Onsdag 14.09.2022: Lanús v Boca Juniors
Denne dagen hadde jeg allerede sett Berazategui beseire sine gjester Excursionistas 2-0 da jeg trasket tilbake mot Berazategui jernbanestasjon. Jeg hadde dog ytterligere en kamp på menyen, men det hadde ikke vært noen selvfølge at jeg skulle få med meg kveldskampen mellom Lanús og gigantene Boca Juniors. Den andre kveldskampen i Buenos Aires-området denne dagen var oppgjøret mellom River Plate og Banfield, og det er ikke spesielt enkelt å få billett til River Plate sine hjemmekamper uten å betale skjorta og vel så det. Om ikke like håpløst som hjemmekampene til Boca, er det i hvert fall svært vanskelig, og kampen var nå uansett utsolgt. Det var uansett Lanús-kampen jeg hadde kikket på, og jeg hadde forhåpninger om å få en billett til den. Men så kom billettinformasjonen noen dager i forkant…
Det ble bestemt at man måtte være medlem (eller såkalt sosio) for å få komme inn på kampen; muligens et forsøk på å hindre Boca-fans i å kjøpe billetter (bortesupportere er jo som kjent fortsatt bannlyst i argentinsk fotball). Det stakk imidlertid også kjepper i hjulene for undertegnede, og min dobbel hang i en meget tynn tråd. Noen dager tidligere hadde jeg imidlertid gjestet Ferro Carril Oeste, og i den forbindelse truffet på klubbens tidligere og mangeårige president ‘Toto’ Evangelista da det viste seg at han rett og slett var eieren av etablissementet jeg da hadde ladet opp på. Jeg hadde fått hans nummer for å holde kontakten, og var etter hvert frekk nok til at jeg tirsdag formiddag sendte ham en melding og spurte om han tilfeldigvis hadde noen forbindelser i Lanús-systemet som eventuelt kunne hjelpe.
‘Toto’ svarte ganske raskt at han skulle forhøre seg og gi meg beskjed, og under en time senere dumpet det ned en melding på WhatsApp med to billetter vedlagt og beskjed om å ta med meg en venn og hygge meg. Det var bare å takke og bukke nok en gang, og jeg skulle jo for øvrig også treffe på ‘Toto’ igjen under mitt opphold i den aldeles fantastiske byen Buenos Aires. Hvem skulle så få være med på kamp på Estadio Ciudad de Lanús? Allerede før avreise fra Norge hadde jeg kommet i kontakt med Marina og Fernando, som jeg også traff da jeg så turens første kamp hos Independiente. I tillegg til å være Independiente-fans, er de også groundhoppere, og selv om de selvsagt hadde besøkt Lanús en rekke ganger allerede, spurte jeg om en av de hadde lyst til å være med.
De takket for tilbudet, og det ble til slutt Fernando som skulle være med. Han var for øvrig til hjelp i rollen som ‘rådgiver’ en rekke ganger i løpet av turen, så det var greit å kunne få gjengjelde tjenesten noe. Avtalt møtested ble et av kryssene ved Plaza Sarmiento i Lanús, og for å komme meg dit tok jeg nå toget fra Berazategui tilbake til ‘Dario Maxi’ (Avellaneda) og byttet til et tog sørover igjen på en annen linje der nest første stasjon var Lanús. Etter en liten spasertur var jeg rett ved møtestedet i god nok tid til at jeg unnet meg en aldri så liten rast på serveringsstedet El Bar de La Plaza. Jeg rakk å bevilge meg en øl der før jeg gikk de få meterne bort til krysset for å møte Fernando som hadde parkert et steinkast unna.
Lanús er en by som har blitt spist opp av storbyen Buenos Aires, og som i dag fremstår som en av de største av byens sørlige forsteder. Den hadde ved siste folketelling i 2010 et innbyggertall på drøyt 212 000, og er administrasjonssenter for Lanús partido, hvis innbyggertall på samme tid var drøyt 453 000. Lanús er et viktig industrielt sentrum, og for øvrig kan det også legges til at det var her tidenes sannsynligvis beste fotballspiller Diego Armando Maradona ble født i 1960. Lenge før den tid hadde imidlertid byen i 1888 blitt grunnlagt som Villa General Paz, oppkalt etter en general i den argentinske borgerkrigen. Det var i 1955 at byen ble omdøpt til dagens navn, etter Anacarcis Lanús, som var grunneieren som byen den gang hadde blitt grunnlagt på.
