Onsdag 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Etter en fotballfri tirsdag var det tilbake til ‘pliktene’ når FFK denne onsdagen skulle ha kveldskamp mot Strømmen og hanke inn tre nye poeng i jakten på et andre strake opprykk. Nå er jo jeg på ingen måte en av de som har forventet noe slikt, og jeg har helt siden før sesongstart ment at jeg ville være svært fornøyd om FFK kunne kjempe om en av kvalik-plassene, og at alt bedre enn det kun være være en gledelig bonus. Hjemmekampen mot tabelljumboen fra Romerike må dog sies å ha vært en av kampene der alt annet enn en seier ville være en skuffelse, og jeg ville da når sant skal sies heller ikke ha noe særlig imot å sende Strømmen et skritt nærmere nedrykk til 2. divisjon i samme slengen.

Møtested var også denne gang Lille Dragen, som nå er det nye navnet på gamle West End Pub, og sammen med min kompis Jon Erik tok jeg bussen inn til byen for å lade opp der. Snart kom også noen andre til, slik at vi bli en liten gjeng, men tiden flyr i godt selskap, og det var snart på tide å krysse elva og komme seg bort på stadion. Jeg hadde gått litt i forveien, og ble snart ‘shanghaiet’ på innsiden, slik at jeg måtte trå til med å hjelpe å flagge på indre bane under innmarsjen til spillerne. Vinden gjorde at det rykket heftig i det enorme flagget, men jeg klarte vel å holde nokså bra kontroll på det til jeg kunne senke det, pakke det sammen og komme meg opp på ståtribunen til de andre.

Da vi entret kampens tiende minutt, hadde vi fortsatt ikke sett antydning til noen sjanse, men da dukket Håvard Åsheims opp og ga FFK en god start. «Rolvsøys Iniesta» er ikke kjent som noen målmaskin, men han gjorde et godt løp inn i feltet og smalt ballen i mål til 1-0. Man skulle tro det var nettopp det kampen trengte, men FFK virket å skru av helt, og det gikk ikke mange minuttene før Sander Birkeland utlignet til 1-1 for Strømmen med et skudd som fant veien til nettmaskene helt nede ved stolpen. Deretter ble det et fryktelig kjedelig kampbilde der et balltrillende FFK hadde problemer med å bryte gjennom forsvarsmuren til et Strømmen så lå lavt i et 4-5-1. Heldigvis har vi en mann som kan gjøre ting nærmest på egen hånd, og Ismaheel var på ferde tjue minutters tid etter utligningen. Mads Nielsen skal ha ros for en glimrende langpasning i bakrom, og da den fant Ismaheel, gjorde sistnevnte borteforsvarerne svimle før han hamret inn 2-1.

Det var også stillingen til pause, da jeg gikk for å ta meg en røyk og deretter bestemte meg for å igjen droppe det håpløse prosjektet det er å stille seg i kiosk-kø for å få en pizzabit i pausen. Et kioskutsalg som selv med (til FFK å være) lave tilskuertall har blitt notorisk beryktet for lange og saktegående køer og der man stort sett har gått tom for det meste allerede få minutter ut i pausen fristet ikke å stå i kø for. Om jeg i det hele tatt hadde blitt betjent før andre omgang var godt i gang igjen, ville det mest sannsynlig være svært lite igjen å kjøpe der, så jeg sparte heller de pengene og slo i stedet av en prat med noen andre FFK-fans som var fornøyd med ledelsen med ikke med FFKs spill, og håpet det ville ta seg opp etter hvilen.

Det gjorde det virkelig ikke, for FFK leverte slik jeg ser det en kamp som nok er en kandidat til å være deres kanskje dårligste for året. Det var en total mangel på press i spillet deres, og i den fasen av spillet var det åpenbart at de savnet Jakob Lindström som sonet karantene. Også Strømmen var svake, men FFK var faktisk ved flere anledninger heldige som ikke fikk ny utligning imot. De levde virkelig farlig noen ganger, og det var alt annet enn imponerende det de leverte ute på plastikken. Det ble neglebiting frem til det 83. minutt, da en sarping faktisk fikk jubel på Fredrikstad Stadion. Olav Øby tok corner som blåste rett inn i Strømmen-målet, og sørget med det for 3-1. Til tross for at Strømmen hadde et par ok muligheter etter dette, og tvang frem et par gode redninger fra Håvar Jenssen, var det hjemmelaget som til slutt kunne juble over tre poeng etter hjemmeseier 3-1. Dog uten å imponere på noen som helst måte.

