Fredag 27.05.2022: Vanvik v Rindal
I forbindelse med FFKs bortekamp mot Ranheim på søndagen, hadde jeg planlagt en helgetur til Trøndelag. Jeg skulle fly opp, og hadde planlagt å få med meg fire kamper før jeg skulle ha nattoget hjem igjen søndag kveld. Det hadde imidlertid vært endringer i fredags-programmet, og kampen hos Charlottenlund som jeg hadde blinket meg ut, hadde nå blitt omberammet, slik at jeg måtte finne meg en ny fredags-kamp. Det var et begrenset utvalg, ikke minst ettersom jeg også var avhengig av å komme meg tilbake til sentrale Trondheim etter kamp. Dermed var det et enkelt valg å velge seg 5. divisjons-oppgjøret mellom Vanvik og Rindal på Skavelmyra i Vanvikan, og det skulle da heller ikke vise seg å være noe dårlig valg.
Etter å ha kommet meg fra Fredrikstad til Gardermoen, ble flyet litt forsinket, og det var nok til at jeg dermed mistet toget jeg hadde planlagt å komme meg med fra Værnes og inn til Trondheim sentrum. Fra Trondheim til Vanvikan var jeg avhengig av hurtigbåten over Trondheimsfjorden, og forsinkelsen som gjorde at jeg måtte vente på neste tog gjorde at jeg nå måtte dra med meg bagen rett til kaia og komme meg med båten snarere enn å først sjekke inn ved Chesterfield Hotel, der jeg hadde betalt 1 741,05 kroner for to netters overnatting. Etter å ha ringt resepsjonen og meldt fra om min sene ankomst, gikk jeg av ved Trondheim sentralstasjon og spaserte bort til kaia for å komme meg med 18.00-båten.
På benkene inne i terminalbygget satt det sannelig en kjent skikkelse, og det var ingen ringere enn Marius Helgå, som også var i regionen og hadde valgt seg samme kamp denne fredagen. Dermed fikk jeg selskap på den rundt 25 minutter lange turen over Trondheimsfjorden og etter hvert også på kampen. På båten ble jeg for øvrig gjort oppmerksom på at AtB tydeligvis opererer med forskjellige billetter for buss og båt, og at jeg dermed måtte punge ut ytterligere for ny billett, så det gjelder å følge med. Vanvikan er for ordens skyld en bygd og tettsted sørøst på Fosen-halvøya, og tilhører nå den nye Indre Fosen kommune etter at den tidligere kommunen Leksvik ble slått sammen med nabokommunen Rissa. Ved inngangen til 2021 hadde Vanvikan 716 innbyggere.
Vel fremme på nordsiden av fjorden bestemte jeg meg for å bli med en lokalbuss opp til Skavelmyra, mens Marius bestemte seg for å først oppsøke lokalbutikken og deretter gå den anslagsvis drøye halvtimen dit opp. Da jeg gikk av oppe ved kveldens kamparena, gikk det imidlertid ikke lang tid før også han ankom. Slasken hadde nemlig blitt gjenkjent på butikken av Vanvik IL sin speaker og klubbleder Rainer som tilbød ham skyss, og nå låste sistnevnte snart opp den kombinerte kiosken og speakerbua. Der inne i varmen bød han oss slå oss ned, og siden det hadde begynt å dryppe fra oven og var litt ufyselig, var det kjærkomment når vi nå hadde litt tid å slå i hjel før kampstart.
Vanvik IL ble stiftet i 1924, og driver flere idretter i tillegg til fotball. De har i senere år rykket flere ganger opp og ned mellom 4. divisjon og 5. divisjon, men befinner seg nå i sistnevnte etter nedrykket i 2019. Nå må det også sies noen ord om klubbens hjemmebane, Skavelmyra, som viste seg å være en positiv overraskelse takket være ikke bare naturgresset jeg visste ville være der, men først og fremst den meget flotte tribunen som står på den ene langsiden. Dette er en tretribune som har fått et antall lyseblå plastseter festet i avsatsene. På den ene siden av denne tribunen har man den kombinerte kiosken og speakerbua, mens man på andre siden av tribunen har de to lags laglederbenker.
Skavelmyra ligger landlig til, delvis omkranset av skog, og med et stort steinbrudd eller grustak på motsatt side av veien som går forbi på utsiden. Rundt selve gressmatta er det også en stripe med grus hele veien rundt, uten at jeg skal spekulere i årsaken til akkurat det. Vi hadde bidratt til klubbkassa med å vippse 50 kroner i inngangspenger, og registrerte at man også hadde gratis kampprogram å by på, i form av et enkelt 4-siders hefte. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, og spesielt ikke her til lands hvor vi ikke er altfor bortskjemt med slik. Etter litt groundhopper-relatert prat inne i speakerbua, dristet vi oss ut i det gufne været etter hvert som det dro seg mot avspark.
I 5. divisjon Trøndelag avdeling 2 var det duoen Nidelv og Ranheim 3 som toppet tabellen med 19 poeng på sine sju kamper, og hadde med det en sju poengs luke ned til treer Ørland som dog hadde én kamp mindre spilt. Vertene Vanvik sto med tre poeng på sine fem kamper hittil, og hadde bare poengløse KIL/Hemne 2 og Flatås bak seg på tabellen, mens kveldens bortelag Rindal lå på en sjetteplass med åtte poeng på sine seks kamper hittil. Et interessant(?) poeng vedrørende kveldens bortelag er at Rindal tidligere hørte til Møre og Romsdal, men i 2019 ble overført til Trøndelag etter et det som skal ha vært et lokalt ønske.
I den sure vinden var det hjemmelaget som tok et aldri så lite initiativ ute på gressmatta, uten at det resulterte i noen sjansebonanza foran mål. Ting utspilte seg i stor grad mellom de to 16-meterne, og det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause. Rainer som tidligere hadde spurt oss ut om vår banehopper-hobby benyttet nå pausen til å presentere oss (og våre ‘meritter’) over høyttaleranlegget, så der fikk muligens også de tilstedeværende trønderne også en slags ‘pauseunderholdning’ utenom det vanlige. Selv fikk jeg også kjøpt meg en vaffel før jeg tok plass på tribunen, siden regnet nå økte på.
Etter pause var det nå gjestene som førte kampen, og nå var det også store sjanser som kom begge veier, men målene uteble foreløpig, og Helgå ble stadig mer bekymret for at hans lange rekke uten målløse kamper skulle ryke. Det hadde etter hvert jevnet seg ut igjen, og kampen sto og vippet da vi nærmet oss full tid. I det andre overtidsminuttet kontret Rindal, og Torstein Heggem lobbet ballen over en noe nølende Vanvik-keeper og i mål til 0-1. Det var avgjørelsen som falt, tenkte vi, men nesten fem minutter på overtid kom sannelig utligningen da Rindal ikke fikk klarert og Erling Tonning Hagen smalt ballen i nettet og sørget for at det endte 1-1 da kamplederen kort etter blåste av.
Rainer hadde tilbudt oss skyss tilbake til kaia, og det var nok av tid før avgang, så vi takket gladelig ja og ble igjen for å hjelpe ham med å samle inn noen flagg og vente til han var klar for å komme seg hjem. Heldigvis hadde vi knapt blitt sluppet av før hurtigbåten la til, slik at vi kunne vente inne i varmen snarere enn ute på kaia. Tilbake i Trondheim tok jeg farvel med Marius og gikk for å sjekke inn, før jeg kanskje ikke helt overraskende tuslet bort til den engelske puben Three Lions, der jeg avsluttet kvelden i selskap med Dougie & Co. Vanvik og Skavelmyra hadde vært en trivelig bekjentskap, og jeg hadde som nevnt fortsatt flere kamper på agendaen i Trøndelag denne helgen.
Norwegian ground # 199:
Vanvik v Rindal 1-1 (0-0)
5. divisjon Trøndelag avd. 2
Skavelmyra Stadion, 27 May 2022
0-1 Torstein Heggem (90+2)
1-1 Erling Tonning Hagen (90+5)
Att: 59 (h/c)
Admission: 50 NOK
Programme: Free
Next game: 28.05.2022: Melhus v Kolstad
Previous game: 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo
