Lørdag 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden

Det var igjen en nokså travel dag i Østfoldhallen, der jeg allerede hadde sett Østsiden få 0-4 i sekken av Drammens BK, og nå var det klart for ytterligere en treningskamp. Kvik Halden skulle nå nemlig måle krefter med Notodden, som de i år skal møte i 2. divisjon avdeling 1. I fjor spilte de i forskjellige avdelinger, og mens Kvik Halden ble nummer 7 i avdeling 1, ble Notodden nummer 6 i avdeling 2. For en utenforstående virket det som om Kvik i det siste ikke var fullt like sterke som de var for noen få år siden, men det er jo nå mye nytt der, og haldenseren André Wauthier håpet at Kvik vil kunne kjempe på øvre halvdel av tabellen. Jeg vil tro at Notodden også har langt høyere ambisjoner enn fjorårets sjetteplass.

Uten at jeg har fulgt særlig godt med hva som har skjedd siden serieavslutningen i fjor, vil jeg ved første øyekast si at hardt satsende Arendal kan bli tøffe. Det samme med Egersund, dersom de denne gang skulle klare å unngå å snuble på slutten. Notodden bør vel kanskje også være en klubb som tar mål av seg til å kjempe helt der oppe? Og hva med Strømmen, som rykket ned fra 1. divisjon i fjor? Og kan en klubb som Vard Haugesund kjempe helt der oppe igjen? Det er mange spørsmål. Før kamp fikk jeg imidlertid slått av en lynrask prat med en gammel kjenning, i form av Kviks engelske keepertrener Scott, som var spent på å se gutta i aksjon.

Det ble tydelig klart at de fremmøtte tilskuerne – som jeg for øvrig regnet meg frem til var 138 i tallet – var vitne til en langt mer underholdende førsteomgang nå enn hva tilfellet var med dagens første kamp. Fem minutter var akkurat passert da Kvik fikk en stor sjanse, men selv om en av deres spillere fikk stå helt alene, gikk avslutningen rett på keeper som kom seg helt oppi og dermed fikk blokkert. Etter påfølgende klabb og babb fikk Notodden klarert. I det 13. minutt var det i stedet telemarkingene som tok ledelsen. Kvik-keeperen var ute på fisketur, og Malvin Frithzell satt inn 0-1. Kun to minutter senere var vi like langt, etter at et frispark ble slått inn i feltet og nykomlingen Daniel Hultqvist styrte inn utligningen til 1-1.

Kvik hadde deretter en heading som traff toppen av tverrliggeren, før Notodden igjen tok ledelsen med drøyt ti minutter til pause. En oppvisning i direkte angrepsspill , og det var igjen Melvin Fritzhell som besørget 1-2. Kun tre minutter senere hadde Fritzhell notert seg for hattrick med dagens mål, på volley fra rundt tjue meter. Dermed 1-3, men Kvik hadde ikke gitt opp, og fikk like etter straffespark. Lystein Lundblad steg frem, og med fem minutter til pause reduserte han til 2-3. Det var også stillingen ved pause, da jeg bevilget meg en røykepause og konstaterte at været ikke hadde blitt noe bedre.

Notodden fikk andre omgangs første skikkelige sjanse, men avslutningen gikk like utenfor, og det var i stedet Kvik som i det 57. minutt utlignet ved Albert Makadi. Det gikk imidlertid ikke lang tid før Notodden nok en gang var i føringen, og denne gang var det Willian Pozo som var mann bak 3-4. Det var etter dette halvsjanser begge veier, men det døde etter hvert litt hen og ebbet ut med 3-4 som sluttresultat. Det hadde vært en underholdende kamp, og det var også artig å få sett en og annen tidligere FFK-er i aksjon. Nå var det bare å komme seg bort på bussholdeplassen der bussen snart kom for å frakte meg til Lisleby, og derfra tok jeg ferja over til Selbak. Der ble det et par timer på Rodgers Pub, i selskap med noen kompiser som allerede var temmelig påseilet og høyt oppe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Kvik Halden v Notodden 3-4 (2-3)
Friendly
Østfoldhallen, 12 February 2022
0-1 Melvin Frithzell (13)
1-1 Daniel Hultqvist (15)
1-2 Melvin Frithzell (35)
1-3 Melvin Frithzell (38)
2-3 Øystein Lundblad Næsheim (pen, 41)
3-3 Albert Makiadi (57)
3-4 Willian Pozo (60)
Att: 138 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy
Previous game: 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)

More pics

 

 

Lørdag 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK

Denne lørdagen hadde jeg hatt flere muligheter oppe til vurdering. Ås og Navestad skulle blant annet møtes på banen til Skjeberg Sport. I Lystlunden i Horten skulle Ørn spille to treningskamper. Til og med en tur til Romerike ble vurdert, for der skulle både Rælingen og Skedsmo spille. Men til syvende og sist var det delvis været som ble det avgjørende, for det var meldt temmelig utrivelig vær, og derfor passet det kanskje greit å søke ly innendørs. I Østfoldhallen skulle Østsiden i aksjon mot Drammens BK kl. 14.00, før Kvik Halden skulle måle krefter mot Notodden kl. 16.00, og jeg valgte til slutt å gå for denne ‘dobbelen’. Spesielt ettersom FFK skuffende nok ikke hadde tatt seg bryet med å bekrefte FFK 2 sin kamp mot Grei på Fredrikstad Stadion.

Etter å ha busset over til Rolvsøy via et bussbytte i Fredrikstad sentrum, ankom jeg Østfoldhallen med få minutter til avspark, og traff umiddelbart på Trond Sæterøy, som sto i passiar med André Wauthier. Sammen med disse to så jeg mesteparten av dagens første kamp, der to 4. divisjons-klubber fra hver sin krets skulle møtes til duell. Østsiden endte forrige sesong på en 5. plass i Østfold-kretsens 4. divisjon. Motstander Drammens BK, som tydeligvis hadde fått leie eller låne Strømsgodsets buss, er en klubb jeg vet svært lite om, men de hadde på sin side endt på tredjeplassen i Buskerud-kretsens 4. divisjon. Østsiden hadde fått hele 0-7 i sekken av Grei en uke tidligere, men en Øssia-kompis syntes likevel å ha god tro på at dagens motstander var en de burde vært fullt på høyde med og vel så det.

Det var imidlertid laget fra Drammen som var farligst frempå ved noen anledninger i en førsteomgang som må sies å ha vært temmelig kjedelig for den nøytrale tilskuer. Jeg regnet meg frem til at det var 48 tilskuere som foreløpig hadde tatt turen til Østfoldhallen, og de hadde ikke vært vitne til noen festforestilling da jeg etter hvert benyttet pausen til å unne meg en rask røykepause på utsiden og samtidig konstatere at drittværet fortsatte med regn og vind. Det var egentlig bare å komme seg raskt inn igjen og håpe på noe mer underholdning ute på kunstgresset i andre omgang.