Det gjorde vel imidlertid ståfeltet på Ståplass Nord denne kvelden, for til tross for et offisielt tilskuertall på kun 3 040, var det bra trøkk på feltet blant de som hadde møtt opp der. Det bidro til at både FFK og Fredrikstad Blad nok en gang utpekte Ståplass Nord som sin «BB». Igjen hadde de mest negative elementene heldigvis valgt å holde seg borte og i stedet fortsette sin tilværelse som furtne drittunger fra et helt annet sted, så da var det igjen en herlig og positiv stemning på Ståplass Nord til tross for en ussel forestilling ute på banen. Det ble da i hvert fall seier, og det var vel tross alt det viktigste. Nå skulle jeg faktisk videre for å også få med meg mest mulig av en annen – og helt avgjørende – kamp som hadde startet halvannen time etter FFKs kamp, så det var bare å komme seg av gårde.

Revisit:
Fredrikstad v Strømmen 3-1 (2-1)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 20 October 2021
1-0 Håvard Åsheim (10)
1-1 Sander Birkeland (14)
2-1 Taofeek Ismaheel (33)
3-1 Olav Øby (83)
Att: 3 040
Admission: 50 NOK

Next game: 20.10.2021: Torp v Trosvik
Previous game: 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK
Previous norwegian game: 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871

More pics

Mandag 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det var travle dager for meg hva gjelder kampaktivitet, med både fotball og hockey. Da jeg på søndag fløy hjem fra Rogaland etter FFKs bortekamp mot Bryne dagen før, hadde jeg drevet litt tidsfordriv ved å dra rett på kamp på Fredrikstad Stadion for å se FFK2 møte FK Eik Tønsberg 871 (puh!). Nå vurderte jeg egentlig mulighetene for en fotballfri mandag, selv om jeg samtidig visste innerst inne at det var en god sjanse for at det ikke ville bli slik. Det var et knippe kamper i nærområdet, først og fremst i 4. divisjon og 5. divisjon, men samtlige ville by på revisits for min del, og i tillegg involverte nesten samtlige et andrelag. Det gjorde også et av alternativene på andre siden av fjorden, der Halsen skulle ta imot Strømsgodset 2.

Heldigvis ville det seg slik at min kompis Jon Erik også satt tiltaksløs hjemme og i likhet med meg lystet på en fotball-relatert utflukt. Da han tok kontakt og spurte hva som gikk av kamper og om det var noe av enda større interesse over grensen, måtte jeg nevne oppgjøret FC Trollhättan v Skövde AIK. De to kjempet begge om opprykk fra Division 1 Södra, og skulle møtes til en særs viktig kamp i så måte, og Jon Erik må ha tent voldsomt på den muligheten, for få minutter senere ringte han meg opp igjen og spurte hvor rask jeg kunne være klar. Han hadde til og med rukket å ringe opp klubben i Trollhättan og fått bekreftet både tidspunkt, kamparena og at det var gratis inngang med forventet storinnrykk. Planen var lagt.

Jeg fikk på meg fillene og spaserte opp mot Jon Erik mens han gjorde seg klar, men jeg hadde ikke før gått ut døren før jeg fikk melding av min groundhopper-kompis Stig-André Lippert, som lurte på om jeg ville være med til Vestfold for å se den nevnte kampen hos Halsen. Jeg måtte si som sant var at det ikke fristet nevneverdig å se Halsen møte et andrelag (selv om det var hans favoritter) når man hadde et langt gjevere alternativ et lite stykke inn i Sverige, så jeg takket høflig nei denne gang, og ønsket god tur etter å ha forsikret meg om at han ikke heller ville være med på turen over grensen. Snart var Jon Erik og jeg imidlertid på vei sørover, og etter en svipptur innom Systembolaget ved Torp Köpcentrum, tok vi av mot Trollhättan der vi ankom i god tid.

