Mandag 20.09.2021: Østsiden v Moss 2

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne mandagen hadde jeg egentlig blinket meg ut kampen Gresvik v Idd i Trondalen, der jeg ikke hadde vært på besøk siden 2005. Til syvende og sist var det dog latsabben i meg som vant denne dagen, siden jeg nå ikke følte for turen med to busser og en solid spasertur fra Gressvik ‘sentrum’. I stedet valgte jeg – til tross for et ‘reservelag’ involvert – å holde meg meget lokalt og heller tusle ned til Østsiden Stadion, der Østsiden skulle to imot Moss 2. Jeg gikk innom min navnebror som er en av de nærmest naboene til Østsiden Stadion, siden han ville være med, og to blad Anders Johansen ankom derfor fem minutters tid før avspark.

I motsetning til hjemmekampen mot Selbak, var det denne gang en person som gikk rundt og krevde inn 50 kroner i inngangspenger, så da fikk også klubben litt metaforisk klingende mynt i klubbkassa. De håpet selvsagt også på at kvelden skulle være innbringende med tanke på poeng, og selv om jeg personlig ikke hadde helt troen på at de på alvor skulle kunne kjempe med Råde og Sprint-Jeløy om divisjons-tittelen til slutt, hang de nokså greit med foreløpig. Etter et overraskende tap for SFK i seriepremieren hadde de radet opp seire, og kom nå fra en imponerende borteseier over Drøbak/Frogn, så Moss 2 skulle vel i så måte også være overkommelig motstand.

Allerede i kampens første minutt var Øssia frempå ved Thomas Kolseth som løp seg fri og skjøt like utenfor, og hjemmelaget tok tak i kampen fra start. De presset frem feil hos mossingene, og bød på fine overganger og angrep, men ballen ville i mål før i det 19. minutt. Oskar Fritzner var enorm ute på den herlige naturgressmatta, og det var han som spilte fri Enal Hasurdzic som dermed kom alene med keeper og besørget 1-0. Kolseth hadde deretter nok en avslutning like utenfor, før vertene også traff stolpen, og det kunne fort stått mer enn 1-0 til pause, etter en omgang der Øssia hadde full kontroll og mossingene knapt klarte å skape noe som helst av farligheter.

Øssia fortsatte i samme sporet etter hvilen, og snaut tjue minutter ut i andre omgang fikk de straffespark da Sander Heieren ble holdt igjen i feltet. Enal Hasurdzic scoret fra straffemerket, og doblet ledelsen til 2-0. Under ti minutter senere var det ingen tvil om kampens utfall da Øssia økte til 3-0 med det som på mange måter var en kopi av det første målet. Fritzner spilte gjennom Hasurdzic som noterte seg for hattrick ved å plassere ballen forbi keeper og i mål. Øssia kunne fort scoret både ett og to til, for de bedrev litt sjansesløseri mot slutten, men kunne uansett si seg fornøyd med tre nye poeng etter en forestilling der seieren egentlig aldri virket truet.

Revisit:
Østsiden v Moss 2 3-0 (1-0)
4. divisjon Østfold
Østsiden Stadion, 20 September 2021
1-0 Enal Hasurdzic (19)
2-0 Enal Hasurdzic (pen, 65)
3-0 Enal Hasurdzic (74)
Att: 73 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 21.09.2021: Greåker v Begby
Previous game: 19.09.2021: Fredrikstad v Ullensaker/Kisa

More pics

Søndag 19.09.2021: Fredrikstad v Ullensaker/Kisa

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om søndagskamper ikke nødvendigvis innbyr til samme type festligheter og utskeielser som lørdagskamper, valgte vi igjen å lade opp til kamp på Lille Dragen (gamle West End pub). Det var Ullensaker/Kisa som var motstander for FFK denne søndagen, og vi forventet nå en ny trepoenger fra et FFK som kun hadde tre poeng på sine tre siste kamper, og som derfor trengte poeng for å henge med i toppen. Ull/Kisa på sin side kom fra tre strake tap, og hadde nok så smått kanskje begynt å se seg litt over skulderen. Det var en optimistisk liten gjeng med FFK-supportere som etter hvert forlot Lille Dragen og krysset elva på sin vei bort til Fredrikstad Stadion.

Etter noen nølende åpningsminutter, tok FFK grep om banespillet, og skulle levere noe bortimot årsbeste sett bort fra at de slet med å få ballen i mål. Vertene produserte sjanser på løpende bånd, og både Henrik Kjelsrud Johansen, Taofeek Ismaheel, Riki Alba og Håvard Åsheim var blant de som hadde gode muligheter uten å klare å overliste Stefan Hagerup i gjestenes mål. Selv ikke fra straffemerket ville det seg, for da FFK fikk straffe, leverte Thomas Drage et dårlig straffespark i keeperhøyde som Hagerup reddet greit. Gjestene fra Jessheim hadde en ok sjanse de også, men da avslutningen gikk såpass høyt over mål at den ikke var i nærheten av å sette Håvar Jenssen på prøve, sto det 0-0 til pause.

FFK fortsatte å kjøre på etter hvilen, og kaptein Kjelsrud hadde på egen hånd sjanser til å score hattrick, og da han først fikk ballen i mål, ble det blåst et billig frispark motsatt vei. Innimellom hans sjanser kom Ull/Kisa sin kanskje beste sjanse, men heller ikke nå traff de mål. Mens flere mente at det kun var et tidsspørsmål før FFKs mål kom, begynte andre å frykte en frustrerende kamp der de aldri ville få hull på byllen til tross for overlegenhet på banen. Nicolay Solberg ble redningsmannen mot sin gamle klubb, etter å ha kommet innpå etter en time. Han hadde allerede markert seg med en volley like utenfor da han i det 83. minutt møtte innlegget fra Drage med et nydelig hodestøt som endte i nettmaskene. 1-0! Han var heller ikke ferdig der, for på overtid kunne han fra rundt 30 meter lobbe over en utrusende Hagerup. Det endte dermed 2-0, og også Ståplass Nord var denne dagen nokså imponerende tatt antallet i betraktning, med den beste stemningen på lang tid.