Ti minutter ut i andre omgang fikk vi i hvert fall en scoring, og det var Marcus Næslund Haugland som ga drammenserne ledelsen 0-1. I det 69. minutt doblet de ledelsen da Marius Dokka ble spilt gjennom, rundet keeper og satt inn 0-2 fra spiss vinkel. Fem minutter senere gikk det fra vondt til verre for Østsiden da Marius Dokka scoret sitt andre mål for dagen, og med et par minutter igjen kom det ytterligere et baklengsmål da Atef Mohammad brystet inn 0-4, som også ble sluttresultatet. Østsiden raknet etter pause, men kanskje minst like bekymringsfullt var det at de vel ikke hadde skapt noe som helst av skikkelige sjanser offensivt. Nå manglet de riktignok Enal Hasurdzic og visstnok også noen andre, men dette ga nok likevel Østsiden-folket noe å tenke på. De sto nå med 0-11 på sine to første treningskamper, og skal neste gang opp mot Kråkerøy. For min del var det bare å gjøre seg klar for dagens andre kamp, mellom Kvik Halden og Notodden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Østsiden v Drammens BK 0-4 (0-0)
Friendly
Østfoldhallen, 12 February 2022
0-1 Marcus Næslund Haugland (56)
0-2 Marius Dokka (69)
0-3 Marius Dokka (74)
0-4 Atef Mohammad (88)
Att: 48 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden (@ Østfoldhallen)
Previous game: 11.02.2022: Greåker v Sparta

More pics

 

 

Fredag 11.02.2022: Greåker v Sparta

Denne fredagen hadde jeg opprinnelig planlagt å ta turen over til Vestfold-siden av fjorden for å se FFK spille treningskamp mot Sandefjord Fotball på Gamle Stadion i Sandefjord, sammen med Marius og muligens et par andre FFK-fans. Med tidlig avspark kl. 14.00 i Sandefjord så jeg muligheter for å også få med meg en av kveldskampene hjemme i Østfold på vei hjem. Men så skulle det noen dager i forkant komme nyheter som gjorde at planene om en Vestfold-tur måtte forkastes. Kampen der hadde nå nemlig blitt utsatt til en foreløpig ny dato onsdag 23. februar. Dermed var det bare å nøye seg med én kamp denne fredagen, og da også Ås trakk seg fra sin treningskamp mot Råde i Østfoldhallen, var det liten tvil om hvor jeg ville ende opp.

Kampen mellom Greåker og Sparta på Moa var da også i utgangspunktet mitt foretrukne alternativ, og med kampstart kl. 18.00 ville det heller ikke bli veldig sent. Det som imidlertid ikke var en del av planen var en tur over svenskegrensa tidligere på dagen, men Jon Erik tok kontakt og lurte på om jeg hadde lyst til å være med en tur til Sverige for å handle litt. Han lovet at jeg likevel ville rekke kampen på Moa, og dermed dro av sted sammen med hans søster. Etter en lunsj og litt handling i nabolandet, og påfølgende retur til Norge, hadde Jon Erik også bestemt seg for å bli med, så etter å ha fått slengt fra oss varene hjemme, plukket han meg igjen opp og satt kursen mot Greåker.

Nå tok jeg for meg litt om både Greåker, Greåker IF og Moa Idrettsplass etter mitt forrige besøk på Moa, men for å likevel gjenta veldig kort, så ble Greåker IF stiftet i 1919 etter initiativ fra majoren ved Greåker fort, som også skaffet til veie eiendommen der de fortsatt holder til. De hadde sin store periode i slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene, da de spilte fire sesonger i den norske toppdivisjonen. Det endte til slutt med nedrykk i 1962, etter den såkalte ‘maratonserien’ man i 1961/62-sesongen spilte med én eneste avdeling for første gang. Samtidig gjorde de seg bemerket i cupen, der de i 1959 spilte seg helt frem til semifinalen. Ti år senere var de et 5. divisjons-lag da de tok seg til fjerde runde og dermed gjorde det som fortsatt er tidenes beste cupinnsats av et lag fra det nivået.

Selv om dagens 5. divisjon er enda et hakk ned, var det der de spilte i fjor, da Raymond Kvisvik ledet de til opprykk. Kveldens motstander var Sparta, og også de endte forrige sesong med opprykk fra 5. divisjon til 4. divisjon, etter å ha sluttet på en tredjeplass bak Drøbak/Frogn 2 (som ikke kunne rykke opp) og nettopp Greåker. Det var dermed duket for en treningskamp mellom to nyopprykkede lag som også vil møtes igjen i seriespill denne sesongen. Nå hadde jeg allerede sett Sparta i to treningskamper i år, og hadde et inntrykk av at de skal kunne slå godt fra seg i 4. divisjon, men Greåker hadde jeg ikke sett siden i fjor høst, så det var greit å få tatt en kikk på de også.

Da vi nå ankom Moa med rundt ti minutter til opplyst kampstart, var det imidlertid noe som ikke var som det skulle. Jeg hadde allerede stusset over at en rekke biler kom motsatt vei, tilsynelatende fra Moa Idrettsplass, og fryktet av erfaring derfor at kampen kanskje hadde blitt avlyst og det var oppmøtte som derfor gjorde vendereis. Ved selve anlegget var det da også bortimot folketomt bortsett fra noen unger som sparket der ute på kunstgresset. Mens vi sto der i villrede, kom det etter et minutt eller to en bil som parkerte, og det som viste seg å være en spiller kunne fortelle at avspark nå var flyttet til kl. 19.00.

Jon Erik følte heller ikke for å vente her i en drøy time, så vi bestemte oss for å dra en tur bort på Olavs Pub. Der var det imidlertid stengt, så vi endte opp med å kjøre ned til Østfoldhallene og slå i hjel litt tid inne på senteret der før vi returnerte til Moa. Da vi nok på nytt ankom ganske nøyaktig kl. 18.48, hadde utrolig nok kampen nå likevel startet!! Noen unge gutter som satt ved (den stengte) kiosken informerte at det kun var spilt noen få minutter, men det var en rekke folk som også kom etter oss. Det er tydelig at det hadde vært et kommunikasjonsproblem denne dagen, og for oss som ser en del norsk fotball er det jo heller ikke det minste overraskende at informasjonen ut kan være alt annet enn imponerende til tider.

Vi hadde heldigvis ikke gått glipp av noen mål eller andre situasjoner av voldsom interesse, ifølge noen av de allerede fremmøtte. Vi fikk i hvert fall se et Greåker-lag som før pause virket nokså friske fremover, og rett før halvspilt første omgang tok de ledelsen 1-0 etter scoring av Mathias Wærner Nilsen. Sparta var imidlertid ikke helt ufarlige de heller, og Greåker slapp med skrekken i en situasjon der en forsvarsspiller fikk reddet og klarert helt inne på streken. Det ble ingen flere mål før dommeren blåste for halv tid, og dermed tok vi pause på stillingen 1-0. Jeg hadde for øvrig også benyttet første omgang til å telle 53 tilskuere.

