeg hadde blinket meg ut denne kvelden. Likevel tok jeg bussen opp til Torp, der jeg ankom min gamle ‘lekegrind’ med en snau halvtime til avspark. Kveldens økt på Torp Idrettsplass var en treningskamp mellom Torp og Begby. Veteranen Viggo er gjerne et fast innslag på Torp sine kamper, og kom snart ut fra klubbhuset for å by på kaffe. Også her skulle det dukke opp et par kjente fjes, for ikke bare skulle Trond Sæterøy etter hvert dukke opp, men ute på banen var allerede dagens dommer i gang med oppvarmingen, og det var ingen ringere enn Zoran.

Han kom etter hvert bort og ga meg beskjed om at jeg ikke måtte gå før vi hadde snakket sammen etter kamp slik at han fikk min mening om måten han ledet kampen på. Han skulle da også klare seg veldig bra, og måtte ved et par anledninger også holde voksenopplæring for spillerne ute på banen. Etter å ha sett kampens første minutter fra min posisjon foran klubbhuset bak mål, tuslet jeg over på bortre langside og tok rett og slett oppstilling på vollen der, rett ved laglederbenkene. Innen jeg kom meg over dit var det allerede 2-0.

Etter at Begby virket friskest de første minuttene, var det vertenes Joachim Olsen som i det sjuende minutt åpnet scoringsballet med et velplassert skudd i det bortre hjørnet. Kenth Børresen hadde før kamp bekreftet at han skulle å prøve å sette et par kasser denne kvelden, og etter et snaut kvarter var det han som headet inn 2-0 fra et hjørnespark. Det virket i det hele tatt å bli farlig omtrent hver gang Torp hadde corner, og i det 24. minutt var det tilfellet igjen da Emil Thorvaldsen headet inn 3-0. For tredje gang i omgangen ble en corner headet i mål på overtid, og det var Joachim Olsen som var mannen bak 4-0, som ble pauseresultatet.

For ordens skyld, og for de som ikke nødvendigvis måtte være altfor kjent med breddefotballen i området her: Torp går i år løs på nok en sesong i 6. divisjon, mens Begby også i år spiller en divisjon høyere opp. Derfor måtte jeg utover i omgangen også huke tak i en kar på indre bane som har spilt for begge de to og dermed burde kjenne klubbene godt, for å forhøre meg om dette virkelig var Begby sitt førstelag (som tross alt slo 4. divisjons-klubben Borgen 5-0 litt tidligere, uten at det ifølge en som var der gjenspeilte kampbildet). Han bekreftet at det i stor grad var gjestenes A-lag, men et par innslag fra B-lag og/eller junior. I så måte var jo dette imponerende av Torp, som dog også var svært effektive, men det er selvsagt lov. Vedkommende mente da også at Begby vil kunne slite i 5. divisjon i år, og at de skal ha nok med å holde plassen, men akkurat det vil jo tiden vise.

I pausen hadde jeg også fått selskap av Trond Sæterøy som hadde tatt turen over fra tribunen på motsatt langside. Sammen så vi at Kenth Børresen tidlig i andre omgang hadde et skudd i stolpen, men i det 63. minutt fikk han sitt andre for kvelden da han fikk ballen fra en motstander og enkelt satt inn 5-0. Ti minutter senere hadde Begby et skudd som gikk i innsiden av stolpen og deretter spratt rett i fanget på Torps keeper. Begby-spillerne var overbevist om at ballen hadde vært inne og heller truffet hjulet inne i målet, uten at det så slik ut fra der vi sto. Mens Begby-spillerne klaget til Zoran, gikk Torp rett i angrep. Kenth Børresen ble spilt gjennom, men keeper kom ut og fikk blokkert hans avslutning. Returen satt imidlertid Espen Davidson i mål til 6-0.

I det 77. minutt var det Robin Nyberg sin tur til å heade inn 7-0, og det viste seg igjen at Torp gjerne er en garantist for mye mål. Man blir sjelden vitne til en kjedelig og sjansefattig kamp når Torp er involvert for tiden. Med fem minutter igjen fikk Begby sin redusering, men i kampens nest siste ordinære minutt sikret Kenth Børresen seg sitt hattrick ved å fastsette sluttresultatet til 8-1. Nå var det ingen 8-1 kamp ut fra spillet ute på banen, men Torp var mye mer effektive på siste tredjedel av banen enn det tilfellet var med Begby, som imidlertid har en uhyre rask spiss man kanskje skal se litt opp for. Uansett et svært godt resultat av Torp, som jeg håper vil bli å regne med i toppen av sin 6-divisjonsavdeling også i år.