Trollhättan er en by som ligger langs Göta älv, rett sør for dens utspring i den store innsjøen Vänern. Byen ligger langs det som var landeveien mellom Västergötland og Norge, og på Slottsön ute i elven var det tidligere en festning som voktet denne veien. Denne er i forskjellige kilder omtalt som både Edsborg, Ekholms slott og Ekeholms slott, og førstnevnte er nå for øvrig også navnet på stadionet der vi skulle se kamp denne kvelden. Ved Trollhättan finner man også fossefallene som på svensk heter Trollhättefallen, og disse bød i lang tid på utfordringer for sjøfarten mellom Vänern og Kattegat. På østsiden av fallene kan man fortsatt se spor etter såkalte sleprenner som ble brukt til å slepe båtene forbi. Den tidligste kjente beskrivelsen av båter som har blitt slept forbi Trollhättan på denne måten er fra Harald Hårdrådes saga, som forteller at den norske flåten brukte denne metoden vinteren 1063-1064.

Senere brukte man med vekslende hell mange tiår på å anlegge sluser, og disse ble senere utbedret, med de nåværende slusene åpnet i 1916. I takt med den industrielle revolusjon hadde det også blitt stadig mer interessant å utnytte kraften i elven, og Trollhättan skulle etter hvert bli et viktig industrisentrum. I dag er den nok mest kjent for GKN Aerospace (tidligere Volvo Flygmotor) og elbil-produsenten NEVS (som kjøpte SAABs konkursbo). Mindre kjent for nordmenn er det kanskje at Trollhättan er Sveriges filmsentrum, og i de senere år har en stor del av svenske langfilmer blitt spilt inn i området. Trollhättan skal nå ha drøyt 51 000 innbyggere, og nå tenkte vi som så at noen av disse skulle få servere oss noe mat.

En av Trollhättans bydeler er den beryktede Kronogården, som var byens første forstad bygget som en del av ‘Miljonprogrammet’, og som nå står på svenske myndigheters liste over såkalte utsatte områder. Der hadde av en eller annen grunn Jon Erik bestemt seg for å innta en middag på en pizzeria han mente å ha gjestet ved en tidligere anledning for noen år siden. Når vi nå parkerte like ved der han mente den lå, gikk det imidlertid ikke mange sekunder før vi ble konfrontert av flere menn som kom nærmest stormende ut av en «somalisk förening» eller noe i den duren for å forhøre seg om hvorvidt vi lette etter noe og hva vi gjorde her. Om spørsmålene i seg selv virker uskyldige nok, var det liten tvil om at de ikke spurte for å hjelpe oss å finne frem, og en av de fortalte at pizzeriaen var nedlagt og at det «ikke er noen ting her for dere».

Da vi på nytt parkerte bilen, var det nå utenfor kveldens kamparena, og derfra la vi ut på jakt etter et åpent sted som serverte mat, men også noe nærmere sentrum av byen fikk vi merke hvordan det ikke alltid er enkelt på mandager i vårt naboland. De tre første stedene vi prøvde viste seg alle å holde stengt på mandager, men alle gode ting var fire, og vi fikk oss til slutt en pizza hver mens vi ladet opp til kamp. Deretter var det bare å spasere tilbake til Edsborg IP, der det med en drøy halvtime til avspark nå hadde blitt litt mer folksomt. Ved inngangspartiet delte man som lovet ut gratisbilletter, så da får man heller leve med at det ikke var noe kampprogram trykket opp i anledning kveldens kamp.

FC Trollhättan ble stiftet så sent som i 2001, som et resultat av at de gamle rivalene Trollhättans IF og Trollhättans FK slo seg sammen. Trollhättans IF hadde blitt stiftet i 1906, og hadde et par korte visitter på nest høyeste nivå i periodene 1959-60 og 1974-76. Trollhättans FK ble på sin side stiftet i 1946 etter en sammenslåing av Fallens IK og Trollhättans AIK (uten at vi skal gå altfor mye i dybden der), og var moderklubben til ingen ringere enn Håkan Mild. FCT tok plassen til Trollhättans IF i Division 2 Västra Götaland, og vant denne i 2002, men tapte kvalifiseringen mot Falkenberg på bortemål. Etter 2005-sesongen kom de nye Division 1 avdelingene på plass i en omstrukturering av ligaen, og selv om FCT den høsten ble flyttet opp i Division 1 S’odra etter sin andreplass, var de dermed i realiteten på samme (tredje) nivå.

