Fredag 04.02.2022: Fredrikstad v Mjøndalen

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Denne fredagen hadde jeg tatt sikte på å få med meg to kamper, og den første av disse ville være FFKs treningskamp mot Mjøndalen. Dette ville være FFKs første treningskamp på norsk jord, etter at vi uken før hadde sett de slå BK Häcken i Göteborg. Kampen sto lenge oppført med Østfoldhallen som kamparena, men klubben var tydelige på at Fredrikstad Stadion var førstevalget dersom vær og forhold tillot det. Et for mange litt kronglete kamptidspunkt klokken 14.00 ble endret til klokken 15.00, men så sent som torsdag kveld visste man fortsatt ikke helt hvor kampen skulle spilles. Klubben orienterte om at en beslutning ville tas først fredag formiddag, og det endte opp med å bli Fredrikstad Stadion.

Uavhengig av hvilken av de to kampstedene som ville bli valgt, hadde jeg uansett avtalt med min kompis Jon Erik om å dra sammen med ham rett etter han sluttet på jobb klokken 13.00. Nå tilbød imidlertid Marius seg å hente oss, så takket vi ja til det, og satt kursen mot Fredrikstad sentrum for å lade opp litt med noen forfriskninger på Lille Dragen (tidligere West End Pub). Nå for tiden er det tilsynelatende lettere å bli sentralbanksjef enn det det har vært å få seg en øl på pub (i hvert fall om man har partiboka i orden), men nå hadde det jo heldigvis omsider åpnet opp såpass igjen at det lot seg gjøre å hygge seg litt før kampen.

Flaggene vi hadde tatt med ble hengt opp utenfor puben, og vi hygget oss en drøy time før vi spaserte bortover mot stadion. Der var det kun en av inngangene på hovedtribunen som hadde åpnet, men etter å ha betalt oss inn (100 kroner for voksen, og 50 kroner for barn og honnør) kunne vi bevege oss ned langs den langsiden, ut på indre bane og bort på vårt faste felt på Ståplass Nord, slik klubben hadde lovet oss at vi skulle få lov til. Her var det bare å henge opp diverse flagg og bannere igjen, og vi konkluderte litt humoristisk med at det foreløpig var flere flagg en folk på vår ståplass-seksjon. Nå var det jo tross alt et litt kinkig kamptidspunkt da majoriteten var på jobb, men det kom da etter hvert noen flere til også her.

Etter hvert var det etter sigende 150 tilskuere på plass, og på Ståplass Nord var det bare for de som hadde møtt opp der å trøkke til og gjøre sitt beste uavhengig av oppslutning. Vi må tilbake til 2019 for å finne sist gang FFK ikke vant en treningskamp, men nå var det mannefall i forsvaret. Inn på stopperplass sammen med Mads Nielsen kom debutant Tage Johansen, og han skulle imidlertid vise seg å være et av lyspunktene denne dagen. Det var nemlig ingen stor kamp, hverken generelt eller fra FFK sin del, men unggutten leverte med bravur. Etter en tam innledning hadde gjestene kampens første mulighet, men Håvar Jenssen slo til corner. Både Nicolay Solberg og Riki Alba hadde prøvd seg for FFK da Olav Øby i det 29. minutt slo en flott ball opp mot Ayoub Aleesami som har gått på løp. Han fant igjen kaptein Henrik Kjelsrud Johansen, som på sin side fant nettmaskene. 1-0.

Førsteomgangen bød avslutningsvis på litt underholdning, og Håvar Jenssen viste igjen at han har blitt en klassekeeper da han på mesterlig vis reddet en farlig avslutning fra bruntrøyene. Det sto 1-0 halvveis, og FFK gjorde tre bytter i pausen. En av de som kom innpå var Håvard Åsheim, men han måtte etter få minutter tusle av banen igjen med en skade i albuen. Forhåpentligvis er han snart tilbake. Andre omgang ble en sjansefattig affære, og bare etter hvert preg av mange bytter. Gjestene gjorde for eksempel åtte(!) bytter på én gang etter drøye timen spilt. FFK hadde etter dette en mulighet der Mjøndalen fikk reddet på streken. Da heller ikke Olav Øby eller Adnan Hadzic traff mål med sine avslutninger, endte det 1-0.

