Lørdag 17.09.2022: All Boys v Guillermo Brown
Jeg var allerede godt i gang med dagens dont da jeg forlot Estadio Nueva Espana etter å ha sett vertene Deportivo Espanol beseire El Porvenir med 3-1, men jeg hadde ytterligere en kamp på agendaen denne lørdagen. Etter å ha funnet frem til holdeplassen for buss 114, kom den snart kjørende, og jeg ble med tjue minutter nordover. I det som må være de nordlige delene av Floresta-området steg jeg av og hadde et par kvartalers gange til Estadio Islas Malvinas, der jeg drøyt halvannen time senere skulle se All Boys ta imot Guillermo Brown. Det er ikke alltid så lett å se om billettlukene er bemannet før man er helt borte ved vinduet, men ved det første vinduet jeg prøvde, satt det en person delvis bortgjemt der inne bak gitrene, klar til å betjene meg.
For 2 100 pesos ble jeg innehaver av en billett til kveldens kamp, og det tilsvarer i utgangspunktet omtrent 120 norske kroner. Men i den forbindelse får jeg kanskje gjenta litt rundt dette med pesos og kurs, for i likhet med slikt jeg hadde blitt anbefalt, hadde jeg som tidligere nevnt hatt med meg US dollar som jeg hadde vekslet inn til bortimot dobbel kurs på det uoffisielle markedet. Således kommer man enda bedre ut av det, så det gjelder å følge med på slike ting om man skulle ha planer om å besøke og tilbringe litt tid i Argentina. Uansett hadde jeg nå fått sikret meg en billett, og ventetiden frem til inngangene ble åpnet benyttet jeg til å suge inn atmosfæren i de omkringliggende gatene, der flere bød på godsaker fra grillen og grupper av supportere som hovedsakelig så ut til å lade opp med fernet og cola hadde samlet seg.
Det var i mars 1913 at en gruppe venner i Floresta-området av Buenos Aires stiftet Club Atlético All Boys, og navnet var ment å reflektere kameratenes unge alder. Engelskklingende navn var for øvrig heller ikke spesielt uvanlig i Sør-Amerika på denne tiden. Klubben ble uansett tilknyttet det argentinske forbundet AFA i 1914, og begynte å spille i daværende División Intermedia, som var nivå to av argentinsk fotball. De sikret seg i 1922 opprykk til den argentinske toppdivisjonen for første gang, og fjerdeplassen i 1924 står fortsatt som en av deres bestenoteringer i ligasammenheng. All Boys forsvant etter hvert fra toppdivisjonen, men var tilbake i 1973, og holdt seg der frem til 1980. To år senere var de kun en vunnet kvalik-kamp unna ytterligere nedrykk, men det kom uansett ved omstruktureringen i 1986, da klubben ikke var blant de som klarte å kvalifisere seg for den nye Primera B Nacional som kom til på nivå to.
I 1993 rykket de opp igjen, og det skal ha vært 25 000 All Boys-fans på den avgjørende kampen borte mot Defensores de Belgrano. Det sies at det i den kampen også ble satt tilskuerrekord for de lavere argentinske divisjoner. Selv om de igjen rykket ned i 2001, fulgte opprykk i 2008, og i 2010 rykket de igjen opp via kvalifisering. All Boys var tilbake i toppdivisjonen etter 30 års fravær! I 2012 Clausura registrerte de en tredjeplass og ny bestenotering, og var laget som slapp inn færrest mål. I 2014 kom imidlertid nedrykket, og nytt nedrykk fulgte i 2018, men et år senere rykket El Albo opp ett hakk igjen, slik at de nå er å finne på nivå to; i Primera B Nacional. All Boys er for øvrig også klubben der Carlos Tevez startet sin ungdomskarriere , og også Néstor Fabbri er blant spillerne som startet her.
All Boys hadde allerede hatt et par hjemmebaner i Floresta-området da myndighetene i 1959 ga de en tomt til et nytt stadion. Samme år begynte byggingen, og i 1963 kunne Estadio Islas Malvinas åpnes. Jeg er usikker på om det var navnet allerede den gang, men det vitner uansett om hvor opptatt mange argentinere er av det som vi kaller Falklandsøyene, og det kan ses på en rekke steder og områder i det argentinske samfunnet. Uansett hadde stadionet først tribuner kun på langsidene, men det har gjennomgått flere renoveringer siden den gang, og i dag har man tribuner på alle fire sidene, og en kapasitet som oppgis å være alt fra 12 199 til 25 000 avhengig av hvilken kilde man fester lit til. Personlig vil jeg nok tro at det ligger et sted mellom der, og kanskje en del nærmere det siste.
Det er uansett et typisk argentinsk stadion, med åpne betongtribuner, og min billett var til seksjonen ‘platea alta‘. Det vil si at jeg hadde plass på den øvre seksjonen av hovedtribunen på den ene langsiden, som for øvrig er den eneste som har to nivåer. Det fortelles at denne øvre seksjonen i mange år var stengt av sikkerhetsgrunner, men ble åpnet igjen i 2008 etter en renovering. På motsatt side har man en åpen ståtribune som av utseende er temmelig lik den jeg etter hvert kunne se på kortsiden til høyre for meg. På den siste kortsiden har det kommet til en mye mindre ståtribune som ikke så ut til å være i bruk denne dagen, annet enn at det hadde blitt hengt opp en del flagg der. Med en snau time til avspark hadde de begynt å slippe inn folk, og etter å ha legitimert meg og blitt ransaket, kunne jeg entre stadionet og kikke meg rundt mens jeg ventet på avspark.
