Berazategui v Excursionistas 14.09.2022

 

Onsdag 14.09.2022: Berazategui v Excursionistas

Også denne onsdagen var det duket for en dobbel i Buenos Aires, selv om det ikke hadde vært noen selvfølge at jeg skulle kunne få til akkurat det. De to kveldskampene på menyen involverte storbyens to fotballgiganter, med River Plate i hjemmekamp mot Banfield og Boca Juniors borte mot Lanús. Om det kanskje ikke er fullt like håpløst å få tak i billetter til River Plates hjemmekamper som ved Boca Juniors’ hjemmekamper, er det i hvert fall gjerne svært vanskelig (og dyrt). Jeg satt min lit til at jeg skulle klare å få en billett til Lanús v Boca Juniors, men jeg fryktet at denne planen falt i fisk da Lanús et par dager i forkant hadde bestemt seg for at man kunne ville slippe inn såkalte sosios, altså medlemmer. Dobbelen hang i en tynn tråd!

Redningen kom i form av en ny bekjent jeg hadde fått kontakt med to dager før, og det kan lønne seg å ha visse forbindelser. På mandagen hadde jeg nemlig besøkt Ferro Carril Oeste og blitt kjent med deres tidligere mangeårige president ‘Toto’, så jeg var nå frekk nok til å spørre ham om han tilfeldigvis hadde noen kontakter i Lanús. Han leverte så til de grader, og ordnet biffen slik at dobbelen var sikret, men mer om det og Lanús-kampen i neste kapittel. Nå skal det nemlig først omhandle del 1 av onsdagens dobbel, og den skulle finne sted i Berazategui, i den sørøstlige utkanten av Buenos Aires. Det betød at jeg etter frokosten på hotellet også denne dagen satt kursen sørover med Subte (metro) fra Bolívar til Constitución via et bytte ved Independencia; en strekning jeg følte at jeg snart kunne gjøre unna i blinde.

Også togturen gikk deretter denne gangen langs en av linjene sørover eller sørøstover fra Plaza Constitución, men jeg skulle være med litt lenger enn tidligere. Etter rundt 35 minutter på toget, steg jeg av jernhesten ved Berazategui stasjon, og hadde derfra omtrent et kvarters gange foran meg. Berazategui var på 1800-tallet en liten og nokså landlig by, men det endret seg etter jernbanens ankomst i 1872. Ved siste folketelling var det rundt 167 000 innbyggere i byen som nå er hovedsete i et partido med samme navn og som også har et folketall på omtrent det dobbelte. Vi befinner oss her drøyt to og en halv mil sørøst for sentrale Buenos Aires, der Berazategui i dag fremstår som en av de ytre bydelene i ‘Greater Buenos Aires’. Stedet kalles gjerne også landets glasshovedstad, fordi det har vært og er et viktig senter for glassproduksjon.

Nå var det fotballen jeg hadde kommet hit ned for, og det hadde jeg også gjort med svært god tid til avspark. Etter at jeg dagen i forkant hadde fulgt med på billettinformasjonen, fikk jeg nemlig med meg at billettsalget på kampdagen ville stenge to timer før kampstart. Dermed var det bare å være tidlig ute for å sikre meg en billett fra billettlukene, og uten problemer fikk jeg byttet 1 500 pesos mot en platea-billett (langside). Deretter var det bare å slå i hjel drøyt to timer i et område der det ikke var altfor mye å gjøre, og med et litt suspekt blokkområde som nærmeste nabo på andre siden av veien. Det var om ikke annet en kiosk i nærheten slik at jeg fikk kjøpt meg noe å leske strupen med mens jeg ventet i den varme vårsola, beskuet de forskjellige veggmaleriene av Maradona som er å finne også her, og observerte de fremmøtte politistyrkene gjøre seg klare til kamp.

Klubben jeg skulle besøke var altså Asociación Deportivo Berazategui, for å bruke dens fulle navn. Den ble stiftet i 1975, og de oransje draktene og fargene som klubben assosieres med ble valgt etter inspirasjon fra det nederlandske landslaget som hadde skapt oppsikt med imponerende prestasjoner i VM i Vest-Tyskland året før. AD Berazategui ble medlem av det argentinske forbundet AFA i 1976, og debuterte samme år i Primera D, der de faktisk gjorde det så godt at de sikret opprykk på første forsøk. Etter ni sesonger i Primera C, ble de tildelt en av de seks ledige plassene i Primera B Metropolitana etter en restrukturering av divisjonssystemet, selv om Berazategui hadde endt 1985-sesongen på nedre halvdel og faktisk sikret plassen med et nødskrik.