I 2008 sikret de omsider det etterlengtede opprykket til Superettan, der de ble værende i to sesonger før de rykket ned igjen. I 2009 måtte de kvalik til, og FCT klarte seg ved å slå Skövde AIK over to kamper. Året etter var det ingen bønn da det ble direkte nedrykk, og siden den gang har klubben også vært et par raske turer nede i Division 2 Norra Götaland (nivå fire), men er nå tilbake i Division 1 Södra. Nå var de også involvert i kampen om en retur til Superettan, i likhet med bortelaget Skövde AIK, som ville overta tabelltoppen med seier. Ett lag skal direkte opp, men toeren får spille kvalik, og det var Oskarshamns AIK som ledet an. De hadde to poeng ned til Skövde AIK, tre poeng ned til Utsikten, og fem poeng ned til Tvååkers IF og FC Trollhättan, men kveldens duellanter FC Trollhättan og Skövde AIK hadde kveldens kamp tilgode på samtlige andre lag i divisjonen.

Edsborg IP har som mange andre svenske anlegg et markant inngangsparti som vi gikk gjennom, og anlegget falt raskt nokså godt i smak, slik at jeg overhodet ikke angret på dagens valg av kamp, som for øvrig også skulle spilles på herlig naturgress. Det domineres av hovedtribunen på bortre langside i forhold til der vi hadde kommet inn. Den byr på sitteplasser i form benkerader i tre ut mot flankene og mer moderne plastseter i midten. På motsatt langside er det åpen ståtribune, og der begynte det så smått å fylles opp med bortefans som hadde tatt den ikke altfor lange turen fra Skövde. Edsborg IP har i dag en kapasitet på 5 100 tilskuere, men publikumsrekorden lyder på hele 10 591, og stammer fra mai 1975 og et oppgjør mot IFK Göteborg i nest øverste divisjon.

Skövde AIK kom fra 13 strake kamper uten tap, og ble ledet av Norges-kjenningen Tobias Linderoth. Mens hans utvalgte inntok banen sammen med hjemmelagets sorte og røde, forsøkte Jon Erik å få smakt litt på godsakene i kioskutsalgene, men uten svenske kontanter eller Swish måtte de tydeligvis ut på jakt etter en bankterminal som tydeligvis aldri ble funnet. I stedet beveget vi oss sakte rundt banen mens vi så en tett og jevn første omgang preget av mye duellspill og egentlig lite målsjanser. Jeg nøyer meg med å si at det fortsatt sto 0-0 til pause. Man hadde for øvrig håpet på rundt 2 000 tilskuere, og i så måte var kanskje tilskuertallet på 1 307 en liten skuffelse for vertene, men det var da uansett en fin ramme.

Det fortsatte med stillingskrig etter hvilen, men i det 64. minutt fikk Yoann Fellrath nettkjenning og sendte dermed FCT i føringen med 1-0. Nå måtte Skövde AIK fremover på banen, og det gjorde at det åpnet seg litt mer opp. Gjestene satt da etter hvert også sitt vertskap under et visst press, og selv om FCT fikk flere gode kontringsmuligheter, hadde de nå i stor grad mer enn nok med å forsvare seg. På overtid var det bortimot power play, men FCT slo til på en kontring, og i det femte tilleggsminutt fjernet Yoann Fellrath all tvil ved å øke til 2-0 med sitt andre mål for kvelden. Det var avgjørelsen som falt, og Skövde-folket begynte å sette kursen mot utgangen, mens dommeren snart blåste av til jubel fra hjemmefolket.

Snart fant også vi veien ut av Edsborg IP og satt oss i bilen, guffet opp setevarmen og kjørte av gårde. Det var riktignok et stopp ved et stort supermarked rett i utkanten av Trollhättan, der vi fikk handlet inn litt, men vi var snart på vei mot Norge og Østfold igjen. Det hadde vel ikke vært noen verdens ting å klage på, og vi var begge fornøyde med dagens dont da Jon Erik slapp meg av utenfor min bopel og fikk noen kroner inn på sin Vipps før jeg takket for turen og godt selskap. Nå hadde det vært noen travle uker, og jeg hadde da også et nokså travelt program i tiden fremover, men dagen etter skulle jeg faktisk gjøre noe så sjeldent som å bevilge med en fridag fra både fotball og ishockey.

Swedish ground # 21:
FC Trollhättan v Skövde AIK 2-0 (0-0)
Division 1 Södra
Edsborg IP, 18 October 2021
1-0 Yoann Fellrath (64)
2-0 Yoann Fellrath (90+5)
Att: 1 307
Admission: Free

Next game: 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen
Next swedish game: 21.11.2021: Varberg BoIS v AIK
Previous game: 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871
Previous swedish game: 27.09.2021: IFK Göteborg v Kalmar FF

More pics

Søndag 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871

Det nytter ikke å hvile på laurbærene; skjønt jeg hadde sovet i 10-11 timer da jeg karret meg opp av hotellsenga på Forus i Stavanger. Lørdagen hadde bydd på en lang dag med grytidlig start da jeg så FFKs bortekamp mot Bryne, og jeg trengte tydeligvis en solid dose søvn. Men snart var det bare å busse mot flyplassen på Sola for å komme seg hjem, og det ble sannelig en ørliten dose mer søvn på flyturen tilbake til Gardermoen også. Så var det dette med å ikke hvile på laurbærene, for jeg hadde planer om å dra rett på kamp på veien hjem, med bagasje og det hele. FFKs andrelag skulle ta imot FK Eik Tønsberg 871, og med en kampstart klokken 15.00 ville jeg nok slitt litt med å rekke det, men da den ble omberammet til klokken 18.00 gjorde det ting enda enklere.

Ting gikk da også såpass smidig at jeg var nokså raskt tilbake i Fredrikstad, der bakgrunnen for omberammingen var at FFK først skulle spille en kvinnekamp klokken 15.00. Da var det imidlertid langt mer interessant for meg å lade opp med en aldri så liten matbit og en Bulmers på Havnelageret mens jeg var i kontakt med min kompis Jon Erik som også nå vurderte å hive seg med. Selv om inntektene visstnok går til juniorlaget, synes jeg personlig at det kunne vært en god idé å ha gratis inngang for sesongkortholderne også på klubbens øvrige kamper, men Jon Erik lot seg denne gang ikke avskrekke av at man ble avkrevd 100 kroner i inngangspenger (eventuelt 50 kroner for barn og honnør). Mens jeg gikk over gangbrua, fikk jeg beskjed om at han hadde gått inn på stadion, og jeg fant ham snart der inne.

Det skulle nå dreie seg om 3. divisjon avdeling 2, der FFK 2 håpet å ta ytterligere et skritt mot fornyet kontrakt. Dagens motstander var imidlertid ingen enkel sådan, for gjestene fra Tønsberg var serieledere og utkjempet en voldsom duell med først og fremst Ørn Horten om avdelingsseieren og opprykket. Eik-navnet burde jo være kjent for de som har fulgt fotball i noen år, men denne klubben er et resultatet av nok en fusjon i Tønsberg-fotballen. FK Tønsberg var et resultat av et samarbeidsprosjekt der hele tjue(!) klubber i Tønsberg-området gikk sammen, og de tok den gang Eik-Tønsberg sin plass i divisjonssystemet. Nå har denne klubben igjen slått seg sammen med Eik med en fusjon som ble realitet første nyttårsdag 2020. Tallet 871 referer åpenbart til året da man mener Tønsberg ble grunnlagt, og signaliserer muligens også at man er like opptatt av både årstall og fusjonsklubber som ‘særpingene'(?)

Etter en forsiktig åpning, var det faktisk ungguttene til FFK som tok initiativet, og det var ikke ufortjent da Marcus Wenneberg satt inn 1-0 i kampens 34. minutt. Fem minutter senere skulle det bli enda bedre for vertskapet, for da økte Kasander Getz til 2-0, og det lå an til en aldri så liten overraskelse da det også var stillingen halvveis. Det var nok et og annet brunt hjerte i Horten som håpet det ville holde seg, og det var ikke meg imot å gi Ørn Horten en hjelpende hånd. Blant det jeg anslo å være i hvert fall rundt 120 tilskuere, var også en solid gruppe med noen titalls Tønsberg-fans som kampen gjennom var aktive med sang og rop, og som skapte mer liv enn det en viss ‘ultras’-gruppering i Fredrikstad har gjort på år og dag, men så var disse kanskje også mest opptatt av å støtte laget sitt og mindre opptatt av furting og drittslenging bak ryggen på medsupportere på interne chatkanaler.