Det ble etter hvert en helt annen kamp i andre omgang, for da var det Sparta som dominerte, mens Greåker nå slet med å skape noe som helst. Sparta fikk utligningen sin i det 59. minutt, da Dana Peroti fant nettmaskene og besørget 1-1, og kampbildet var nå slik at vi anså ytterligere nettkjenning for Sparta som det mest sannsynlige. Etter å ha vunnet 4-0 i sine to tidligere treningskamper jeg har sett, måtte imidlertid Sparta nøye seg med 1-1 og uavgjort denne gang. Det var kanskje greit, men ut fra andre omgang hadde det muligens ikke vært noe særlig å si på om Sparta hadde tatt det. Vi satt uansett straks kursen hjemover, men dagen etter skulle by på mer fotball.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Greåker v Sparta 1-1 (1-0)
Friendly
Moa Idrettsplass, 11 February 2022
1-0 Mathias Wærnes Nilsen (22)
1-1 Dana Peroti (59)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)
Previous game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby

More pics

 

 

Torsdag 10.02.2022: Selbak v Lisleby

Om det ikke var ‘knulletorsdag’, var det i hvert fall torsdag, og det var ingen grunn til å ikke få med seg en kamp også denne dagen – spesielt siden det en kort spasertur hjemmefra skulle være treningskamp mellom Selbak og Lisleby på kunstgresset ved Selbak Stadion. Derfor tuslet jeg etter hvert en tur dit opp for å se hva trener Flemming Johansen hadde på gang med sitt Selbak-lag. Etter et drøyt kvarter til fots ankom jeg, og kunne se at spillerne med rundt tjue minutter igjen til kampstart var i full gang gang med oppvarmingen. Der nede ved innbytterbenkene befant som ventet også Anders Askedal seg, så jeg ble stående og slå av en prat med Selbaks nye oppmann mens vi ventet på kampstart.

Dette var altså et møte mellom to lag som i fjor spilte i 4. divisjon, og der gjorde Lisleby en god sesong som nyopprykket, og tok tredjeplassen bak Sprint-Jeløy og Råde. For Selbak sin del kjenner vel de fleste til problemene som satt preg på deres oppkjøring og sesong, og til slutt var det vel en seier bare det at de klaret å stille lag likevel. Til tross for en tilsynelatende god jobb av Flemming Johansen og en iherdig innsats, endte det likevel med nedrykk, men nå ser det så mye bedre ut for lerpæddene som nok vil satse på å kjempe i toppen og forhåpentligvis klare å returnere på første forsøk.

Lisleby fikk en pangstart på kampen, for allerede i det andre minutt ble et svakt tilbakespill fulgt opp med en enda svakere inngripen av Selbak-keeperen, og det utnyttet Jonas Zakariassen da han etter keepers sleivspark stjal ballen og satt inn 0-1. Kun to minutter senere var vi imidlertid like lang da fint angrepsspill fra Selbak endte med at Sebastian Engsmyr utlignet. Vi hadde ikke engang spilt fire minutter, og det sto allerede 1-1, så dette lovet godt for de som håpet på en målrik og underholdende kamp. Underholdende var det også, og Hans-Ludvig Lutnæs hadde en god mulighet til å sende Selbak i føringen da han ble spilt gjennom og avsluttet like utenfor.

Likevel var det Lisleby som var det førende laget i første omgang, og de fikk til tider mye spillerom da de fosset i angrep. Det var altså ikke ufortjent da Jonas Zakariassen puttet sitt andre for kvelden i det 28. minutt, og ti minutters senere var han frempå igjen, men denne gang reddet keeper, slik at det sto 1-2 til pause. Flemming hadde kanskje litt å rette på, og benyttet nå pausen til å samle sine spillere ved laglederbenkene for å forklare de hva de måtte gjøre annerledes i andre omgang, samtidig han gjorde et par bytter. «Vi møter et godt lag, men vi gjør det også lett for dem», kunne jeg høre ham innlede med før han klart og tydelig viste ved hjelp av markører hvordan han ville de skulle fremstå.

Sivert Thorsen og Stian Børresen var blant de som nå kom innpå, og sistnevnte fikk en kjempesjanse et lite kvarter etter hvilen, da han var mål for et flott innlegg som fant ham helt på blank, men avslutningen gikk rett på keeper som også parerte glimrende. Det virket på meg nå som en jevnere kamp, men når Selbak ikke fikk utligning på sin store sjanse, økte i stedet Lisleby ledelsen. Vi nærmet oss halvspilt andreomgang da «Zakka» fullførte sitt hattrick og sørget for 1-3, og jeg mistenkte at det var avgjørelsen som falt. Fem minutter senere var det imidlertid ny spenning da Sebastian Engsmyr scoret sitt og Selbaks andre og reduserte til 2-3. Samme mann var frempå få minutter senere da han vendte opp og skjøt, men avslutningen gikk like over.

Det endte til slutt med 2-3 og borteseier, og forhåpentligvis fikk begge parter noe ut av treningskampen som ble sett av det jeg talte meg frem til å være 48 tilskuere. For Lisleby sin del var det bedre takter (og også et litt annet mannskap) enn da jeg forrige helg så de i aksjon mot Kråkerøy i Østfoldhallen. For Selbak sin del ble jeg tross tap styrket i troen på at de under ledelse av Flemming Johansen er på rett vei igjen. Nå var det bare å la apostlenes hester frakte meg hjemover igjen, og jeg fikk selskap av Askedal mesteparten av veien hjem etter å ha sett en nokså artig treningskamp.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Selbak v Lisleby 2-3 (1-2)
Friendly
Selbak Stadion (KG), 10 February 2022
0-1 Jonas Zakariassen (2)
1-1 Sebastian Engsmyr (4)
1-2 Jonas Zakariassen (28)
1-3 Jonas Zakariassen (67)
2-3 Sebastian Engsmyr (72)
Att: 48 (h/c)
Admission: Free

Next game: 11.02.2022: Greåker v Sparta
Previous game: 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871

More pics

 

 

Onsdag 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871

For å få med meg en kamp denne dagen, måtte jeg rett og slett ta turen over til Vestfold og gjøre en revisit. Det viste seg for ordens skyld at det også dukket opp et alternativ i Østfold, der Kambo inviterte til kamp, men på det tidspunktet jeg så den informasjonen, var jeg allerede på god vei over Oslofjorden, for med kamp i Horten betinget det naturligvis en tur med Bastøferja. Jeg ville nok uansett endt opp med alternativet i Horten denne dagen, der det med kampstart klokken 17.30 også bød på en mulighet til å komme seg hjem igjen før det ble altfor sent. Turen gikk med 15.39-toget fra Fredrikstad og 16.15-ferja fra Moss, slik at jeg ankom Lystlunden i Horten med en snau halvtime til avspark.

