vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Søndag 29.05.2022: Ranheim v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne søndagen var det duket for kampen som var grunnen til at jeg i det hele tatt hadde tatt meg en helgetur til Trondheim; nemlig FFKs bortekamp mot Ranheim. Dagen startet for min del med en spasertur i sentrum og deretter en engelsk frokost på puben Three Lions. De var tomme for pølser, men gjorde opp for det med en ekstra porsjon bacon, så jeg klaget overhodet ikke. Deretter gikk etter hvert turen østover mot Ranheimsfjæra, og til tross for at Ranheim jernbanestasjon ble åpnet igjen for passasjertrafikk i fjor (etter å ha vært stengt siden 1973), passet det nå bedre med buss, så det var derfor slik jeg tok meg til Ranheim Stadion.

Der hadde jeg tid til en prat med FFKs sikkerhetsansvarlig før jeg tok meg innenfor med min forhåndskjøpte billett. Ranheim var inntil 1964 en del av Strinda kommune, men har siden den gang sortert under Trondheim, og er Trondheims østligste bydel, beliggende rundt åtte kilometer øst for Trondheim sentrum. Tettstedet Ranheim vokste først frem rundt de gamle bedriftene ved Vikelva, og senere rundt papirfabrikken som i 1884 ble grunnlagt under navnet Ranheim Cellulosefabrik og har vært sentral. Det kan også nevnes at en person fra Ranheim spesielt nok kalles en ranheimsbygg.

Ranheim Fotball er i dag et eget idrettslag under allianseidrettslaget Ranheim IL, og har vært det siden 2010, men sistnevnte ble stiftet allerede i 1901 og driver også flere idretter. Klubbens første ‘storhetstid’ kom i årene før og etter krigen, da de spilte flere sesonger på øverste nivå – henholdsvis Norgesserien og Hovedserien. Etter nedrykket fra toppdivisjonen i 1956 gikk det nedover, men det endret seg da Rosenborg kom på banen i 2006. Man kan like det eller ikke, men faktum er uansett at RBK ønsket seg en trøndersk samarbeidsklubb som kunne etablere seg på nivå to, slik Ranheim da også hadde ambisjoner om. Andredivisjonslagene Kolstad, Byåsen, Strindheim og Ranheim ble vurdert, og RBKs valg falt til slutt på Ranheim.

Høsten 2009 rykket Ranheim opp i 1. divisjon, og som et ledd i deres ambisiøse fremtidsplaner ble det da bestemt at fotballsatsningen skulle være et eget underordnet idrettslag med selvstendig styring. Allerede i 2010-sesongen kjempet Ranheim lenge om automatisk opprykk til Eliteserien, men måtte til slutt ta til takke med kvalifiseringsspill, som endte med tap. Året etter var det ikke kvalik-spill da Ranheim tok en 4. plass, men det ble kopiert i 2013, selv om det også da endte med tap. Heller ikke i 2016 ble det suksess i kvaliken, men i 2017 ble det endelig jubel i Ranheimsfjæra da de sikret opprykk via kvalik. Sandnes Ulf og Mjøndalen ble slått før Sogndal ble beseiret på straffer for å sikre opprykket. I 2018-sesongen imponerte Ranheim med en sjuendeplass i toppdivisjonen, før de året etter endte sist og måtte ta turen ned igjen.

Ranheim Stadion ble åpnet i 1939, men måtte i 1945 gjenoppbygges etter krigen. Den uoffisielle tilskuerrekorden sies å være 8 700, og stammer fra en kamp mot tsjekkiske Viktoria Plzen i 1947. Den offisielle rekorden stammer imidlertid fra to år senere, da ca 7 500 tilskuere så Ranheim møtte Kvik i avgjørende kamp om å vinne den tidens 1. divisjon Trøndelag (og etter hvert sikre opprykk til toppdivisjonen Hovedserien). Dagens stadion ligger tilknyttet det større anlegget Ranheim Idrettspark, og etter opprykket i 2009 ble det lagt nytt kunstgress og undervarme på alle banene. Dagens hovedtribune kom imidlertid på plass så sent som i 2016, og står for halvparten av stadionets kapasitet på 3 000 (som er identisk med kravet til spill i Eliteserien).

Det var to tabellnaboer som møttes, og uten særlig representasjon av negative elementer på den bortetribunen bak det ene målet så vi kampen starte med gode sjanser begge veier. I det åttende minutt stoppet FFK en Ranheim-kontring og kontret selv. Det endte med at Riki Alba kom alene med en keeper stormet ut langt utenfor 16-meteren, og Alba kunne vippe ballen forbi og spasere inn 0-1 i åpent mål. Nicolay Solberg hadde senere en avslutning som gikk via tverrligger og over. Noa Williams var involvert i mye av det FFK skapte, og det var også han som skaffet frisparket som ti minutter før pause ble headet i mål av Solberg som doblet ledelsen til 0-2. Ranheim hadde også hatt sjanser, men FFK virket nå å ha nokså god kontroll inn mot pause. Men så viste de igjen en side av seg selv vi har sett altfor ofte, og slapp vertskapet inn i kampen med et baklengsmål på overtid av første omgang, da Olav Øby var uheldig og var sistemann på ballen som gikk i mål til 1-2.

Det er aldri spesielt heldig å slippe inn mål sekunder før pause, og Ranheim hadde åpenbart fått blod på tann. FFK fikk nemlig også en grusom start på andre omgang, om enn med litt mulig assistanse fra dommeren. Selv om kamplederen sto langt bedre plassert enn undertegnede da han mente at Adnan Hadzic felte Marcus Mehnert inne i feltet, mener jeg fortsatt at det virket noe billig, men straffespark ble det likevel, og Mehnert utlignet selv til 2-2. FFK hadde igjen kastet bort ledelsen i en kamp der de tilsynelatende hadde en viss kontroll, og var nå på gyngende grunn, for kun et par minutter senere måtte keeper Håvar Jenssen varte opp med en enorm redning da Erik Tønne fyrte løs. Dessverre kom likevel det tredje baklengsmålet i det 57. minutt, da Sivert Solli fant nettmaskene og fullførte snuoperasjonen.

Ranheim var etter dette flinke til å dra ned tempoet, drøye tiden og stykke opp spillet, mens FFK slet med å spille seg til sjanser. Mot slutten var kampbildet stort sett slik at FFK forsøkte å presse på uten å klare å skape stort mot et Ranheim som virket mest opptatt av å få klokka til å gå. Dermed ebbet det ut med hjemmeseier 3-2, og for FFK et skuffende bortetap sett i sammenheng med at de en periode virket å ha kampen i sin hule hånd. Ranheim Stadion ble for øvrig også min besøkte bane nummer 900 totalt, så igjen hadde det vært et aldri så lite jubileum for min del, men nå var det bare å komme seg med bussen tilbake mot Trondheim sentrum, der jeg hadde planlagt å innta en middag på Three Lions før jeg skulle få med meg en andre kamp for dagen før hjemreisen med nattoget.

