Lørdag 17.09.2022: Deportivo Espanol v El Porvenir
Etter torsdagskampen i Uruguays hovedstad, Montevideo, hadde jeg fredag morgen dratt tilbake igjen til Buenos Aires. Turen gikk med buss tilbake til Colonia del Sacramento, og videre med ferje derfra tilbake til den argentinske hovedstaden. Der var det ingen fredagskamper på menyen, så det ble faktisk en fotballfri dag, men etter en svipptur innom min base ved Hotel De Las Luces hadde jeg brukt ettermiddagen til å ta en tur på det nasjonale jernbanemuseet. Kvelden ble deretter tilbragt på puben The Gibraltar, der jeg fikk selskap av mine nye venner jeg hadde møtt noen dager tidligere – Boca-supporter Martín, River-supporter Hernán og flere av deres venner. Kort fortalt var det en lystig kveld inntil jeg trakk meg tilbake og fikk litt søvn før en lørdag som igjen ville by på dobbel-muligheter.
Min første kamp for dagen var Primera C-oppgjøret mellom Deportivo Espanol og El Porvenir, og etter en sen frokost på hotellet og litt avslapning med en bok, gikk ferden først med Subte (metro) fra Bolívar til Plaza de los Virreyes, som er vestlig endestasjon på linje E og for øvrig sies å være verdens sørligste metro-stasjon. Derfra hadde jeg en kort busstur foran meg inntil jeg steg av noen kvartaler fra Estadio Nueva Espana, der kampen skulle finne sted. Martín hadde kvelden før advart meg om at dette ikke var blant byens beste områder, og det var det muligens heller ikke, men jeg opplevde heller ikke denne gang noe som minnet om problemer hverken på vei til stadionet eller i løpet av mitt opphold der.
Jeg ankom med i underkant av halvannen time til avspark, og gikk rett på billettlukene ut mot veien. Der fikk jeg snart ordnet meg en billett, og jeg valgte denne gang å betale 1 500 pesos for en ‘general‘ billett snarere enn en dyrere ‘platea‘. Det vil si at jeg ville bli stående på tribunen sammen med den harde kjerne. Selve stadionet ligger ikke langs den nevnte veien, så vi måtte følge en gangvei derfra og inn til stadionet og dets innganger. Da portene ble åpnet med drøyt tre kvarters tid til avspark, kom billettselgeren og en annen klubbfunksjonær jeg hadde slått av en rask prat med etter meg og oppfordret meg til å gå på hovedtribunen og å gi vaktene i inngangen beskjed om at de hadde tillatt det. Jeg valgte å likevel gjøre som planlagt denne gang, og tok meg inn på den ene kortsiden der jeg hadde billett.
Deportivo Espanol ble stiftet først i 1956, og har offisielt et langt navn. «Club Social, Deportivo y Cultural Espanol de la República Argentina» er nemlig det fulle navnet, så det er kanskje ikke fullt så rart at det ikke benyttes i dagligtale. Stiftelsesdatoen 12. oktober ble valgt for å markere årsdagen for Columbus’ ankomst til det amerikanske kontinentet. Allerede to år etter stiftelsen hadde klubben over 2 000 medlemmer, og mange av de var argentinere med spanske røtter. Klubben ble i 1957 tilknyttet tet argentinske forbundet og tok plass på nivå fire av argentinsk fotball, før de allerede året etter vant divisjonen og sikret seg sitt første opprykk. Tre år senere rykket de opp igjen, og i 1967 – kun ti år etter stiftelsen – rykket de opp i toppdivisjonen Primera Division.
Klubben med kallenavnet Gallegos ble den mest populære spanske klubben i Argentina, men etter nedrykk flere år på rad var de i 1972 tilbake i Primera C. De rykket imidlertid opp igjen som mestre i 1979, og ytterligere divisjonstittel og opprykk i 1984 betød en retur til toppdivisjonen. I 1985/86-sesongen noterte de seg for foreløpig bestenotering i form av en tredjeplass kun slått av toer Newells Old Boys på målforskjell. Nye gode plasseringer fulgte i form av en tredjeplass i 1998/99 og en andreplass i 1992 Clausura. Etter 14 år sammenhengende i toppdivisjonen rykket Deportivo Espanol ned i 1998, og påfølgende nedrykk betød at glansdagene var over for klubben som i disse dager spiller i Primera C, som nå altså er det fjerde nivå.
Klubben hadde på et tidspunkt fått 16 hektar å boltre seg på av de lokale myndigheter, og sammen med medlemmene selv bygget de opp et senter med diverse sportsfasiliteter. Det var imidlertid først i 1981 at Estadio Nueva Espana ble åpnet; skjønt det het da kun Estadio Espana og hadde en kapasitet på 18 000. Det ble innviet med vennskapskamp mot spanske Deportivo La Coruna, som Gallegos for øvrig vant 1-0. Det var i forbindelse med klubbens 40-års jubileum i 1996 at anlegget ble oppgradert. Moderne belysning ble installert, og stadionet utvidet slik at kapasiteten ble nesten doblet.