Der skulle Ørn Horten spille treningskamp mot klubben som nå kaller seg FK Eik Tønsberg 871, og det var disse to som i fjor utkjempet en durabelig duell om avdelingstittelen og opprykket fra en av 3. divisjons-avdelingene. Det endte med at Ørn snek seg forbi i siste runde etter at Tønsberg-klubben snublet i Hønefoss, og det var nå derfor et Ørn tilhørende i 2. divisjon som skulle være vertskap for en Vestfold-rival og motstander fra 3. divisjon. Tønsberg kan jo snart konkurrere med Sarpsborg når det gjelder forvirrende historikk rundt byens ‘fusjonsklubber’ (det var muligens en aldri så liten overdrivelse, for det skal virkelig godt gjøres), og det er kanskje ingen dårlig sammenligning siden de tilsynelatende også er like opptatt av årstall som sarpingene.

Det holdt ikke at man i 2001 stiftet FK Tønsberg som et samarbeid mellom hele 16 klubber i Tønsberg-området, og at denne da tok 2. divisjons-plassen til Eik-Tønsberg, som var en av de 16. I 2020 slo denne seg igjen sammen med nettopp Eik-Tønsberg, som hadde fortsatt med breddefotball under eget navn. FK Eik Tønsberg 871 er nå altså den siste storsatsningen i Tønsberg, og årstallet i navnet henviser til året Tønsberg skal ha blitt grunnlagt. Men mer om Tønsberg-klubben(e) får vi ta ved en eventuell neste retur dit for å se kamp, eller om det skulle bli ytterligere endringer, samarbeid eller sammenslåinger der.

For Ørn Horten sin del er de stiftet i 1904, og er en tradisjonsrik klubb som fire ganger har blitt norgesmestre. I sin virkelige storhetstid i mellomkrigsårene vant de cupen i både 1920, 1927, 1928 og 1930, og var også fire ganger tapende finalist. Etter dette gikk det etter hvert tyngre for Ørn, og deres siste sesong på øverste nivå av norsk fotball er så langt tilbake som i 1961/62-sesongen som gjerne kalles Maratonserien. Dette står fortsatt også som klubbens eneste sesong i toppdivisjonen etter krigen. Ørn er selvsagt også kjent som klubben til Italia-proffen Per Bredesen, og det er fint å se at de nå i hvert fall er tilbake i 2. divisjon, for de hører virkelig ikke hjemme i 3. divisjon.

Ved min ankomst til Lystlunden ble jeg møtt av det jeg må karakterisere som et litt trist skue, og det var ikke bare grunnet de triste været med is og holke i parken og en sur vind som etter hvert skulle ga gjennom marg og bein. Det begynner å bli en stund siden Lystlunden i 2008 ble omgjort til en ‘plastsavanne’ ved å erstatte naturgresset med kunstgress. Det er i og for seg greit nok, men på bortre langside ut mot parken skimtet man knapt den gjenværende snøen under de enorme haugene av svart plastgranulat. Hadde jeg ikke visst bedre, ville førsteinntrykket muligens vært at de har begynt med kullgruvedrift i Lystlunden. Siden min forrige visitt i 2017 hadde de i tillegg nå fjernet tribunen der, og da denne langsiden delvis fremsto som et anleggsområde, tenkte jeg at de kanskje var i ferd med å erstatte den, men en kar i Flint-kostyme kunne fortelle at den visstnok ikke skal erstattes av en ny tribune men snarere et depot for dette usjarmerende gummigranulatet.

Da jeg konkluderte med at den fine hovedtribunen i hvert fall fortsatt står, fulgte han opp med å informere om at også den visstnok skal rives og etter hvert erstattes med en ny tribune. De har mye rart for seg i Horten kommune, som han sa. Om alt dette stemmer, er det i så fall trist, for Lystlunden pleide å være et idyllisk sted å se fotball. Det kan også nevnes at det ikke bare er i parken og på dens gangveier at det har vært is, for Lystlunden har flere ganger også arrangert NM på skøyter, men har vel nå ikke vært islagt siden 1994. Det var det heldigvis heller ikke nå, for nå var det klart for kamp mellom de to Vestfold-rivalene.

Det var liten tvil om at det var Ørn Horten som kom best i gang, og de dominerte ganske kraftig den første halvtimen. Etter at Nuno Soares ble felt og dommeren dømte straffespark, sørget Mustapha Fofana for 1-0 fra straffemerket i det 10. minutt. Etter dette var det egentlig kun en god og heldig bortekeeper Tobias Mytling som holdt gjestene inne i kampen, for Ørn kunne scoret flere før pause. Ikke minst leverte han en kjemperedning da et innlegg ble fulgt opp med en hel volley inne i feltet, og han reddet også returen. Kun et par minutter senere utlignet gjestene på sin første sjanse og mot spillets gang. Anders Gustavsen så at Ørn-keeperen sto litt langt ute, og fra rundt drøyt tjue meter sendte han ballen i bue over keeper og opp i krysset. 1-1. Ytterligere to minutter frem i tid fikk Ørn-spissen stå helt alene og skyte fra god posisjon inne i feltet, men skuddet gikk rett på keeper som parerte.

Det sto også 1-1 da dommeren etter hvert blåste for pause, og det hadde nå blitt så surt og kaldt at jeg valgte å følge eksemplet til en rekke andre tilskuere (som jeg for øvrig talte 111 av) og varme meg noen minutter i ‘varmestua’ inne i hallen ved siden av. Mens noen ikke forsto hvordan Ørn ikke ledet, konstaterte et par personer tilhørende bortelaget at det heldigvis for deres del hadde jevnet seg noe mer ut de siste 10-15 minuttene av første omgang, og at det tross alt kanskje ikke var så rart at det hadde vært en viss nivå-forskjell, all den tid Ørn allerede hadde flere treningskamper bak seg mens Tønsberg-laget ikke hadde spilt siden oktober.

Ørn var nok det beste laget også etter pausen, men nå var det lang mer jevnspilt enn før hvilen. Andre omgang ble i det hele tatt litt preget av en hel haug med bytter. Ørn hadde visst hele tjue spillere i aksjon denne kvelden, og en av av de som kom innpå som innbytter var Hamze Farhaan. Han hadde kun vært innpå et minutts tid da han i det 72. minutt ble spilt flott gjennom og scoret med sitt første touch på ballen. Til tross for gode sjanser til begge lag, ble det ikke ytterligere nettsus, og Ørn vant dermed 2-1. Ørn-trener Kjell André Thu var tydeligvis ikke fornøyd med prestasjonen til tross for seier, og uttalte til Gjengangeren at de også «må sette standarden høyere enn FK Eik Tønsberg». Så spørs det om Tønsberg-folket lar seg krenke av den uttalelsen, men faktum er jo uansett at Ørn skal spille én divisjon høyere og derfor også vil møte tøffere motstand.

Siden kampen hadde startet noe forsinket, hadde jeg ingen mulighet til å rekke 19.25-ferja tilbake til Moss, så det ble i stedet avgangen klokken 19.45, og vi hadde før lagt fra før Jon Erik ringte. Han hadde vært en tur i Moss, og skulle nå snart hjemover, slik at han tilbød seg å plukke meg opp på kaia og tilby meg skyss. Det ble en svele også på hjemturen, og på kaia i Moss sto Jon Erik som lovet, og jeg får bare takke for skyss. Det hadde vært en iskald opplevelse, spesielt utover i andre omgang, men jeg hadde i løpet av overfarten endelig også fått varmen tilbake i kroppen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 2-1 (1-1)
Friendly
Lystlunden, 9 February 2022
1-0 Mustapha Fofana (pen, 10)
1-1 Anders Gustavsen (28)
2-1 Hamze Farhaan (72)
Att: 111 (h/c)
Admission: Free

Next game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby
Previous game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2

More pics

 

 

Tirsdag 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2

Det var da ingen grunn til at jeg ikke skulle finne meg en kamp også denne tirsdagen, men spørsmålet var bare hvor den skulle finne sted. Det var i utgangspunktet kun to reelle alternativer, og begge var naturligvis treningskamper. Mens Høbøl skulle ta imot Skiptvet til dyst på kunstgresset i Tomter, skulle Trosvik måle krefter med et Kråkerøy-lag på Merkur i Fredrikstad. Etter det som vel er 8 års inaktivitet er Hobøl IL tilbake med A-lag i år, og siden jeg heller ikke sett kamp ved Tomter Idrettspark, var det nok den kampen jeg først og fremst lot meg friste av denne dagen, men det var visse utfordringer.

Selv om det går tog til Tomter, betinger det et bytte i Ski, og ikke minst var det returen som viste seg temmelig problematisk. Kollektivtilbudet kveldstid her i Fredrikstad-området er nemlig alt annet enn imponerende, og siden siste buss fra sentrum går allerede klokken 23.00, sier det seg selv at det ikke ville være særlig praktisk å ankomme Fredrikstad med tog et snaut kvarter etter midnatt – ikke minst nå om dagen, da den lange spaserturen til Sellebakk-traktene også ville blitt en kjølig opplevelse. Det får bli en annen gang, for da jeg heller ikke klarte å lokke med meg Jon Erik, valgte jeg meg i stedet oppgjøret på Merkur.

Det viste seg å ikke være noe dårlig valg, for utfra rapportene som kom fra Tomter, var det nok like greit at det ikke ble Hobøl denne gang. Der viste det seg nemlig at det ble spilt 3 x 25 minutter mellom to lag i overtrekksvester og dommere i samme mundur. Da var det tross alt kanskje bedre å vente til man spiller en skikkelig kamp over 2 x 45 minutter, snarere enn en økt med litt ‘trenings-preg’. Det visste jeg dog ikke ennå da jeg gikk for å ta bussen, og heller ikke da jeg med en halvtimes tid til avspark gikk av bussen ved Christianslund og gikk de få minuttene derfra ned til Merkurbanene, der aktiviteten foreløpig besto av en aldersbestemt kamp mellom Trosvik og Ekholt på Trosviks bane, som er den nærmest sentrum.

Av de to banene på Merkur, eier nemlig Trosvik den østligste av disse (nærmest sentrum), mens den vestligste eies av Fredrikstad kommune. Imidlertid skulle det etter hvert vise seg at kampen nå skulle spilles på den kommunale. Jeg har jo som tidligere nevnt frem til nå regnet slike anlegg som én bane på min oversikt over besøkte baner, men siden konsensus nå synes å være at hver eneste bane skal med, har jeg motvillig gitt etter, og dermed betød denne kvelden også noe overraskende på en ny bane, siden jeg ikke tidligere hadde sett kamp på den kommunale banen. Der er det for øvrig også litt mer tribunefasiliteter, om det er et ord man kan bruke om avsatsene på den nærmeste langsiden.

Trosvik har jo selvsagt også Trosvikbanen som sin hjemmebane, og der ble i fjor høst dessverre gressmatta byttet ut med kunstgress. Nå viser det seg imidlertid at de er alt annet enn fornøyd med underlaget der, og det er de langt fra alene om i Fredrikstad-området. Fredrikstad kommune vedtok for noen år siden forbud mot kunstgress med gummigranulat, men det ble dessverre ikke slutt på kunstgress-dominansen og en retur til naturgress av den grunn. Man har i stedet forsøkt annet fyll på sine usjarmerende ‘plastsavanner’, og det har etter hvert kommet en rekke klager på kunstgressbanene hos både Trosvik, Begby, Kråkerøy, Gresvik, Torp, Lervik, Rolvsøy, Lisleby, og Østsiden (de to siste spiller heldigvis fortsatt majoriteten av sine kamper på naturgress). Var dette årsaken til at Merkur nå var kamparena??

Uansett holdt det nå på å gå meg hus forbi at spillerne hadde inntatt banen. Jeg hadde heldigvis noen timer tidligere registrert at en representant for Kråkerøy postet om kampen med en kampstart klokken 19.00, snarere enn 19.15 slik jeg tidligere hadde sett informasjon om. Jeg sto akkurat og tenkte at det nå var på tide at den aldersbestemte kampen ble avsluttet og at spillerne til Kråkerøy og Trosvik dukket opp, da jeg plutselig kikket meg til høyre og så lagene klare for avspark oppe på den andre (kommunale) banen. Da var det bare å sporenstreks komme seg dit opp og ta oppstilling på de nevnte avsatsene på den ene langsiden, og snart fikk jeg noe overraskende også selskap av Jon Erik som likevel hadde bestemt seg for å ta turen.

På papiret var det Kråkerøy 2 som skulle være i aksjon, og det viste seg vel også å være tilfelle, selv om de var litt forsterket med et par A-lagsspillere. En av disse var Markus Engebretsen, og der var han som i det 19. minutt sendte Kråkerøy i ledelsen på spektakulært vis. Fra rundt midtbanen fyrte han løs, og ballen dalte ned i mål bak Trosvik-keeperen. 1-0. Noen minutter før pause hadde Kråkerøy også en avslutning som gikk like utenfor, mens Trosvik sekunder senere skjøt like over. Jeg regnet meg for øvrig frem til at det var 36 tilskuere som kunne se at det sto 1-0 til Kråkerøy halvveis, og vi fikk snart også besøk av selveste Åge Johansen for en hyggelig prat utover i andre omgang.

