Onsdag 21.09.2022: Plaza Colonia v Cerro Largo
Jeg hadde bestemt meg for å rett og slett ta en ny utflukt over til Uruguay denne dagen, og ferje tur/retur Buenos Aires – Colonia del Sacramento med Colonia Express hadde blitt bestilt. Etter en frokost på hotellet, pakket jeg sammen noen få ting siden jeg skulle være borte et døgn, og lot resten stå igjen på hotellrommet. Deretter busset jeg ned til terminalen for Colonia Express sine ferjer i god tid før avgang for 12.30-båten. Igjen var det den argentinske passkontrollen som tok tid, men snart kunne vi legge fra kai. Overfarten over Rio de la Plata tar én time og et kvarter, slik at vi ankom Uruguay og Colonia del Sacramento i rute klokken 13.45.
Colonia del Sacramento er en av de eldste byene i Uruguay, og dens ‘Barrio Histórico‘ (historiske kvarter) står på UNESCOs verdensarvliste. Litt som en slags uruguayansk versjon av Gamlebyen i Fredrikstad, med bygninger i kolonistil fra 1600-tallet. Denne bydelen er i seg selv en turistattraksjon, og jeg hadde sett på muligheten for et tur over for å utforske den. Da passet det bra at fotballklubben Plaza Colonia som hører hjemme i byen hadde hjemmekamp i den uruguayanske cupen denne kvelden. I dag bor det for øvrig rundt 27 000 i byen, som også er hovedstad i Colonia-departementet sørvest i landet som fikk sin uavhengighet i 1828. I tillegg til turismen har Colonia del Sacramento i dag blant annet også en tekstilindustri.
Jeg hadde betalt omtrent 400 kroner for overnatting ved Hotel Rivera, som lå få minutters gange fra ferjeterminalen, og ble raskt sjekket inn slik at jeg fikk slengt fra meg noen saker på rommet. Med den gamle bydelen å utforske, var det ingen grunn til å bli værende altfor lenge på hotellrommet, så jeg var snart på farten igjen. Jeg gikk et par timer på kryss og tvers og rundt i den utrolig koselige og sjarmerende gamlebyens gater, kikket både på de gamle bymurene, det gamle fyrtårnet, beundret arkitekturen generelt, og tittet til og med innom den gamle kirken. Etter to timers tid valgte jeg å stoppe innom en ‘kafeteria’ for å kaste innpå to empanadas, og snart var det snart også åpningstid for et vannhull jeg hadde sett frem til å prøve ut.
Barbot Brewpub viste seg i likhet med resten av området å være vel verdt en visitt, og jeg lot den sjarmerende frøkna bak disken skjenke meg både to og tre glass av deres produkter før jeg takket for meg og brøt opp. Det var på tide å rette oppmerksomheten mot kveldens kamp, og det hadde ikke bare vært enkelt å sikre seg en billett. Jeg hadde jo også visse utfordringer med dette ved min visitt i Montevideo en snau uke tidligere, og Uruguay viste seg rett og slett å være et særdeles kronglete sted å se fotball for turister. I hvert fall gjelder det visse klubber, og flere av de sies å operere med et system likt det Plaza Colonia bruker, og som ikke bare krever billettkjøp på nettet, men også at det betales med et uruguayansk kort.
Det sier seg selv at det byr på visse problemer, men via den britiske groundhopperen James Randell som har en spesiell interesse for søramerikansk fotball, ble jeg igjen satt i kontakt med hans brasilianske venn Joao Groh som var bosatt i Uruguay og sa seg villig til å hjelpe meg med å kjøpe en billett. Den kostet 200 uruguyanske pesos (omtrent 50 norske kroner) som jeg overførte til ham, og tilbake dumpet det ned en elektronisk billett i innboksen, så det ordnet seg uansett til slutt. Det var en spasertur på rett i underkant av en halvtime opp til Parque Juan Gaspar Prandi, som er Plaza Colonia sin hjemmebane og ligger noe lenger nord i byen, og jeg la av gårde med en times tid til avspark.
Club Plaza Colonia de Deportes, som er klubbens fulle og offisielle navn, ble stiftet i 1917. Den spilte faktisk i Colonias regionale ligaer helt frem til 1999, men spilte seg i 2001 opp i den uruguayanske toppdivisjonen. En periode med jojo-tilværelse fulgte, men i 2015/16-sesongen gjorde de virkelig vei i vellinga og overrasket stort ved å vinne Clausura-tittelen. Det gjorde at de ble kalt ‘The Leicester City of Uruguay’, som en sammenligning med den engelske klubben som overraskende vant en sjokkerende ligatittel det året. De møtte det årets Apertura-vinner Penarol for å kåre en ‘totalvinner’, men måtte der se seg slått av storklubben fra Montevideo etter ekstraomganger.
I 2021 gjorde de igjen furore ved å vinne Apertura-tittelen klart, og som Clausura-vinner og motstander i den avgjørende finalekampen var det igjen Penarol som ble for sterke etter at det denne gangen måtte straffesparkkonkurranse til for å kåre en totalvinner. Uruguayansk fotball har jo til de grader blitt dominert av Montevideo-gigantene Penarol og Nacional (sistnevnte var nå på god vei mot en ny ligatittel), og det er et land der det sannelig ikke virker enkelt for de mindre klubbene å hevde seg. Nå var det cupens åttendedelsfinaler det skulle dreie seg om, og Cerro Largo fra det nordøstlige Uruguay var bortelaget som kom på besøk. Det betød et møte mellom to klubber fra øverste nivå.
Parque Juan Gaspar Prandi er altså klubbens hjemmebane, og det ble åpnet i 1967. Det er et stadion som ikke nødvendigvis ville blitt godkjent i mange av toppdivisjonene vi her hjemme kjenner bedre til. Skjønt i Norge kunne de kanskje hatt en god mulighet, så rundhåndet som NFF har vært med dispensasjoner i årevis. Således ville det neppe vært noe problem at det tydeligvis kun var i fjor at man installerte flomlys, og en kapasitet som oppgis å være 3 000 eller 4 000 avhengig av hvilken kilde man fester lit til ville vel også fått tommelen opp. Her har man i hvert fall selvsagt også deilig naturgress.
Jeg merket igjen at sommeren tross alt ikke var i ferd med ankomme riktig ennå, for det ble kaldt da sola gikk ned, men til tross for kulden likte jeg meg på besøk hos Plaza Colonia. Jeg entret det lille og nokså trivelige stadionet i hjørnet på den ene kortsiden, der man har en liten åpen ståtribune bak mål, samt et matutsalg. På langsiden til høyre sett herfra har man mesteparten av tribunefasilitetene i form av en stort sett åpen tribune som strekker seg hele banens lengde. På den bortre kortsiden var det intet annet enn et par betongtrinn under åpen himmel, mens man på bortre langside hadde en liten tribune som virket å være bortetribunen, samt laglederbenkene og det jeg antar var et ‘TV-tårn’ man filmer kampene fra.
Etter en tur i matutsalget ble jeg stående og hutre meg gjennom en førsteomgang som bød på nokså lite av underholdning. Det skjedde rett og slett svært lite foran de to målene. Likevel sto jeg med en følelse av at gjestene virket litt farligere når de først kom fremover, men det var hjemmelaget som dog fikk det som må kalles første omgangs største sjanse, i form av et skudd som gikk like utenfor mål. Dermed var det fortsatt målløst 0-0 da dommeren blåste for pause, og om jeg ikke hadde store forhåpninger om litt varmere vær etter hvilen, håpet jeg i hvert fall at kampen skulle ta seg opp noe i andre omgang.
Det gjorde den for så vidt, og vertene hadde tidlig to gode muligheter de ikke klarte å utnytte. Etter halvspilt omgang var resultatet det samme da de fikk kampens hittil beste sjanse. Ballen ble lagt tilbake for en Plaza-spiller som skjøt over fra god posisjon. Minutter senere var vertenes spiss på vei alene gjennom, men gjestene ble reddet av en glimrende takling i siste liten. I det 72. minutt fikk vi omsider nettsus, og det skjedde etter en corner som ble headet på mål. Headingen ble reddet, returen ble blokkert, men en ny retur ble satt i mål av Cristian Rodríguez. 1-0 til Plaza Colonia, og nå håpet jeg at de skulle ri i land seieren slik at vi slapp ekstraomganger i kulda.
Cerro Largo hadde en dobbeltsjanse i det 78. minutt, men vertene fikk blokkert to ganger og slapp med skrekken. På overtid ble bortelaget redusert til ti mann da en av deres spillere fikk det røde kortet, og Plaza Colonia tok seg videre til kvartfinalene med seier 1-0. Der skulle de møte selveste Penarol, og jeg kan jo nå i ettertid opplyse at det endte med tap 0-1. Med en rennende nese hadde jeg nå skjønt at jeg nok hadde pådratt meg en aldri så liten forkjølelse, og ble ikke værende igjen særlig lenge før jeg trasket tilbake mot hotellet for å komme meg under dyna og få meg noen timer søvn for returen til Argentina og Buenos Aires morgenen etter.
Uruguayan ground # 2:
Plaza Colonia v Cerro Largo 1-0 (0-0)
Copa Uruguay
Parque Juan Gaspar Prandi, 21 September 2022
1-0 Cristian Rodríguez (72)
Att: 500 (est)
Admission: 200 UYU (a uruguayan card needed to pay online, so thanks to James Rendall who connected me with Joao Groh, and the latter who sorted my ticket for me)
Next game: 23.09.2022: Huracán v Banfield
Next uruguayan game: ???
Previous game: 20.09.2022: Talleres de Remedios de Escalada v Deportivo Merlo
Previous uruguayan game: 15.09.2022: Liverpool v Penarol
This day on a map / This whole trip on a map