Tilbake i 2022 gikk jeg sammen med Fernando nå mot Estadio Ciudad de Lanús, som skulle være åsted for kveldens kamp. Han hadde flere besøk der fra tidligere, mens det naturlig nok ville være undertegnedes første visitt. Etter at vi hadde identifisert oss og blitt ransaket, fikk vi slippe gjennom, og i den forbindelse kan det nevnes at jeg nå hadde blitt såpass erfaren at jeg hadde fått med meg at de tilsynelatende sjelden sjekker eventuelle hetter. Derfor hadde det nå blitt det faste stedet å gjemme lighteren (etter at jeg fikk en konfiskert hos Banfield), og for sikkerhets skyld også nødladeren.
Club Atlético Lanús ble stiftet i 1915 ved at to lokale foreninger slo seg sammen, og de spilte først i División Intermedia, som på den tiden opererte på nivå to av argentinsk fotball. Det var i 1919 at de for første gang rykket opp i toppdivisjonen, men med unntak av en tredjeplass i 1927, gjorde de vel ikke altfor mye ut av seg der, og i 1934 ble de til og med truet til å spille sammen med den lokale rivalen Talleres de Remedios de Escalada under navnet Unión Talleres-Lanús. Det var faktisk forbundet som truet med degradering om de ikke adlød, men heldigvis ble det reversert året etter. Til tross for flere svake sesonger (særlig før dette), forble Lanús i toppdivisjonen frem til 1949, da de rykket ned på meget kontroversielt vis.
Lanús var involvert i bunnstriden sammen med Huracán og storheten Boca Juniors, men i siste runde hadde sistnevnte knust nettopp Lanús 5-1 og med det tatt seg opp fra jumboplassen og gått forbi Lanús og Huracán. Det ble bestemt at de to sistnevnte skulle spille kvalifisering om hvem som skulle rykke ned, og mans Huracán vant den første kampen 1-0, seiret Lanús 4-1 i returmøtet. Dette var imidlertid før man avgjorde slikt på sammenlagt målforskjell, så en tredje og avgjørende kamp ble arrangert. På stillingen 3-3 ble Lanús tildelt straffespark, men Huracán-spillerne var uenige i avgjørelsen og forlot banen og nektet å fullføre kampen. Ikke bare avsto forbundet fra å straffe Huracán, men besluttet også at kampen skulle spilles på nytt. I den ledet Huracán 3-2 da Lanús mente seg snytt for straffe og gikk av banen slik motstanderen hadde gjort forrige gang. Denne gang besluttet imidlertid forbundet at 3-2 skulle stå som sluttresultat, og degraderte Lanús.
Riktignok returnerte Lanús på første forsøk, og hadde også en rekke gode plasseringer i 1950-årene (som andreplassen i 1956), men ble etter hvert et lag som nokså hyppig vekslet mellom spill i de to øverste divisjonene. Flere av nedrykkene kom også på kontroversielt vis. På siste halvdel av 1970-årene rykket de også ned på nivå tre og hadde en stor gjeld. De klarte imidlertid å snu det, men den virkelige oppturen startet i 1990-årene. Tilbake blant eliten noterte de seg igjen for plasseringer som nå ga kvalifisering til de kontinentale cupturneringene. Under ledelse av Héctor Cúper vant de 1996-utgaven av (den ikke lenger eksisterende) Copa CONMEBOL (som var en slags søramerikansk utgave av vår UEFA Cup) etter å ha slått colombianske Independiente Santa Fé i finalen.
I 2007 vant Lanús det årets Apertura, og sikret seg dermed sin første ligatittel og nasjonale tittel. I 2013 hanket de også inn en ny kontinental tittel; nemlig den nye Copa Sudamericana (som kan sammenlignes med vår Europa League). Det var brasilianske Ponta Preta som ble slått i finalen. Tre år senere – i 2016 – ble også ligatittel nummer to vunnet, og året etter var de tapende finalist i den gjeveste av de søramerikanske kontinentale cupene, nemlig Copa Libertadores. De hadde imponert ved å slå ut selveste River Plate 4-3 sammenlagt i semifinalen, men tapte begge finalekampene mot brasilianske Gremio. Fernando gjorde meg oppmerksom på en José Sand, som nå var innbytter for Lanús, men som han fortalte var en klubblegende som hadde vært med på begge ligatitlene og også ble ligaens toppscorer da de vant den første.