Det var Kråkerøy som virket skumlest også etter hvilen, og de hadde allerede hatt et par gode sjanser da Trosvik-keeperen leverte en kjemperedning for å avverge scoring fra en heading. Med tjue minutter igjen var det nettopp med en heading at Hans Jørgen Bakkehaugen doblet Kråkerøys ledelse, men i det 77. minutt reduserte Hojat Mohamedi for Trosvik fra straffemerket. Kråkerøy holdt i det siste ordinære minutt på å gjenopprette sin tomålsledelse da Bakkehaugen headet i stolpen, men de vant uansett 2-1. Det føltes nå på sin plass å gjøre som Jon Erik foreslo da vi gikk mot bilen; nemlig å la familien til Tarik Elyounoussi servere oss en pizza på Fredrikstad Pizza & Grill som en avslutning på kvelden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 187:
Trosvik v Kråkerøy 2 1-2 (0-1)
Friendly
Merkur # 1 (kommunal), 8 February 2022
0-1 Markus Engebretsen (19)
0-2 Hans Jørgen Bakkehaugen (71)
1-2 Hojat Mohamadi (pen, 77)
Att: 36 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871
Previous game: 07.02.2022: Hafslund v Tveter

More pics

 

 

Mandag 07.02.2022: Hafslund v Tveter

Ny uke, og dermed nye muligheter. Det gjaldt også på fotball-fronten, og jeg hadde tidlig bestemt meg for hvor ferden ville gå denne mandagen. Hafslund skulle nemlig ha treningskamp mot Tveter, og Hafslundbanen var en av distriktets baner der jeg fortsatt hadde til gode å se kamp. Det var det selvsagt på tide å endre på, og Jon Erik ytret etter hvert interesse for å være med, slik at jeg droppet bussen jeg hadde blinket meg ut. I stedet ble jeg plukket opp av Jon Erik, og vi dro litt tidlig da vi tenkte å unne oss en matbit på veien. Åsted for inntak av en middag ble Rich. Bar, der vi satt til livs hver vår gode burger før vi tilbakela den siste lille biten bort til Hafslundbanen(e).

Her sør på Hafslundøy, som opprinnelig het Rødsøya, spiller Hafslund IF, som ble stiftet i 1934. De fikk leie tomt av AS Hafslund på stedet der de fortsatt holder til, og det fortelles at de allerede høsten 1935 kunne innvie plassen etter dugnadsjobb og kjøring av slagg fra sulfidfabrikken. Anlegget ble på den tiden omtalt som et av kretsens beste. Gressbanen ble med pomp og prakt åpnet i 1949, mens man innenfor denne fikk på plass en grusbane som sto ferdig i 1981. Denne har nå nylig blitt erstattet med en ny kunstgressbane, og det har jo ‘selvsagt’ ført til at de ikke lenger spiller kamper på den flotte gressbanen nærmest veien. Man skulle jo tro at det i hvert fall i sommerhalvåret gikk an å spille kampene der, men det virker dessverre som om alt av kamper nå foregår på ‘plastsavannen’ ved siden av. Det er litt trist, men det er vel et tegn i tiden.

Ifølge en kilde har Hafslund IF tilsynelatende en litt artig kallenavn i form av ‘Den Gamle Kællen’, som er en slags parodi på Juventus og ‘Den Gamle Dame’, men jeg er sannelig ikke sikker på at dette er et tradisjonelt kallenavn snarere enn et påfunn av nyere dato fra ‘Messi-generasjonen’. Hafslund IF har uansett også fostret noen spillere som har gjort seg bemerket på høyere nivåer, og i storhetstiden til Moss i 1980-årene var både Jan Kristian Fjærestad og Gjermund Haugeneset å finne på Melløs. Hafslund befinner seg i dag i 6. divisjon, der de nå har spilt siden opprykket i 2019, etter en liten svipptur nede på 7. divisjon. Kveldens gjester var en klubb som skal spille i nettopp 7. divisjon, og det var et gledelig gjensyn med Tveter, som vel ikke har stilt A-lag siden de måtte trekke laget sitt i 2016. Det har vært altfor mange klubber som har blitt borte, så det er herlig at noen kommer tilbake også.

I år har har Østfold-fotballen fått tilbake både Tveter og Hobøl. Hvem er neste? Torsnes? Larkollen? Degernes? Tja, det spørs vel, men det er i hvert fall lov å håpe. Selv vil jeg jo igjen mene at noe av problemet er alle andre- og tredjelagene som nå spiller i divisjonssystemet, og at disse ‘reservelagene’ uansett burde hatt en egen liga, som da også kanskje ville gjort det litt mer attraktivt å spille for et lokalt A-lag i 7. divisjon enn å spille for et tredjelag. Noen vil jo være uenig i dette, og det er kun noen av mine personlige tanker, og uansett en aldri så liten avsporing. Med et kvarters tid til avspark parkerte vi nå i hvert fall utenfor klubbhuset, kikket ned på gressbanen som lå der mørklagt og forlatt, og tok oss over til den nye kunstgressbanen rett ved siden av.

Der står man elevert bak det ene målet og foran klubbhuset, og snart fikk vi også selskap av Trond Sæterøy, samtidig som vi så flere andre kjente fjes fra lokalfotballen. Derfra fikk vi se at det var Tveter som startet best, og da Simen Broen Kirkeng i kampens femte minutt satt inn 0-1, var vel det Tveters første mål siden de som nevnt trakk laget i 2016. Det så riktignok mistenkelig ut som offside, men det ble godkjent, og i det 19. minutt doblet de ledelsen. Det var Emil Alme som satt inn 0-2, og det skjedde mens jeg tok en liten spasertur langs den ene side linjen der snøfonnene så vidt var synlige under haugene av svart gummigranulat fra banen. 0-2 var også stillingen da dommeren blåste for pause.

Man skulle kanskje tro at Hafslund fra 6. divisjon ville ha gode muligheter til å hamle opp med en ‘nykomling’ i 7. divisjon, men faktum er at Tveter har spillere som i fjor spilte for klubber som blant annet Borgen og Sarpsborg FK, og uten tvil vil bli å regne med i toppen. Blant det jeg talte meg frem til å være 38 tilskuere, var det flere personer involvert i lokalfotballen, og flere av de hevdet at de ville bli overrasket om ikke Tveter vil kjempe om avdelingstittel og opprykk umiddelbart. Hafslund var greit med i mye av selve banespillet, men Tveter var rett og slett litt giftigere, og etter en målløs andreomgang, endte det 0-2.

Det var det egentlig lite å si på etter kveldens økt. Det hadde vært en trivelig kveld på besøk hos Hafslund IF, og det blir sikkert heller ikke det siste. Trivelig var det som nevnt også å se Tveter tilbake i manesjen, og så er det kanskje lov å håpe at enda flere vil følge etter. Etter at Jon Erik hadde fått skravlet ferdig med noen kjentfolk han støtte på på vei ut, fikk vi sagt farvel og kom vi oss etter hvert også i bilen. Det var bare å vende snuta hjemover og lade opp til mer fotball de kommende dagene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 186:
Hafslund v Tveter 0-2 (0-2)
Friendly
Hafslundbanen (KG), 7 February 2022
0-1 Simen Broen Kirkeng (5)
0-2 Emil Alme (19)
Att: 38 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2
Previous game: 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)

More pics

 

 

Søndag 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)

Det var full fart i Østfoldhallen denne søndagen, og jeg hadde allerede sett Rakkestad beseire divisjonskollega Ås med 2-0 da jeg gikk mot Elias for å slå i hjel litt tid med et måltid der før neste kamp. Selv om det kun er noen få titalls meter dit bort, hadde jeg kun kommet halvveis da min kompis Jon Erik ringte og fortalte at han akkurat hadde parkert utenfor Østfoldhallen etter å ha bestemt seg for å komme bort og se dagens andre kamp. Det var dog bortimot halvannen time til den skulle starte, så han ble med en tur på Elias. Der fikk jeg i meg en porsjon biffsnadder som ble skylt ned med en flaske Bulmers, og deretter var det bare å vende tilbake til hallen og det som der skulle skje.

Nå var det duket for nok en treningskamp, og denne gang var det Kråkerøy og Lisleby som skulle måle krefter. Igjen var det snakk om et møte mellom to klubber som i år også vil være divisjons-kollegaer i 4. divisjon, etter at Kråkerøy rykket ned i høst. De vil nok gjøre sitt ytterste for å returnere, men vil naturligvis få tøff motstand av Råde…og jeg mistenker muligens også av Drøbak/Frogn. For Lisleby sin del gjorde jo de en absolutt godkjent 2021-sesong som nyopprykket, og endte på en svært godkjent tredjeplass bak Sprint-Jeløy og Råde. Lisleby var en av klubbene som var satt opp med treningskamp i Østfoldhallen også på lørdagen, men jeg kom meg aldri på det som jeg trodde skulle være en kamp mot Lervik. En kar jeg vekslet noen korte ord med fortalte at Lervik imidlertid hadde blitt erstattet av Skogstrand, og at Lisleby hadde vunnet hele 10-3, så da får jeg inntil videre ta det for god fisk.

Vi tok oppstilling oppe på «mezzaninen» hvor vi fikk god oversikt over det som utspilte seg ute på kunstgresset. Det var Lisleby som fikk den første skikkelige sjansen, men en forsvarer fikk blokkert avslutningen, og få minutter senere slo i stedet Kråkerøy til og tok ledelsen. Vi befant oss i det 14. spilleminutt da et innlegg ble styrt i mål av Elias Huth som hadde kommet på et av sine løp inn i feltet. Første omgang var etter dette en nokså sjansefattig affære, og Jon Erik kommenterte at spillerne innimellom så ut til å muligens bli utmanøvrert av det tørre underlaget. Det sto fortsatt 1-0 til Kråkerøy halvveis, og det var tross alt ikke helt ufortjent.

Få minutter ut i andre omgang doblet Kråkerøy ledelsen da Daniel Nygård headet inn 2-0, og etter dette virket Kråkerøy ikke truet. Lisleby slet med å komme seg til de virkelige sjansene, og ti minutter ut i omgangen kunne i stedet Ridouan Elyounoussi øke til 3-0 fra straffemerket. Det virket avgjort, og med et par minutter igjen satt Markus Engebretsen spikeren i kista med en corner som gikk rett i mål. Dermed endte det 4-0 til Kråkerøy, uten at man kanskje skal legge altfor mye i akkurat det riktig ennå. Får vår del var det bare å komme tilbake til andre siden av elva, der Jon Erik slapp meg av utenfor min bopel. Det var selvsagt mer fotball i vente dagen derpå.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Kråkerøy v Lisleby 4-0 (1-0)
Friendly
Østfoldhallen, 6 February 2022
1-0 Elias Huth (14)
2-0 Daniel Nygård (49)
3-0 Ridouan Elyounoussi (pen, 56)
4-0 Markus Engebretsen (88)
Att: 121 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.02.2022: Hafslund v Tveter
Previous game: 06.02.2022: Ås v Rakkestad (@ Østfoldhallen)

More pics

 

 

Søndag 06.02.2022: Ås v Rakkestad (@ Østfoldhallen)

Inne i Østfoldhallen skulle det denne helgen være hektisk aktivitet, og det inkluderte flere treningskamper. Lørdag skulle det begynne tidlig allerede klokken 09.45 med kampen Lisleby v Lervik (jeg ble i ettertid fortalt at Lervik ble erstattet av Skogstrand), og deretter påfølgende kamp mellom Østsiden og Oslo-klubben Grei. Jeg hadde vurdert å ta turen over elva ( i tillegg til at jeg først vurderte en tur til Skedsmo), men endte opp med å ligge på sofaen og se skiskyting fra OL, og fikk aldri ut fingeren. Da var det kanskje greit å heller ta det igjen med to nye treningskamper i Østfoldhallen på søndagen. Klokken 14.00 skulle 4. divisjons-klubbene Ås og Rakkestad, og tre timer senere skulle ytterligere to lag fra samme divisjon i sving; nemlig Kråkerøy og Lisleby.

Planen var lagt, men det er ikke bare de sene kvelder at distriktets busstilbud ikke er spesielt imponerende. Med timesruter og korrespondanse som ikke klaffet spesielt godt, måtte jeg derfor dra tidlig av sted, men jeg benyttet ventetiden til en liten spasertur i sentrum og å innta en pølse på 7-Eleven før jeg busset videre opp til Østfoldhallen. Der ankom jeg med fortsatt godt over en halvtime til kamp, så det var bare å slå seg ned og vente mens noen aldersbestemte lag gjorde seg ferdig med treningen på den ene banehalvdelen og skilleveggen etter hvert kunne heves slik at det etter hvert var klart for kampstart.

Disse to lagene endte begge på nedre halvdel av 4. divisjons-tabellen forrige sesong, med Rakkestad på en 8. plass og Ås på en 10. plass. Det var Ås som nå tok initiativet og var det førende laget i første omgang. De grønnkledde spilte gjerne lange baller opp mot raske spillere i et forsøk på å utnytte bakrommet, og Rakkestad hadde litt å stri med før pause. Likevel var det så som så med kvalitet i avslutningsfasen at jeg etter hvert sto med en følelse av at de kunne spilt hele dagen uten å score på Rakkestad-keeperen som også var medvirkende til at det fortsatt var målløst til pause, slik at lagene gikk i garderobene med 0-0 halvveis. Pausen kom litt raskere enn jeg forventet, og en av linjemennene bekreftet at de skulle spille 2 x 40 minutter.

Rakkestad benyttet åpenbart pausen godt, og fikk litt mer skikk på tingene. De hadde etter hvilen langt mer kontroll på Ås, og kampen endret karakter slik at det var Rakkestad som var det beste laget i andre omgang. Det var dog ingen voldsom festforestilling av en kamp, og jeg etterlyste fortsatt litt kvalitet foran målene da et innlegg inn foran Ås-målet ble styrt inn av en eller annen i klynga foran mål. Jeg mistenkte at det muligens var et selvmål, men målscoreren viste seg å være Rakkestads Stian Ringstad Nilsen. Snaut ti minutter senere fikk jeg i hvert fall ønsket om litt kvalitet oppfylt, for Martin Johnsrud Kristiansen doblet da Rakkestads ledelse med et herlig skudd fra rundt tjue meter som suste i mål.

Det endte 2-0 mellom to klubber som nok ikke er ventet i kjempe helt i toppen i år heller. Hallen ble nå inntatt av et jentelag fra Trosvik som skulle trene, og selv hadde jeg bortimot halvannen time til dagens andre kamp i hallen. Derfor bestemte jeg meg for å traske bort på Elias for en matbit. Den som etter hvert hadde mest grunn til å være misfornøyd etter dagens første kamp, var nok faren til en Ås-spiller som hadde glemt igjen bagen i hallen. Etter at junior hadde kommet seg helt hjem til Ås før han savnet den, måtte pappa stille opp og kjøre tur-retur Ås-Rolvsøy. Jeg vil forestille meg at han nok hadde andre ting han heller skulle bedrevet denne søndagen… Det ordnet seg i hvert fall til slutt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Ås v Rakkestad 0-2 (0-0)
Friendly
Østfoldhallen, 6 February 2022
0-1 Stian Ringstad Nilsen (70)
0-2 Martin Johnsrud Kristiansen (79)
Att: 34 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)
Previous game: 04.02.2022: Sparta v Borgen

More pics

 

 

Fredag 04.02.2022: Sparta v Borgen

Etter å ha sett Fredrikstad vinne treningskampen mot Mjøndalen på Fredrikstad Stadion, var jeg fortsatt ikke helt ferdig med fotball for dagen. Jon Erik og Marius bestemte seg etter hvert for at de hadde fått nok fotball, og følte heller for å ta turen til Rodgers Pub. Det endret imidlertid ikke mine planer om å dra til Sarpsborg for å se ytterligere en kamp, og jeg hoppet etter hvert på bussen mot ‘den andre byen’. Etter å ha hoppet av ved Alvimkrysset, var det bare å spasere derfra og opp til Spartabanen, der jeg ankom meg fortsatt rundt en halvtime til avspark. Her skulle Sparta ta imot lokalrival Borgen til treningskamp.

Også en uke tidligere hadde jeg jo vært her for å se fotball, og så da Sparta feie Tistedalen av banen med 4-0. For de som ikke måtte vite det, er Sparta Norgesmester fra 1952, da de slo Solberg 3-2 i cupfinalen på Ullevaal etter å ha ligget under 0-2 til pause. En spesiell ting med den finalen er for øvrig at alle målene ble scoret av Sparta-spillere. Når vi er inne på klubbens meritter, skal det også nevnes at de enda lenger tilbake i tid gjorde det skarpt i Arbeidermesterskapet, som de vant tre ganger på råd på siste halvdel av 1930-årene. I disse dager har jo samarbeidet rundt den usjarmerende nyvinningen Sarpsborg 08 ført til at Sparta har blitt redusert til en breddeklubb.

I fjor sikret de i hvert fall opprykk tilbake til 4. divisjon, etter en god sesongavslutning som gjorde at de kapret tredjeplass i 5. divisjon bak Drøbak/Frogn 2 og Greåker. Siden DFI 2 ikke kunne rykke opp, fikk Sparta slå følge med Greåker opp. Hva kan de så gjøre i 4. divisjon i år? Det er tydeligvis mye nytt i laget, men det vi hadde sett mot Tistedalen lovet jo slett ikke verst. Både Tistedalen og Borgen vil de møte i årets 4. divisjon, så sistnevnte som nå sto på motsatt banehalvdel ville kanskje være ytterligere en aldri så liten målestokk. Snaut tredve tilskuere hadde møtt opp i kulda da lagene entret banen.

«This is Sparta!», var ropet på en østeuropeisk Sparta-fan i balaklava og Stone Island, og dermed ble kampen blåst i gang av Gresvik-dommeren som hadde holdt oss med selskap på deler av kampen i Råde kvelden før. Den lille delegasjonen av balaklava-kledde herremenn og deres kompiser gikk snart over på bortre langside for å ta plass i den utvendige trappa til Sparta Amfi, der jeg allerede hadde hørt Sparta-entusiast Kenneth Sørensen. Det så ut til at deres gutter hadde et visst initiativ, og med ti minutters tid til pause tok de ledelsen. Et skudd ble reddet av Borgen-keeperen, men returen ble satt i mål fra skrått hold, og dermed 1-0 til pause.

I andre omgangs tolvte minutt doblet Sparta ledelsen med et langskudd som keeper forsøkte å slå over mål. Det lyktes han ikke spesielt godt med, for ballen dalte i stedet ned i mål, og dermed 2-0. I løpet av noen få minutter fjernet Sparta noe senere all tvil. I det 78. minutt var det først nesten et spektakulært selvmål av en Borgen-spiller som headet i egen tverrligger, men returen ble uansett headet i mål av Jakub Lyczko. Samme mann var på farten igjen kun 3 minutter senere, da han utnyttet surr i Borgen-forsvaret, stjal ballen, rundet keeper og økte til 4-0. Det ble også sluttresultatet, selv om Borgen helt på tampen hadde et skudd i tverrliggeren.

Nå hadde jeg sett Sparta vinne 4-0 over to divisjonskollegaer på en ukes tid, og kanskje vil de kunne slå greit fra seg, men det vil tiden vise. Borgen vil på sin side kanskje ha fått noe å tenke på, selv om det er en god stund til seriestart ennå. Selv spaserte jeg sporenstreks mot bussholdeplassen, og rutetidene gjorde at turen til Sellebakk vill gå raskest via Fredrikstad sentrum. En forsinket buss ble ytterligere forsinket av uregjerlige ungdommer som sørget for at sjåføren flere ganger måtte stoppe og true med å kaste de av, men jeg rakk med nød og neppe bussen videre, og ankom Rodgers Pub rundt kvart på ti. Der var det masse folk og lystig lag, og vi hadde en trivelig kveld der inntil jeg tok fikk et anfall og sunn fornuft og gikk hjemover rundt halv to.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Sparta v Borgen 4-0 (1-0)
Friendly
Spartabanen, 4 February 2022
1-0 Nikolai Elven (35)
2-0 Gianni Turnsek (57)
3-0 Jakub Lyczko (78)
4-0 Jakub Lyczko (81)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.02.2022: Ås v Rakkestad (@ Østfoldhallen)
Previous game: 04.02.2022: Fredrikstad v Mjøndalen

More pics