Mandag 26.09.2022: Sacachispas v Deportivo Morón
Det var starten på en ny uke, og mitt opphold i Argentina begynte nå å gå inn i avslutningsfasen. Denne mandagen skulle by på turens siste dobbel i landet før jeg dro videre på fredagen, og første kamp ut var et oppgjør i Primera B Nacional mellom Sacachispas og Deportivo Morón. Det var andre gang jeg skulle se sistnevnte i sving på bortebane, men bare navnet i seg selv gjorde jo at jeg gjerne også skulle besøkt de på deres hjemmebane. Det får bli en annen gang, om jeg skulle være så heldig at jeg kan returnere til Buenos Aires en gang i fremtiden. Etter å ha tatt metroens lilla linje E til den sørvestlige endestasjonen Plaza de los Virreyes, kunne jeg bytte til byens Premetro fra Intendente Saguier. Dette er en trikkelinje som går sørover gjennom Villa Soldati-området der Sacachispas hører hjemme.
Villa Soldati er hjemsted for rundt 45 000 innbyggere, og dette er et av områdene der jeg hadde blitt rådet til å utvise en viss forsiktighet, for å si det slik. Fra trikken kunne jeg se at vi passerte noen kvartaler som ikke akkurat kan sies å være blant Buenos Aires’ beste, før jeg kort etter steg av ved holdeplassen Nuestra Senora de Fátima, som ligger noen kvartaler fra Estadio Beto Larossa, der min første kamp for dagen skulle finne sted. Jeg skulle senere finne ut at to utlendinger (en engelskmann og en australier) som jeg senere traff på turens siste kamp hadde blitt ranet i forkant av akkurat denne kampen hos Sacashispas, men jeg hadde ingen problemer der jeg ankom stadionet med omtrent en time og et kvarter til avspark.
Sacachispas Fútbol Club er et resultat av at en gruppe unge menn i 1948 bestemte seg for å starte et lag som kunne delta i noe som ble kalt Evita-mesterskapet. De endte faktisk opp med å nå finalen i sin klasse, som ble spilte på Estadio El Monumental, og blant tilskuerne var selveste president Juan Perón og hans Eva som hadde gitt navn til turneringen. Presidenten bet seg merke i at klubben ikke hadde en egen hjemmebane å spille sine kamper på, og klarte deretter faktisk å ordne en tomt der de kunne bygge sitt stadion. Sacachispas-navnet hadde de for øvrig tatt fra en fiktiv fotballklubb som figurerte i en populær argentinsk film ved navn Pelota de Trapo.
Klubben ble tilknyttet det argentinske forbundet AFA i 1954, og vant Primera D på første forsøk, men rykket flere ganger opp og ned mellom Primera C og Primera D i tiårene som fulgte. Det er først i 2017 at de rykket høyere opp enn dette, og den gang sikret de seg Primera C-tittelen tre runder før slutt og rykket opp til Primera B Metropolitano. Så, i 2021, sikret de seg for første gang i sin historie opprykk til den nest øverste divisjonen av argentinsk fotball etter en god sesong og suksess i kvalifiseringsspillet. Sacachispas gjorde derfor nå sin debutsesong i Primera B Nacional, men var i poengnød i bunnen av tabellen.
Ved billettlukene fikk jeg snart sikret meg en billett for 3 000 pesos, og tittet meg litt rundt på utsiden før jeg gikk inn på anlegget med rundt 50 minutter til avspark. Min billett var til hovedtribunen på den ene langsiden, der man i likhet med de øvrige tribunene befinner seg under åpen himmel, og herfra ser man over på en tribune på motsatt langside der klubbens barra bravas etter hvert samlet seg. I bakgrunnen der kan man også se trikkene passere på sin ferd videre mot General Savio eller på vei tilbake derfra. På den ene kortsiden har man en mindre tribune, mens det ikke er noen tribunefasiliteter bak den siste langsiden. Der har man imidlertid en stor bro, der trafikken på en firefelts vei suste forbi mens lastebiler, trailere og andre i løpet av kampen tutet entusiastisk for å gi sin støtte.
Til tross for at president Perón i sin tid ordnet brasene med en tomt, var det visst ikke helt så enkelt, for det kom etter hvert frem at det var litt usikkerhet rundt kontrakten fra den gang. I 1983 fikk man omsider ordnet opp en gang for alle, takket være den lokale rådmannen Roberto ‘Beto’ Larossa, og han har rett og slett nå fått stadionet oppkalt etter seg som takk for hjelpen. Mens noen kilder opplyser at anleggets kapasitet er på 7 000, hevder andre at det kun er 4 000. Fotballstadionet er for øvrig en del av et kompleks som også inkluderer blant annet volleyballbaner, flere svømmebasseng og et innendørs treningsstudio.
Bunnlaget Sacachispas i sine karakteristiske lilla drakter var tidlig i problemer igjen da gjestene tok ledelsen allerede i kampens tredje minutt. En lang ball opp fra Deportivo Morón, og offside-fella til vertene fungerte ikke, slik at Morón kom to mot én. Leandro Ramos trengte ingen assistanse, og lobbet rett og slett ballen over en keeper som havnet på mellomdistanse. 0-1, og gjestene kunne doblet ledelsen tre minutter senere, men keeperen fikk slått ballen til corner selv om langskuddet fikk en lei sprett. Deretter fikk Sacachispas sin første mulighet fra en corner, men headingen gikk rett på keeper som parerte, og returen ble blokkert.
Et tilsynelatende harmløst skudd ble så nesten fomlet inn i eget mål av Sacachispas-keeperen, som med nød og neppe fikk ryddet opp med et resultatløst hjørnespark som resultat. Hans lagkamerater var deretter på hugget, og hadde et frispark som gikk like over målet i motsatt ende av banen. På overtid var de lilla igjen frempå, men også denne gangen var siktet feilinnstilt slik at skuddet suste like over tverrliggeren. Dermed sto det fortsatt 0-1 på resultattavla til pause, og jeg kunne benytte hvilen til å unne meg en herlig chori fra grillen og et glass brus å skylle det ned med, før det var klart for andre omgang.
Det første snaue kvarteret av andre omgang var det lite som skjedde foran de to målene, men i det 60. minutt fikk bortelaget Morón en god mulighet til å doble ledelsen. Imidlertid var det ingen som klarte å styre inn innlegget, men fire minutter senere kunne likevel Morón juble over ny scoring. Et nytt innlegg, og bakerst i feltet kom Gastón González og hamret ballen forbi keeperen og i mål til 0-2. Ti minutter senere scoret de nesten et tredje, men Sacachispas-keeperen reddet flott. I det 82. minutt var Morón nærme igjen, med et skudd like utenfor. Tre minutter senere var vertene nære på en redusering, da et innlegg ble stusset videre, men bortekeeperen var nede som en katt og reddet. Dermed endte det med 0-2 og borteseier.
Med tapet var Sacachispas et steg nærmere en umiddelbar retur til Primera B Metropolitana, mens jeg for min del var én kamp nærmere slutten på mitt opphold i Argentina og Buenos Aires. Jeg hadde riktignok noen dager igjen fortsatt, og til og med én kamp til på menyen denne dagen. Jeg havnet heller ikke i noen som helst problemer på den korte spaserturen tilbake til trikkeholdeplassen (og faktisk ikke i det hele tatt i løpet av hele turen), der trikken snart kom for å frakte meg tilbake til Intendente Saguier og forbindelsen med Plaza de los Virreyes og Subte-nettverket. Da jeg gikk av på stasjonen Emilio Mitre for å gjøre unna neste etappe med buss, hadde jeg allerede rettet oppmerksomheten mot dagens andre kamp.
Argentine ground # 22:
Sacachispas v Deportivo Morón 0-2 (0-1)
Primera B Nacional
Estadio Beto Larrosa, 26 September 2022
0-1 Leandro Ramos (3)
0-2 Gastón González (64)
Att: 900 (est)
Admission: 3 000 ARS
Next game: 26.09.2022: Ferro Carril Oeste v Estudiantes de Rio Cuarto
Previous game: 25.09.2022: Vélez Sarsfield v Barracas Central
This day on a map / This whole trip on a map