På tampen hadde dog debutanten Tage Johansen blitt utvist etter å ha fått sitt andre gule. Begge virket nokså meningsløse å gi kort på i en treningskamp, spør du meg, og jeg vil påstå det uansett virket noe billig. FFK fortsatte uansett seiersmarsjen i treningskamper. Nå gjelder det bare å etter hvert ta med seg dette inn i de obligatoriske kampene. Det var igjen artig å se FFK gi flere unggutter muligheten, selv om det aldri var noen god kamp vi fikk se, og vi tar med oss de lyspunktene vi kan. I FFKs sesongoppkjøring blir nå neste test bortekampen mot Sandefjord Fotball; også det på dagtid på en fredag, men jeg regner uansett med at jeg vil ta turen til hvalfangerbyen og innfinne meg der.

Jeg skulle få med meg en kamp til denne dagen, og skulle etter hvert dra mot Spartabanen. Jon Erik og Marius valgte å ikke bli med dit, men tok i stedet til ordet for en tur på Rodgers Pub for å forlyste seg på det som har blitt byens kanskje koseligste skjenkested – i hvert fall ifølge meg. Det var kanskje intet dumt valg sammenlignet med å fryse i ‘den andre byen’. Avtalen ble uansett at de dro dit mens jeg kom etter senere, etter å ha sett Sparta v Borgen. Som sagt, så gjort, og det ble da til slutt også en svært så trivelig kveld. Fint hadde det også vært å være tilbake igjen på Ståplass Nord, klare for et nytt år der vi følger FFK.

Revisit:
Fredrikstad v Mjøndalen 1-0 (1-0)
Friendly
Fredrikstad Stadion, 4 February 2022
1-0 Henrik Kjelsrud Johansen (29)
Att: 150
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 04.02.2022: Sparta v Borgen
Previous game: 03.02.2022: Råde v Askim Fotball

More pics

Torsdag 03.02.2022: Råde v Askim Fotball

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Etter noen dager uten kamper i området, var det greit at det denne torsdagen var noen treningskamper på menyen i Østfold. Samtidig var det greit å komme seg ut og riste av seg skuffelsen etter den aldeles tafatte Rangers-innsatsen i Old Firm-kampen mot ‘de uvaskede’ kvelden før. Opprinnelig hadde jeg blinket meg ut Torp sin kamp mot Trosvik, men hadde kvelden før fått høre at kampen var avlyst grunnet kinaviruset. Det samme viste seg etter hvert også å være tilfelle med et av de andre alternativene; nemlig oppgjøret mellom Greåker og Gresvik på Moa. Min FFK-kompis Marius hadde ytret interesse for å bli med på litt breddefotball denne uka, og sammen med ham bestemte jeg meg til slutt for en destinasjon det sannsynligvis var på høy tid med et gjensyn med.

I 18-tiden ble jeg plukket opp, og vi kjørte mot Råde, der 4. divisjonsklubben Råde skulle ta imot 5. divisjonsklubben Askim Fotball til treningskamp. Vi hadde dratt tidlig av sted og hadde planer om å innta en middag på Råde Vertshus. Etter at min innbakte and hadde blitt skylt ned med en San Miguel, tilbakela vi de siste få hundre meterne bort til Råde Idrettspark, der vi parkerte med rundt tjue minutter til det som skulle vært avspark klokka 20.00. I Råde var det nok av snø, men ute på kunstgresset hadde den blitt fjernet av en traktor som fortsatt kjørte rundt der ute på banen mens spillerne var på vei utpå for å kjøre en aldri så liten oppvarming.

Det viste seg etter hvert at avspark var utsatt til klokka 20.15, og utenfor klubbhuset traff vi for øvrig på et kjent fjes i form av en dommer som dømmer for Gresvik. Han var riktignok kun her som tilskuer denne kvelden, men sammen med ham tok vi oss over kunstgressmatta og forserte snøfonnene på bortre langside for å ta plass på tribunen der. Det vil si, tribunen og dens seter var helt nedsnødd, men vi tok oppstilling på bakken på toppen av tribunen, samtidig som vi forsøkte å unngå å skli på den lumske isen som mange steder lå under snøen. Jeg var for øvrig allerede glad for at jeg hadde husket både lange underbukser, lue og tjukke votter.

Råde IL ble stiftet i 1929, og på slutten av 1950-årene hadde de spilt seg opp på nivå to av norsk fotball. Da de i 1990 noterte seg for en 7. plass, endte de faktisk på plassen foran FFK. To år tidligere hadde de tatt seg helt til kvartfinalene i cupen, etter å ha slått ut både Kvik Halden, Lyn, Lillestrøm og Bodø/Glimt. I kvartfinalen ble imidlertid senere tapende finalist Brann for sterke og vant en knepen seier 1-0. Det var forresten FFK som også var motstander da jeg i 1998 noterte meg for mitt hittil eneste besøk ved Råde Idrettspark, og det endte da med borteseier 2-5 i det som da var et oppgjør på nivå tre, som da hadde fått navnet 2. divisjon. Siden den gang har også gresset på Råde Stadion dessverre blitt byttet ut med kunstgress.

I 2007 rykket Råde ned for andre gang på rad, og befant seg med det helt nede i 5. divisjon. Til tross for flere sesonger med kamp i toppen, var det først i 2015 at de igjen rykket opp i 4. divisjon. De fulgte da opp med å vinne 4. divisjon året etter, men akkurat det året var det grunnet omstruktureringer i divisjonssystemet intet opprykk, og til tross for knallhard satsning de siste årene, har Råde foreløpig ikke klart å ta steget opp igjen til 3. divisjon. I fjorårets sesong med ‘enkel serie’ var det en voldsom duell med Sprint-Jeløy, som Råde gikk tapende ut av etter å ha vunnet samtlige kamper bortsett fra oppgjøret mot Sprint, som vant alle sine kamper. De vil garantert være de flestes favoritter også i år, men hadde tapt sin første treningskamp mot Drøbak/Frogn, som jeg personlig tror har potensiale til å bli den tøffeste utfordreren ved siden av Kråkerøy.

Det var altså noe forsinket at vi omsider kom i gang, mens trafikken på E6 suste forbi bak trærne bak oss. Råde har jo vakt litt oppsikt med sine signeringer i vinter, og først og fremst gjelder det Maikel Nieves og Simen Kind Mikalsen. Med våre FFK-sympatier var det kanskje ikke helt unaturlig at vi holdt et lite ekstra øye med nettopp Nieves, og det var da også han som sendte Råde i føringen allerede i kampens femte minutt. Han kan nok fort bli en slager i årets 4. divisjon. Noen dager tidligere hadde jeg latt meg imponere av det Askim Fotball hadde vist mot Rakkestad, da de var veldig direkte og angrepsvillige. Det ble tidlig klart at de hadde en langt mer defensiv innstilling denne kvelden, og det hadde heller ikke nødvendigvis bare med motstanderen å gjøre, for vi ble fortalt at Askim manglet en hel rekke spillere og kom med et meget ungt lag med en snittalder på under 20.

Bortelagets unggutter kjempet dog iherdig for hverandre, selv om Råde ikke uventet var det klart førende laget. Hjemmelaget doblet ledelsen med rundt fem minutter til pause, og målscorer var nå en annen nysignering; nemlig Simen Kind Mikalsen. 2-0 halvveis, og mens vi benyttet anledningen til å gå over for å varme oss litt i klubbhuset, valgte Råde å benytte pausen til å gjøre hele ni bytter. Likevel økte de til 3-0 i det 64. minutt ved Tobias Eugen Guttulsrød. Det ble ikke flere mål, og da dommeren blåste av, var det mest av alt godt å komme seg inn i varmen i bilen. Vi hadde sett en kamp mellom to lag jeg forventer å kjempe i toppen av hver sin divisjon. Nå var det bare å komme seg hjemover.

