Lørdag 24.09.2022: Chacarita Juniors v Deportivo Riestra
Det var min siste lørdag i Buenos Aires, og derfor hadde noen av mine nye argentinske venner invitert meg til å tilbringe kvelden sammen med de på puben The Gibraltar, men før den tid hadde jeg litt fotball på menyen. Jeg hadde vurdert hjemmekampene til både Defensa y Justicia og Estudiantes de Buenos Aires, men valgte meg til slutt et besøk til Chacarita Juniors, som skulle ta imot Deportivo Riestra. Samtidig hadde jeg også vurdert å etterpå ta med meg en revisit til Independiente som hadde kveldskamp mot Newell’s Old Boys, men allerede etter frokost hadde jeg vel egentlig mer eller mindre bestemt meg for at den ville utgå til fordel for noen øl med gutta på The Gibraltar.
Dermed ville det denne lørdagen bli med én kamp, og med det satt jeg etter hvert kursen mot Villa Maipú, som ligger i General San Martín partido, like vest for de sentrale delene av Buenos Aires. Turen dit gikk i tre etapper. Først en kort tur med Subte (metro) fra Bolívar til Correo Central på den lilla linje E, og deretter den røde Subte-linje B fra Leandro N Alem stasjon vestover til De Los Incas. Derfra ble det buss videre nordvestover til jeg gikk av et kvartal fra Estadio de Chacarita Juniors, som man av navnet forstår er hjemmebanen til Chacarita Juniors. Der ankom jeg med en times tid til kampstart, og kjøpte en billett før jeg kikket meg litt rundt.
For 4 000 pesos sikret jeg meg en platea-billett, og fikk nok en gang hele tre billetter i retur. Én er for selve inngangen, mens én er for adgang til hovedtribunen. Den siste, imidlertid, er jeg sannelig ikke sikker på hva er hensikten med. Uansett rives jo disse flotte billettene gjerne i to av kontrollørene ved inngang, og jeg må innrømme at jeg kjente det stakk litt i hjertet hver gang det ble gjort. Etter at jeg hadde tatt en titt på noen av de klubbrelaterte veggmaleriene i stadionets umiddelbare nærhet, hadde jeg latt meg visitere og tatt meg innenfor portene, og slo meg deretter ned på hovedtribunen og ventet på avspark i det fine været.
For å kanskje si litt mer først om Villa Maipú, er det altså som nevnt et distrikt i General San Martín partido. Det virket i stor grad å være et boligområde, og skal ha rundt 25 000 innbyggere. General San Martín partido har på sin side til sammen omtrent ytterligere 425 000 innbyggere, og er oppkalt etter en general fra den argentinske uavhengighetskrigen (de er jo glade i å oppkalle steder etter militære ledere i denne delen av verden). Mens jeg nøt sola og den deilige vårdagen i Argentinas hovedstadsområde, fylte tribunene seg gradvis mer opp etter hvert som det dro seg sakte men sikkert mot avspark.
Da Chacarita Juniors ble stiftet i det herrens år 1906, skjedde det i grenseområdet mellom distriktene Chacarita og Villa Crespo; noe nærmere sentrum av Buenos Aires enn der de i dag spiller sine hjemmekamper. Klubben rykket i 1924 opp til Primera División for første gang, og holdt seg der frem til 1940. Da de da rykket ned, returnerte de på første forsøk, før de flyttet inn på dagens stadion sommeren 1945. I 1956 ble det nedrykk igjen, men nok en gang returnerte de på første forsøk, og i 1969 sikret de seg sin eneste argentinske ligatittel i form av Metropolitano-tittelen.
På dette tidspunktet utgjorde den den ene halvdelen av Primera División, og hadde et format der man spilte i to grupper med de to beste i hver pulje til et sluttspill. Chacarita Juniors endte som nummer to i sin pulje, på målforskjell bak Boca Juniors, men vant noe overraskende 1-0 over Racing Club i semifinalen, og slo deretter River Plate i finalen om ligatittelen. I årene som fulgte gikk det tyngre, og i 1980 rykket klubben ned på nivå tre. De klatret snart oppover igjen, men tilskuerbråk og påfølgende poengtrekk og sanksjoner gjorde at de nok en gang rykket ned og startet en lengre tilværelse i de lavere divisjoner (inkludert Primera C). Siste opphold i den argentinske toppdivisjonen startet med opprykk i 2009, men endte i 2012 etter kvalifiserings-tap for Nueva Chicago.
De er nå å finne i Primera B Nacional (som for ordens skyld altså er nivå to), og det var etter hvert nokså godt med folk på Estadio de Chacarita Juniors. Det var som nevnt ikke her klubben startet sin tilværelse, for det var i Villa Crespo, der en nærliggende kirkegård var opphavet til kallenavnet Funebreros. De flyttet på begynnelsen av 1930-årene videre til en annen bane i nærheten, men ble kastet ut i 1943, og måtte igjen se seg om etter en ny hjemmebane. De kom over dagens tomt, og fikk på et halvt års tid bygget et stadion som ble innviet et par måneder etter at vi her på berget hadde feiret frigjøringen i mai-dagene 1945. I 2005 ble det klart at anlegget ikke lenger oppfylte stadionkravene hva gjaldt sikkerhet, og det resulterte i at man rev tribunene og bygget opp igjen det anlegget man har i dag.
Etter dette arbeidet ble dagens versjon av anlegget innviet i januar 2011, og det har tre store åpne tribuner. En hovedtribune på den ene langsiden, og en stor ståtribune bak hvert mål. På bortre langside er det dermed ingen tribune, men kanskje er det her de planlegger noe når man hører rykter om at det vurderes en utvidelse som vil gjøre at kapasiteten vil kunne passere 30 000. Avspark skulle være klokken 15.30, men da spillerne inntok banen, var det snart åpenbart at det ville bli forsinket, for da vi passerte det tidspunktet var både lufta og banen helt full av en vanvittig mengde konfetti som måtte fjernes. Dette er de imidlertid godt vant med i Argentina, og med et par løvblåsere gikk det overraskende fort når de først kom i gang.
Det var vertene som kom best i gang, og allerede i kampens andre minutt var de skummelt frempå med et skudd som imidlertid endte i nettveggen. Fem minutter senere var de frempå igjen, men headingen fra Saúl Nelle ble med nød og neppe slått til corner av Riestra-keeper Matías Vega. Vi nærmet oss halvspilt omgang da vi fikk dagens hittil største sjanse, og det var nærmest utrolig at ikke hjemmelaget tok ledelsen i en situasjon der Riestra fikk blokkert helt inne på streken både to og tre ganger i løpet av et par sekunder. Under et minutt senere lå i stedet ballen i nettet på motsatt side av banen. Lázaro Romera lurte på bakre stolpe og sendte ballen i mål og Riestra i ledelsen. 0-1, og et slag i trynet for et hjemmelag som hadde styrt kampen frem til dette.
Etter dette hadde begge lag en halvsjanse, før vertene var nære på utligning med et godt skudd som igjen ble reddet til hjørnespark. I det 40. minutt kom omsider den fortjente utligningen, og det var Santiago Godoy som ble flott spilt gjennom og sendte ballen forbi bortekeeper Vega og inn i målet. 1-1, og det utløste jubel blant hjemmefansen som forresten også hadde møtt opp med et aldeles voldsomt imponerende antall flagg. Riestra fikk omgangens siste sjanse til å gjenopprette ledelsen da de kontret og kom alene med keeper, men hjemmelagets sisteskanse Federico Losas gikk seirende ut av duellen. 1-1 til pause, og pauseunderholdningen var noe for seg selv. Her bød man ikke bare på en triksende ballartist med imponerende egenskaper, men han var faktisk også ledsaget av en maskot utkledd som en empanada! Det mest komiske var da empanadaen skulle stå i mål og forsøke å redde et straffespark.
Da vi startet opp igjen, var det hjemmelaget som fortsatt virket mest interessert i å skape noe, men det var gjestene som fikk – og misbrukte – omgangens to første halvsjanser. I omgangens femte minutt hadde Chacarita Juniors ballen i mål, og i et sekund eller to trodde de at de hadde snudd kampen med et ledermål, men offside-flagget hadde vært oppe. Riestra ble stadig mer kyniske og defensive, og var åpenbart fornøyd med det ene poenget, og nå fulgte en periode der det ble temmelig oppstykket og lite av interesse som skjedde foran de to målene, men en hel rekke gule kort ble delt ut. Chacarita hadde en god mulighet i det 73. minutt, men skuddet suste like over, og da en ny god mulighet endte med at det ble reddet til en resultatløs corner, endte det med uavgjort 1-1 og poengdeling.
Det var liten tvil om at det var gjestene som hadde mest grunn til å være fornøyd med akkurat det. Selv forlot jeg etter hvert Estadio de Chacarita Juniors og tuslet til en bussholdeplass noen kvartaler unna, der jeg kunne komme meg med en buss som jeg ble med til Subte-stasjonen Juan Manuel de Rosas. Derfra gikk turen med metroens linje B tilbake til stasjonen Leandro N. Alem, og deretter fra Correo Central til Bolívar, rett rundt hjørnet fra min base ved Hotel De Las Luces. Etter en svipptur innom hotellrommet, var jeg på vei ut igjen, og jeg kunne som nevnt dratt til Avellaneda for å gjøre en revisit hos Independiente, men det var nå i stedet puben The Gibraltar som var destinasjonen.
Der hadde jeg som nevnt avtalt å møte Martín, Hernán og de andre av deres kompiser jeg hadde blitt kjent med under mitt opphold i Buenos Aires. Min siste lørdag kveld i denne fantastiske byen bød naturlig nok på en siste sjanse til en skikkelig kveld med de før jeg skulle videre noen dager senere, og det skulle vise seg å bli en trivelig kveld. Boca-fan Martín driver sammen med et par av de andre en Barra Bravas-sjappe, og hadde med en trøye derfra i gave til meg. River Plate-fan Hernán ville overrekke meg en hatt fra hans klubb, mens en Independiente fan hadde med seg en shorts fra sin klubb som gave. Kort fortalt ble det en trivelig kveld inntil jeg trasket de 10-15 minuttene tilbake til hotellet og låste meg inn på rommet en gang i halv tre-tiden. Det var tydelig at min tid i Buenos Aires gikk mot slutten, men jeg hadde naturligvis fortsatt tenkt å gjøre det meste ut av de siste dagene i denne fantastiske byen.
Argentine ground # 19:
Chacarita Juniors v Deportivo Riestra 1-1 (1-1)
Primera B Nacional
Estadio de Chacarita Juniors, 24 September 2022
0-1 Lázaro Romera (23)
1-1 Santiago Godoy (40)
Att: 18 000 (est)
Admission: 4 000 ARS
Next game: 25.09.2022: General Lamadrid v Atlas
Previous game: 23.09.2022: Huracán v Banfield
This day on a map / This whole trip on a map