Om FFK 2 egentlig ledet fortjent ved pause, ble andre omgang en noe annerledes forestilling, der gjestene gikk hardt ut vel vitende om at de helst burde ha med seg noe fra denne kampen. Daniel Mathisen fikk etter hvert redusert til 2-1, men til tross for et press fra Tønsberg-laget, holdt FFK ut lenge. Man kunne ane en stadig større desperasjon blant Tønsberg-folket på tribunen, men i det 82. minutt kunne de endelig juble over utligning da innbytter Anders Gustavsen satt inn 2-2. De klarte dog aldri å få et vinnermål, slik at det også ble sluttresultatet, og jeg vet ikke hvor fornøyd deres trener Ronny Johnsen og hans assistent Per Egil Swift var med det, men de hadde nå i hvert fall ett poeng forsprang på Ørn Horten. Utenfor sto bussen til Tønsberg Vikings og ventet, for tydeligvis leier de bussen deres, og vi ble stående å slå av en prat om hockey med sjåføren som også viste seg å være en slags primus motor i nevnte hockey-klubb, før vi kunne dra hjem.

Revisit:
Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871 2-2 (2-0)
3. divisjon avd. 2
Fredrikstad Stadion, 17 October 2021
1-0 Marcus Wenneberg (34)
2-0 Kasander Getz (39)
2-1 Daniel Mathisen (58)
2-2 Anders Gustavsen (82)
Att: 120-ish (est)
Admission: 50 NOK (concession)

Next game: 18.10.2021: FC Trollhättan v Skövde AIK
Next norwegian game: 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen
Previous game: 16.10.2021: Bryne v Fredrikstad

More pics

Lørdag 16.10.2021: Bryne v Fredrikstad

Mens torsdagen hadde vært tilbragt i Stjernehallen (der Stjernen burde avgjort mot Vålerenga allerede etter første periode, men i stedet slapp motstanderen inn i kampen, rotet bort ledelsen og tapte i sudden death), hadde jeg opprinnelig planlagt å ta med meg en fredagskamp før jeg overnattet i Drøbak i forkant av turen til Rogaland og FFKs kamp borte mot Bryne. Jeg hadde blinket meg ut Gjelleråsens oppgjør mot LSK 2, og planla å deretter dra tilbake til Drøbak. Siden været ikke var all verden, og jeg også følte for å heller tilbringe fredagskvelden med min mor og min bror, endte jeg imidlertid opp med å heller dra rett til Drøbak.

Jeg var tidlig oppe for å komme meg med 05.17-bussen fra Drøbak torg, og etter at den hadde fraktet meg inn til Oslo, tok jeg meg til Gardermoen med et av togene til Vy som denne gang heldigvis var i rute. Jeg skulle med Norwegian sitt 08.55-fly til Stavanger, og kom meg dit som planlagt etter å ha duppet av litt på den ikke altfor lange flyturen. Overnatting var booket ved Smarthotel Forus, der jeg hadde betalt 502 kroner for en overnatting, men det var åpenbart ikke klart for innsjekking allerede så tidlig, så jeg dro rett til Bryne med buss til Sandnes og tog videre derfra.

Bryne er en by i Time kommune, og med bystatus fra 2001 er det en av Norges yngste byer. Det bor drøyt 12 000 mennesker der, og de bor som kjent i det som er et utpreget jordbruksområde. Byen ble faktisk etablert som Thime Station som en av mange stasjoner langs Jærbanen, som ble åpnet i 1878, og det vokste snart frem en jordbruksrelatert industri med produksjon av diverse landbruks-maskineri. Senere ble det også et utdanningssenter med blant annet meieriskole. I 1921 ble det vedtatt at Thime Station skulle bytte navn til Bryne, og det har vokst til å bli det største tettstedet på Sør-Jæren.