Revisit:
Råde v Askim Fotball 3-0 (2-0)
Friendly
Råde Stadion, 3 February 2022
1-0 Maikel Nieves (5)
2-0 Simen Kind Mikalsen (40)
3-0 Tobias Eugen Guttulsrød (64)
Att: 44 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.02.2022: Fredrikstad v Mjøndalen
Previous game: 30.01.2022: Askim Fotball v Rakkestad

More pics

Søndag 30.01.2022: Askim Fotball v Rakkestad

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter fire dager på rad med kamper, hadde jeg egentlig sett for meg en søndag hjemme, men hovedgrunnen til det var mangelen på kamper i området, og det skulle endre seg. Jeg hadde registrert at det var muligheter for å få med seg både to og tre kamper oppe i Gjøvik-traktene denne dagen, og nevnte vel muligheter for min banehopper-kollega Stig-André Lippert, men utfra hans svar var det liten tvil om at han virkelig fått andre ting å drive med om dagen, og jeg slo det selv fra meg. Men på søndag formiddag dukket det sannelig opp informasjon om at Askim Fotball skulle ta imot Rakkestad til treningskamp senere den dagen, og begynte jeg igjen å vurdere mulighetene for nok en kamp.

Mens jeg ventet fra svar på Jon Erik, som hadde tatt betenkningstid, fikk jeg beskjed fra Trond Sæterøy om at han ville dra og tilbød seg å hente meg. Da Jon Erik deretter omsider bestemte seg for å bli hjemme, ble der derfor sammen med Trond at jeg altså satt kursen mot indre Østfold og Askim. Etter en kjøretur på mørke landeveier ankom vi Askim, og kunne snart parkere utenfor kveldens kamparena med et drøyt kvarter til avspark. Det begynner å bli en stund siden sist jeg så fotball i Askim, for vi må da tilbake til 2012 og oppgjøret mellom Askim og FFK i cupen. Den gang ble kampen spilt på Askim Stadion, mens det nå var kunstgressbanen ved siden av som skulle benyttes.

Askim Fotball er en nyskapning som så dagens lys som et følge av at Askim FK og Korsgård slo seg sammen fra 01.01.2020. Askim FK hadde på sin side brutt ut av Askim IF i 1989, og befant seg i 5. divisjon, mens Korsgård var i 7. divisjon. Den nye klubben tok Askim FKs plass i 5. divisjon, og var i fjor lenge med i kampen om opprykksplassene, men fikk det nok litt tungt mot slutten av sesongen og endte på en 6. plass. Motstander denne kvelden var et Rakkestad-lag som endte forrige sesong på en 8. plass i 4. divisjon, og de ville vel dermed kunne være en god målestokk og sparring-partner.

Askim kunstgress bar preg av at man for øyeblikket driver med noe arbeid der, med graving på nærmeste langside. Ut fra det en av de lokale sa, skal det tydeligvis settes opp et nytt gjerde der. På denne langsiden ser det også ut til at banen er sprengt ut i fjellet, og oppe i skrenten utenfor gjerdene har man god oversikt over det som skjer på banen. Det er for øvrig ingen tribunefasiliteter rundt banen, men de har en kiosk ved inngangspartiet, og siden jeg ikke hadde spist på mange timer, unnet jeg meg en vaffel derfra mens lagene gjorde seg klare til kamp. Idet man tok avspark kom en funksjonær og ‘jaget’ oss bort fra indre bane, der det for anledningen tydeligvis ikke var lov å stå, så vi måtte traske opp i skrenten for å ta oppstilling der.