Norwegian ground # 201:
Ranheim v Fredrikstad 3-2 (1-2)
1. divisjon
Ranheim Stadion, 29 May 2022
0-1 Riki Alba (8)
0-2 Nicolay Solberg (36)
1-2 Olav Øby (og, 45+1)
2-2 Marcus Mehnert (pen, 49)
3-2 Sivert Solli (57)
Att: 993
Admission: 75 NOK (concession)
Programme: Free

Next game: 29.05.2022: Nationalkameratene v Melhus 2
Previous game: 28.05.2022: Melhus v Kolstad

More pics

Lørdag 28.05.2022: Melhus v Kolstad

Jeg befant meg i Trondheim, etter at jeg hadde dratt opp allerede fredag i forbindelse med FFKs bortekamp mot Ranheim. Etter at jeg selvsagt klarte å få med meg en fredagskamp, hadde jeg lignende planer for lørdagen, men kunne først sove ut litt før jeg omsider kom meg ut av senga på Chesterfield Hotel og tuslet over veien til den engelske puben Three Lions for å starte dagen med en full english breakfast. Den ble skylt ned med en Crowmoor mens jeg foretok en siste vurdering av hvilken kamp jeg skulle få med meg denne dagen, og det sto nå mellom et besøk hos Melhus eller Heimdal.

Jeg endte opp med å velge meg Melhus, og satt kursen dit med en buss sørover. Tettstedet Melhus er administrasjonssenter i kommunen med samme navn, og ligger et lite stykke sør for Trondheim. Tettstedet har i underkant av 7 000 innbyggere, mens kommunen for øvrig er blant de største i Trøndelag når det gjelder jordbruksareal og korndyrking. Men nå var det jo utelukkende fotballen jeg hadde kommet hit for, og etter å ha hoppet av i Melhus sentrum, spaserte jeg sporenstreks opp mot Gruva Stadion, der hjemmelaget Melhus skulle ta imot Kolstad til kamp om poeng i 3. divisjon avdeling 5 på det som faktisk ville bli min norske bane nummer 200.

Et aldri så lite jubileum der altså, uten at jeg feiret voldsomt av den grunn da jeg ankom kamparenaen med rundt 40 minutter til avspark. Det var ingen der til å ta imot inngangspenger, og jeg så heller ingen i løpet av min tid der, så da var det nok gratis inngang. Melhus IL ble stiftet så langt tilbake som i 1898, og har nok neppe drevet med fotball fullt så lenge, men driver også med en rekke andre idretter. Klubbens A-lag hører for tiden altså hjemme i 3. divisjon, der de nå har holdt seg siden opprykket i 2017. Gruva består forresten av flere baner, hvorav en kunstgressbane som visstnok var ny i 2010. Dessverre er det et tegn i tiden at fine naturgressbaner ligger nærmest brakk ved siden av mens man på død og liv skal benytte kunstgresset til det som er av kamper.

Etter at nesten alle klubbene i 3. divisjon 5 hadde spilt sju kamper, var det Junkeren som ledet an ett poeng foran Byåsen, fire poeng foran Kolstad, og fem poeng foran trioen Strindheim, Rana (med én kamp mindre spilt) og Steinkjer. Helt i bunnen lå Melhus med kun tre poeng; bak Trygg/Lade og Orkla på målforskjell, og med to poeng opp til Innstranda rett over streken. Uten inngående kjennskap til styrkeforholdet mellom lagene i denne divisjonen, anså jeg derfor bortelaget Kolstad som en naturlig favoritt, og ettermiddagen skulle vel vise seg at jeg i hvert fall ikke var helt på jordet der.

Det var i det 17. minutt at Kolstad tok ledelsen, og det var Erik Rotlid som fikk æren av å sette inn kampens første mål ved å vippe ballen over en utrusende keeper og i mål til 0-1. Tre minutter senere doblet Erlend Sørhøy bortelagets ledelse, og Kolstad kastet sannelig ikke bort tiden, for da Sørhøy like etter økte til 0-3 med et skudd via tverrligger, var det hans andre på et minutts tid og Kolstads tredje på fire minutter. Melhus hadde fått skikkelig bakoversveis av et effektivt bortelag, men stillingen tatt i betraktning, hang de egentlig ellers greit med rent spillemessig, og fem minutter senere hadde de en stor sjanse til å redusere. En Kolstad-forsvarer kom seg imidlertid tilbake og fikk blokkert, og det sto fortsatt 0-3 til pause.

I det 53. minutt ble det verre for vertene da de ikke fikk klarert skikkelig, og Kolstad-kaptein Mats Oliver Bjerkan hamret inn 0-4. Minutter senere ble igjen en god Melhus-sjanse blokkert, men de fikk omsider sin redusering drøyt ti minutter senere. Et skudd smalt i aluminiumen der tverrliggeren møter stolpen, og Torbjørn Trøen headet inn returen og sørget for 1-4. Det skulle også vise seg å bli sluttresultatet, og jeg kunne returnere til Trondheim sentrum med bussen. Der var det av en eller annen grunn så mange som ville se Champions League-finalen på pubene at det var umulig å komme inn på hverken Three Lions eller Lille London uten å ha booket bord, til tross for at jeg forsikret om at jeg ikke var det minste interessert i den kampen og ville være forsvunnet i god tid før den startet. Jeg slo meg til slutt i stedet ned med et par flasker Bulmers på Macbeth før jeg tidlig overlot utestedene til TV-titterne og trakk meg tilbake til hotellsenga med en bok.

Norwegian ground # 200:
Melhus v Kolstad 1-4 (0-3)
3. divisjon avd. 5
Gruva kunstgress, 28 May 2022
0-1 Erik Rotlid (17)
0-2 Erlend Sørhøy (20)
0-3 Erlend Sørhøy (21)
0-4 Mats Oliver Bjerkan (52)
1-4 Torbjørn Trøen (63)
Att: 41 (h/c)
Admission: Free

Next game: 29.05.2022: Ranheim v Fredrikstad
Previous game: 27.05.2022: Vanvik v Rindal

More pics

Fredag 27.05.2022: Vanvik v Rindal

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I forbindelse med FFKs bortekamp mot Ranheim på søndagen, hadde jeg planlagt en helgetur til Trøndelag. Jeg skulle fly opp, og hadde planlagt å få med meg fire kamper før jeg skulle ha nattoget hjem igjen søndag kveld. Det hadde imidlertid vært endringer i fredags-programmet, og kampen hos Charlottenlund som jeg hadde blinket meg ut, hadde nå blitt omberammet, slik at jeg måtte finne meg en ny fredags-kamp. Det var et begrenset utvalg, ikke minst ettersom jeg også var avhengig av å komme meg tilbake til sentrale Trondheim etter kamp. Dermed var det et enkelt valg å velge seg 5. divisjons-oppgjøret mellom Vanvik og Rindal på Skavelmyra i Vanvikan, og det skulle da heller ikke vise seg å være noe dårlig valg.