Revisit:
Torp v Begby 8-1 (4-0)
Friendly
Torp Idrettsplass, 24 March 2022
1-0 Joacim Olsen (7)
2-0 Kenth Børresen (15)
3-0 Emil Thorvaldsen (24)
4-0 Joacim Olsen (45+1)
5-0 Kenth Børresen (63)
6-0 Espen Davidsen (73)
7-0 Robin Nyberg (77)
7-1 ??? (86)
8-1 Kenth Børresen (89)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

Next game: 26.03.2022: IFK Göteborg v Fredrikstad
Next norwegian game: 28.03.2022: Selbak v Tveter
Previous game: 23.03.2022: Lisleby v Østsiden

More pics

Onsdag 23.03.2022: Lisleby v Østsiden

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Cupkampen i første kvalifiseringsrunde mellom Lisleby og Østsiden skulle vært spilt i helgen, men grunnet sykdom i Lisleby-leiren, klarte de ikke å stille, og Østsiden sa seg villige til å omberamme kampen til onsdagen. Gressbanen på Sentralidrettsanlegget var foreløpig ikke klar til bruk ennå, så kampen ville bli spilt på kunstgressbanen rett ved siden av, og det var dit jeg etter hvert satt kursen. Jeg spaserte rett og slett bort til Sellebakk ferjeleie og ble med ferja over Glomma, over til Lisleby, og gikk fra ferjeleiet der og opp til kveldens kamparena, der jeg ved hjelp av Vipps betalte meg inn med 50 kroner.

Det er to 4. divisjons-klubber som nå skulle møtes i denne utsatte kampen, og det var allerede klart at vinneren her vil møte Kråkerøy i neste runde. Her hadde man jo også en potensiell motstander for FFK når man kommer til de ordinære rundene. Jeg hadde så smått allerede begynt å angre på at jeg ikke hadde tatt med meg hansker i tillegg til lue, for etter at det hadde vært deilig vær tidligere på dagen, var det nå temmelig kaldt når sola forsvant. Jeg fikk snart selskap av banehopper Tom Børkeeiet, og etter hvert kom også Trond Sæterøy tuslende inn inngangspartiet slik at vårt trekløver var klare for kamp.

Det var hjemmelaget som startet best, og Jonas Zakariassen hadde da også en ball i nettet, men det var da allerede avblåst for offside. Det kan ikke ha vært noen enkel kamp å dømme, for det var allerede tidlig meget høy temperatur. Dommeren fra Varteig klarte seg vel i så måte nokså greit, og hadde i hvert fall få alternativer da Lislebys keeper ti minutter før pause rett og slett meide ned Øssia-spiller Enal Hasurdzic på voldsomt vis og fikk direkte rødt kort. Straffesparket ble omsider satt i mål av Said Barakat, og gjestene kunne derfor gå i garderoben og varme seg litt med en ledelse halvveis.

Vi hadde forventet at gjestene skulle ta mer over etter hvilen og utnytte at de var i overtall, men Lisleby var fullt på høyde også med ti mann. De virket i perioder som om de rett og slett var et muligens noe bedre lag, men ødela nok litt for seg selv ved å stadig miste fokus da de en rekke ganger utartet i knuffing og håndgemeng. Man kan forstå frustrasjonen når det ikke slås ned på at motstanderen forsøker å drøye tid ved å for eksempel holde på og nekte å gi fra seg ballen når man selv har fått idømt frispark, men man tjener jo sjelden noe på å fyre seg opp til en slik grad at det eskalerer og utarter i knuffing og dermed enda lengre avbrekk i spillet. I så måte klarte jo Østsiden slik jeg så det også å ‘lokke’ Lisleby-spillerne til å reagere og dermed miste fokus.