Det må ha vært mens vi gjorde det at Rakkestad tok ledelsen ved Samuel Oustorp, for det gikk faktisk både meg og Trond hus forbi. Vi trodde derfor det var Askim som tok ledelsen da unggutten Ole Herman Opås fant nettmaskene med et herlig frispark i det 10. minutt. Samme mann tråklet seg i det 29. minutt gjennom Rakkestad-forsvaret og besørget 2-1, og fem minutter senere var han sannelig på farten igjen og scoret sitt tredje mål. Rakkestad hadde deretter et skudd i stolpen, før Askim økte til 4-1 ved Milad Yousef Nerway noen minutter før pause. Askim imponerte i det hele tatt veldig i første omgang, og var veldig direkte med baller som gikk i lengderetningen og spillere som konstant gikk på løp. Til tross for at de ikke nødvendigvis hadde noe særlig mer ball, brukte den godt og ledet fortjent ved pause.

Kun et par minutter ut i andre omgang reduserte Mats Grønnern for Rakkestad med et flott frispark rett i krysset, og Askim virket etter hvert ikke fullt like friske som før hvilen. Vi nærmet oss en times spill da Rakkestad hadde hjørnespark, og det så ut til å gå rett i mål via den bortre stolpen. Dermed 4-3, og Rakkestad hadde deretter et nytt skudd i stolpen etter snaut halvspilt andre omgang. På overtid fikk de en ny stor sjanse til å utligne, før det var Askim sin tur til å kontre og treffe stolpen. Dermed endte det med seier 4-3 til Askim, selv om vi faktisk fortsatt trodde det hadde endt 4-2 da vi satt oss i bilen.

Det trodde jeg helt til Rakkestad-trener Ole Jørgen Nordahl heldigvis så det og rettet meg. Han var for øvrig også behjelpelig med Rakkestads målscorere, så takk for det. For Askim Fotball sin del var jeg positivt overrasket over det jeg så i en treningskamp i januar, og de blir nok å regne med i toppen av årets 5. divisjon, skulle jeg tro. For min egen del var det nå noen fotballfrie dager i vente etter fem dager på rad med kamper. Så får jeg avslutte for denne gang med å takke Trond for turen og hyggelig selskap i indre Østfold.

Norwegian ground # 185:
Askim Fotball v Rakkestad 4-3 (4-1)
Friendly
Askim kunstgress, 30 January 2022
0-1 Samuel Oustorp
1-1 Ole Herman Opås (10)
2-1 Ole Herman Opås (29)
3-1 Ole Herman Opås (34)
4-1 Milad Yousef Nerway (42)
4-2 Mats Grønnern (48)
4-3 Stian Ringstad Nilsen (59)
Att: 79 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.02.2022: Råde v Askim Fotball
Previous game: 29.01.2022: Selbak v Tune

More pics

Lørdag 29.01.2022: Selbak v Tune

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Denne lørdagen var det opprinnelig et lite knippe kamper som hadde vært oppe til vurdering, men når jeg endte opp med å sove såpass lenge som jeg gjorde, begrenset det seg drastisk, og spesielt når jeg også ble sittende å surre såpass lenge at jeg ville slitt med å nå selv oppgjøret mellom Moss og Sprint-Jeløy. Derfor falt valget ned på den mest lokale av dagens alternativer, og det var først etter at klokka hadde passert 13.30 at jeg kom meg ut døra for å sette kursen mot Selbak Stadion. Jeg vurderte å sykle dit opp, men valgte apostlenes hester, og ankom med kun et minutt eller to til avspark.

Der skulle Selbak ta imot Tune til treningskamp, og det skulle skje på kunstgressbanen. Anlegget til Selbak består som kjent av to baner, og begge disse var i sin tid gressbaner, men nå er det én gressbane og én bane med plastikk, med parkeringsplassen mellom seg. Som banehopper har jeg inntil nå hatt en policy på at jeg i slike tilfeller har regnet det som én besøkt bane da det er del av samme anlegg. Dette har jeg også vært nokså sta på, men da jeg ser hvilken vei det går, er det tydeligvis på tide å bite i det sure eplet og regne anlegg som Selbak ‘dobbelt’. Nå var jo dette uansett en revisit uavhengig av hvilken bane man denne dagen skulle spille på, all den tid jeg tidligere har sett kamper på begge.