Etter å ha kommet meg fra Fredrikstad til Gardermoen, ble flyet litt forsinket, og det var nok til at jeg dermed mistet toget jeg hadde planlagt å komme meg med fra Værnes og inn til Trondheim sentrum. Fra Trondheim til Vanvikan var jeg avhengig av hurtigbåten over Trondheimsfjorden, og forsinkelsen som gjorde at jeg måtte vente på neste tog gjorde at jeg nå måtte dra med meg bagen rett til kaia og komme meg med båten snarere enn å først sjekke inn ved Chesterfield Hotel, der jeg hadde betalt 1 741,05 kroner for to netters overnatting. Etter å ha ringt resepsjonen og meldt fra om min sene ankomst, gikk jeg av ved Trondheim sentralstasjon og spaserte bort til kaia for å komme meg med 18.00-båten.

På benkene inne i terminalbygget satt det sannelig en kjent skikkelse, og det var ingen ringere enn Marius Helgå, som også var i regionen og hadde valgt seg samme kamp denne fredagen. Dermed fikk jeg selskap på den rundt 25 minutter lange turen over Trondheimsfjorden og etter hvert også på kampen. På båten ble jeg for øvrig gjort oppmerksom på at AtB tydeligvis opererer med forskjellige billetter for buss og båt, og at jeg dermed måtte punge ut ytterligere for ny billett, så det gjelder å følge med. Vanvikan er for ordens skyld en bygd og tettsted sørøst på Fosen-halvøya, og tilhører nå den nye Indre Fosen kommune etter at den tidligere kommunen Leksvik ble slått sammen med nabokommunen Rissa. Ved inngangen til 2021 hadde Vanvikan 716 innbyggere.

Vel fremme på nordsiden av fjorden bestemte jeg meg for å bli med en lokalbuss opp til Skavelmyra, mens Marius bestemte seg for å først oppsøke lokalbutikken og deretter gå den anslagsvis drøye halvtimen dit opp. Da jeg gikk av oppe ved kveldens kamparena, gikk det imidlertid ikke lang tid før også han ankom. Slasken hadde nemlig blitt gjenkjent på butikken av Vanvik IL sin speaker og klubbleder Rainer som tilbød ham skyss, og nå låste sistnevnte snart opp den kombinerte kiosken og speakerbua. Der inne i varmen bød han oss slå oss ned, og siden det hadde begynt å dryppe fra oven og var litt ufyselig, var det kjærkomment når vi nå hadde litt tid å slå i hjel før kampstart.

Vanvik IL ble stiftet i 1924, og driver flere idretter i tillegg til fotball. De har i senere år rykket flere ganger opp og ned mellom 4. divisjon og 5. divisjon, men befinner seg nå i sistnevnte etter nedrykket i 2019. Nå må det også sies noen ord om klubbens hjemmebane, Skavelmyra, som viste seg å være en positiv overraskelse takket være ikke bare naturgresset jeg visste ville være der, men først og fremst den meget flotte tribunen som står på den ene langsiden. Dette er en tretribune som har fått et antall lyseblå plastseter festet i avsatsene. På den ene siden av denne tribunen har man den kombinerte kiosken og speakerbua, mens man på andre siden av tribunen har de to lags laglederbenker.

Skavelmyra ligger landlig til, delvis omkranset av skog, og med et stort steinbrudd eller grustak på motsatt side av veien som går forbi på utsiden. Rundt selve gressmatta er det også en stripe med grus hele veien rundt, uten at jeg skal spekulere i årsaken til akkurat det. Vi hadde bidratt til klubbkassa med å vippse 50 kroner i inngangspenger, og registrerte at man også hadde gratis kampprogram å by på, i form av et enkelt 4-siders hefte. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, og spesielt ikke her til lands hvor vi ikke er altfor bortskjemt med slik. Etter litt groundhopper-relatert prat inne i speakerbua, dristet vi oss ut i det gufne været etter hvert som det dro seg mot avspark.

I 5. divisjon Trøndelag avdeling 2 var det duoen Nidelv og Ranheim 3 som toppet tabellen med 19 poeng på sine sju kamper, og hadde med det en sju poengs luke ned til treer Ørland som dog hadde én kamp mindre spilt. Vertene Vanvik sto med tre poeng på sine fem kamper hittil, og hadde bare poengløse KIL/Hemne 2 og Flatås bak seg på tabellen, mens kveldens bortelag Rindal lå på en sjetteplass med åtte poeng på sine seks kamper hittil. Et interessant(?) poeng vedrørende kveldens bortelag er at Rindal tidligere hørte til Møre og Romsdal, men i 2019 ble overført til Trøndelag etter et det som skal ha vært et lokalt ønske.

I den sure vinden var det hjemmelaget som tok et aldri så lite initiativ ute på gressmatta, uten at det resulterte i noen sjansebonanza foran mål. Ting utspilte seg i stor grad mellom de to 16-meterne, og det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause. Rainer som tidligere hadde spurt oss ut om vår banehopper-hobby benyttet nå pausen til å presentere oss (og våre ‘meritter’) over høyttaleranlegget, så der fikk muligens også de tilstedeværende trønderne også en slags ‘pauseunderholdning’ utenom det vanlige. Selv fikk jeg også kjøpt meg en vaffel før jeg tok plass på tribunen, siden regnet nå økte på.

Etter pause var det nå gjestene som førte kampen, og nå var det også store sjanser som kom begge veier, men målene uteble foreløpig, og Helgå ble stadig mer bekymret for at hans lange rekke uten målløse kamper skulle ryke. Det hadde etter hvert jevnet seg ut igjen, og kampen sto og vippet da vi nærmet oss full tid. I det andre overtidsminuttet kontret Rindal, og Torstein Heggem lobbet ballen over en noe nølende Vanvik-keeper og i mål til 0-1. Det var avgjørelsen som falt, tenkte vi, men nesten fem minutter på overtid kom sannelig utligningen da Rindal ikke fikk klarert og Erling Tonning Hagen smalt ballen i nettet og sørget for at det endte 1-1 da kamplederen kort etter blåste av.

Rainer hadde tilbudt oss skyss tilbake til kaia, og det var nok av tid før avgang, så vi takket gladelig ja og ble igjen for å hjelpe ham med å samle inn noen flagg og vente til han var klar for å komme seg hjem. Heldigvis hadde vi knapt blitt sluppet av før hurtigbåten la til, slik at vi kunne vente inne i varmen snarere enn ute på kaia. Tilbake i Trondheim tok jeg farvel med Marius og gikk for å sjekke inn, før jeg kanskje ikke helt overraskende tuslet bort til den engelske puben Three Lions, der jeg avsluttet kvelden i selskap med Dougie & Co. Vanvik og Skavelmyra hadde vært en trivelig bekjentskap, og jeg hadde som nevnt fortsatt flere kamper på agendaen i Trøndelag denne helgen.