Revisit:
Fredrikstad v Ullensaker/Kisa 2-0 (0-0)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 19 September 2021
1-0 Nicolay Solberg (83)
2-0 Nicolay Solberg (90+3)
Att: 3 107
Admission: 120 NOK

Next game: 20.09.2021: Østsiden v Moss 2
Previous game: 18.09.2021: Sarpsborg FK v Drøbak/Frogn

More pics

Lørdag 18.09.2021: Sarpsborg FK v Drøbak/Frogn

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter å ha vurdert noen kamper litt lenger unna, bestemte jeg meg etter hvert for å holde meg lokalt denne lørdagen. Ishockey og Stjernens kamp mot Ringerike i Stjernehallen var naturligvis meget aktuelt, men jeg endte til slutt opp med å gjøre noe annet denne gang. I stedet busset jeg opp til ‘den andre byen’, der den ekte Sarpsborg-klubben – Sarpsborg FK – skulle ta imot kjentfolk fra Drøbak. Skjønt det er jo etter hvert så som så med kjentfolk for meg på Drøbak/Frogn, og ikke minst etter at jeg kvelden før fant ut at Nichlas Furu fortsatt var ute med skade og ikke ville bli med til Sarpsborg. Da jeg tok en siste debatt med meg selv over en sen frokost, valgte jeg å likevel ta turen opp for å kikke.

Jeg ankom Kurland med en halvtimes tid til kamp, og fikk således se lagene fullføre oppvarmingen. SFK hadde hatt en liten merkelig sesonginnledning der de på et eller annet vis hadde slått Østsiden i seriepremieren og deretter tapt stort i sine tre neste kamper før de en uke før denne kampen hadde spilt uavgjort på Selbak Stadion uten å imponere – og med undertegnede til stede. Nå var de heller aldri tippet blant utfordrerne til Råde og Sprint-Jeløy i toppen, men det hadde Drøbak/Frogn vært hos mange, men med tre tap (og to seire) allerede hadde nok akkurat det skipet seilt i denne spesielle, forkortede sesongen.

Jeg var jo også tidligere i sommer på Kurland, og så da SFK feie over Askim Fotball fra divisjonen under i en treningskamp. Jeg skal ikke gjenta historien til Sarpsborg-klubben som har seks norgesmesterskap på CV-en, og det er også med fare for å gjenta meg selv at jeg igjen beskriver deres nåværende hjemmebane på Kurland som en enkel og spartansk kunstgressbane uten noe av tribunefasiliteter. Det hele ligger nokså åpent til, og det er nok kanskje også noe av grunnen til at man heller ikke blir avkrevd noen inngangspenger her. Klubblegende som Finn Johansen hadde mer enn nok med å advare hundeiere som luftet sine hunder om å ikke la deres ledsagere gjøre fra seg på ‘gressplenen’ ut mot veien.

Jeg talte etter hvert 61 skuelystne, og hverken delegasjonen med tilreisende eller de fremmøtte sarpingene visste nok helt hva de hadde i vente. DFI hadde allerede hadde en stor sjanse som ble utnyttet dårlig da Mikael Loen Larsen satt inn 0-1 i det 7. minutt, og kun to minutter doblet Maximilian Dahl gjestenes ledelse ved å plassere ballen i bortre hjørne. Mikkel Aarstrand hadde deretter ballen i nettet, men linjemannen var oppe med flagget. Aarstrand var dog på ferde igjen etter drøyt halvspilt omgang, og selv om han ble hindret av keeper, holdt han seg på bena og satt inn 0-3. Vi hadde bare så vidt passert 26 minutter da Markus Vetterstad Hemiö økte til 0-4 med et skudd fra drøyt tjue meter som gikk inn via stolpen. Maximilian Dahl hadde deretter en kjempesjanse et par minutter før pause, men skjøt himmelhøyt over, og dermed sto det 0-4 til pause. Det var ikke et mål for liten, for ledelsen til DFI burde nok vært enda større.

Jeg somlet litt med å komme meg i kiosken, og surret meg ikke dit bort før andre omgang var i gang. Mens jeg kjøpte meg en vaffel, var Maximilian Dahl frempå igjen og økte til 0-5 drøyt tre minutter ut i omgangen, og samme mann noterte seg for hattrick fire minutter senere. SFK fikk sin hittil største mulighet da en av deres menn ble spilt gjennom, men skuddet gikk høyt over, og i andre enden fremsto SFK-keeper Jens Wiig Hojem etter hvert som deres bestemann til tross for antallet baklengsmål. DFI hadde noen enorme sjanser som ble reddet av sisteskansen. Han kunne dog lite gjøre med Niclas Schjøth Semmen sin perle av et skudd som med et snaut kvarter før slutt sørget for 0-7. Selv klubblegenden Finn Johansen hadde tilsynelatende nå fått nok og forsvant (muligens inn i klubbhuset).

SFK hadde også etter hvert spilt seg frem til et par ok muligheter, og nå klarte straks Henrik Bråthen Hultengreen å redusere til 1-7. DFI var imidlertid ikke ferdige, og svarte umiddelbart med et skudd i stolpen, før Maximilian Dahl økte til 1-8. Keeper Hojem hindret ytterligere baklengs med en ny dobbeltrening, men helt på tampen noterte Maximilian Dahl seg for sitt femte for dagen og fastsatt med det sluttresultatet til 1-9. SFK hadde blitt rundspilt etter alle kunstens regler og fått en real fotballeksjon av det unge DFI-laget, og det kunne egentlig blitt langt styggere om det ikke var for en rekke gode redninger fra SFK-keeperen. For min del var det bare å tusle tilbake til Sarpsborg sentrum og forlate Østfolds sjette fineste by med bussen mot Østfolds fineste.

Revisit:
Sarpsborg FK v Drøbak/Frogn 1-9 (0-4)
4. divisjon Østfold
Kurland, 18 September 2021
0-1 Mikael Loen Larsen (7)
0-2 Maximilian Dahl (9)
0-3 Mikkel Aarstrand (24)
0-4 Markus Vetterstad Hemiö (27)
0-5 Maximilian Dahl (49)
0-6 Maximilian Dahl (53)
0-7 Niclas Schjøth Semmen (77)
1-7 Henrik Bråthen Hultengreen (79)
1-8 Maximilian Dahl (82)
1-9 Maximilian Dahl (89)
Att: 61 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.09.2021: Fredrikstad v Ullensaker/Kisa
Previous game: 17.09.2021: Ørje v Mysen

More pics

Fredag 17.09.2021: Ørje v Mysen

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Torsdagen hadde stått i ishockeyens tegn og bydd på et gjensyn med Sparta Amfi, der det ble deilig seier i sudden death over smurfene fra den andre byen, slik at Stjernen fortsatte sin gode sesongstart. Nå var det imidlertid tilbake til fotballen, og sammen med min groundhopper-kompis Stig-André Lippert skulle jeg besøke en Østfold-bane som kan være blant de mer kronglete, men vi var vel ikke helt klar over hva vi hadde i vente da vi satt av gårde. Siden Årumkrysset for tiden er en eneste stor byggeplass, hadde vi avtalt bussholdeplassen ved Hafslund hovedgård som møteplass, og derfra satt vi kursen mot Ørje.

De aller fleste som har krysset grensen mellom Norge og Sverige ved å kjøre E18, vil selvsagt kjenne til Ørje som et tollsted der man sikkert kan småsvette litt om man har med seg mer enn kvoten. Ørje er også navnet på administrasjonssenteret i Marker kommune, og tettstedet har rett i underkant av 1 900 innbyggere. Det er også kjent for sitt kanalmuseum og sin dampbåtklubb, og det var ikke minst her Engebret Soot i 1849 anla Norges første sluseanlegg. Disse er plassert mellom Rødenessjøen og Øymarksjøen, og er en del av Haldenvassdraget. Mellom de to sjøene renner Ørjeelva, som ble kanalisert i 1860, og det er der man finner tettstedet Ørje, der vi altså skulle på kamp denne kvelden.

Vi hadde derimot tid til en liten avstikker før kamp, og det var uansett ikke altfor lange omveien da det var rett i nærheten av kveldens kamparena. Ikke altfor langt unna ligger nemlig gamle Marker Stadion, som jeg selv husker å ha spilt kamp på i 1980-årene, og den måtte vi selvsagt ta en kikk på når vi først var i området. Det dreier seg om et stadion med løpebaner rundt men en matte av deilig naturgress. I skråningen på den ene langsiden er det en gammel og etter forholdene stor tretribune, og dette sammen med naturgresset fikk også min turkamerat til å uttrykke hvor synd det var at kveldens kamp ikke skulle spilles her. Den brukes visst imidlertid kun til barne- og aldersbestemt fotball i disse dager, og kampen vi skulle se ville spilles på plastikken på Ørje Idrettsplass.

Ørje Idrettslag ble stiftet i 1917, og driver i tillegg til fotball med idretter som håndball og langrenn. Klubbens mest kjente utøver må vel også sies å være en skiløper; nemlig langrennssprinteren Ola Vigen Hattestad. Men nå var det heldigvis fotball det skulle dreie seg om, i den idretten hadde Ørje IL sin ‘storhetstid’ i 1970-årene, men har etter dette hovedsakelig spilt i 5. og 6. divisjon, og det er i sistnevnte at de nå for tiden opererer. Vi ankom Ørje Idrettsplass, der det var tydelig at hjemmelaget hadde planlagt for fest, og vi fikk oss en aldri så liten overraskelse da vi så antallet fremmøtte som fortsatte å strømme på. Hverdagskost er det heller ikke med inngangspenger i norsk 6. divisjon, men vi betalte gladelig de 50 kronene vi ble avkrevd.

Vi tenkte ikke i det baner at dette ville være sesongens store derby-kamp for Ørje, og hadde vel heller ikke sett for oss i hvilken grad hjemmelaget har klart å spre entusiasme i sitt lokalområde. Her er det åpenbart god lokal oppslutning om Ørje IL, som selv virker å ha ildsjeler som står på og gjør den ekstra innsatsen. Rundt banen var det hengt opp en haug av grønne og røde Ørje-flagg, og lagene inntok banen akkompagnert av pyro i form av rød og grønn røyk. Det var i det hele tatt en solid ramme rundt kampen, og noe som uten tvil overgikk det vi hadde forventet oss av kveldens oppgjør i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Jeg gjorde et forsøk på å telle antall tilskuere, men noen minutter ut i kampen oppdaget jeg at det hadde fortsatt å strømme på med folk bak meg, og siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde passert 250, får vi si at det var et sted opp mot 300 skuelystne.

Da vi nærmet oss halvtimen, fikk de omsider også noe å juble for. Ørje fikk straffespark, og Christopher Sjøberg gikk frem. Hans straffe ble reddet av Mysen-keeperen, men returen satt han i mål, og dermed 1-0. Mysen var nær en utligning et par minutter før pause, men avslutningen gikk i tverrliggeren. Sju minutter ut i andreomgangen var det Mysen sin tur til å få straffespark, men det ble satt over. Likevel utlignet de til 1-1 seks minutter senere, da et glimrende direkte frispark fra Aymen Zebari gikk rett i mål. Ørje hadde kort etter en god mulighet med en heading som gikk like over, og etter halvspilt andre omgang var de igjen i føringen. Mysen-keeperen måtte gi en retur, og Stian Foyn Sandli satt inn 2-1. Med drøyt fem minutter igjen av ordinær tid avgjorde Christopher Sjøberg med sitt andre og Ørjes tredje, og fastsatt med det sluttresultatet til 3-1.

Det hadde vært noe bortimot en folkefest på Ørje Idrettsplass, og det er imponerende å se at man klarer å skape såpass entusiasme blant de lokale selv om man spiller i 6. divisjon. Nå hjelper det nok kanskje også litt med et stort omland og få lokale rivaler, men vi lot oss uansett imponere av Ørje IL. På vei ut påtraff vi også FFK-spiller Ludvig Begby, som for tiden var skadet. Da vi slo av en kort prat med ham, kunne han røpe at han var der sammen med sin kjæreste for å se på en av hennes venner eller familiemedlemmer. Vel, vi måtte komme oss hjemover, og igjen ble jeg sluppet av ved Hafslund hovedgård, hvor jeg snart kunne hoppe på en av bussene mot Fredrikstad og komme meg hjem etter en ny fin utflukt med Mr. Lippert.

Norwegian ground # 165:
Ørje v Mysen 3-1 (1-0)
6. divisjon Østfold avd. 1
Ørje Idrettsplass, 17 September 2021
1-0 Christopher Alexander Sjøberg (pen, 29)
1-1 Aymen Zebari (59)
2-1 Stian Foyn Sandli (68)
3-1 Christopher Alexander Sjøberg (85)
Att: 250-300 (est)
Admission: 50 NOK

Next game: 18.09.2021: Sarpsborg FK v Drøbak/Frogn
Previous game: 15.09.2021: Høybråten og Stovner v Ellingsrud

More pics

Onsdag 15.09.2021: Høybråten og Stovner v Ellingsrud

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I og med at FFKs bortekamp mot KFUM startet såpass tidlig som klokken 17.00, åpnet det for muligheter for en dobbel i hovedstaden denne onsdagen. Det var tidlig to lokaloppgjør som blinket seg ut. Sør i Oslo skulle Klemetsrud ta imot Hauketo, og Tom Børkeeiet (som jeg snakket med gjennom gjerdet i pausen på Ekeberg) fortalte at han hadde minner fra nettopp dette oppgjøret som under hans besøk hadde endt i fullstendig masseslagsmål og avblåst kamp. Det hørtes heftig ut, men på dette tidspunktet hadde jeg egentlig allerede bestemt meg for å få for et annet lokaloppgjør; nemlig det på Høybråten Stadion, der Høybråten og Stovner skulle ta imot Ellingsrud.

Turen gikk til fots over Ekebergsletta, gjennom skogholtet ved Ekeberg skole, og til Simensbråten, der jeg hoppet på bussen som skulle ta meg til Bryn stasjon. Toget derfra var selvsagt forsinket, men ikke mer enn at jeg ville rekke kampstart med god margin etter å ha hoppet av på Haugenstua stasjon. Høybråten ligger jo øverst i Groruddalen, i det nordvestlige Oslo, men der man gjerne tenker på Groruddalen som blokkbebyggelse, var det et villastrøk jeg nå gikk gjennom. Jeg ankom kveldens kamparena med i underkant av ti minutter til avspark, og traff der på Jørgen Knutsen og etter hvert også et par andre banehoppere fra Romerike.

Han kunne fortelle at Høybråten Stadion i fjor ble offer for brann, og at klubbhuset da ble totalskadet. Det forklarer kanskje hvor man nå har en brakke litt merkelig plassert i forhold til noen benkerader i tre, som er det eneste av tilskuerfasiliteter rundt kunstgressbanen. Høybråten og Stovner var vel også en av klubbene som var med i satsingsprosjektet Groruddalen BK, som gikk over i historien i 2008 etter få år. Nå spiller de i 6. divisjon Oslo avdeling 2, der de toppet tabellen som ett av fire lag med 9 poeng etter fire kamper. Kveldens motstander Ellingsrud lå to poeng bak, men det var hjemmelaget som hadde initiativet allerede fra starten.

Jeg skal denne gang gjøre det veldig kort og greit, og nøye meg med å si at det sto 3-0 til pause, og da virket det egentlig allerede avgjort, for vertene hadde også vært nærmere 4-0 enn det gjestene var redusering – blant annet med et kanonskudd i tverrliggeren. Med snaut tjue minutter igjen reduserte imidlertid Ellingsrud til 3-1, men et eventuelt fornyet håp ble raskt knust da HSIL få minutter senere gjenopprettet tremålsledelsen, og på overtid ble sluttresultatet fastsatt til 4-1 fra straffemerket. I stedet for å dra tilbake til Fredrikstad på et tidspunkt da bussene ville ha sluttet å gå, valgte jeg å heller dra til Drøbak for å overnatte hos min mor der. Lokaltoget tilbake til Oslo S var imidlertid ikke helt overraskende forsinket, og denne gang var forsinkelsen nok til at jeg mistet bussen jeg hadde blinket meg ut, og heller vente på neste buss en halvtime senere. Men jeg kom da i det minste frem til slutt.

Norwegian ground # 164:
Høybråten og Stovner v Ellingsrud 4-2 (3-1)
6. divisjon Oslo avd. 2
Høybråten Stadion, 15 September 2021
1-0 Fredrik Lona Gundersen (18)
2-0 Bavann Senthilvasan (33)
3-0 Tommy Le (42)
3-1 Amonthep Kunlawanna Kristiansen (72)
4-1 Preben Trones Kumarasamy (76)
4-2 Patrick Einarsen Ullern (pen, 90+4)
Att: 55
Admission: Free

Next game: 17.09.2021: Ørje v Mysen
Previous game: 15.09.2021: KFUM Oslo v Fredrikstad

More pics

Onsdag 15.09.2021: KFUM Oslo v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter en noe uventet dobbel dagen før, var det duket for en ny dobbel denne onsdagen, og det i forbindelse med FFKs bortekamp mot KFUM Oslo klokken 17.00. Jeg hadde også andre planer i hovedstaden før den tid, for siden det for min del var såpass lenge siden sist, tok jeg et tidlig tog for å først bli med på den ukentlige runden i Frognerparken. Jeg hadde dog ikke før hoppet av T-banen på Majorstuen før jeg på telefon fikk beskjed fra legenden Scheie om at han og Drillo måtte melde pass i dag fordi de skulle til Trondheim. Da det også viste seg å være ytterligere fravær, ble det et sterkt redusert felt denne gang, men hyggelig var det lell. Da vi brøt opp, tok jeg sammen med Viggo Johansen trikken ned til sentrum, hvor jeg tok farvel med ham og gikk for å lade opp med et par glass Stowford Press på Sir Winston.

Det var etter hvert på tide å komme seg opp på Ekeberg, der KFUM Oslo holder til, og dette ville for meg også være en ny bane. Den tidlige kampstarten hadde for øvrig bakgrunn i at flomlysene ikke hadde nok lux. Jeg har jo ved flere anledninger sett kamp på KFUM Arena, men den ligger nå midlertidig ubenyttet i påvente av en oppgradering som har blitt forsinket. Derfor har man en stund banedelt med Vålerenga, men er nå tilbake på Ekeberg og banen som går under navnet Ekeberg kunstgress #1. Dette var en meget spartansk kunstgressbane som de nå har fått oppgradert nok til at de (sannsynligvis med en hele haug av dispensasjoner) får lov til å spille sine kamper der inntil videre. Jeg så dog umiddelbart at den tross dette ikke er spesielt godt egnet til kamper på dette nivået. De skal dog ha meget med ros for å ha trykket opp et 12-siders kampprogram.

Den provisoriske inngangen ble åpenbart delt mellom supporterne, for man ble spurt om man var Kåffa eller FFK og deretter vinket mot høyre eller venstre – mot ‘hovedtribunen’ på langsiden, eller mot bortetribunen bak det ene målet. For inngangspengene på 200 kroner fikk vi der en midlertidig tribune med utsikt rett i et stort nett som var så finmasket at man knapt ville fått en bordtennisball gjennom, og som var slitsomt å se kampen gjennom. Av toalettfasiliteter hadde vi én eneste mobil festival-do på deling, og den mobile kiosken i hjørnet delte vi med hjemmefansen. Merkelig nok var det bortenfor dette ingen sperringer ut mot den store gressletta på baksiden, slik at det i praksis hadde vært fritt frem for de som etter hvert sto og så kampen fra den lille vollen der å spasere rett inn. På langsiden ut mot denne gressletta var det på den lille vollen satt opp noe som lignet på et slags partytelt som nok huset sekretariat, eventuelle VIP-personer og den slags.

Med tanke på fasilitetene her, virket det for øvrig enda mer absurd at FFK mener reglementet hindrer oss i å ha Sørsia som hjemmefelt på Fredrikstad Stadion. Det som forresten skulle vise seg å være et tilskuertall på 635, var ifølge speaker faktisk ensbetydende med utsolgt! Man kan jo spørre seg hvorfor man ikke bruker KFUM Arena så lenge det tilsynelatende ikke er tatt et spadetak der, og det åpenbart ikke vil bli gjort på en stund. Noen lurte på om det kunne ha noe å gjør med at man har fraktet «TV-tårnet» over veien, og at det vil bli for dyrt å frakte det frem og tilbake igjen flere ganger. En annen besynderlig greie er at de nå tilsynelatende har tatt med seg KFUM Arena navnet over til sin nye midlertidige arena, mens KFUM Arena har blitt Ekeberg kunstgress #1. De har altså byttet navn, og med det skapt en hel del forvirring, så jeg forholder meg for ordens skyld til de gamle navnene.

Spillerne måtte faktisk krysse den nokså trafikkerte Ekebergveien for å komme seg over fra garderobene i KFUM-hallen, og måtte dermed også bruke fotgjengerfeltet mens bilene ventet og slapp de over, men snart var også de klare for avspark. FFK virker for meg å ha et aldri så lite KFUM-kompleks i tellende bortekamper, og Kåffa tok nesten en tidlig ledelse da Jesper Taaje fikk stå altfor alene og avslutte, men ballen smalt i tverrliggeren og FFK slapp med skrekken. Nok en gang viste Taofeek Ismaheel seg som en av FFKs aktive menn, og hadde et par gode muligheter – et skudd fra bortimot 40 meter som landet på nettaket, og en avslutning utenfor alene med keeper. Tjuefem minutter var passert da Kåffa tok ledelsen ved Robin Rasch, som etter litt klabb og babb i FFK-feltet fikk ballen bena og hadde en enkel jobb med å sette inn 1-0.

I samme situasjon hadde FFK-kaptein Henrik Kjelsrud Johansen åpenbart skadet seg, og løp bort til benken for å assistanse med det som skulle vise seg å være en finger som var ute av ledd. Jeg trodde det var et krav om slikt, men utrolig nok viste det seg at også kyndig legepersonell var mangelvare her på plastsavannen på Ekeberg, og snart etterlyste speaker en lege blant tilskuerne. Det hadde vi blant FFK-fansen, og ropene om at «vi har lege, vi har lege» bragte visst frem latteren hos flere av FFK-spillerne. Det var dog vanskeligere å komme seg inn på selve banen enn å ta seg inn på tribuneplass fra utsiden, men da legen omsider fikk forsert sperringene, fikk han raskt fingeren på plass slik at Kjelsrud kunne fortsette. Fem minutter før pause fikk også FFK sin utligning da dansken Mads Nielsen headet et innlegg i mål, og kunne gå i garderoben med 1-1 halvveis, etter å ha sett seg til både høyre og venstre og passet på at ingen ble overkjørt.

FFK kunne tidlig i andre omgang tatt ledelsen, men avslutningen fra Nicolay Solberg ble blokkert på streken av en årvåken Dadi Gaye. FFK hadde mye av spillet, men klarte ikke å skape de helt store sjansene, og på en sjelden visitt slo KFUM til. Ballen havnet hos David Tavakoli på bakre stolpe, og han klinket ballen i motsatt kryss via tverrliggeren, og dermed 2-1.Til tross for at et vedvarende FFK-trykk klarte de ikke å svare i den grad at det ble noen store sjanser, og det endte dermed 2-1. Litt skuffende for et FFK som tapte terreng i opprykkskampen, og igjen hadde KFUM borte vist seg som en vrien nøtt for rødbuksene. Mens Jon Erik og andre kompiser satt kursen hjemover mot Østfold, hadde jeg ytterligere en kamp på menyen i Oslo denne kvelden.

Norwegian ground # 163:
KFUM Oslo v Fredrikstad 2-1 (1-1)
1. divisjon
Ekeberg kunstgress 1, 15 September 2021
1-0 Robin Rasch (26)
1-1 Mads Nielsen (41)
2-1 David Tavakoli (71)
Att: 635 (sold out!)
Admission: 200 NOK
Programme: Free

Next game: 15.09.2021: Høybråten og Stovner v Ellingsrud
Previous game: 14.09.2021: Berg v Driv

More pics

Tirsdag 14.09.2021: Berg v Driv

Etter at jeg sammen med Jon Erik hadde sett Ise slå Nylende på Ise Gress, hadde jeg egentlig tenkt å la ham slippe meg av på Torp, der Torp skulle ha kveldskamp mot Lisleby 2. Det viste seg imidlertid at også Jon Erik var lysten på mer fotball, og foreslo en annen destinasjon som også ville bety en ny bane for min del. Av kampene jeg leste opp for ham, var Berg v Driv, og da vi kom til Årumkrysset tok han tydeligvis et impulsivt valg og svingte av mot Halden. Det var ikke meg imot, da dagen nå ikke bare bød på to kamper, men også to nye baner, og vi ankom Berg Stadion få minutter før kampen ble sparket i gang.

Berg IL har røtter tilbake til 1931, da Rapp Fagernes (senere Rapid Fagernes) ble stiftet på Isebakke. Denne klubben hadde allerede fra starten fotball som sitt hovedfokus, selv om både ski og friidrett også var populært. Under krigen ble det bedrevet illegal fotball i Berg, og Berg Fotballklubb ble stiftet i 1943, og det var disse som i 1947 slo seg sammen til Berg IL. Det fortelles at den første treneren etter sammenslåingen var Kvik-profilen Alf Flinth, som kom med toget til Berg stasjon der han ble hentet i hest og kjerre, og alltid var ulastelig antrukket i svart dress og hvit skjorte. Det er ellers lite jeg kan fortelle om klubbens sportslige meritter, men de har vel vært et fast innslag i de lavere divisjoner.

Jeg har jo selv spilt mot Berg, i en tid da jeg briljerte i den svarte drakta til Torp, men mye har endret seg siden den gang, og det har det også på Berg. Lenge før min tid igjen hadde Berg mot slutten av 1930-årene mistet bruksretten til sin daværende bane, og ble henvist til en bane inne i Halden. I 1947 ble det besluttet å bygge ny gressbane ved det som den gang var den nye E6, og da den i 1951 ble innviet, var det et etter den tids målestokk et moderne anlegg med luksuriøse fasiliteter som blant annet dusjanlegg. Det er denne banen jeg husker å selv ha spilt på, men anlegget der ble visst etter hvert såpass slitent at man fant ut at det nok en gang var på tide med noe nytt.

Den nye Berg Stadion med klubbhus, selskapslokaler, badstue og garderober med tatt i bruk høsten 1998, og offisielt innviet sommeren året etter. Kunstgresset fant dessverre også veien til Isebakke, og det har vært underlaget siden 2014, da man åpnet et nytt kunstgressanlegg som består av tre baner av forskjellig størrelse. Det er tydelig at Berg IL er stolte av sitt nye anlegg, og hovedbanen der har en tribuneseksjon på nærmeste langside, ved siden av det store klubbhuset som også har både kiosk og en veranda som en del av de fremmøtte hadde valgt å se kampen fra. Jon Erik mente imidlertid at en Sarpsborg 08-drakt på veggen inne i klubbhuset trakk ned.

En annen ting han bet seg merke i var at det allerede fra starten var en merkbar nivåforskjell på det vi nå ble servert i 6. divisjon Østfold avdeling 2 sammenlignet med 7. divisjons-kampen på Ise litt tidligere. Vi fikk også se et Berg som gikk ut i hundre og tok ledelsen allerede i kampens tredje minutt. Etter flott forarbeid på venstrekanten av Konrad Thøgersen Jensen, spilte han 45 grader ut til William Walentin Mathisen som skjøt. Driv-keeperen reddet men måtte gi retur, og Kristian Vintermyr satt inn 1-0. Berg slet likevel litt med å finne ut av et Driv-lag som lå lavt og spilte veldig direkte med raske kontringer når de vant ballen. Noen sjanser skapte vertene likevel, og William Walentin Mathisen vartet opp med et kjempeskudd slik at det sto 2-0 etter en snau halvtime.

Med ti minutter til pause fikk gjestene fra Enebakk sin redusering, og det var Christer Finnerud som var målscorer. Kun fem minutter senere gjenopprettet dog Berg sin tomålsledelse da et skudd fra Simen Rustad Jensen snek seg inn i det bortre hjørnet. Dermed kunne lagene gå i garderoben med 3-1 som pauseresultat mens vi fikk oss en liten matbit i kiosken. Berg virket lenge som det førende laget også etter hvilen, og skapte det meste som var av sjanser, slik at jeg aldri sto med noen følelse av at deres ledelse var alvorlig truet. Men det skulle vise seg å bli en dramatisk avslutning på kampen.

Med rundt sju minutter igjen av ordinær tid, var jeg fortsatt nokså trygg på at jeg var vitne til en hjemmeseier, men så reduserte Stein Arild Degrum til 3-2, og tre minutter senere utlignet Mats Haug til 3-3 ved å skyte et frispark direkte i mål fra det som må ha vært rundt 30 meter. Nå var det full fyr i teltet, og det ble fullstendig Hawaii i de siste minuttene. Berg hadde på overtid et par kjempesjanser, men den største av de gikk over mål, og idet vi var i det åttende tilleggsminutt og jeg begynte å lure på om hvorvidt dommeren hadde mistet fløyta si, ble Berg reddet av sin keeper da Driv kunne stjålet alle poengene, men straks etter lød sluttsignalet, slik at det endte 3-3. Det var bare for oss å komme oss hjemover.

Norwegian ground # 162:
Berg v Driv 3-3 (3-1)
6. divisjon Østfold avd. 2
Berg Stadion, 14 September 2021
1-0 Kristian Vintermyr (3)
2-0 William Walentin Mathisen (30)
2-1 Christer Finnerud (36)
3-1 Simen Rustad Jensen (41)
3-2 Stein Arild Degrum (84)
3-3 Mats Haug (87)
Att: 38 (h/c)
Admission: Free

Next game: 15.09.2021: KFUM Oslo v Fredrikstad
Previous game: 14.09.2021: Ise v Nylende

More pics

Tirsdag 14.09.2021: Ise v Nylende

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Igjen var det fotball som sto på programmet, og jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta turen til Ise for å se oppgjøret mellom Ise og Nylende i 7. divisjon Østfold avdeling 1. Nå vet jeg jo at min kompis Jon Erik har et godt øye til Nylende, og jeg har åpenbart også hatt en aldri så liten påvirkning på ham slik at han innimellom synes det er artig å komme seg ut og se en kamp i den lokale breddefotballen. Derfor spurte jeg ham om han muligens var interessert i å bli med på kamp på Ise denne ettermiddagen, og siden han etter litt betenkningstid valgte å bli med og bestemte seg for å kjøre, droppet jeg planene om å ta bussen, og ventet heller på at han skulle komme og plukke meg opp.

Ise er et lite tettsted som ligger ved Isesjøen, et stykke nordøst for Sarpsborg. Allerede tidlig på 1800-tallet lå det et glassverk her, men industrien her skjøt ytterligere fart etter jernbanens ankomst i 1882, da Ise stasjon (som faktisk het Varteig stasjon frem til 1886) sto ferdig til åpningen av Østfoldbanens Østre linje. Siden 1989 har det dog ikke vært passasjertrafikk der, og innbyggerne som i 2020 visstnok talte 734, har ikke lenger engang noen lokalbutikk, slik at deres nærmeste butikk er på Borgenhaugen. Til tross for å ikke på noen måte være blant Sarpsborg kommunes mest sentrale plasser, har Ise derimot et nokså imponerende busstilbud sammenlignet sett i forhold til innbyggertallet.

På en vanlig hverdag går for eksempel siste buss fra Sarpsborg til Ise faktisk noen minutter senere enn siste buss fra Fredrikstad sentrum til Sarpsborg via Sellebakk og Torp, der det bor langt flere mennesker! Noen mener det har sammenheng med at Ise er bosted for en av toppene i et visst kollektivselskap, men det får stå for deres regning uten at jeg synser rundt akkurat det. Uansett gjør det at det er langt enklere for meg å se kamp på Ise enn eksempelvis hos klubber som blant annet Ullerøy, Varteig og Skjeberg SK. Denne ettermiddagen var det uansett ikke noe tema, all den tid Jon Erik fikk loset oss trygt frem til Ise og parkerte på den gamle grusbanen med et drøyt kvarter til kampstarten klokken 17.45.

Ise Sportsklubb ble stiftet høsten 1923, og hadde da ikke fotball på programmet, men skøyter, ski og friidrett. Fotballen ble ivaretatt av Ise Fotballklubb, som hadde blitt stiftet i 1917, men den ble oppløst i 1925, og majoriteten av deres medlemmer gikk inn i Ise Sportsklubb, som deretter raskt fikk fotball på programmet. Ise SK har vært fast innslag i de lavere divisjoner, og merittene er først og fremst knyttet opp mot en og annen divisjons-/avdelings-tittel. Noen tittel blir det overhodet ikke i årets 7. divisjon avdeling 1, for til det er Kråkerøy 3 altfor suverene, men Nylende skulle nok være mer overkommelig motstand denne ettermiddagen.

Det fortelles at Ise SK i 1929 mistet sin bane, men at man fra 1931 fikk leie et jorde av en lokal gårdbruker. Der skulle de få anlegge sin egen bane som de senere skulle få overta, men krigen satt en stopper for arbeidet som først startet opp igjen høsten 1945. På under et år hadde man samlet inn rundt 10 000 kroner, utført 3400 dugnadstimer, og sprengt vekk og planert ut flere tusen kubikk med stein og jord, slik at banen omsider kunne innvies sommeren 1946. I dag ankommer man først den gamle grusbanen som nå gjerne brukes til parkeringsplass, mens gressbanen Ise Gress ligger litt høyere oppe og nås via en trapp.

Det var altså deilig naturgress vi skulle se kamp på, og om Ise Gress ikke har noen tribunefasiliteter, har den i hvert fall en nokså fin beliggenhet, omringet av skog og en stor knaus på bortre langside. På langsiden der man ankommer har man også en kiosk, men der var det for anledningen ikke altfor mye å få kjøpt. Etter hvert som spillerne gjorde seg klare for avspark, benyttet jeg anledningen til å å ta en tur opp i skogbrynet og klatre opp på den nevnte knausen for å få litt panoramautsikt over banen og få knipset noen blinkskudd derfra. Her bugnet det forresten av både blåbær og sopp, så jeg fikk også testet de lokale blåbærene før jeg kom meg nokså helskinnet ned igjen (bortsett fra en tur på ratata i masse våt mose).

Det var gjestene fra Nylende som kom best i gang, og etter 25 minutters tid tok de også en fortjent ledelse da Shpend Novolani sørget for 0-1. Deretter hadde Nylende også en avslutning som smalt i tverrliggeren, og var det beste laget før hvilen, så det var slett ikke ufortjent at det sto 0-1 da dommeren blåste av omgangen slik at aktørene kunne puste ut i noen få minutter før det var på tide med andre akt. Jon Erik mente å ha merket seg et og annet tegn på at Nylende-spillerne så litt mer slitne ut enn Ise-spillerne i de siste minuttene før pause, og spådde at Ise ville slå tilbake og «ta de på kondisen». Kanskje han har en fremtid som spåmann.

Ise tok nemlig over etter hvilen, og Nylende hang tilsynelatende stadig mer i tauene, men det var først med et kvarters tid igjen at utligningen kom ved Michael Kingsrød-Hovden. Fem minutter senere fikk Ise straffespark, og man får anta at det var et brødrepar som hadde stått for snuoperasjonen da Håkon Kingsrød-Hovden viste seg sikker og satt inn 2-1. Nylende virket ikke å ha så mye å svare med, og hjemmeseieren ble sikret da Torkil Andreassen fastsatt sluttresultatet til 3-1 med et par minutter igjen. Med det forlot vi Ise, og jeg hadde sett mulighetene for en dobbel ved å la Jon Erik slippe meg av på Torp, men også han var lysten på mer fotball, og foreslo en annen kveldskamp som også skulle bety en ny bane for meg..

Norwegian ground # 161:
Ise v Nylende 3-1 (0-1)
7. Divisjon Østfold avd. 1
Ise Gress, 14 September 2021
0-1 Shpend Novolani (26)
1-1 Michael Kingsrød-Hovden (77)
2-1 Håkon Kingsrød-Hovden (pen, 80)
3-1 Torkil Andreassen (87)
Att: 11 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.09.2021: Berg v Driv
Previous game: 13.09.2021: Moss 2 v Borgen

More pics

Mandag 13.09.2021: 13.09.2021: Moss 2 v Borgen

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ingen dag uten kamp for meg i denne perioden; selv på dagen da det skulle stemmes på hvilke nolduser som skal lede landet de neste fire år. Denne mandagen var intet unntak, selv om det også fristet litt å holde seg hjemme. På en dag da samtlige kamper i Østfold involverte minst ett ‘reservelag’, var det i utgangspunktet ikke noe som pekte seg ut, men det var likevel en fin anledning til å komme seg et steg nærmere fullført kretsens 4. divisjon. All den tid Moss 2 spiller på en bane som til tross for å ligge helt inntil Melløs Stadion ligger inne som en egen bane, måtte den dermed besøkes. Nå er det jo ingen hemmelighet at jeg er alt annet enn en fan av det jeg kaller ‘reservelag’ (2. lag, 3. lag etc) i den ordinære ligaen, og sånn sett er det vel ingen overraskelse at de to gjenstående jeg manglet var banene benyttet av Moss 2 og Kvik Halden 2.

Siden Vy hadde vist seg temmelig upålitelig den siste tiden, valgte jeg denne gang å busse helt til Moss, eller rettere sagt til holdeplassen rett ved Melløs. Det var også en langt billigere løsning, og det er litt synd at denne bussen mellom Halden og Moss via Fredrikstad kun går ukedager og ikke har litt hyppigere (og senere) avganger. Jeg hadde tenkt meg en tur innom Øre Villa Kro for å lade opp med en Bulmers, men hadde ikke tatt høyde for at de tydeligvis holder stengt på mandager, så nå hadde jeg en drøy time å slå i hjel mens jeg ventet på avspark i kampen mellom Moss 2 og Borgen.

Melløs kunstgress ligger som nevnt helt inntil Melløs Stadion; rett bak dens nordlige kortside. Som navnet også tilsier, er det en enkel kunstgressbane, og det er er intet av tribunefasiliteter. Skjønt man kan velge å sitte på den lille steinmuren som strekker seg bortover den ene langsiden rett på innsiden av gjerdet. Der foregikk det nå et par aldersbestemte kamper, og det ene var vel i hvert fall en J12-kamp, så det var bare å slå seg ned og vente på at de skulle bli ferdig og overlate banen til seniorene. Heldigvis hadde jeg som vanlig med meg en bok som jeg satt og leste i litt mens klokken tikket sakte mot 19.15, som var tidspunktet for kampstart.

Nå vet man jo aldri helt hva disse ‘reservelagene’ kommer med av spillere, men jeg trodde på forhånd at det skulle være ok muligheter for Borgen-poeng her, men sarpingene er nok en av de som har skuffet meg hittil denne sesongen, og det skulle igjen være tilfelle utover i kampen. Etter en målløs første omgang der hjemmelaget nok må sies å ha vært det beste laget, var det ikke ufortjent at de tok ledelsen tidlig i andre omgang, og ni minutter senere sto det 3-1. Borgen svarte raskt med en redusering, men like raskt knuste mossingene håpet ved å gjenopprette tremålsledelsen, og like før slutt ble sluttresultatet fastsatt til 5-1. Med det spaserte jeg nedover mot Moss stasjon for å komme meg tilbake til plankebyen.

Norwegian ground # 160:
Moss 2 v Borgen 5-1 (0-0)
4. divisjon Østfold
Melløs kunstgress, 13 September 2021
1-0 Sebastian Andresen (49)
2-0 Uno Kristian Pedersen (53)
3-0 Sander Martinsen-Wold (58)
3-1 Elvedin Grozdanic (61)
4-1 Sander Martinsen-Wold (64)
5-1 Casper Andresen Hjerpseth (88)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.09.2021: Ise v Nylende
Previous game: 12.09.2021: Fredrikstad v Sogndal

More pics

Søndag 12.09.2021: Fredrikstad v Sogndal

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mens lørdagens ‘hovedrett’ hadde vært serieåpningen i Stjernehallen, der Stjernen innkasserte en aldeles deilig seier over Vålerenga, ville søndagen dreie seg om FFK og den viktige kampen mot Sogndal. Sammen med min kompis Jon Erik busset jeg inn til Fredrikstad sentrum, der vi stakk innom Aristokraten for å sikre oss billett til ståfeltet før vi snart spaserte videre den korte veien bort til West End, som nå har byttet eiere og fått navnet Lille Dragen. En gruppe av oss har gjort det til åsted for oppladning til kamp, og lokalpatrioten Jon Erik fornektet seg ikke da han som vanlig insisterte på at hans halvliter med Fredrikstad Pils måtte serveres i ‘korrekt’ glass og ikke i Borg-glassene de vanligvis benytter. Såpass må det være.

Jeg gikk litt i forveien over til stadion, rett og slett fordi jeg hadde lovet å stikke innom losjen til Terje Høili for å hilse på min far og de andre gjestene. Det ville jo være uhøflig å ikke også ta seg tid til en rask øl når jeg fikk en stukket i hånda, men jeg ønsket snart folket der god kamp og gikk over mot Ståplass Nord og fant frem både billett og vaksinepass idet «For Fredrikstad» runget utover høyttaleranlegget mens de fremmøtte FFK-supporterne stemte i fra tribunen. Resultatene fra dagen før betød at FFK helst burde vinne for å holde følge med HamKam og Jerv, mens et Sogndal som den siste tiden hadde kommet voldsomt bakfra selvsagt hadde andre planer.

Jeg må innrømme at jeg før sesongen hadde Sogndal som en mulig liten favoritt i årets 1. divisjon, og etter at de hadde en kronglete start på sesongen, virket det som om Eirik Bakke nå hadde fått de inn på et riktigere spor. Jeg skal derfor også erkjenne at jeg ikke var blant de som var skråsikre på hjemmeseier på stadion denne dagen, og det var vel heller ikke helt ufortjent da gjestene fra saftbygda tok ledelsen ved Endre Kupen, som hamret ballen i mål til 0-1 etter tjue minutter. Ti minutter senere var vi like langt da Olav Øby ble spilt gjennom og fant Henrik Kjelsrud Johansen som styrte inn utligningen til 1-1, og det sto seg til pause.

Det var vel kanskje et nokså greit resultat, men etter hvilen var Sogndal det beste laget i en omgang der det etter hvert også ble litt temperatur. Målet lot dog vente på seg, og det gikk mot uavgjort da himmelen åpnet seg som for å signalisere at vi gikk inn i tilleggstiden. Mot spillets gang var det FFK som da slo til i det 92. minutt, og ikke helt uventet var det innbytter Nicolay Solberg som fikk kjempetreff og dunket inn 2-1. Mens man fortsatt feiret det de fleste nok antok var vinnermålet, fikk Sogndal en kjempesjanse, og FFK-keeper Håvar Jenssen måtte varte opp med en vanvittig redning som nok vil aspirere til årets redning på stadion. Slik reddet han de tre poengene for et FFK som tok en litt heldig seier på en dag de må sies å ha vært nest best.

Revisit:
Fredrikstad v Sogndal 2-1 (1-1)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 12 September 2021
0-1 Endre Kupen (21)
1-1 Henrik Kjelsrud Johansen (31)
2-1 Nicolay Solberg (90+2)
Att: 3 321
Admission: 120 NOK

Next game: 13.09.2021: Moss 2 v Borgen
Previous game: 11.09.2021: Selbak v Sarpsborg FK

More pics