Selbak hadde jo som kjent en vanskelig oppkjøring til fjorårets sesong, der de lenge sto i fare for å måtte trekke laget sitt. Inn kom Flemming Johansen som trener, og han fikk samlet en gruppe spillere, slik at neste mål nå var å beholde plassen i 4. divisjon. Denne oppkjøringen tatt i betraktning, så de slett ikke så verst ut de par gangene jeg så de forrige sesong, men de måtte likevel ta turen ned i 5. divisjon, der de i år tar samling i et forsøk på å returnere. Dagens motstander var et Tune-lag som i fjor kjempet i toppen av sin 6. divisjons-avdeling, og da de sies å ha mye av det samme mannskapet, vil jeg forvente å se de der oppe også i år.

På gressvollen på den ene langsiden tok jeg oppstilling sammen med min kompis Anders Askedal, som tilfeldigvis også har påtatt seg rollen som oppmann i Selbak. Han fortalte at de nå hadde en solid gruppe spillere på kontrakt, og var optimistisk på klubbens vegne med tanke på mulighetene for en snarlig retur til 4. divisjon. De skal nok få god motstand, men jeg tror optimismen kan være berettiget i forhold til at jeg i hvert fall forventer å se de kjempe i toppen. Nå skulle vi få se litt på hva Flemming og hans gutter hadde å by på, og vi fikk snart også selskap av Trond Sæterøy som også hadde tatt turen. Det var det i det hele en del som hadde gjort, og jeg talte meg etter hvert frem til 59 tilskuere, som vel må sies å være bra for en treningskamp i januar.

Nå var det jo kraftig vind denne dagen, og Selbak Stadion ligger jo åpent til og er beryktet i området for nettopp dette, så det var kanskje ikke noen voldsom overraskelse at vindene virkelig satt sitt preg på kampen. Det ene målet hadde de måttet binde fast, og her var det tydelig at det kunne være en god idé å holde ballen mest mulig langs bakken. Tune hadde medvind i første omgang, og det var nok kanskje litt medvirkende til at det var de som skapte mest før pause. Selbak så imidlertid ut til å finne ut av det utover i omgangen, men i dens siste ordinære minutt tok Tune ledelsen. En stupheading ble glimrende reddet av Selbak-keeperen, som også reddet returen, men nok en retur ble fulgt opp med scoring signert Sindre Berntsen. Dermed 0-1 halvveis.

Nå var det Selbak sin tur til å spille i medvind, og det tok kun drøyt to minutter før Sivert Thorsen hadde utlignet for ‘lerpæddene’. Nå hadde de fått blod på tann, men de måtte vente til det 76. minutt før de igjen kunne feire scoring. Da var det Sebastian Engsmyr som sendte Selbak i ledelsen med 2-1. Det virket i perioder som om vinden var i ferd med å avta noe, men det var fortsatt friskt og satt fortsatt et visst preg på spillet ute på kunstgresset. Ytterligere scoringer ble det uansett ikke, og dermed endte det 2-1. Så gjenstår det å se om disse klubbene kan sette sitt preg på hver sin divisjon denne sesongen. For meg var det bare å spasere hjem igjen for en stille og rolig lørdagskveld.

Revisit:
Selbak v Tune 2-1 (0-1)
Friendly
Selbak Stadion (KG), 29 January 2022
0-1 Sindre Berntsen (45)
1-1 Sivert Thorsen (47)
2-1 Sebastian Engsmyr (76)
Att: 59 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.01.2022: Askim Fotball v Rakkestad
Previous game: 28.01.2022: Sparta v Tistedalen

More pics