Norwegian ground # 199:
Vanvik v Rindal 1-1 (0-0)
5. divisjon Trøndelag avd. 2
Skavelmyra Stadion, 27 May 2022
0-1 Torstein Heggem (90+2)
1-1 Erling Tonning Hagen (90+5)
Att: 59 (h/c)
Admission: 50 NOK
Programme: Free

Next game: 28.05.2022: Melhus v Kolstad
Previous game: 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo

More pics

Torsdag 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så var det igjen duket for hjemmekamp med FFK, som tok imot KFUM Oslo, og det skulle bli en noe spesiell opplevelse. Negative elementer har sørget for at det lenge har ulmet litt i supportermiljøet, men hendelsene i Bergen helgen før hadde sørget for at dette nå hadde blusset ytterligere opp og eskalert slik at flere nå hadde fått nok. Etter at personer fra Supras hadde vært involvert i lyssky virksomhet og ikke minst medvirket til en situasjon som satt medsupportere i fare og sørget for at mange fikk ødelagt sin tur til Bergen, ble det meldt fra til både klubb og vakter at det ikke ville bli akseptert at de skulle få stå som konger på haugen og promotere seg med sitt banner på ståtribunen denne torsdagen, og at dette i så fall ville bli revet ned.

Nå var det KFUM Oslo som skulle komme på besøk til Fredrikstad Stadion, der de skulle duellere med FFK om poeng i 1. divisjon. KFUM har jo vært en aldri så liten mareritt-motstander for FFK i senere år, og det var nettopp de som også slo ut FFK av kvalifiseringen etter straffer i fjor høst. Nå skulle det hevnes samtidig som FFK skulle forsøke å reise seg etter tapet i Bergen, og det startet virkelig bra da Ludvig Begby allerede i kampens andre minutt nærmest kunne spasere inn et innlegg fra Riki Alba. 1-0. Under jubelscenene valgte ‘sektlederen’ til Supras å henge opp banneret på demonstrativt og provoserende vis, og det førte til at det raskt ble revet ned, slik at det igjen ble visse tumulter mens FFK fortsatte å presse på. De som ikke etter hvert ble bortvist fra Fredrikstad Stadion, fikk se at KFUM imidlertid kom seg inn i kampen og tok over banespillet. Gjestene traff stolpen, og var flere ganger nære på utlinging mot et tafatt FFK som imidlertid selv traff stolpen ved Nicolay Solberg på overtid av første omgang. Etter hvilen var det KFUM det dreide seg om, og det var ikke ufortjent at Tore André Sørås snudde kampen med to scoringer. Det endte 1-2, og KFUM hadde igjen vist seg som en mareritt-motstander for FFK, som nå skulle til Trøndelag for å møte Ranheim…med undertegnede på plass.

Revisit:
Fredrikstad v KFUM Oslo 1-2 (1-0)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 26 May 2022
1-0 Ludvig Begby (2)
1-1 Tore André Sørås (52)
1-2 Tore André Sørås (68)
Att: 3 391
Admission: Season Ticket

Next game: 27.05.2022: Vanvik v Rindal
Previous game: 25.05.2022: Greåker v Østsiden

More pics

Onsdag 25.05.2022: Greåker v Østsiden

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Også denne onsdagskvelden hadde jeg naturligvis tenkt meg på kamp, og det var en kamp med to førstelag som utmerket seg. Det var 4. divisjons-oppgjøret mellom Greåker og Østsiden på Moa, og det var da også til slutt den jeg bestemte meg for å gå for. Det betød at jeg for andre gang på to dager ville se Greåker, etter at jeg mandagen hadde sett på borte mot Kvik Halden 2 på Strupe, men nå skulle de altså ha hjemmekamp, og jeg busset inn til Fredrikstad sentrum og derfra videre opp over Rolvsøy til Greåker, der jeg hoppet av og spaserte opp til Moa.

Når alle lag nå hadde spilt sju kamper, var det faktisk Drøbak/Frogn som ledet på målforskjell foran Råde. Begge hadde 18 poeng, og en tre poengs luke ned til Østsiden, mens Kråkerøy fulgte ytterligere ett poeng bak. For nyopprykkede Greåker sin del hadde de sanket seks poeng og lå på en 11. plass med kun Rakkestad, Ås og Tistedalen bak seg, men ville med en seier denne kvelden passere Borgen på plassen foran. Jeg holdt imidlertid Østsiden som en liten favoritt før kampstart, og det var ikke overraskende et par fremmøtte Øssia-karer enig i.

Etter at spillerne hadde kommet ned den lange trappa fra klubbhuset og krysset veien over til banen, ble det dog etter hvert klart at ting ikke gikk helt på skinner for bortelaget, som lenge ikke fikk til noe helst, og at Greåker fikk kampen inn i sitt spor. Det var heller ikke helt ufortjent at hjemmelaget etter en halvtime tok ledelsen ved Marcus André Haugen. Øssia fikk imidlertid to kjempesjanser i omgangens siste ordinære minutt; først i form av et skudd som Greåkker-keeperen reddet med en vanvittig benparade, og deretter en heading like utenfor på det påfølgende hjørnesparket. Det sto 1-0 til pause.

Det var svinekaldt på Moa denne kvelden, og lite som tydet på at det snart var juni, så Øssia-duoen hadde da for lengst søkt tilflukt i bilen, i likhet med flere andre. Greåker fortsatte å forsvare seg heroisk, og hadde også muligheter til å øke etter hvilen, mens kampen ble mer og mer frustrerende for Øssia. Helt på slutten løsnet det imidlertid for gjestene, og Muhamed Berisha fikk satt inn utligningen i det 88. minutt. I det tredje overtidsminuttet klarte de også å fullføre snuoperasjonen. Et skudd ble slått i tverrligger, keeper parerte også returen, men en ny retur ble satt i mål av Berisha, slik at det endte 1-2 etter en dramatisk avslutning. Øssia gjorde jobben til slutt, men det satt langt inne denne kvelden. Det var ikke vanskelig å føle litt med Greåker og Raymond, men det var nå uansett bare å komme seg tilbake til bussholdeplassen og inn i varmen på bussen.

Revisit:
Greåker v Østsiden 1-2 (1-0)
4. divisjon Østfold
Moa, 25 May 2022
1-0 Marcus André Haugen (31)
1-1 Muhamed Berisha (88)
1-2 Muhamed Berisha (90+3)
Att: 57 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo
Previous game: 24.05.2022: Torp v Lisleby 2

More pics

Tirsdag 24.05.2022: Torp v Lisleby 2

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ingen grunn til å hvile på laurbærene, så det var bare å komme seg på kamp også denne dagen. Jeg hadde kikket litt på kampen HSV v Ørje, siden jeg fortsatt har til gode å se kamp på Soon Arena, men det viste seg at returen var altfor kronglete med kollektivtilbudet, så jeg endte til slutt opp med å i stedet velge meg noe langt mer lokalt. Turen gikk til en bane jeg har gjestet et utall ganger, og hvor jeg selv har briljert i mine yngre år; nemlig Torp Idrettsplass, der Torp skulle være vertskap for Lisleby 2. Turen opp til Torp gikk med buss, der jeg ankom i god tid før avspark og kunne se spillerne i gang med oppvarmingen.