Berazategui var snart tilbake i Primera C, men sikret seg i 1990 nytt opprykk etter en sesong der de gikk 44 kamper ubeseiret. For å gjøre en lang historie kort, er de nå igjen å finne i Primera C, der de denne dagen skulle ta imot et bortelag hvis hjemmebane jeg allerede hadde besøkt og sett kamp på i løpet av turen; nemlig Excursionistas, som hadde tatt turen fra de nordlige delene av Buenos Aires. Etter litt ventetid kunne jeg etter hvert la meg ransake og bli sluppet innenfor portene på stadionet som heter Estadio Norman Lee og er oppkalt etter en av personene som bidro med tomt til en hjemmebane for klubben.

Som vanlig er på argentinske anlegg var det ikke mulig å bevege seg rundt banen eller over på de øvrige seksjoner da de var omhyggelig atskilt med høye og solide gjerder. På langsiden der jeg befant meg har man en åpen tribune som er opphøyet fra bakken og entres ved hjelp av trapper i forkant. Det ble fortalt meg at denne konstruksjonen skulle stamme fra San Lorenzos gamle hjemmebane Gasómetro, og den dekker uansett kun en liten del av langsiden. Lenger bortenfor var det et matutsalg som jeg igjen måtte oppsøke for å få slukket tørsten. Bak det ene målet – sett til høyre herfra – er det en åpen betongtribune som er nokså typisk for det jeg skulle oppleve under mitt opphold i Argentina.

Det var på sistnevnte kortside at mange ivrige hjemmefans skulle skape liv, men det skulle de sannelig også gjøre på motsatt langside der det var færre fasiliteter. Uten å foregripe begivenhetenes gang, hadde de rett og slett én gruppering på hver side som begge sto på i løpet av kampen med sang og selvsagt instrumenter, og lydbildet skulle til tider bli litt ‘slitsomt’ for en som befant seg midt mellom de to grupperingene da de hadde forskjellig repertoar. Status var den at bortelaget Excursionistas kjempet helt i toppen og pustet lederlaget Deportivo Espanol i nakken. Berazategui befant seg litt lenger bak, men på øvre halvdel av tabellen, og hadde et godt håp om å sikre seg en plass i kvalifiseringen, så det var viktige poeng på spill.

Det var hjemmelaget som etter hvert tok en viss kontroll der ute på gressmatta, og etter halvspilt første omgang sendte Nahuel Pombo de oransje vertene i føringen med et frispark rett i mål fra drøyt tjue meter. 1-0, men fem minutter senere kunne det fort vært duket for en utligning. En av Excursionistas-angriperne ble spilt gjennom og rundet keeper, men avslutningen gikk like over. I det 34. minutt doblet i stedet Bera sin ledelse, og det skjedde etter at de vant ballen i offensiv sone. Innlegget ble styrt i mål av Ciro Campuzano, og det sto 2-0. Noen minutter før pause var gjestene nære på en redusering, men avslutningen traff innsiden av stolpen, og dermed sto det fortsatt 2-0 da lagene tok pause.

Etter at jeg hadde benyttet hvilen til å få meg en matbit, så jeg at Excursionistas forsøkte å komme seg inn igjen i kampen, men det lyktes de ikke helt med. Enklere ble det selvsagt ikke av at de etter rundt en times spill ble redusert til ti mann etter at bortelagets forsvarer Emilio Porro mistet hodet og slo etter en motstander, for deretter å bli belønnet med rødt kort. Likevel hadde Excursionistas en god mulighet da de etter halvspilt andre omgang skjøt like utenfor. Jeg satt med en følelse av at det for Berazategui sin del nå var litt transportetappe, og kampen ebbet da også ut uten ytterligere scoringer eller store målsjanser. Seier 2-0 til Berazategui altså, og med det registrerte de sin tredje strake seier.

Jeg hadde hygget meg på Estadio Norman Lee, som for øvrig også skulle vise seg å bli den østligste banen jeg så kamp på i Argentina på denne turen (og den nest sørligste, kun knepent slått av Claypole). Mens de oransje fortsatt feiret tre poeng, forlot jeg etter hvert åstedet og spaserte tilbake til Berazategui jernbanestasjon. Jeg hadde jo som nevnt nok en kamp på menyen, etter at ‘Toto’ hadde vært behjelpelig med billetter til kampen Lanús v Boca Juniors. Jeg hadde til og med fått to billetter, og hadde derfor invitert med meg en argentinsk kar som jeg allerede hadde rukket å bli kjent med der nede. Men mer om det i neste kapittel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Argentine ground # 9:
Berazategui v Excursionistas 2-0 (2-0)
Primera C
Estadio Norman Lee, 14 September 2022
1-0 Nahuel Pombo (23)
2-0 Ciro Campuzano (34)
Att: ??
Admission: 1 500 ARS

Next game: 14.09.2022: Lanús v Boca Juniors
Previous game: 13.09.2022: Racing Club v Patronato de Paraná

More pics

This day on a map / This whole trip on a map

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg