Dagen etter at vi hadde sett FFK i aksjon i Mjøndalen, var det klart for vår første kamp for året på Fredrikstad Stadion, der FFK 2 skulle spille treningskamp mot Kvik Halden, og vi valgte selvsagt å møte opp; Jon Erik og jeg. Etter å ha tatt oss inn til byen, møtte vi Marius og gikk bort til dagens kamparena. Der støtte vi også på Hilde og Jan Roar & Co, gikk inn stadionets eneste åpne inngang, tuslet over på Sørsia, og installerte oss der med flaggborgen på plass og sangstemmene klare til innsats.
FFK 2 spiller jo som kjent til vanlig i 3. divisjon, mens Kvik Halden på sin side spiller i 2. divisjon, så det ville bli en tøff test. Også i februar 2022 så jeg tilsvarende oppgjør, og da hadde det endte 1-4 i det som også den gang naturlig nok hadde vært en treningskamp. Haldenserne var først skummelt frempå med et skudd i stolpen, men det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause og de to lagene gikk i garderoben mens et par av frysepinnene blant oss gjorde sitt beste for å holde varmen opp på tribunen.
Ti minutters tid ut i andre omgang hadde Obilor Okeke en avslutning i stolpen for hjemmelaget, og lite visste vi da at dette skulle bli noe av det siste vi skulle se til ham i FFK-drakt. Det var med tjue minutter igjen at avgjørelsen falt, og det var Muhammed Jatta som headet inn 0-1 for Kvik Halden og sørget for at de nok en gang vant en treningskamp mot FFK-rekruttene i plankebyen. Så må jeg innrømme at jeg er litt spent på hva Kvik kan gjøre i 2. divisjon i år, men det vil tiden vise.
Revisit: Fredrikstad 2 v Kvik Halden 0-1 (0-0) Friendly Fredrikstad Stadion, 12 February 2023 0-1 Muhammed Jatta (70) Att: ?? Admission: Free
Fredrikstad skulle spille ytterligere en bortekamp i sin sesongoppkjøring, og Jon Erik hadde bestemt seg for at lørdagen skulle benyttes til en utflukt til Mjøndalen for å følge rødbuksene på Nedre Eiker Stadion. Jeg hadde jo selv slike planer, og var på ingen måte vond å be, så dermed ble det slik. Han plukket meg opp som avtalt, og vi satt kursen mot Buskerud via den fordømte Oslofjordtunnelsen som det for én gangs skyld heldigvis ikke var noe tull med. Vi kom oss gjennom den med livet i behold, og kunne etter hvert parkere utenfor dagens kamparena.
Det var duket for et møte mellom to klubber som dominerte norsk fotball i 1930-årene. For eksempel vant disse to klubbene tilsammen samtlige utgaver av den norske cupen mellom 1932 og 1938. Både i 1936 og 1938 møttes de også i selve finalen (FFK vant begge). I tillegg hadde FFK slått ut nettopp Mjøndalen i semifinalen da de vant cupen i 1932, mens Mjøndalen gjengjeldte dette i semifinalen i 1937. I tillegg til sine tre norgesmesterskap i fotball, er jo Mjøndalen også kjent som bandyklubb, og har 14 norgesmesterskap i den idretten, der de også er eneste klubb som har spilt uavbrutt i øverste divisjon siden nasjonalt seriespill ble innført i 1932.
Men la oss holde oss til fotballen, og vi var spente på om FFK ville vise frem mer av det de hadde vist på Kongsvinger en uke tidligere. Det hadde de virket nokså solide, uten at de hadde blitt truet nevneverdig, og uten at vi var helt sikre på hva et svakt Kongsvinger hadde stått for som målestokk akkurat den dagen – et Kongsvinger som for øvrig nå er ledet av Vegard Hansen, som man nesten trodde hang i et horn i veggen på Nedre Eiker Stadion. Vi var som vanlig flere flagg enn folk, og fikk hengt opp flaggene, renset sangstemmen og tatt oppstilling klare for kamp.