De to lagene skulle kjempe om poeng i 6. divisjon Østfold avdeling 2, og tabellen ble etter fem runder toppet av Kråkerøy 3, som i fjor suste gjennom 7. divisjon og nå hadde full pott. Tre poeng bak fulgte Berg og Sarpsborg FK 2, med Lisleby 2 fire poeng bak på fjerde og trioen Torp, Skogstrand og Tune ett poeng bak der igjen. Torp var jo i fjor lenge med i kampen om avdelingstittelen, men endte opp med å også miste kvalik-plassen med et lite poeng, og burde nok nå helst ha en trepoenger om de hadde ambisjoner om å henge med helt i toppen. Det samme gjaldt vel til en viss grad også Lisleby 2.

Torpingene fikk en drømmestart da Joakim Olsen headet inn 1-0 allerede i kampens andre minutt, og drøyt ti minutter senere doblet Andreas Jonassen ledelsen til 2-0 med et frispark fra rundt 16-meterstreken. Det virket som om Torp hadde full kontroll, og i det 34. minutt fikk de også tildelt et straffespark. Andreas Jonassen gjorde ingen feil da han noterte seg for sitt andre og med det økte til 3-0. Et par minutter før pause var imidlertid Lisleby 2 nær en redusering da Taofik Muhriz hadde et skudd i innsiden av stolpen, men det sto fortsatt 3-0 halvveis.

Ved mitt foregående besøk hos Torp hadde tatt imot Begby til treningskamp, og da oppsto det en spesiell situasjon der Begby tilsynelatende hadde et skudd i stolpen og deretter brukte mye av den resterende tiden til å hardnakket hevde overfor dommer Zoran at ballen faktisk hadde truffet hjulet på målets innside. Man skulle tro at det ikke er noe man ser altfor ofte, men nå skjedde det forsyne meg igjen, i min andre kamp på rad på Torp. Det var i det 53. minutt at det smalt i metallet, og Lisleby mente at ballen var inne. Jeg sto selv i motsatt ende av banen på det tidspunktet, og hadde ingen mulighet til å konkludere, men likevel syntes jeg det så mistenkelig ut som om det kunne ha vært det. Uansett ingen mål, og til store protester fra gjestene sto det fortsatt 3-0.

I stedet kunne Torp økt ytterligere da Joakim Olsen noen minutter senere headet utenfor, men i det 65. minutt fikk også han sin andre scoring for dagen da han bredsiden inn 4-0 etter pasning fra Andreas Jonassen. Tre minutter senere fikk også Lisleby 2 sitt trøstemål, da Torp-keeperen måtte gi en retur som ble satt i mål. Hjemmeseieren var dog aldri alvorlig truet, og det endte 4-1 på Torp, der jeg i løpet av kampen også hadde fått høre historien om karen som hadde prestert å kjøre ned gjerdet på den ene langsiden, uten at det i seg selv hadde noen verdens ting med kampen å gjøre. Det var nå bare å komme seg med bussen hjemover.

Revisit:
Torp v Lisleby 2 4-1 (3-0)
6. divisjon Østfold avd. 2
Torp Idrettsplass, 24 May 2022
1-0 Joakim Olsen (2)
2-0 Andreas Jonassen (13)
3-0 Andreas Jonassen (pen, 34)
4-0 Joakim Olsen (66)
4-1 Capital Kflimaryam Oukbay (65)
Att: 46 (h/c)
Admission: Free

Next game: 25.05.2022: Greåker v Østsiden
Previous game: 23.05.2022: Kvik Halden 2 v Greåker

More pics

Mandag 23.05.2022: Kvik Halden 2 v Greåker

Etter helgen i Bergen, kom også jeg meg omsider hjem til Fredrikstad, og turen hadde gått med nattoget til Oslo og toget videre derfra til plankebyen. Til tross for den lange togruten over fjellet var jeg etter å ha kommet meg hjem klar for ny fotballkamp senere den dagen. Det var rett og slett på tide å ‘fullføre’ 4. divisjon Østfold ved å besøke den eneste banen der som jeg tidligere ikke hadde sett kamp på. Banen det var snakk om er Strupe kunstgress, som Kvik Halden 2 benytter som sin hjemmebane. Jeg bestemte meg egentlig tidligere i år å spare besøket der til en treningskamp for Kvik Haldens A-lag, da det tross alt er litt gjevere å se førstelaget i aksjon, men endte til slutt opp med å være bortreist ved begge de to datoene som var aktuelle.

Dermed endte det med at jeg denne dro for å se Kvik Halden 2 ta imot Raymond Kvisviks Greåker, og siden Jon Erik også fant ut at han ville være med, endte det med at han kjørte. Etter å ha stoppet for en liten matbit på veien, kom vi frem og så at det også var andre kjente fjes som hadde møtt frem. Både Trond Sæterøy og Kvik-entusiasten André hadde nemlig tatt turen og var blant de fremmøtte, og uten noen tribunefasiliteter valgte vi å rett og slett slå oss ned i gresset på bortre langside, der vi endte opp med å se majoriteten av kampen fra.

I toppen av Østfold-kretsens 4. divisjon var det nå Drøbak/Frogn som toppet tabellen med 18 poeng på sine 7 kamper hittil, på målforskjell foran Råde som de nylig hadde beseiret i toppkamp. Tre poeng bak fulgte Østsiden, med Kråkerøy ytterligere ett poeng bak. Femteplasserte Sarpsborg FK og Kvik Halden 2 på sjette hadde henholdsvis fem og åtte poeng opp til tetduoen, men med én kamp mindre spilt. Det siste gjaldt også Greåker, som altså var kveldens bortelag, og som lå på enm 10. plass med seks poeng på like mange kamper. Minst to av oss håpet jo på borteseier, og ikke bare fordi det var et andrelag mot et førstelag, men fordi vi unner Raymond Kvisvik suksess med hans nyopprykkede Greåker.

Det virket tidlig som om Greåker kunne ha en tøff kveld foran seg, for hjemmelaget gikk ut i hundre og la press på gjestene. Til tross for to treff i metallet klarte imidlertid bortelaget å ri av stormen…inntil det 39. minutt, da Oliver Thomassen sendte vertene i ledelsen. 1-0 sto seg til pause, og Kvik Halden 2 var også best i starten av første omgang, men uten noe ‘punch’ der fremme. Så lenge det kun var 1-0, var det derfor en viss spenning, men i det 73. minutt fikk vertskapet en hjelpende hånd da ledelsen ble doblet og en Greåker-spiller ble ‘kreditert’ selvmål. Det virket nå avgjort, og det var det i hvert fall da Oliver Thomassen seks minutter senere scoret sitt andre og fastsatt sluttresultatet til 3-0. Ikke helt ufortjent seier, og mens hjemmespillerne feiret tre poeng, gikk vi mot bilen.

Norwegian ground # 198:
Kvik Halden 2 v Greåker 3-0 (1-0)
4. divisjon Østfold
Strupe kunstgress, 23 May 2022
1-0 Oliver Thomassen (39)
2-0 Marius Eriksen (og, 73)
3-0 Oliver Thomassen (79)
Att: 91 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.05.2022: Torp v Lisleby 2
Previous game: 22.05.2022: Utsikten v Nordnes

More pics

Søndag 22.05.2022: Utsikten v Nordnes

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bergen hadde vært åsted for en aldri så liten langhelg med fotball på menyen, og hovedmenyen hadde naturligvis vært FFKs bortekamp mot Brann på Brann Stadion lørdag kveld. Jeg hadde imidlertid fotball på menyen også denne søndagen, før jeg skulle hjem med nattoget. Nå hadde jeg allerede vært på Stemmemyren for å se Sandviken spille uavgjort mot Kjelsås 2, men hadde fortsatt ytterligere en kamp på agendaen. Før den tid hadde jeg litt tid å slå i hjel, og slo meg ned en stund på den koselige puben Børskjelleren inntil det var på tide å dra med seg bagasjen og sette kursen mot min siste kamp for helgen.

Det dreide seg om 6. divisjons-oppgjøret mellom Utsikten og Nordnes, og det skulle spilles på Krohnsminde, som en gang var en ærverdig idrettsarena. Jeg lot Bybanen frakte meg fra Byparken til Danmarks plass, et lite steinkast fra nevnte anlegg, og var såpass tidlig ute at spillerne fortsatt ikke hadde satt i gang oppvarmingen. Jeg skvatt for øvrig litt da det først var to kvinnelag som snart kom ut for å varme opp, og jeg sjekket frenetisk NFF sine sider for å se om jeg hadde sett feil og om det eventuelt var en annen kamp jeg kunne rekke, men det viste seg at jeg heldigvis hadde sett rett og at jentene skulle spille kamp på 7er-banen ved siden av.

Snart kom også herrelagene til Utsikten og Nordnes ut for å varme opp mens jeg kikket meg rundt. Det er få om noen fortsatt eksisterende arenaer jeg kan komme på som i min levetid har vært offer for regelrett vandalisme og hærverk satt i system som det tilfellet har vært med Krohnsminde, for anlegget hadde tidligere en flott, klassisk hovedtribune på den ene langsiden og en stor og åpen ståtribune på motsatt langside. Det skal ha åpnet i 1947, og har opp gjennom årene blitt benyttet til å arrangere blant annet både fotball, friidrett, skøyter og speedway. Når man ser bilder av hvor flott det var, er det egentlig til å gråte av når man sammenligner med hvordan anlegget fremstår den dag i dag.

Bakgrunnen for dette er en ombygging i 2004, og det sies at grunnen hadde begynt å sige, samtidig som Fana Stadion hadde tatt over rollen som byens fremste friidrettsstadion. Derfor fjernet man løpebanene og friidrettsfasilitetene, og samtidig ble dessverre også naturgresset erstattet med kunstgress. I tillegg ble hovedbanen flyttet litt sørover, og det ble også anlagt en 7er-bane. Disse endringene resulterte i at tribunene nå sto skjevt i forhold til banen, og selvsagt ble det også klaget over utdaterte og gammeldagse fasiliteter. I 2008 ble tribunene, tegnet av bergensarkitekten Ole Landmark, revet, og deler av området er nå bebygget av Helse Vest. Selve banen er i dag en enkel kunstgressbane uten noe som helst av fasiliteter.

Den offisielle publikumsrekorden stammer fra 1991, da hele 11 918 tilskuere så et lokaloppgjør mellom Brann og Fyllingen, men det skal sies at det under cup-kvartfinalen mellom Varegg og Rosenborg i 1971 trolig var langt over 20 000 her. Portene ble sprengt, og telleapparatene sluttet å virke, slik at noe nøyaktig tilskuertall aldri ble registrert. Jeg forsøkte å se det for meg der jeg nå sto og ventet på avspark sammen med en liten håndfull andre fremmøte som etter hvert hadde dukket opp. Litt senere talte jeg meg frem til hele 31 tilskuere, så en skikkelig durabelig publikumsfest der altså.

Det er flere klubber som benytter Krohnsminde som hjemmebane, og Utsikten er kun én av disse. Det er svært lite jeg kan fortelle om klubben, men om man skal dømme ut fra deres logo, ble de stiftet så sent som i 2015. De sikret seg i 2017 opprykk fra 7. divisjon, og spiller fortsatt i 6. divisjon. Der befinner de seg i avdeling 2, og den ble toppet av Nest-Sotra, som sto med 12 poeng på sine fem kamper hittil. De hadde to poeng ned til Laksevåg, tre poeng ned til Solid, og fire poeng ned til kveldens bortelag Nordnes, som hadde denne hengekampen til gode på de øvrige. Det hadde også Utsikten, som med fem poeng på sine fire kamper så langt befant seg på en sjetteplass.

Bortelaget Nordnes hadde ikke hatt langt turen, og det var de som fremsto som det beste laget. Det var således ikke ufortjent da Vegard Bakken Venaas satt inn 0-1 i det 39. minutt. Etter en omgang der presisjonen i avslutningene foreløpig hadde vært så som så, traff man plutselig mål også, og like etter kom igjen et skudd på mål fra gjestene, men keeper fikk klarert, og returen ble med nød og neppe klarert. Om vi hopper frem til andre omgang og det 75. minutt, var Utsikten nære på en utligning, men Nordnes-keeperen fikk både parert og omsider fått fatt i ballen rett før den rullet over streken. I stedet doblet Øyvind Vallestad ledelsen få minutter senere. Med rundt fem minutter igjen var det nesten et tredje da en corner endte opp med at en forsvarer sleivsparket i egen stolpe og rett i fanget på keeper. Det endte 0-2.

Sluttsignalet signaliserte på en måte også slutten på min langhelg i Bergen, eller i hvert fall fotball-delen av den. Nå gjensto det egentlig bare å ta med seg bagen og komme seg med nattoget til Oslo, og siden jeg hadde litt tid å slå i hjel, ble det blant tid til et måltid på et gatekjøkken. Også denne kvelden skulle jeg imidlertid få se litt av konsekvensene av handlingene til utskudd i Supras dagen før, for på vei tilbake til togstasjonen i Bergen ble jeg rett og slett konfrontert av et par sinte bergensere som lurte på hvorfor «vi» ikke hadde stilt opp som lovet på lørdagskvelden. De forsto åpenbart at jeg ikke var Supras og heller ikke har noe til overs for de, men fikk med meg en siste og lite hjertelig hilsen tilbake til Plankebyen, og noen «løfter» om hva som vil skje neste gang FFK møter Brann. Turen hjem gikk ellers greit, og jeg sovnet et eller annet sted oppe på vidda rett etter Finse.

Norwegian ground # 197:
Utsikten v Nordnes 0-2 (0-1)
6. divisjon Hordaland avd 2
Krohnsminde, 22 May 2022
0-1 Vegard Bakken Venaas (39)
0-2 Øyvind Vallestad (85)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.05.2022: Kvik Halden 2 v Greåker
Previous game: 22.05.2022: Sandviken v Kjelsås 2

More pics

Søndag 22.05.2022: Sandviken v Kjelsås 2

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

FFKs bortekamp mot Brann i Bergen var historie, og majoriteten av FFK-fansen satt denne formiddagen kursen hjemover over fjellet, men selv hadde jeg litt mer fotball på menyen før jeg skulle forlate Bergen med nattoget søndag kveld. Jeg hadde funnet meg en søndags-dobbel, og min første kamp for dagen skulle finne sted på Stemmemyren, der hjemmelaget Sandviken skulle ta imot Kjelsås 2, men først var det på sin plass med en frokost, og deretter møtte jeg noen FFK-kompiser før de dro av gårde med supporterbussen tilbake til plankebyen. Turen gikk nå med buss som fraktet meg over Bryggen og et lite stykke nordover, til stedet der jeg gikk av et steinkast fra Stemmemyren.

Idrettslaget Sandviken ble stiftet 29. juni 1945 – altså rett etter andre verdenskrig, men det er ikke altfor enkelt å finen noe særlig informasjon om klubben og dens meritter, annet enn det som omhandler deres kvinnelag som tydeligvis har vært en av pionerene og et storlag i norsk kvinnefotball, men som nå åpenbart har blitt en del av SK Brann. Av andre idretter IL Sandviken tilbyr er håndball og basketball. Av langt større interesse for meg enn alt dette er imidlertid at Sandvikens fotball-herrer nå spiller i 3. divisjon, etter at de i 2019 vant sin 4. divisjons-avdeling og sikret seg opprykk.

Som kjent foretrekker jeg gjerne kamper der også bortelaget er et førstelag, men når man er ute på langtur kan man ikke alltid være altfor kresen, så det var bare å ta til takke med at det var Kjelsås 2 som utgjorde motstanden etter å ha tatt turen fra hovedstaden, uten at det la noen voldsom demper på noe som helst. Selv ikke engang kunstgresset klarte det, for jeg var allerede klar over at det selvsagt var underlaget det skulle spilles på. På hovedbanen ved Stemmemyren har man også en etter forholdene stor og i all hovedsak overbygget tribune på den ene langsiden, som dominerer anlegget og byr på det som er av tilskuerfasiliteter.

Dagens kamp på Stemmemyren dreide seg altså om et oppgjør i 3. divisjon avdeling 1, som ikke helt overraskende ble toppet av forhåndsfavoritten Lyn. De hadde notert seg for 14 poeng på sine seks første kamper, og ledet på målforskjell foran Skeid 2. Ett poeng bak fulgte nok et andrelag i form av Grorud 2 som dog hadde én kamp mer spilt, og fjerdeplasserte Os. Nordstrand på femte hadde tre poeng opp til Lyn, mens Sandviken på sjette sto med 10 poeng. Kjelsås 2 lå med sine 3 poeng for ordens skyld under streken med kun Stabæk 2 og Grei bak seg på tabellen. Jeg var nå klar for kamp, og det eneste lille skåret i gleden (spesielt med tanke på hendelsene dagen før) var tilstedeværelsen til et par personer med tilknytning til FFKs ‘supportergruppering’ Supras, men de var det bare å overse ved å ta på noen imaginære skylapper.

Kampen ble blåst i gang, og det var lenge nokså jevnspilt og sjansefattig frem til Thomas Instanes sendte hjemmelaget Sandviken i ledelsen med 1-0. Kampbildet endret seg ikke nevneverdig etter dette, men Kjelsås-reservene fikk i det 39. minutt headet ballen i mål. Linjemannen var imidlertid oppe med flagget slik at det ble annullert, så da dommeren blåste for pause og jeg kunne ta en tur innom kiosken for å teste vaflene, var det altså fortsatt med en ledelse 1-0 til hjemmelaget. Det var tross alt ikke helt ufortjent. Vaflene var for øvrig gode og fikk tommel opp de..

Sandviken startet andre omgang best, og hadde allerede hatt ytterligere et par ok muligheter da de etter en time var nære på med en volley som duppet akkurat litt for sent. Vertene virket å ha kontroll, og i det 82. minutt driblet en av deres spillere seg gjennom store deler av Kjelsås-forsvaret før avslutningen ble klarert helt inne på streken. Med snaut fem minutter igjen av ordinær tid utlignet Kasper Emilsen Krokan til 1-1, og selv om det var et flott mål, var det ikke nødvendigvis spesielt fortjent. Imidlertid var det nå Kjelsås 2 som plutselig presset på for et vinnermål, og Sandviken var på gyngende grunn. Et par minutter på overtid kunne Oslo-laget ranet med seg alle tre poengene da en av deres spillere ble spilt alene gjennom og sendte ballen i mål, men vertene ble reddet av offside-flagget.

Det ble noe av det siste som skjedde, og dermed endte det med uavgjort 1-1. Kampen sett under ett var det nok Sandviken som hadde mest grunn til å være misfornøyd med det, for de virket i store deler av kampen å ha nokså god kontroll og kunne avgjort før Kjelsås 2 utlignet og deretter presset helt på slutten. For min del gikk jeg nokså raskt bort til bussholdeplassen for å komme meg tilbake til Bergen sentrum, og siden det fortsatt var noen timer til min andre kamp for dagen, slo jeg meg ned med deilige forfriskninger på den koselige puben Børskjelleren for å slå i hjel litt tid der før det igjen var på tide å bryte opp.

Norwegian ground # 196:
Sandviken v Kjelsås 2 1-1 (1-0)
3. divisjon avd. 1
Stemmemyren, 22 May 2022
1-0 Thomas Instanes (18)
1-1 Kasper Emilsen Krokan (86)
Att: 60 (officially; my h/c was 84, but fluctuating somewhat)
Admission: 100 NOK

Next game: 22.05.2022: Utsikten v Nordnes
Previous game: 21.05.2022: Brann v Fredrikstad

More pics

Lørdag 21.05.2022: Brann v Fredrikstad

Fredrikstad var i Bergen for å møte Brann denne lørdagskvelden, og jeg hadde allerede dagen før flydd over for å først få med meg en fredags-dobbel sammen med Tom Morken. Mange av FFK-supporterne hadde på sin side kjørt buss gjennom natten, etter avreise fra Fredrikstad sent fredag kveld, og da de etter hvert ankom lørdag formiddag, så jeg raskt at mine eventuelle utskeielser kvelden i forveien var lite å skryte av sammenlignet med flere av disse supporterne. Flere hadde rett og slett holdt det gående hele natten, og det etter at noen av de til og med hadde hatt vorspiel på brygga i Fredrikstad før avreise. Nå var det tydeligvis intet alternativ til å bare fortsette på Fotballpuben, men før den tid hadde jeg blitt kontaktet av min kompis Henrik som hadde ankommet Bergen med toget sammen med en kompis og ville slenge fra seg bagasjen på mitt rom.

Etter en frokost ble det ordnet, og vi inntok Fotballpuben da den åpnet. Jeg hadde opprinnelig vurdert en ekstra kamp også denne dagen, med hjemmekamp for Hasunds Hund på Møhlenpris, men bestemte meg raskt for at de fikk utgå til fordel for sosialisering med FFK-venner og ikke minst Rangers i skotsk cupfinale mot Hearts, som pub-innehaveren bekreftet at han selvsagt kunne sette på. Kampen til Hasunds Hund ble uansett utsatt, fikk jeg beskjed om av Tom Morken, og jeg sjekket aldri ytterligere alternativer. Vi hygget oss ved Fotballpuben i godt selskap av noen trivelige bergensere, men ikke alle var like vennlig innstilt, og en kar som kom og rasket med seg mitt FFK-flagg måtte forfølges i fem-seks kvartaler og betale prisen. Det skulle vise seg at det ikke var helt tilfeldig.

Mange FFK-ere skulle nemlig få Bergens-turen sin ødelagt av at de negative elementene i Supras igjen viste sitt sanne ansikt. Representanter for denne grupperingen av utskudd hadde nemlig vært i kontakt med Brann-hooligans for å kjøpe seg kokain, og hadde i den forbindelse tøffet seg med snakk om slåssing og at «Fredrikstad-gutta» ville stille etter kampen. Da disse bergenserne senere ankom puben og skapte uhygge, var de tydeligvis også ute etter navngitte personer som de umulig kunne kjent til uten informasjon fra innsiden. Det endte med at politi og klubbene bestemte at FFK-folket skulle ha politieskorte til og med Bybanen da den skulle frakte oss til Brann Stadion, og det var dessverre ikke slutten på historien.

Etter at jeg på utsiden av Brann Stadion ble oppsøkt av en Supras-nisse som av en eller annen grunn trodde jeg hadde interesse av hvor mange Brann-gutta sa de kunne stille med (om de vil stille mot Brann-gutta og få juling, så dem om de, men da får de for f… også stille når de på død og tøffer seg med å avtale slikt under et narkotikakjøp, og ikke involvere eller la det gå ut over andre!), tok jeg meg innenfor og var klar for kamp. Et fortsatt ubeseiret Brann hadde vært storfavoritter til opprykk og en umiddelbar retur til Eliteserien, og det med rette. De var nå hakk i hæl på Mjøndalen helt i toppen, mens FFK lå plassert rundt midten av tabellen. Jeg hadde ikke budsjettert med noen trepoenger i Bergen for FFK, men så på det som en bonus om vi skulle få med oss noe herfra. Da gjaldt det å brette opp ermene og kjempe for drakta.

Brann startet best og hadde et visst grep om kampen innledningsvis, men det jevnet seg etter hvert litt ut, og FFK hang forholdsvis greit med i store deler av første omgang. Noen få minutter før pause fikk imidlertid Brann et straffespark som for meg så noe billig ut, men Brann-kaptein Sivert Heltne Nilsen gjorde uansett ingen feil og besørget 1-0. FFK kom også greit i gang etter hvilen, og Ludvig Begby hadde tidlig en god sjanse til å utligne. Den siste halvtimen var det imidlertid svært liten tvil, og det var klasseforskjell på lagene. Halvveis ut i andre omgang doblet Mathias Knutsen Rasmussen til 2-0, og ti minutter senere fastsatt Niklas Castro sluttresultatet til 3-0. Brann kunne også scoret et mål eller to til, mens Riki Alba misbrukte en sjanse til å redusere da han kom alene med keeper, men det var menn mot gutter, og ingen verdens ting å si på at det endte 3-0.

Da var det andre ting som skapte mer frustrasjon og sinne, for oppførselen til representanter for Supras i løpet av dagen fikk ytterligere konsekvenser. FFK-fansen måtte finne seg i å bli holdt igjen i over en halvtime inne på Brann Stadion, og «Nachspiel på stadion, vi skal ha nachspiel på stadion» ble en hit, samtidig som spillerne kom ut igjen for å takke de tilreisende. Bak dette var det imidlertid en nervøs stemning som igjen var merkbar da vi omsider fikk slippe ut og ble skysset tilbake til sentrum, for bergensere som hadde blitt lovet et slagsmål var nå rasende og ringte til personer i Fredrikstad for å informere om at Supras hadde gjemt seg bort snarere enn å møte, og at det derfor ville bli jaktet på også andre FFK-fans. Mens medlemmer av Supras nå gjemte seg på hotellerommet (sannsynligvis i kokainrus som muligens også var medvirkende til at en av de forsov seg og mistet supporterbussen hjem kl. 11 dagen etter), var det nå derfor flere som var merkbart redde og ikke turte å gå ut på byen i Bergen, som de hadde gledet seg til.

Selv var jeg ute en liten tur på byen sammen med Marius, som hadde oppsøkt Sjøboden sammen med noen venner. Igjen ble kvelden selvsagt avsluttet med obligatorisk nattmat fra Trekroneren, før jeg spaserte tilbake til hotellet langs gater der visse Brann-elementer nå åpenbart var ute på jakt. Til tross for FFKs tap, hadde det vært artig å omsider få besøkt Brann Stadion. Det som overhodet ikke var artig var å se hvordan flere fikk delvis ødelagt sin helgetur til Bergen, etter å ha brukt tid og masse penger på å følge laget sitt på bortebane. Når FFK er belemret med en gruppering av utskudd som setter andre medsupportere i fare og driver lyssky virksomhet, er det et problem for klubben, og noe de må rydde opp i! Avslutningsvis er det vel bare å konkludere med at Brann suste videre mot det forventede opprykket.

Norwegian ground # 195:
Brann v Fredrikstad 3-0 (1-0)
1. divisjon
Brann Stadion, 21 May 2022
1-0 Sivert Heltne Nilsen (pen, 42)
2-0 Mathias Knutsen Rasmussen (67)
3-0 Niklas Castro (77)
Att: 8 243
Admission: 210 NOK

Next game: 22.05.2022: Sandviken v Kjelsås 2
Previous game: 20.05.2022: Olsvik v Løv-Ham

More pics