Søndag 18.09.2022: Tigre v Vélez Sarsfield
Det var duket for en ny innholdsrik dag med base i Buenos Aires, og denne søndagen hadde jeg nok en gang blinket meg ut en dobbel. Etter en frokost på hotellet la jeg etter hvert derfor av sted, og lot metroen frakte meg fra Bolívar til Retiro, der jeg kunne bytte til tog mot Tigre. Sistnevnte er en by som ligger snaut tre mil nord for sentrale Buenos Aires og er et populært reisemål. Med flotte kanaler og en idyllisk beliggenhet ved Paraná-deltaet er det mange som velger å ta en utflukt hit. Jeg skulle imidlertid ikke bli med helt til endestasjonen Tigre, men hoppet opp av noen få stasjoner og noen kilometer før; i Victoria, der jeg skulle se Tigre ta imot Vélez Sarsfield i det som skulle være min første kamp denne søndagen.
I likhet med Tigre, hører også Victoria inn under Greater Buenos Aires, som er inndelt i såkalte partidos, og Victoria er å finne i San Fernando Partido. Byen har i seg selv rundt 40 000 innbyggere og vokste frem rundt en jernbanestasjon som hadde blitt oppkalt etter den britiske dronning Victoria. Jeg hadde jo allerede på min andre dag i Buenos Aires tatt turen hit opp i håp om å se Tigre i aksjon på deres hjemmebane El Coliseo de Victoria, men måtte den gang tusle slukøret tilbake mot stasjonen og finne meg en annen kamp, siden billettsalget hadde stengt dagen før. Jeg følte vel imidlertid at jeg nå hadde blitt litt mer garvet og bevandret i argentinsk fotball på de ti dagene som hadde gått siden den gang.
Denne gang hadde jeg vært påpasselig med å sjekke informasjon om billettsalg, og hadde et par dager i forkant kjøpt en billett på internett for den nette sum av 5 000 pesos, slik at jeg denne gang var klar til kamp. Det var kampstart klokka 13.00, og det var fortsatt halvannen times tid til da jeg gikk av toget og spaserte de rundt ti minuttene derfra langs gater som bar stadig mer preg av at det var kamp. Jeg unnet meg å nok en gang kikke innom supporter-sjappa uten å kjøpe noe, før jeg lot meg visitere og legitimerte meg for å få komme forbi politisperringene og bort til inngangspartiet der jeg tok meg innenfor med rundt tre kvarter til avspark.
Club Atlético Tigre ble i 1902 stiftet av tolv unge menn som møttes med det for øye å starte en sportsklubb, og den ble som navnet sier startet i Tigre. Klubben ble i 1911 medlem av det argentinske forbundet (AFA), men da det i 1912 skjedde en splittelse i argentinsk fotball med stiftelsen av Ferecación Argentina de Football (FAF), hoppet de over dit , og vant samme år División Intermedia som var deres nivå to, slik at de rykket opp i toppdivisjonen. Splittelsen var for øvrig kortvarig, og FAF fusjonerte med forbundet i 1914. Det kom imidlertid i 1919 en ny splittelse med opprettelsen av Asociación Amateurs de Football, og igjen var Tigre med der, men igjen var den kortvarig og ble igjen en del av forbundet i 1927.
Historien gjentok seg da Argentinas første profesjonelle liga startet opp i 1931, under navnet Liga Argentina de Football. Den var historie i 1934, da det igjen ble fusjon, men samme år rykket Tigre ned etter 21 år i de argentinske toppdivisjoner. I 1936 flyttet de til Victoria og sin nåværende hjemmebane, men mer om akkurat det litt senere. De neste tiårene rykket Tigre uansett med jevne mellomrom opp og ned mellom de to øverste divisjonene. Da de i 1979 rykket opp i toppdivisjonen, virket de dog som om de hadde noe stort på gang, og de solgte eksempelvis flere billetter enn klubber som Racing Club, Independiente og San Lorenzo i en sesong. Det endte likevel med nedrykk i 1980, men til tross for det satt Tigre sammen med San Lorenzo tilskuerrekord for nivå to da de i 1982 møttes i serien. Stor etterspørsel gjorde at kampen ble spilt på El Monumental, og mer enn 70 000 billetter ble solgt.
I begynnelsen av 1990-årene rykket Tigre ned til nivå tre, og da de først kom seg opp derfra i 1995, bar det rett ned igjen sesongen etter. Etter å ha rykket opp og ned noen ganger, var de tilbake på nivå to da de i 2006/07-sesongen kvalifiserte seg for play-off til toppdivisjonen. Der slo de Platense 2-0 og Nuevo Chicago 3-1 over to kamper, og var tilbake i toppdivisjonen for første gang på over to tiår. Som nykommer endte de som nummer to i Apertura-utgaven, mens de i 2008 Apertura var ett fattig mål fra å vinne mesterskapet. Det hadde heller ikke vært Argentina om det skjedde uten dramatikk og kontroverser, for Tigre endte på samme poengsum som San Lorenzo og Boca Juniors, og det sies at det på forhånd hadde blitt bestemt at det da skulle avgjøres på innbyrdes oppgjør (som ville gitt Tigre tittelen), men at man deretter ombestemte seg og heller arrangerte et omspill mellom de tre. Alle vant én og tapte én, slik at alle ble stående med tre poeng, men Boca Juniors hadde ett måls bedre målforskjell enn Tigre.
I 2012 Clausura ble de igjen nummer to etter en overraskende god sesong, og samme år spilte de seg frem til sin første internasjonale finale i form av Copa Sudamericana finalen, der Sao Paulo imidlertid ble for sterke. Til tross for nedrykk i 2019, bød dette året likevel på en viss suksess for Tigre, for de sikret seg Copa de Superliga etter å slått Boca Juniors 2-0 i finalen. Tigre var derfor representert i 2020-utgaven av Copa Libertadores, til tross for at de spilte på nivå to i Argentina. I 2021 vant de Primera Nacional og sikret med det opprykk, slik at de nå igjen er å finne i toppdivisjonen Primera Division. Det var tydelig at de fortsatt også har publikumstekke, for det var folksomt i gatene på utsiden, og det strømmet stadig på med folk inn portene.
Som jeg var inne på, flyttet Tigre hit til Victoria og stadionet med kallenavnet El Coliseo de Victoria i 1936, og det skjedde visst ikke helt uten oppstyr den gang. Stadionets offisielle navn er Estadio Jose Dellagiovanna; oppkalt etter mannen som ikke bare var klubbens første president, men også kasserer, manager og spiller. Anlegget har i dag en overbygd sittetribune på den ene langsiden, og det var der jeg hadde sikret meg en billett. Den andre langsiden og begge kortsidene er åpne tribuner med betongtrinn, og spesielt den ene kortsiden likte jeg veldig godt. Betongtribunen bak det ene målet er tilholdssted for de mest ivrige Tigre-tilhengerne, og er en buet affære som også er noe høyere enn de andre.
Jeg likte meg svært godt også her hos Tigre, og dette var muligens også den kampen på turen min der det var færrest ledige plasser; noe som igjen sørget for en veldig stemning som jeg lot meg imponere av. Tigre befant seg på øvre halvdel, og gikk mot en god sesong, mens det siste ikke akkurat kunne sies om bortelaget Vélez Sarsfield; i hvert fall ikke når det gjelder den hjemlige ligaen. Vélez Sarsfield hadde faktisk vært den eneste ikke-brasilianske representant i semifinalene av årets Copa Libertadores (flere av mine nye argentinske venner hadde slått fast at argentinske lag ikke lenger hadde mulighet til å konkurrere med pengestrømmen som nå finnes i brasiliansk fotball), der de hadde blitt slått ut av Flamengo. Kanskje har den turneringen tatt mye fokus for Vélez, for i hjemlig serie hadde de samtidig vært usle, og befant seg helt nede i bunnsjiktet.