Det hjalp ikke på temperaturen at Magnus Andersen med et drøyt kvarter igjen doblet Østsidens ledelse til 0-1. Enal Hasurdzic gjorde forarbeidet, og det gjorde han også da Davind Buhinja fastsatt sluttresultatet til 0-3 et par minutter på overtid. Selv etter dommerens siste fløytestøt brøt det ut håndgemeng slik at kamplederen fortsatt hadde nok å stri med. Etter en kamp med masser av temperatur hadde Østsiden til slutt tatt seg greit videre tross alt. Nå venter altså Kråkerøy på bortebane i neste runde. Det var bare å ønske de andre god tur hjem og haste mot ferja for å komme seg hjem i varmen. Jeg klarte til og med å motstå fristelsen av å stikke innom Rodgers Pub på veien etter å ha blitt fraktet over elva.

Revisit:
Lisleby v Østsiden 0-3 (0-1)
Norwegian Cup, 1st Qualifying Round
Lisleby kunstgress, 23 March 2022
0-1 Said Barakat (pen, 37)
0-2 Magnus Andersen (75)
0-3 David Buhinja (90+3)
Att: 142 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 24.03.2022: Torp v Begby
Previous game: 22.03.2022: Tune v Yven

More pics

Tirsdag 22.03.2022: Tune v Yven

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ingen grunn til å ikke også benytte tirsdagskvelden til å få med seg en fotballkamp, og derfor hadde jeg bestemt meg for å ta turen til Tunebanen for å få med treningskampen og lokaloppgjøret mellom Tune og Yven. Det hadde tydeligvis også Trond Sæterøy, for han tok tidlig på dagen kontakt for å høre om jeg skulle dit og i den forbindelse tilby meg skyss. Han kom også punktlig som avtalt, etter å også ha sjekket med Yven om de klarte å stille lag (siden han mente det tilsynelatende hadde vært en viss utfordring den siste tiden). Det klarte de, og vi så begge lagene varme opp da vi ankom og parkerte, samtidig som vi kunne konstatere at det i dag var den øvre banen (nærmest veien) som skulle benyttes.

Tune spiller til daglig i 6. divisjon, mens deres 2. lag spiller i 7. divisjon, som er identisk med divisjonen Yven hører hjemme i. Vi fikk bekreftet av en Tune-leder at det i stor grad ville være 2. laget denne kvelden, men at det også inkluderte en førstelagsspiller og en av hans lagkamerater som nylig var tilbake etter skade. På indre bane der traff vi også på banehopperen Tom Børkeeiet, som hadde gjort grundig research og klart å finne ut hvem av de to banene de skulle spille på før han dro fra Follo for å huke av den av de to han manglet. Også Sparta-entusiasten Kenneth Sørensen beæret oss snart med sitt selskap, og han kjente åpenbart godt flere av aktørene.

Det var først i det 26. minutt at vi fikk det første målet, og det kom til Tune (2). Marcus Larsen var mannen som sendte i vei et skudd som snek seg inn via stolpen. Allerede et minutt sto det 2-0 etter at Oscar Mathisen hadde doblet ledelsen. Nå fikk jeg kun med meg hjemmelagets målscorere, og ikke Yven sine, men gjestene reduserte til 2-1 med en fin heading etter en halvtimes spill. Igjen tok det kun et minutts tid før Ronald Turner økte Tunes ledelse til 3-1, men i det 39. minutt reduserte Yven igjen slik at det sto 3-2 da lagene tok pause.

Snaut fem minutter ut i andre omgang var det flere som måtte dele skylden da en helt vill forsvars- og keeper-tabbe i Yven-feltet sørget for at Emil Hansen hadde en enkel jobb med å øke til 4-2. Tjue minutter ut i omgangen traff Tune også stolpen, men kun få minutter senere reduserte Yven nok en gang til 4-3. Det ble også sluttresultatet, og det ble mot slutten tydelig at det røynet på for spillertroppen da deres eneste innbytter tilbragte de siste minuttene med å ligge på sidelinjen og pleie det som så ut som en strekk. Det hadde vært god underholdning da vi brøt opp og Trond skysset meg hjem. Både Trond og Tom ville jeg for øvrig treffe på igjen allerede dagen etter.

Revisit:
Tune v Yven 4-2 (3-2)
Friendly
Tunebanen (øvre bane), 22 March 2022
1-0 Marcus Larsen (26)
2-0 Oscar Mathisen (27)
2-1 ?? (31)
3-1 Ronald Turner (32)
3-2 ?? (39)
4-2 Emil Hansen (50)
4-3 ?? (69)
Att: 33 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.03.2022: Lisleby v Østsiden
Previous game: 20.03.2022: Borgen v Kråkerøy

More pics