Den lyder nå på 32 500, og av disse byr hovedtribunen på ca 3 000 sitteplasser, mens de tre øvrige tribunene er store og flotte åpne (hovedsakelig) ståtribuner i betong som nå er malt i de spanske farger. Det skjedde etter en dugnad i 2007, da det ble tatt grep og ordnet opp etter at anlegget hadde vært stengt siden 2003 i forbindelse med at klubben nesten hadde gått konkurs. Jeg likte svært godt Estadio Nueva Espana og dets store ståtribuner, selv om de nå for tiden er altfor store for klubbens behov. Det var ikke akkurat trangt om plassen, selv ikke etter at vi nærmet oss kampstart og de mest ihuga supporterne hadde inntatt tribunen i de spanske farger.
Hjemmelaget Deportivo Espanol kjempet i toppen av tabellen og var vel derfor favoritter mot gjestene El Porvenir som på sin side befant seg helt i bunnen av tabellen. El Porvenir var jo for så vidt en av klubbene jeg allerede hadde besøkt, da jeg fire dager tidligere hadde sett at de som vertskap spilte en målløs 0-0 kamp mot Central Córdoba. Nå var det altså de som skulle være bortelag, mens vertene Deportivo Espanol var et nytt bekjentskap for meg, men ytterligere et artig sådan. Et par av hjemmesupporterne jeg snakket med var optimistiske da lagene inntok banen og ble introdusert, og vi var snart klare for avspark.
Til tross for at hjemmelaget i kraft av lagenes respektive tabellposisjoner måtte finne seg i å ha et favorittstempel, var det bortelaget El Porvenir som sjokkerte sine verter og tok ledelsen allerede etter halvannet minutt. Slurv i forsvaret straffet seg da en feilpasning endte opp hos Blas Sosa som satt inn 0-1. Til tross for dette tidlige sjokket tok Deportivo Espanol deretter et visst grep om kampen og slo tilbake etter halvspilt første omgang. En lang ball opp mot Ivo Alexis Constantino endte med at han fikk kjempet seg forbi en forsvarer og fra rundt 20 meter lobbet ballen elegant over en keeper som var på vei ut og havnet på halvdistanse. Ballen dalte inn i mål, og Deportivo Espanol hadde utlignet til 1-1; noe som fortsatt også var stillingen ved pause.
Etter hvilen fortsatte kampen i samme spor, med et hjemmelag som jaktet ledermålet mens El Porvenir forsvarte seg med nebb og klør og kom stadig nærmere ett poeng. Det virket stadig mer sannsynlig med poengdeling, men i det 84. minutt hadde Deportivo Espanol blitt tildelt et frispark ved hjørnet av 16-meteren. Leandro Luszko tok fart og sendte rett og slett ballen på nydelig vis rett opp i det bortre krysset. 2-1! Det skulle også bli tid til ett mål til, for på overtid brøt vertene et angrep og sendte ballen nærmest på måfå opp til spissen Sebastian Vivas som vant en duell og avanserte mot mål. Keeper kom ut, men bommet og satt seg selv fullstendig ut av spill, og Vivas kunne runde en forsvarer og sette ballen i mål. Med det fastsatte han også sluttresultatet til 3-1.
Alt i alt en fortjent hjemmeseier for Deportivo Espanol, som feiret tre nye poeng og fortsatt var med i kampen om opprykk. Etter å ha blitt igjen og fått med meg litt av feiringen og den gode stemningen blant supporterne, forlot jeg Estadio Nueva Espana, men hadde jo ytterligere en kamp på menyen denne lørdagen. Etter beste evne forsøkte jeg å finne frem til holdeplassen for bussen som skulle frakte meg mot neste destinasjon og kamp, og selv om det ikke bar preg av å være noen holdeplass der Google Maps hevdet den skulle være, måtte jeg ty til en forbipasserende kar som også kom fra kampen og bekreftet at bussen ganske riktig ville stoppe der. Det viste seg også å stemme, og snart var jeg på vei mot neste kamp etter at Estadio Nueva Espanol hadde svart til mine forventninger.
Argentine ground # 11:
Deportivo Espanol v El Porvenir 3-1 (1-1)
Primera C
Estadio Nueva Espana, 17 September 2022
0-1 Blas Sosa (2)
1-1 Ivo Alexis Constantino (23)
2-1 Leandro Kuszko (84)
3-1 Sebastian Vivas (90+5)
Att: ??
Admission: 1 500 ARS
Next game: 17.09.2022: All Boys v Guillermo Brown
Previous game: 15.09.2022: Liverpool v Penarol
Previous argentine game: 14.09.2022: Lanús v Boca Juniors
This day on a map / This whole trip on a map