Da jeg ankom Bryne, var det utestedet som nettopp heter Thime Station som ble første stopp og åsted for dagens første øl. Slett ikke verst, men en halvtimes tid senere hadde klokka passert 12, slik at også Brix Brygghus nå skulle ha åpnet, og siden jeg hadde sett frem til et besøk der, tuslet jeg snart videre dit for å ta resten av oppladningen der. Det viste seg å være et svært godt valg, i tillegg til å teste noen av deres brygg, fikk jeg også kjøpt meg en matbit etter å ha studert godbitene på menyen. Mens jeg kom i prat med en utflyttet bergenser som viste seg som trivelig selskap, slo en gruppe med andre FFK-supportere seg også ned på nabobordet.

Det var etter hvert tid for å bryte opp og gå nedover mot Bryne Stadion, og idet jeg var i ferd med å krysse jernbanelinja via den velkjente undergangen med teksten «ett liv – en klubb», fikk jeg servert en aldri så liten forsmak på værgudenes noe schizofrene humør denne dagen. Himmelen åpnet seg nemlig slik at jeg måtte søke tilflukt i noen minutter, men like snart tettet sola frem slik at jeg foreløpig slapp å fiske frem paraplyen fra bagen. Jeg hadde allerede i forveien betalt 130 kroner for kampbillett, men ble fortalt at jeg måtte gå rundt til den andre siden for å finne bortefeltet. Jeg rasket med meg et eksemplar av deres utgave av «OBOS-liga magasinet» som utgis denne høsten (hver klubb har sin egen forside og et par saker som angår deres klubb, mens det øvrige innholdet er likt for alle) og fant frem dit.

Selv om Bryne FK i dag nok er mest kjent som moderklubben Erling Braut Haaland, var klubben også før hans tid etablert som et kjent navn for de som følger norsk fotball. Det var de for lengst også i 1991, da man endret struktur og fotballavdelingen gikk ut av Bryne IL som egen klubb. Bryne IL ble på sin side stiftet i 1926, og sikret seg i 1975 opprykk til øverste nivå. Klubbens største meritter er seriesølv i 1980 og 1982, og ikke minst cuptriumfen i 1987, da Kolbjørn Ekker ble matchvinner i ekstraomgangene ved å score kampens eneste mål i cupfinalen mot Brann. Året etter rykket Bryne ned, men var tilbake i 1999 og ble da i toppdivisjonen til 2003, som er deres foreløpige siste sesong i øverste divisjon. Ytterligere nedrykk i 2016 betød slutten på et 45 sammenhengende år med spill i de to øverste divisjonene, men etter at de i fjor vant sin 2. divisjons-avdeling, er de nå tilbake på nivå to.

Bryne Stadion har vært klubbens hjemmebane siden den åpnet i 1946, og har nå fått kapasiteten begrenset fra 10 000 til 4 000, hvorav 2 507 er sitteplasser. Dermed skal det nok noe til å slå tilskuerrekorden fra 1980, da hele 13 621 så et oppgjør mot erkerivalen Viking. På den ene langsiden har man hovedtribunen med sitt overbygg, som strekker seg drøyt halve banens lengde og byr på sitteplasser. På motsatt side er det en åpen og mindre tribune, og det var i den ene enden av denne at vi ble plassert, mens hjemmelagets supporterklubb B-Gjengen tok oppstilling i den andre enden av denne tribunen. På de to kortsidene er det lite av fasiliteter. Bortekampen mot Bryne var for øvrig en av to jeg tidlig blinket meg ut og bestemte meg for at jeg skulle på, siden man også her heldigvis fortsatt har naturgress.

Det er dessverre ingen selvfølge her til lands; selv i denne delen av landet, der man skulle tro at man klarte seg fint med det. Planer om nytt stadion har jo også vært tema opp gjennom årene, og så sent som i fjor eller året før var det jo også skumle planer om å legge usjarmerende kunstgress her, men gledelig nok er det fortsatt gress og ikke plastikk som gjelder på Bryne Stadion. Det var dog en åpenbart tung matte som ventet aktørene, og vi skulle få oppleve alle årstider flere ganger i løpet av kampen. Det eneste som manglet var vel snø, og jeg mistet etter hvert tellingen på hvor mange ganger jeg måtte opp og ned med paraplyen (og den ekstra paraplyen som jeg tilfeldigvis hadde med og lånte bort til supporterkoordinator Linda).