Estadio Ciudad de Lanús sto ferdig i 1929 på land gitt av det britiskeide Buenos Aires Great Southern Railway (Ferrocaril del Sud), og har vært klubbens hjemmebane siden den gang. De første tribunene var bygget i tre, som var vanlig den gang, og året etter åpningen ble kapasiteten utvidet til 30 000. Den første betongtribunen ble bygget tidlig i 1960-årene, og i 1993 startet de jobben med å erstatte de gjenværende tretribunene med betong. Etter forsinkelser underveis ble dette ikke fullført før i 2003, og i 2010 startet arbeidet med å få tak over deler av tribunene. Det er vel i det hele tatt ikke spesielt mange argentinske stadioner som har mer overbygg, og dagens kapasitet er på rundt 47 000. Mellom selve banen og hovedtribunen vi befant oss på har man faktisk en vollgrav, komplett med både vann og små fisk!
Mens hjemmelaget Lanús befant seg helt nede i bunnsjiktet, kunne Boca Juniors overta en i hvert fall midlertidig tabelltopp med borteseier før serieleder Atlético Tucumán først skulle i aksjon dagen etter. Brian Blando kom til den første muligheten for Lanús, men skuddet ble greit reddet av Boca-keeper Agustín Rossi. I det 19. minutt hadde Boca et flott angrep der de dundret nedover høyrekanten, og innlegget fra Juan Ramírez havnet hos Óscar Romero, men han fikk ikke helt dreis på avslutningen, og fra god posisjon gikk den over mål. I en meget sjansefattig første omgang skulle det vise seg å bli den største sjansen de visstnok rundt 12 000 tilskuerne fikk se, og vi håpet på litt mer action etter pause da jeg benyttet hvilen til å oppsøke matutsalget.
Drøyt ti minutter ut i andre omgang kom Lanús til en god mulighet, men innlegget fra Brian Blando ble med nød og neppe slått vekk av Boca-keeperen slik at det ikke nådde frem til en Luciano Boggio som ville hatt bortimot åpent mål. For bortelaget prøvde innbytter Luca Langoni seg, men Lanús-keeperen reddet greit, og det var i det hele tatt en nokså sjansefattig affære som gikk mot 0-0 da avgjørelsen falt i kampens siste ordinære minutt. Et minutts tid etter at deler av Lanús-fansen mente at gjestenes Carlos Zambrano burde fått det røde kortet, stormet Frank Fabra ned på venstresiden og la inn til innbytter Darío Bernadetto som plasserte ballen opp i nettaket. 0-1, og etter noen overtidsminutter ble det også sluttresultatet. En viktig seier for Boca, som tok over tabelltoppen (og som vi nå vet til slutt også sikret seg nok en ligatittel).
Fernando hadde tilbudt meg skyss tilbake til hotellet, men da vi returnerte til hans bil, fikk han rett og slett ikke start på kjerra. Jeg mistenkte flatt batteri, men det var det tydeligvis ikke altfor enkelt å få rask hjelp med. Fernando ringte til slutt en argentinsk variant av NAF, som anslo en ventetid på bortimot halvannen time. Klokka hadde etter hvert passert midnatt, og jeg skulle tidlig opp for å ha ferja til Uruguay dagen etter, så Fernando forsikret om at han ville klare seg der alene og ba meg komme meg av gårde. Togene hadde dog sluttet å gå, og jeg måtte krysse jernbanelinja over til en hovedferdselsåre der jeg sto et kvarters tid før jeg fikk vinket ned en passerende taxi. Heldigvis er jo også taxi billig i Argentina, og drosjekusken fikk sluppet meg av rett foran inngangsdøra på hotellet, der jeg straks fant senga for å få noen timer på øyet.
Argentine ground # 10:
Lanús v Boca Juniors 0-1 (0-0)
Primera Division
Estadio Ciudad de Lanús, 14 September 2022
0-1 Dario Benedetto (90)
Att: 12 000 (est)
Admission: Free (complimentary)
Next game: 15.08.2022: Liverpool Montevideo v Penarol
Next argentine game: 17.09.2022: Deportivo Espanol v El Porvenir
Previous game: 14.09.2022: Berazategui v Excursionistas
This day on a map / This whole trip on a map