Allerede fem minutter ut i kampen fikk vi se denne trenden fortsette, da Vélez var noe uheldige i egen sone. En støttepasning gikk ikke helt som planlagt da mottakeren skle og gikk over ende, og en glimrende Mateo Retegui snappet ballen for Tigre. Han spilte videre til Blas Armoa, og den unge paraguayaneren satt ballen i mål til 1-0 og voldsom jubel blant de fremmøtte på tribunene.Vélez prøvde å svare ved å flytte laget høyere opp, og kom seg til en god sjanse etter et fint gjennomspill, men avslutningen var altfor svak. I den nordlige Buenos Aires-forstaden var det i stedet hjemmelaget som like etter doblet ledelsen. Etter et innlegg fra Armoa var det en duell inne i feltet, og ballen havnet ute hos Facundo Colidio som fra 14-15 meter hamret ballen i mål. 2-0 i det 22. minutt.
I det 37. minutt var Tigre nære på å øke ytterligere. Et frispark fant hodet til Retegui inne i feltet, og hans heading smalt i stolpen før Vélez fikk klarert. Gjestene hadde deretter en heading rett på keeper, før hjemmelaget igjen hadde to store muligheter helt på tampen av første omgang. Begge endte med avslutning like utenfor fra god posisjon, og det sto 2-0 til pause. Det hadde bortelaget mest grunn til å være fornøyd med, for ledelsen kunne og burde nok vært større. Nå hadde Vélez Sarsfield en jobb å gjøre i andre omgang, og jeg hadde problemer med å se hvordan de skulle klare å snu dette. Hjemmefansen virket også som om de var i gang med å feire tre poeng, men der hadde det jo vært feststemning allerede fra før kampstart.
Oppgaven ble ikke enklere for bortelaget da Emanuel Insúa snaut ti minutter ut i andre omgang måtte ty til ulovligheter for å stoppe Retegui og ble utvist etter å ha fått sitt andre gule. På det påfølgende frisparket sendte en av Tigre-spillerne ballen rett i tverrliggeren. Slapt forsvarsspill førte deretter til at Tigre stjal ballen og kom to mot én uten å klare å overliste Vélez-keeperen igjen. Senere fikk en bortespiller blokkert et skudd fra Colidio som hadde skummel retning mot målet. Mot slutten virket det som om Tigre sa seg fornøyd, og det ebbet ut uten ytterligere mål. 2-0 som sluttresultat. Tigre kunne juble, mens den elendige ligasesongen fortsatte for Vélez.
Det hadde vært noen artige timer i Victoria, der jeg omsider hadde fått sett kamp og latt meg begeistre. I gatene utenfor stadionet var det nå skikkelig liv og høy stemning. Som nevnt var jeg imidlertid ikke helt ferdig med dagens fotball riktig ennå, for jeg hadde altså ytterligere en kamp på søndags-menyen. Fornøyd tuslet jeg tilbake mot Victoria stasjon for å komme meg med toget og rette oppmerksomheten mot neste kamp. For ordens skyld; Tigre og El Coliseo de Victoria er (i likhet med mange andre klubber og stadioner her) vel verdt en visitt om man skulle befinne seg i fantastiske Buenos Aires og dens omegn.
Argentine ground # 13:
Tigre v Vélez Sarsfield 2-0 (2-0)
Primera Division
El Coliseo de Victoria, 18 September 2022
1-0 Blas Armoa (6)
2-0 Facundo Colidio (22)
Att: ??
Admission: 5 000 ARS
Next game: 18.09.2022: Platense v Racing Club
Previous game: 17.09.2022: All Boys v Guillermo Brown
This day on a map / This whole trip on a map