Av rivaler for All Boys har man klubber som Argentinos Juniors og Atlanta, men det er Nueva Chicago som er den mest forhatte rivalen. Når de møtes, kalles derbyet for Superclasico del Ascenso, og mange mener at det er det mest intense derbyet utenfor toppdivisjonen. Jeg skulle gjerne sett at det var dagens kamp, men måtte nøye meg med Guillermo Brown som bortelag. Nueva Chicago var for øvrig også en av klubbene jeg hadde håpet å besøke i løpet av mitt opphold i Argentina, men til tross for forbudet mot bortesupportere hadde det nylig vært store opptøyer i forbindelse med en kamp der, slik at de nå måtte spille sine neste kamper uten tilskuere. Det siste var for øvrig også tilfelle med Los Andes, som var en annen klubb jeg hadde håpet å besøke i Buenos Aires. Det får bli en annen gang, om jeg skulle være så heldig å noen gang få muligheten til det igjen.
All Boys var uansett å finne på en femteplass og var blant klubbene som befant seg i gruppa bak ledende Belgrano som hadde fått en solid luke. For gjestene fra Patagonia sin del, var Guillermo Brown å finne rundt en 20. plass, men det var hele 37 lag i årets Primera B Nacional, og klubbene helt ned til og med 13. plass(!!) ville få mulighet til opprykk gjennom kvalifisering. Som tidligere nevnt, en argentiner sa til meg helt i starten av turen at hans råd til meg var å bare nyte fotballen i Argentina og ikke nødvendigvis forsøke å forstå den. Det er nok ikke nødvendigvis noe dårlig råd, for her er det en del ting som vi i vår del av verden nok vil kunne reagere på som litt snodig. Og ikke minst med det som synes å være stadige endringer, gjerne på kort varsel.
Bortelaget fikk den første muligheten da de kom to mot én etter fem minutter, men valget om å sentre til sin motspiller var kanskje ikke det rette, eller rettere sagt pasningen ble for hard. Det var imidlertid All Boys som snart tok et lite initiativ, og de var nære på med et frispark som ble slått til corner, og deretter da en spiller var akkurat for sent ute til å styre inn på bakre stolpe. Vertene kjørte på, men de fikk foreløpig ikke uttelling, og da en ny god mulighet endte med skudd rett på keeper, var det målløst da lagene gikk i garderobene til pause. Selv gikk jeg for å oppsøke matutsalget og kjøpe meg noe mat.
Allerede før to minutter var spilt av andre omgang, hadde All Boys hatt to gode muligheter, men den første endte med et skudd like utenfor, mens bortekeeperen reddet flott på den andre. Ti minutter senere yppet gjestene seg, og litt mot spillets gang hadde de en mulighet der de testet hjemmekeeperen som måtte varte opp med en kjemperedning. Med et kvarters tid igjen fikk All Boys betalt, men målet kom på litt snodig vis. Det var fullstendig kaos og sjansebonanza inne i feltet før svakt forsvarsspill førte til at ballen havnet hos Fernando Brandán som kunne pirke inn 1-0 til jubel på tribunene. Det var målet de trengte, og for å si det enkelt og greit, så hadde de egentlig få problemer med å ri det i land, slik at 1-0 også ble sluttresultatet. At det i ettertid anslås et tilskuertall på rundt 10 000 til tross for flere folketomme seksjoner, vitner forresten om at kapasiteten nok er mye nærmere 25 000 enn det halve, slik jeg var inne på litt tidligere, selv om noen av disse anslagene muligens også skal tas med en ørliten klype salt.
Uansett var nå også dagens andre og siste kamp historie, og fornøyd forlot jeg Estadio Islas Malvinas for å komme meg med bussen. Den fraktet meg til Jujuy, der jeg byttet til Subte (metro) og ble med til Independencia. Derfra var det noen få minutters gange til puben The Gibraltar, der jeg nå hadde avtalt å møte mine nye venner Martín, Hernán & Co. Det skulle feires bursdag, og stamkunder som de er hadde de fått et eget rom i andre etasje til disposisjon, og jeg hadde blitt invitert. Kort fortalt var det en trivelig kveld, og det var først i 2-tiden at jeg omsider takket for meg og spaserte tilbake til min base ved Hotel De Las Luces etter nok en fin dag i Buenos Aires.
Argentine ground # 12:
All Boys v Guillermo Brown 1-0 (0-0)
Primera B Nacional
Estadio Islas Malvinas, 17 September 2022
1-0 Fernando Brandán (75)
Att: 10 000 (est)
Admission: 2 100 ARS
Next game: 18.09.2022: Tigre v Vélez Sarsfield
Previous game: 17.09.2022: Deportivo Espanol v El Porvenir
This day on a map / This whole trip on a map
