Tirsdag 13.09.2022: Racing Club v Patronato de Paraná
Jeg hadde allerede fått med meg én kamp denne dagen da jeg forlot Estadio Enrique de Roberts etter å ha sett hjemmelaget El Porvenir spille en målløs kamp mot Central Córdoba. Jeg hadde ytterligere én kamp på menyen, og den involverte et hjemmelag og et stadion jeg virkelig hadde sett frem til å besøke; nemlig Racing Club og deres hjemmebane El Cilindro. Det betød at jeg etter å ha tuslet tilbake til Gerli togstasjon nå måtte bli med jernhesten tilbake én stasjon i retning sentrale Buenos Aires – til Avellaneda, der jeg nok en gang steg av på stasjonen som nå har det noe kompliserte navnet ‘Dario Santillán y Maximiliano Kosteki’. Denne het tidligere Avellaneda, men ble senere omdøpt til minne om to unge menn som ble drept her i 2002. Den omtales nå gjerne som det noe enklere ‘Dario Maxi’.
Ikke langt fra denne stasjonen holder to av de såkalte ‘Big 5‘ i argentinsk fotball til; nemlig de to rivalene Independiente og Racing Club, som også er svært nære naboer (stadionet til Independiente kan skimtes i bakgrunnen på det andre bildet). Det var førstnevnte som hadde fått æren av å bli den første argentinske klubben jeg besøkte, men nå var det erkerivalen sin tur til å celebert besøk av undertegnede. Etter å ha erfart visse startvansker på turen, hadde jeg i forbindelse med Racing Clubs kamp mot Patronato de Paraná denne gang funnet ut av tidspunktene for billettsalg, og hadde dagen før brukt mandag formiddag til å dra hit ned for å sikre meg en billett til denne kampen (de to første bildene er fra da). Den hadde kostet 4200 pesos for seksjonen jeg valgte meg i etasjen over klubbens barra brava gruppering La Guardia Imperial.
Det er vel ensbetydende med omtrent 250 norske kroner i henhold til den offisielle kursen, men så skal man også huske at jeg hadde vært smart nok til å ta med meg amerikanske dollar som jeg vekslet inn til bortimot dobbelt kurs på den ‘uoffisielle’ markedet. Som på så mange andre områder, kan det nemlig lønne seg å sette seg inn i visse saker og ting når man kommer som ‘førstereisgutt’ på ferie til Buenos Aires og Argentina. Første stopp med toget etter avgang fra Gerli var som nevnt nettopp ‘Dario Maxi’, og da jeg nå gikk av der hadde jeg faktisk flust med tid frem mot avspark, og hadde planlagt å benytte denne til å sjekke ut et par av vannhullene i nærheten og således slå i hjel litt tid med et par øl der.
Med fare for å gjenta meg selv: Avellaneda er for øvrig i utgangspunktet en egen by, men fremstår på alle måter som en bydel i Buenos Aires. Grensene til selve Buenos Aires by synes å gå ganske langt inn mot byen, slik at den har et beregnet folketall på rett i overkant av tre millioner, mens ‘Greater Buenos Aires’ har et sted mellom 15 og 16 millioner innbyggere, og dermed huser rundt en tredel av Argentinas befolkning. Storbyen er delt inn i flere partidos, eller bydeler, der Avellenada er administrasjonssenter for ‘bydelen’ med samme navn. Denne har rundt 350 000 innbyggere, og administrasjonsbyen ble grunnlagt under navnet Barracas al Sur, men fikk navnet Avellaneda i 1904. Det er en havneby, og har vært og er fortsatt også et viktig industrielt senter.
Første stopp på min lille pre match pubrunde i Avellaneda ble ølhallen Harlem, der jeg valgte meg en IPA fra Horniga Negra mikrobryggeri. Dette etablissementet er et av flere som ligger nokså tett langs gata Juan Bautista Palaá, og det var ikke mange meterne til neste stopp; bryggeripuben Pier 54. Der ble det en cider i form av deres 1953 Cidra, før jeg krysset diagonalt over veien og også stoppet innom bryggeripuben 1870 Cervecería. Uten at jeg er kar over å erindre hva jeg lesket strupen med der, var det i hvert fall noe godt fra deres utvalg av egne øl. Det var også temmelig travelt der da det tross alt dro seg sakte men sikkert mot avspark. Skjønt jeg var fortsatt tidlig ute da jeg med rundt en time til kampstart brøt opp og trasket bortover mot El Cilindro, der kampen skulle sparkes i gang klokka 21.30.
Racing Club de Avellaneda ble stiftet i 1903, og bedriver som mange andre argentinske klubber en rekke idretter, men det er fotballen de er mest kjent for og som det her skal dreie seg om, og innen den idretten er de en av gigantene i argentinsk fotball. Dette gjenspeiles blant annet i et av kallenavnene; El Primer Grande (den første store), som blant annet henspeiler på at de ble verdens første klubb til å vinne sju strake ligatitler. Det skjedde etter at de i 1910 sikret opprykk til toppdivisjonen, og i perioden 1913-1919 hanket de inn disse titlene i tillegg til flere cuptitler. Nye ligatitler fulgte i 1921 og 1925, og etter krigen vant de ligatittelen tre år på rad i perioden 1949-51 og deretter i 1958 og 1961. Det gjeve Copa Libertadores-troféet havnet deretter i pokalskapet i 1967.
Fra 1960 spilte man om den gjeve Intercontinental Cup, der vinneren av den gjeveste europacupen møtte vinneren av det søramerikanske motstykket Copa Libertadores. Slik var det frem til den i 2004 dessverre ble erstattet av VM for klubblag. I 1967 ble Racing Club den første argentinske vinner av denne turneringen, som på den tiden gjerne var preget av voldelige oppgjør som gjerne ble redusert til regelrette slag. På dette tidspunktet hadde brasilianske klubber allerede trukket seg ut av nettopp denne grunnen, og selv om det muligens skulle bli enda verre to år senere, ble også finalen i 1967 så voldelig at det startet en diskusjon om tiltak for å få en slutt på dette.
I 1967 var det Celtic som var finalemotstander for Racing Club, og på dette tidspunktet ble den fortsatt spilt over to kamper. Celtic vant 1-0 i Glasgow, mens Racing vant 2-1 foran 120 000 tilskuere i Avellaneda – visstnok argentinsk tilskuerrekord. Selv om bortemål hadde blitt tatt i bruk av UEFA to år tidligere, var det foreløpig ikke tilfelle i denne turneringen, så det ble arrangert en tredje og avgjørende kamp. Det ble bestemt at den skulle spilles i Urguguays hovedstad Montevideo, og det var denne som ble så voldelig at den skulle bli kalt ‘Slaget om Montevideo’. Det ble delt ut seks røde kort, og en rekke spillere slapp unna med ting som i dag ville gitt både soleklare røde kort og suspensjoner. Selv om Celtic fikk sitt fjerde røde helt på tampen, ble kampen faktisk fullført med den aktuelle Celtic-spilleren på banen, men Racing Club vant heldigvis kampen 1-0.
Argentinerne er åpenbart ekstremt overtroiske, og spesielt gjelder dette tydeligvis fotball. Det skal ikke nødvendigvis veldig mye til for å få ord på seg for å være mufa – et argentinsk ord som beskriver noe eller noen som bringer ulykke. Nå hadde det seg slik at mens Racing var i Montevideo for å spille denne nevnte tredje og avgjørende finalen mot Celtic, hadde fans av deres erkerival Independiente sneket seg på El Cilindro og begravet sju svarte katter under gressmatta! Etter dette ble det faktisk en lang trofé-tørke i Racing, og de rykket til og med ned i 1983 (etter at man endret nedrykksreglene i Racings disfavør; de ville beholdt plassen med det gamle systemet) og måtte tilbringe to år på nivå to.
Klubben som for øvrig også lyder kallenavnet La Academia hadde etter hvert bestemt seg for å grave opp banen for å fjerne kattene. De fant kun seks av de sju, og selv om de håpet det skulle hjelpe, fortsatte altså problemene og trofé-tørken. I 1998 utførte man til og med en eksorsisme uten at det heller hjalp. Det var først da man i 2001 drev utbedrende arbeid ved El Cilindro at de kom over og fikk fjernet levningene av den sjuende og siste katten, og de endte faktisk det året opp med å vinne ligatittelen for første gang på 35 år. Man kan sikkert glise litt av alt dette, men for mange argentinere er dette blodig alvor. Uansett vant de igjen ligatittelen i 2014, og tok sin attende og foreløpig siste ligatittel i 2019, men var nå igjen en av klubbene som kjempet helt der oppe i toppen av tabellen.
Etter at jeg hadde blitt ransaket og fått identifisert meg, fikk jeg stige innenfor portene på et stadion jeg hadde hatt høye forventninger til. Jeg ble ikke skuffet. Stadionet heter offisielt Estadio Presidente Juan Domingo Perón, etter den tidligere argentinske presidenten, men kalles altså El Cilindro grunnet sin runde form. Etter at man startet planleggingen av dette i 1944, var det først i 1950 at Racing Club kunne ta det i bruk som sin nye hjemmebane. Det har to etasjer med tribune rundt hele anlegget, og den gang var det åpne tribuner, for taket kom visst først i 1990-årene. Selv om kapasiteten kanskje ikke er helt det den var på det største, rommer El Cilindro 61 000 tilskuere; noe som gjør det til det nest største fotballstadionet i Argentina.
En noe spesiell og artig detalj er at man her ikke bare har nøyd seg med de høye gjerdene mellom tribunene og banen, men i tillegg har hatt en vollgrav! Den kunne jeg ikke se, så muligens er den nå fjernet(?), men jeg skulle se andre eksempler på dette i Argentina. Til tross for anleggets ovale form, kommer man meget tett på banen på kortsidene og ikke minst i svingene, mens det på langsidene er mer rom mellom banen og tribunene. I løpet av kampen skulle jeg da også få se at politiet måtte i aksjon ved hjørnespark til bortelaget, da et par av de rett og slett gikk frem og holdt sine skjold over spilleren som tok corneren. Neppe særlig ideelt for den aktuelle spilleren, men igjen litt spesielt, og det er selvsagt ikke helt uten grunn at dette blir gjort.
Manet frem av meget entusiastiske supportere fra La Guardia Imperial var det Racing som tok tak i kampen allerede fra start, og allerede etter 4-5 minutter hadde de hatt to store sjanser til å ta ledelsen, med blant annet en heading som strøk utsiden av stolpen. Noen minutter senere var de igjen centimetere unna ved Maximiliano Romero, og i det 19. minutt var Gabriel Hauche nære på å styre inn et innlegg på bakre stolpe. Etter halvspilt omgang måtte Patronato-keeperen igjen i aksjon for å hindre baklengs, og det begynte å bli ganske utrolig at ikke vertene var i ledelsen. Gjestene fra Entre Ríos-provinsen holdt foreløpig unna, og hadde med ti minutters tid til pause selv sin beste sjanse hittil, men Racing-keeperen vartet opp med en glimrende redning for å hindre scoring mot spillets gang. Det var dermed fortsatt målløst ved pause da jeg oppsøkte et av matutsalgene for å få meg litt mat og en brus.
Gjestene hadde kommet mer med mot slutten av første omgang, og det var de som produserte den første skikkelige sjansen etter hvilen. Et skudd mot bortre hjørne ble imidlertid reddet av Racing-keeper Gabriel Arias som var nede som en puma og fikk slått unna. Tjue minutter etter pause tok Racing omsider ledelsen, og det var etter flott pasningsspill inne i feltet at Gabriel Hauche kunne juble med lagkameratene etter å ha satt inn 1-0. Hjemmelaget virket etter dette mer komfortable igjen, og så ut til å ha en viss kontroll, men helt på tampen holdt det på å gå galt da Patronato var nære på med en avslutning som så ut til å treffe utsiden av stolpen. I fotballavisen Olé anslo de dagen etter at rundt 20 000 tilskuere hadde vært tilstede på denne kampen, og de kunne til slutt feire tre poeng etter at dommeren blåste av med 1-0 som sluttresultat. Jeg hadde i hvert fall ikke vært mufa!
Igjen kunne jeg konstatere at dersom man i Argentina forlater stadionet rett etter sluttsignalet, vil man være blant de aller første ut portene. Her er det i aller høyeste grad en uskreven regel at man ikke forlater arenaen før kampslutt, for da vil man virkelig bli uglesett og latterliggjort av andre klubbers fans, ifølge en argentinsk kompis. La Guardia Imperial holdt det fortsatt gående for fullt da jeg noen minutter etter kampslutt gikk for å rekke siste tog tilbake til sentrale Buenos Aires. Jeg møtte imidlertid en stengt stasjon, så Google Maps hadde åpenbart spilt meg et puss ved denne anledningen. Reserveløsningen med buss viste seg å heller ikke fungere optimalt denne kvelden, for det var ingen buss med nummer 24 eller 74 blant de mange som passerte den drøye halvtimen jeg ventet før jeg bestemte meg for å vinke på en taxi. Mange av bussene hadde for øvrig vært fulle av jublende Racing-fans som hang ut av dørene. Noe senere enn planlagt kom jeg meg uansett tilbake til hotellet etter mitt besøk på et ikonisk stadion som i stor grad hadde svart til forventningene.
Argentine ground # 8:
Racing Club v Patronato de Paraná 1-0 (0-0)
Primera Division
El Cilindro, 13 September 2022
1-0 Gabriel Hauche (65)
Att: 20 000 (est)
Admission: 4 200 ARS
Next game: 14.09.2022: Berazategui v Excursionistas
Previous game: 13.09.2022: El Porvenir v Central Córdoba
This day on a map / This whole trip on a map