FFK leverte en god og positiv første omgang, og det var ikke ufortjent da Riki Alba sendte de i ledelsen, selv om han skal sende en takk til Mjøndalens Martin Ovenstad som surret det til i forbindelse med et innkast og nærmest serverte Alba ballen på sølvfat. I det 30. minutt var Alba på farten igjen da han headet inn et frispark og økte til 0-2. FFK var egentlig ikke truet før pause, og på overtid av første omgang økte de i stedet ytterligere. Ludvig Begby tok frispark fra 18-19 meter og sendte ballen rett i mål bak Mjøndalen-keeper Thomas Kinn. Dermed gikk lagene til pause på stillingen 0-3.
Etter pause ble det en hel haug av bytter hos begge lag, og det satt litt preg på andre omgang. Tjue minutter ut i omgangen fikk FFK en helt vanvittig sjanse som de utrolig nok ikke klarte å omsette i scoring. Riki Alba kom seg forbi keeper og sendte ballen mot det tomme målet, men ballen traff stolpen. Lucas Lima sto klar til å sette inn returen, men så ut til å snuble, og keeper kom seg tilbake slik at en liggende Lima heller ikke på andre forsøk får ballen i mål. Deretter hadde Mjøndalen en avslutning i tverrliggeren, men FFK holdt unna slik at det endte 0-3.
Fredrikstad hadde igjen virket nokså solide mot motstand fra samme divisjon, men det ville ikke vært første gang vi så FFK spille gode treningskamper for deretter å falle gjennom når alvoret starter. Man kan jo uansett ikke gjøre annet enn å slå motstanderne man møter, og vi var fornøyd da vi pakket sammen og forlot Nedre Eiker Stadion. Jon Erik hadde hørt rykter om en kebabsjappe i Drammen sentrum som visstnok hadde det som skal ha blitt kåret til Norges beste kebab, så han skulle selvsagt innom der på vei hjem. Det ble biffsnadder på meg, men begge var tilfreds da vi satt kursen mot Østfold.
Revisit: Mjøndalen v Fredrikstad 0-3 (0-3) Friendly Nedre Eiker Stadion, 11 February 2023 0-1 Riki Alba (17) 0-2 Riki Alba (30) 0-3 Ludvig Begby (45+2) Att: ?? (maybe around 100; est) Admission: 100 NOK
Man kan kanskje lure litt på om jeg har visse sadomasochistiske tendenser, for igjen dro jeg helt frivillig opp til Sarpsborg. Årsaken til det var at det der skulle spilles en treningskamp som hadde vekket en viss interesse hos undertegnede. Det var duket for det ekte Sarpsborg-derbyet når Sparta skulle ta imot Sarpsborg FK, og selv om det dreide seg om en treningskamp, forventet jeg likevel litt fyr i teltet. De to 4. divisjons-klubbene hadde også blitt satt opp mot hverandre i første kvalifiseringsrunde av cupen, så det ville jo egentlig også være en slags generalprøve før den kampen.
Kulda gjorde sitt til at det føltes som en lang spasertur fra Sarpsborg bussterminal bort til Spartabanen, men hva gjør man ikke for å se litt breddeball. Når jeg ser Sparta i aksjon, forventer jeg nesten alltid å også se Kenneth Sørensen, og han var ganske riktig også til stede. Denne gang hadde han til og med innfunnet seg på langsiden ved klubbhuset, og ikke tatt oppstilling i trappa utenfor Sparta Amfi på motsatt side. Jeg ble stående å se kampen med ham, og som vanlig lot han kjeftamentet gå med stadige meldinger. Uten å foregripe begivenhetene klarte han etter hvert å irritere SFKs Willy Sanneh såpass at han fikk en aldri så liten skyllebøtte i retur.
På det tidspunktet hadde Sparta gått opp i en tomålsledelse etter to kjappe mål i det 26. og 29. minutt, mens SFK hadde svart med en redusering like etter og deretter en utligning fem minutters tifd før pause. Det gikk etter hvert litt roligere for seg enn forventet ute på banen, og det gikk mot en uavgjort da det skjedde nokså lite foran målene etter pause. Med fem minutters tid igjen av ordinær tid falt imidlertid avgjørelsen, og det var da SFK som scoret og fullførte snuoperasjonen. 2-3 endte det, og SFK tok første stikk for året, men det neste møtet ville bety langt mer, og også den kampen hadde jeg tenkt meg på dersom det passet seg sånn.
Revisit: Sparta v Sarpsborg FK 2-3 (2-2) Friendly Spartabanen, 10 February 2023 1-0 (26) 2-0 (29) 2-1 (32) 2-2 (40) 2-3 (85) Att: 34 (h/c) Admission: Free
Jeg hadde allerede vært i Krokstadelva og sett Strømsgodset v Raufoss sammen med Tom Børkeeiet, men etter at han slapp meg av på Ski stasjon slik at jeg kom meg med toget tilbake til Fredrikstad, hadde jeg planer om ytterligere en kamp her hjemme i lokalområdet. På Sportsplassen på Torp skulle nemlig torpingene ta imot Trosvik til treningskamp denne kvelden, og da kunne jeg jo like gjerne også få med meg den, så jeg ble med bussen opp til Torp og varmet meg ved å søke tilflukt i ‘varmestua’ frem til avspark.
Det var kun tre dager siden min forrige kamp her på Sportplassen, da Torp hadde spilt 3-3 mot Begby, og det meste av snøen hadde nå forsvunnet siden da. Jeg var litt spent på hva Torp fra 6. divisjon hadde å by på mot 5. divisjons-motstand i form av Trosvik, og det var torpingene som tok ledelsen. Kvarteret var passert da Daniel Willadsen ble felt og dommeren pekte på straffemerket, og han tok selv straffesparket som han omsatte i scoring og sørget for at det sto 1-0. Det var fortsatt stillingen ved pause, men det skulle bli mer nettsus etter pause.
I andre omgangs tredje minutt headet Hojar Mohammedi inn utligningen, og samme mann var på ferde og ga Trosvik ledelsen idet vi nærmet oss veldig en time spilt. I det 78. minutt ble Emil Thorvaldsen spilt gjennom, og han rundet keeper og utlignet til 2-2. På tampen ble det litt drama, for Trosvik fikk først en mann utvist, og deretter scoret Emil Thorvaldsen sitt andre for dagen i det 89. minutt, og trodde nok han hadde gitt Torp seieren. Trosvik gikk imidlertid rett i angrep og utlignet til 3-3 ved Ridouan Elyounoussi, og slik endte det på en sur februar-kveld på Torp. Det var bare p komme seg hjem i varmen.
Revisit: Torp v Trosvik 3-3 (1-0) Friendly Torp Idrettsplass, 9 February 2023 1-0 Daniel Willadsen (pen, 17) 1-1 Hojat Mohammadi (48) 1-2 Hojat Mohammadi (60) 2-2 Emil Thorvaldsen (78) 3-2 Emil Thorvaldsen (89) 3-3 Ridouan Elyounoussi (90) Att: 24 (h/c) Admission: Free
Denne torsdagen hadde jeg planlagt en dobbel, med god hjelp fra Tom Børkeeiet, som hadde tilbudt seg å plukke meg opp i Ski siden han også hadde tenkt seg på dagens første kamp. Den skulle finne sted i Krokstadelva, der Strømsgodset og Raufoss skulle måle krefter i en treningskamp på Årbogen, som er hjemmebanen til klubben Birkebeineren. Jeg kom meg med toget som planlagt, og ble med til Ski, der Tom sto som lovet og ventet utenfor stasjonen. Dermed kunne vi sette kursen mot Drammens-traktene.
Vi ankom det gamle industrisamfunnet Krokstadelva, som ligger på nordsiden av Drammenselva, rett overfor Mjøndalen. Dette vokste frem rundt de mange møllene og sagene langs bekkene som renner ut i Drammeselva, men vi skulle klatre høyt opp i åsen, og det var rett og slett en overraskende heftig stigning opp til Årbogen Idrettspark, med serpentinersvinger og det hele. Jeg tok meg i å tenke at det nesten kunne vært en klassifisert stigert i Tour de France, og snøfonnene ble stadig også høyere etter hvert som vi klatret et ikke ubetydelig antall høydemeter. Mens det hadde vært bart nede ved elva, var det masser av snø her oppe.
Snøen rakk meg faktisk til skrittet, for det skulle jeg merke da jeg litt senere gikk gjennom. Her var masser av folk også ute og gikk på ski, og en lokal kar skrøt av at det her var skiløyper helt opp til Tyrifjorden. Det er både gressbaner og en kunstgressbane her, og det var selvsagt kunstgressbanen de nå skulle benytte, og som er vanlig kamparena i disse dager. Vanligvis er anlegget som nevnt hjemmebane for klubben Birkebeineren, og selv om de ikke skulle i aksjon selv, kan det jo nevnes at den ble stiftet i 1904. Fotball kom på programmet tre år senere, ble raskt borte igjen, men har nå vært et fast innslag siden 1921.
Birkebeineren spilte seg opp i hovedserien før de i 1933 ble medlem i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Disse hadde som kjent(?) sine egne turneringer, og Birkebeineren gjorde seg gjeldende i deres cup. I 1935 vant de arbeidermesterskapet etter finaleseier over Sparta, og fire år senere gjentok de bedriften da Sprint (som for øvrig slo seg sammen med Jeløy IF året etter og ble til dagens Sprint-Jeløy) ble beseiret 1-0. Etter krigen var AIF raskt historie og gikk inn i de ordinære forbundene. Birkebeineren spiller i dag i 5. divisjon Buskerud, men nok om de i denne omgang, siden deres rolle i dagens kamp kun var som vertskap.
Klubbene som denne dagen skulle måle krefter burde være kjent for de fleste, men for ordens skyld spiller altså Strømsgodset i Eliteserien, mens Raufoss hører hjemme i 1. divisjon, slik at det var en divisjonsforskjell på én divisjon i favør drammenserne. En av deres tilhengere er min banehopper-kompis Stig-André Lippert, som snart meldte sin ankomst sammen med sin lille arving, og småbarnsfaren hadde også med seg sin yngre bror. Da var det bare for dommeren å blåse i gang oppgjøret.
Godset startet best de første 15-20 minuttene, før det jevnet seg mer ut. Det var imidlertid da Godset slo til og tok ledelsen i det 33. minutt, med Jonatan Braut Brunes som målscorer, idet jeg var på en liten runde rundt banen og befant meg rett bak målet. Det var på vei rundt banen at jeg flere ganger ‘plumpet’ og sto til livet i snø, men jeg kom meg til slutt over igjen på den ene langsiden der flere av de fremmøtte (som jeg tallfestet til 111) så kampen fra bunnen av, eller oppe i, de store snøfonnene. Det sto 1-0 til pause, og da flyttet vi oss etter hvert opp på balkongen på klubbhuset.
Drammenserne var nære på å doble ledelsen da de i det 72. minutt hadde en heading i stolpen. De doblet til slutt likevel ledelsen med fem minutter igjen i kampen, men det luktet veldig offside i forkant da Marko Farji sendte i vei et flott skudd som fant veien til det bortre krysset. Her var det ingen VAR, så 2-0 sto det. På overtid var totningene nære på en redusering, og det herlige skuddet som traff tverrliggeren helt borte ved krysset hadde virkelig fortjent en bedre skjebne bedre. Det endte imidlertid 2-0, og vi kunne sette kursen tilbake mot Ski, der Tom slapp meg av slik at jeg kunne komme meg tilbake til Fredrikstad, der jeg hadde ytterligere en kamp på dagens meny.
Norwegian ground # 215: Strømsgodset v Raufoss 2-0 (1-0) Friendly Årbogen (at Birkebeineren), 9 February 2023 1-0 Jonatan Braut Brunes (33) 2-0 Marko Farji (86) Att: 111 (h/c) Admission: Free
Etter en tirsdag uten fotball, var det på tide med en tur ut igjen, til tross for at værgudene ikke akkurat viste seg fra sin beste side. Heldigvis skal jeg etter fjorårets tur til Sør-Amerika være vaksinert for litt av hvert, for jeg måtte igjen sette meg på buss nummer 2 med «Sarpsborg» i panna. Oppe i Norges svar på Grums byttet jeg til bussen mot Sandbakken, der Borgen denne kvelden skulle vertskap for divisjons-kollega Ås i en treningskamp.
Vel fremme på Sandbakken så jeg at det har skjedd ting der siden min siste visitt i siste halvdel av mars 2022. De var tydeligvis i full gang med å reise et garderobebygg e.l. på den ene langsiden, og det kan sikkert komme godt med. Litt tak over hodet hadde også vært greit denne kvelden, men jeg måtte foreløpig ta til takke med å søke ly for vinden bak hjørnet på det nevnte bygget frem til kampen ble sparket i gang. Der fikk jeg også selskap av André Wauthier, og for å gjøre en lang historie kort, så vi sammen en første omgang som ikke vil gå inn i historiebøkene som noen enorm ‘højdare’.
Det sto 0-0 halvveis, og det var etter hvilen at ting skulle begynne å skje. Ås tok ledelsen tidlig i andre omgang, og halvveis ut i omgangen doblet de ledelsen fra straffemerket. Borgen reduserte til 1-2 med et kvarters tid igjen, men Ås gjenopprettet tomålsledelsen sju minutter senere. Det var temmelig ufyselig på Sandbakken denne kvelden, og da det ene målet rett og slett blåste ut av stilling i kampens siste ordinære minutt, var det kanskje greit å si at nok var nok, så dommeren blåste av med 1-3 som sluttresultat. Borgen gjør det fortsatt ikke spesielt skarpt med meg som tilskuer, og statistikken er nå 0-1-8. De ser nok gjerne at jeg ikke kommer igjen med det aller første.
Revisit: Borgen v Ås 1-3 (0-0) Friendly Sandbakken, 8 February 2023 0-1 (49) 0-2 (pen, 69) 1-2 (77) 1-3 (84) Att: 23 (h/c) Admission: Free
Ingen grunn til å ligge på latsiden når det var nok en lokal treningskamp på programmet denne mandagskvelden, på en bane jeg opp gjennom årene har blitt svært godt kjent med, og så også etter at jeg flyttet tilbake til Fredrikstad. Det var Torp som skulle være vertskap for et Begby-lag som hadde travle dager. Det er få om noen av kretsens klubber som har satt opp så mange treningskamper før sesongstart som Begby, og det var kun to dager siden jeg hadde sett de i aksjon mot Askim i VAR-test på Sarpsborg Stadion. Jeg mistenkte derfor at det denne kvelden kunne være snakk om et ‘blandings-lag’.
Denne kampen skulle for øvrig opprinnelig vært spilt på Begby, men problemer med banen(e) gjorde at den hadde blitt flyttet til Torp, så det var bare å busse dit opp. Jeg ankom et anlegg som bar preg av at det var vinter, med godt med snø liggende på bakken og ‘brøytekanter’ på indre bane. Det var greit å kunne varme seg noen minutter inne i ‘varmestua’ i klubbhuset til Torp mens lagene gjorde seg klare til avspark på en kunstgressbane som så ut til å være litt glatt, og det varte ikke lenge før noen episoder med spillere som opplevde å være litt Bambi på isen. Her gjaldt det nok å ha skodd seg rett, som Torp-trener Terje Jonassen sa.
I forkant av 2023-sesongen har Torp (sammen med Trøgstad/Båstad) vært en av mine personlige favoritter i sin 6. divisjons-avdeling, og dette ville bli min første kikk på torpingene i år. En gammel ringrev som fortsatt holder koken er Kenth Børresen, og det var han som dunket inn 1-0 for Torp halvveis ut i første omgang. Som om ikke det var nok, headet han også inn 2-0 fra et hjørnespark kun to minutter senere. Begby-trener Jørgen Fog var tydeligvis alt annet enn fornøyd på sidelinjen, og det hjalp heller ikke at Begby reduserte til 2-1 i omgangens siste minutt, for da lagene gikk i garderoben, svarte han bare at hans gutter «ikke hadde møtt opp».
Om Fog holdt en tordentale i garderoben vites ikke, men Begby gikk i hvert fall rett i angrep fra avspark og utlignet til 2-2 i andre omgangs første minutt. Ti minutter ut i omgangen hadde Torp igjen tatt ledelsen med 3-2, og med fem minutter igjen så det ut til at det kunne bli sluttresultatet. Da klarte imidlertid Begby å kjempe inn en ny utligning, og det skulle også vise seg å bli kampens siste scoring, slik at det endte 1-1 på Sportsplassen på Torp. Det skulle for øvrig ikke gå mer enn tre dager før jeg igjen skulle se en av disse klubbene i aksjon. Men nå ventet faktisk først en fotballfri tirsdag.
Søndag 05.02.2023: Sarpsborg FK v Ekholt (@ Sarpsborg Stadion)
Jeg var muligens i ferd med å få et aldri så lite forklaringsproblem når Sarpsborg Stadion var i ferd med å bli min mest besøkte stadion så langt i 2023, men det skyldtes at det var åsted for VAR-testkampene som en rekke breddeklubber deltok i. Så også denne dagen, der jeg allerede hadde sett Askim Fotball beseire Begby med 3-2. Neste kamp skulle by på et oppgjør mellom Sarpsborg FK og Ekholt, og jeg hadde heldigvis med meg en medbragt bok jeg kunne lese litt i mens jeg fikk lov til å varme meg litt inne i kiosken der jeg også slo av en prat med en av de trivelige damene som jobber der.
Der fikk jeg etter hvert også selskap av både Trond Sæterøy og Stig-André Lippert, som selvsagt ikke lot sjansen gå fra seg til å slå fast at jeg måtte like meg godt i Sarpsborg siden jeg befant meg her igjen. Det var 4. divisjonslaget SFK mot et Ekholt-lag som er nyopprykket til 5. divisjon før årets sesong, og Ekholt hang ikke bare overraskende godt med lenge, men hadde også flere gode muligheter før SFK etter hvert tok ledelsen 1-0 ved Willy Sanneh i det 38. minutt. Helt på tampen av første omgang var SFK nære på igjen, men Ekholt fikk reddet helt inne på streken, og det sto dermed fortsatt 1-0 halvveis.
Divisjonsforskjellen ble mer tydelig etter pause, og Clirim Sulimani doblet sarpingenes ledelse ti minutter etter hvilen. SFK hadde deretter også et skudd i tverrliggeren før Willy Sanneh økte til 3-0 i det 69. minutt. Helt på tampen raknet det litt for Ekholt, og Clirim Sulimani økte til 4-0 før Andreas Melby puttet 5-0. I kampens siste ordinære minutt fikk Sulimani sitt hattrick og fastsatt sluttresultatet til 6-0. Det ble nok til slutt litt styggere enn det Ekholt egentlig fortjente, men nå kunne jeg uansett forlate Sarpsborg og komme meg med bussen tilbake mot folkeskikken.
Nå som VAR-tullet skal prakkes på fotballfolket også her til lands (heldigvis bare i den øverste divisjonen, foreløpig), hadde man arrangert en rekke test-kamper, og de ble av alle steder spilt på Sarpsborg Stadion. Også denne dagen var det et par kamper på menyen der oppe i ‘den andre byen’, så det var bare å bite i det sure eplet og komme seg dit opp med bussen. Etter å ha spasert fra Sarpsborg bussterminal, ankom jeg Sarpsborg Stadion med et kvarters tid til avspark i dagens første kamp, og der var det Askim Fotball og Begby som skulle måle krefter.
Dette er to klubber som i fjor spilte sammen i 5. divisjon, men Askim rykket da opp, slik at det nå skilte én divisjon i deres favør. Flere har tippet at Askim Fotball allerede denne sesongen vil kunne kjempe i øvre del av tabellen, og det er slett ikke umulig. Likeledes har Begby sin høstsesong i 2022 gjort at mange ser ut til å tippe Begby i toppen av årets 5. divisjon, men det vil tiden vise. Da jeg et par uker tidligere skulle se de i treningskamp mot et Drøbak/Frogn-lag, hadde det blitt med kun én omgang på noe bortimot en skøytebane, så kanskje ville man kunne bli ørlite klokere nå.
Askim var uten sin stjernespiller Ole Herman Opås, men hans bror Tobias var i det 14. minutt på plass for å styre et innlegg i mål og sende Askim i ledelsen 1-0. Tjuefem minutter ut i kampen var det flott forarbeid av Begbys Benjamin Jensen da Jørgen Johansen utlignet til 1-1. Vi var like langt, men det varte ikke lenge, for Askim gikk rett i angrep, og Olav Kaldahl sendte laget fra Indre Østfold tilbake i ledelsen 2-1. Det var også stillingen da lagene gikk i garderoben for å få seg en pust i bakken.
Askim hadde flere treff i metallet, og et av disse var tidlig i andre omgang, da de traff tverrliggeren. En avslutning fra Benjamin Jensen led samme skjebne da Begby-spilleren i det 72. minutt var nære på å utligne men traff stolpen. Tre minutter senere traff Askim også stolpen, men det sto fortsatt 2-1 enn så lenge…inntil det 80. minutt, da Olav Kaldahl scoret sitt andre for dagen og økte til 3-1. Den ble sjekket av VAR, men til slutt godkjent. Tre minutter senere reduserte Benjamin Jensen til 3-2 med en herlig lobb ute fra kanten, før Askim like etter traff metallet igjen – denne gang med et skudd som Begby-keeperen fikk slått i tverrliggeren og over. En temmelig artig kamp endte 3-2, og nå var det bare å ta frem min medbragte bok og vente på neste kamp om drøyt to timer.
Revisit: Askim Fotball v Begby 3-2 (2-1) Friendly (VAR test) Sarpsborg Stadion, 5 February 2023 1-0 Tobias Opås (14) 1-1 Jørgen Johansen (26) 2-1 Olav Kaldahl (27) 3-1 Olav Kaldahl (80) 3-2 Benjamin Jensen (83) Att: 42 (h/c) Admission: Free
Fredrikstad skulle fortsette sin sesongoppkjøring med bortekamp mot Kongsvinger, og Jon Erik og jeg bestemte oss for å ta turen. Kampen var opprinnelig tenkt spilt inne i Kongsvingerhallen, som også hadde vært en ny ‘bane’ for meg, men ble etter hvert flyttet ut på Gjemselund. Vi valgte ruta om Charlottenberg, der Jon Erik var innom for å hilse på en gammel bekjent, og der fikk vi oss også en herlig lunsj før vi fortsatte over grensen igjen og til Kongsvinger. Vi parkerte rett utenfor Gjemselund, og ble ønsket velkommen av trivelig vakter.
Det var ikke så altfor lenge siden vårt forrige besøk til Kongsvinger og Gjemselund, for det var jo også der FFK spilte sin siste kamp for 2022, som hadde vært et skuffende år. Nå hadde det skjedd ting siden den gang. Om man tar det utenomsportslige, har det riktignok ikke gått i riktig retning, med en løgnaktig ledelse som i stadig større grad har løyet, lurt, baksnakket, ført folk bak lyset og gått bak ryggen på selv noen sine egne ansatte og klart å stille seg i en situasjon der både sikkerhetssjefen og majoriteten av (de frivillige) vaktene fikk nok og takket for seg. Angående det sportslige, var det derimot større optimisme å spore i supportermiljøet etter at den nye treneren Mikkjal Thomassen hadde kommet inn og også hentet noen spillere.
Flere av disse var imidlertid skadet, og det var langt fra et fulltallig FFK som hadde reist oppover til de dype skoger. FFKs Thomas Drage hadde tidlig en mulighet som ebbet ut i sanden, og deretter en avslutning som endret retning i en KIL-forsvarer og gikk utenfor. I det 17. minutt satt scoringen for FFK, og det var Lucas Lima som vendte bort en forsvarer og dunket ballen i mål til 0-1. I det 30. minutt var Lima servitør da Noa Williamsfra like utenfor 16-meteren limte ballen opp i krysset. En herlig scoring av driblefanten. Frem til dette hadde hjemmelaget ikke skapt noen verdens ting, og på overtid hadde Riki Alba en gyllen mulighet til å øke ytterligere, men fra kloss hold gikk avslutningen over, og det sto fortsatt 0-3 halvveis.
KIL gjorde en hel haug av bytter i pausen, og flere erfarne spillere måtte vike plass for juniorer, men de hevet seg faktisk litt i andre omgang, uten at det skulle spesielt mye til. KIL hadde ikke hatt noe å by på, men nå skapte de litt mer. FFK virket likevel solide bakover, og Ole Langbråten (som sto for en skadet Håvar Jenssen) i FFK-målet hadde ikke særlig mye å gjøre. Midtveis ut i andre omgang hadde dog vertene ballen i mål, men det ble annullert for offside. Det var så lite reaksjoner å spore på tribunen denne dagen at det faktisk gikk oss helt hus forbi der vi sto i motsatt ende av banen, og det var først etter kampslutt at vi fikk med oss at det hadde blitt annullert. Også FFK gjorde etter hvert en rekke bytter, og kvaliteten på kampen ble etter hvert så som så. 0-2 endte det, og Thomassens første seier som FFK-trener. Det var bare å komme seg i bilen og vende snuta hjemover mot Østfold.
Revisit: Kongsvinger v Fredrikstad 0-2 (0-2) Friendly Gjemselund Stadion, 4 February 2023 0-1 Lucas Lima (17) 0-2 Noa Williams (30) Att: Ca. 100 (est) Admission: 50 NOK
