Tirsdag 20.09.2022: Talleres de Remedios de Escalada v Deportivo Merlo
Etter tre dager på rad med dobler, skulle jeg denne tirsdagen igjen nøye meg med én kamp, og siden det var en kveldskamp, hadde jeg noen timer til rådighet for å finne på noe annet. Etter en litt sen frokost ble jeg imidlertid værende litt på rommet for å benytte hotellets WiFi (i motsetning til eksempelvis danskene har vi dessverre ikke ‘roam like home’ i disse delene av verden, så det kan bli en kostbar affære å hele tiden kjøpe nye datapakker) for å spikre nok en svipptur over til Uruguay dagen etter. Deretter tok jeg meg en tur ut i det fine været, og etter en kort Subte (metro)-tur fra Bolívar til Correo Central, spaserte jeg bortover Avenida Corrientes og stakk innom El Palacio de la Pizza for å prøve en lokal pizzavariant etter anbefaling fra Tomás.
Deretter ruslet jeg bort til den berømte obelisken og satt meg rett og slett ned der en stund og nøt den argentinske våret mens jeg kikket i fotballavisen Olé. Da jeg omsider brøt opp var det for å ta metroens linje D til den nordvestlige endestasjonen Congreso de Tucumán. Planen var å gjøre noe jeg ikke hadde fått gjort altfor mye av i Buenos Aires; nemlig et pubbesøk, og rett i nærheten av nevnte stasjon lå Buller Brewing Company som høstet lovord og hadde egne produkter i tappekranene. Der hygget jeg meg en time eller to før jeg returnerte til hotellet ved å bli med linje D helt tilbake til den sørøstlige endestasjonen Catedral, som er en av flere metrostasjoner i nokså umiddelbar nærhet av der jeg hadde hotell.
Etter en tur innom hotellet, var det etter hvert på tide å sette kursen sørover mot kveldens kamp, og jeg følte at jeg etter hvert nesten kunne gjøre unna Subte-turen fra Bolívar til Independencia og videre til Constitución nærmest i blinde etter at det var en rute jeg hadde benyttet hyppig i første del av turen. Fra Plaza Constitución kom jeg meg igjen med et av togene sørover, og ble med til Remedios de Escalada. Togturen tok ganske nøyaktig 17 minutter, og deretter hadde jeg også en gåtur på et kvarters tid foran meg fra togstasjonen til kveldens kamparena. Remedios de Escalada er en av mange byer i storbyen Buenos Aires, hører til under Lanús partido, og har rundt 82 000 innbyggere. Før jernbanens ankomst i 1890 bodde de bare et tresifret antall mennesker her, men den vokste raskt etter det, og ble etter hvert også et populært sted for italienske immigranter å slå seg ned.
På Estadio Pablo Comelli skulle hjemmelaget Talleres de Remedios de Escalada ta imot Deportivo Merlo til kamp om poeng i Primera B Metropolitana, som for ordens skyld er ensbetydende med nivå tre av argentinsk fotball. Kampstart var klokken 21.10, og med en drøy time igjen til den tid befant jeg meg på utsiden av stadionet. Der hadde det allerede samlet seg noe folk, men billettlukene var ikke åpne. Jeg spurte en kar som bekreftet at billetter kunne kjøpes i disse billettlukene, men at de ikke var åpnet ennå. Om jeg forsto ham rett, la han til at de etter planen skulle åpne igjen en time før avspark, og noen minutter forsinket skjedde nettopp det. Dermed fikk jeg overlevert 2 400 pesos til dama som satt der inne halvveis bortgjemt bak gitteret, og fikk i retur en platea-billett til hovedtribunen.
Det voldsomme navnet Talleres de Remedios de Escalada er egentlig kun noe man bruker for å skille de fra andre Talleres-klubber, for offisielt er klubbens navn Club Atlético Talleres. Da den ble stiftet i 1906 var det imidlertid under navnet Talleres United Football Club, for det var en trend at mange argentinske klubber på denne tiden valgte engelske navn, og det hadde jo for øvrig også vært briter sterkt involvert i mange klubber i den argentinske fotballens første år. Draktene med røde og hvite striper ble forresten valgt etter inspirasjon fra klubben Alumni som hadde vært en dominerende kraft i argentinsk fotballs første par tiår. For Talleres sin del ble de tilknyttet det argentinske fotballforbundet i 1915, tok plass i Primera C, og sikret seg opprykk på første forsøk. I 1920 forenklet de navnet til Talleres Football Club, og fem år senere sikret de seg opprykk til den argentinske toppdivisjonen.
Femteplassen i 1930 står som klubbens bestenotering, og på denne tiden fostret de spillere som José Solomón (som etter hvert ble argentinsk landslagskaptein) og keeperen Ángel Bossio (som var argentinsk landslagskeeper de to tok andreplassen i både 1928-OL og 1930-VM). I 1934 fusjonerte de med lokalrival Lanús for å under navnet La Unión Talleres-Lanús stille et slagkraftig lag i det som da hadde blitt en profesjonell liga. Denne fusjonen ble reversert etter kun ett år, og tilbake på egen hånd og med dagens mer spanskklingende navn holdt Talleres seg i toppdivisjonen frem til 1938, da de omsider rykket ned. Etter dette har de aldri vært tilbake på øverste nivå av argentinsk fotball, og har i stedet vært å finne i de noe lavere divisjoner.
Nevnes kan likevel rekordsesongen i 1978, da de i Primera C tok 68 av 76 mulige poeng, scoret 118 mål på 38 kamper, slapp inn kun 30, og vant Primera C overlegent. I nyere tid er de nok kanskje mest kjent som klubben der forsvarskjempen Javier Zanetti startet sin karriere. Noen år etter at han forlot klubben, var de på tampen av 1990-årene i alvorlige økonomiske problemer og måtte til og med ta en aldri så liten pause før de med litt hjelp var tilbake igjen. I dag er de altså å finne i Primera B Metropolitana, og når Deportivo Merlo denne kvelden sto på motsatt banehalvdel, var det egentlig duket for et oppgjør mellom det som fremsto som to middelhavsfarere denne høstsesongen.
Det var i 1926 at Talleres sin hjemmebane Estadio Pablo Comelli ble åpnet, men den ble visst ikke innviet med kamp før året etter. På dette tidspunktet spilte som nevnt Talleres på øverste nivå. I dag fremstår stadionet som et nokså typisk søramerikansk anlegg, med fire frittstående og åpne tribuner i betong. Hovedtribunen jeg hadde billett til byr på sitteplasser, mens de tre øvrige fremsto som det vi her vil kalle ståtribuner. Slett ikke et dumt sted å se fotball en tirsdagskveld, men jeg merket igjen fort at om det var vårlig med deilige temperaturer om dagen, var det ikke klart for sommeren riktig ennå, for det var surt nå på kvelden etter at sola hadde godt ned, og i perioder søkte jeg etter beste evne ly for vinden bak (dvs på siden av) en kommentatorbu på toppen av hovedtribunen.
Her smalt det allerede idet spillerne entret banen, i form av fyrverkeri, og også i løpet av kampen skulle det bli sendt opp en del fyrverkeri borte i det ene hjørnet. Etter ti minutter var det også fyrverkeri på banen, da et flott innlegg ble headet i mål av Ariel Barreiro, og hjemmefansen kunne juble over 1-0 med litt mer fyrverkeri. Lucas Farías avsluttet deretter like utenfor for et hjemmelag kledd i sort for anledningen, mens gjestenes beste sjanse før hvilen kom fra en corner. Ballen ble styrt mot mål, men det var ingen fulltreff, og keeperen fikk ryddet greit opp. Dermed sto det 1-0 da lagene tok pause og jeg gikk for å kjøpe meg noe å tygge på.
Tidlig i andre omgang hadde Merlo et hjørnespark som endte med heading like utenfor. Deretter fulgte et par halvsjanser til begge lag, før vertenes Lucas Farías ble spilt glimrende gjennom. Fra litt skrått hold reddet imidlertid Merlo-keeperen. I det 82. minutt kom også utligningen da et innlegg på herlig vis ble headet i mål av Diego Aguirre. Det gikk nå mot uavgjort, men i det femte overtidsminuttet fikk Talleres en kjempesjanse da Farías ble sendt gjennom helt alene med keeper. Avslutningen gikk imidlertid ikke bare forbi den utrusende keeperen, men også utenfor stolpen. Da samme mann så sin avslutning reddet til en resultatløs corner et minutts tid senere, så endte det med uavgjort 1-1.
Etter å ha stått periodevis småhutrende og sett kampen, langet jeg ut tilbake mot togstasjonen i Remedios de Escalada for å rekke det som vel var det siste toget for kvelden tilbake til sentrale Buenos Aires. Ved Plaza Constitución hadde metroen avsluttet for kvelden, mens bussen jeg hadde blinket meg ut aldri kom. Det gjorde heller ikke neste buss et kvarter senere, så jeg ga til slutt opp og praiet rett og slett en taxi tilbake til hotellet. Dagen etter skulle jeg som jeg var inne på nok en gang på utflukt til Uruguay, og selv om jeg ikke hadde like tidlig start som sist, var det greit å få seg noen timer på øyet før den tid.
Argentine ground # 17:
Talleres de Remedios de Escalada v Deportivo Merlo 1-1 (1-0)
Primera B Metropolitana
Estadio Pablo Comelli, 20 September 2022
1-0 Ariel Barreiro (11)
1-1 Diego Aguirre (82)
Att: ??
Admission: 2 400 ARS
Next game: 21.09.2022: Plaza Colonia v Cerro Largo
Next argentine game: 23.09.2022: Huracán v Banfield
Previous game: 19.09.2022: Argentinos Juniors v Atlético Tucumán
This day on a map /This whole trip on a map