Det var de for anledningen sortkledde gjestene fra plankebyen som kom best i gang de første 10-15 minuttene, da både Thomas Drage og kaptein Kjelsrud hadde ok muligheter. Det var litt mot spillets gang at Bryne deretter hadde en dobbeltsjanse som ble reddet av keeper Håvar Jenssen, men etter dette tok Bryne over og pumpet innlegg, lange innkast etc inn i FFK-feltet, der Jenssen flere ganger måtte i aksjon. Vi nærmet oss halvtimen da FFK slo til i en periode der vertene egentlig styrte, og det var Taofeek Ismaheel som igjen markerte seg med en kanon i det bortre krysset. 0-1, og det sto seg til pause selv om Bryne var skummelt frempå ved ytterligere et par anledninger.

FFK hadde måtet gjøre to bytter allerede før hvilen, og i løpet av pausen hadde også Ismaheel blitt byttet ut med Nicolay Solberg, som etter hvert prøvde seg på en brasse som gikk like utenfor. Før det hadde Bryne hatt en stor sjanse da Joacim Holtan kom alene mot Jenssen etter surr i FFK-forsvaret, men sisteskansen ryddet mesterlig opp. Det var mye kriging og lite finspill, men FFK skapte utover i omgangen de største sjansene, og Riki Alba var nære på da han uten hell siktet på krysset. Samme mann headet med rundt ti minutter igjen ballen i mål, men dommeren annullerte uten at jeg klarte å se grunnen. På overtid kriger hjemmelaget seg til en sjanse, men FFK fikk klarert, slik at det endte med 0-1 og tre nye poeng til bortelaget.

Viktig i opprykksjakten med borteseier på Jæren, og det kunne nå feires. Samtidig er Bryne en klubb jeg for øvrig personlig håper klarer seg i årets 1. divisjon. Turen gikk nå for min del til utestedet Mellombels, der jeg testet et par av deres øl, og snart oppdaget at ikke alle FFK-spillerne hadde dratt rett tilbake til Østlandet med kveldsflyet fra Sola. Den danske stopperen Mads Nielsen var nemlig blant gjestene, der han hygget seg med familie (eller kanskje helst svigerfamilie) som bor i området. Etter en kort og trivelig prat med ham på min vei ut, hadde jeg egentlig vurdert en retur til Brix Brygghus, men det hadde allerede vært en lang dag, så jeg valgte å heller dra mot hotellet. Med tog til Gausel stasjon og buss videre derfra, fant jeg etter hvert frem og kunne sjekke inn, og fant umiddelbart senga der jeg snart sovnet allerede før klokka var 22.00.

Norwegian ground # 176:
Bryne v Fredrikstad 0-1 (0-1)
1. divisjon
Bryne Stadion, 16 October 2021
0-1 Taofeek Ishaheel (29)
Att: 792
Admission: 130 NOK

Next game: 17.10.2021: Fredrikstad 2 v FK Eik Tønsberg 871
Previous game: 12.10.2021: Trosvik v Lisleby 2

More pics

Tirsdag 12.10.2021: Trosvik v Lisleby 2

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Etter at mandagen ble brukt til å delta på et uformelt ‘supportertreff’ av FFK-supportere, var det nå på tide med en kamp igjen. Etter at jeg opprinnelig hadde kikket på Hafslund v Tronvik, bestemte jeg meg til slutt for å heller se Trosvik v Lisleby 2 til tross for at den kampen involverte et andrelag. Grunnen til at jeg likevel valgte meg Trosvik var rett og slett at deres tid på Merkurbanen ser ut til å gå mot slutten nå når de har rustet opp Trosvikbanen med flomlys (og dessverre også byttet ut naturgresset med kunstgress); i hvert fall hva gjelder A-laget. Derfor fikk jeg igjen med meg min kompis Jon Erik ut og med på kamp for å se om Trosvik kunne fortsette ferden mot tittelen i 6. divisjon avdeling 2, der de foreløpig sto uten poengtap.

Vi parkerte ved Merkurbanen(e) i god tid før avspark, og så snart FFK-legenden Åge Johansen som nå er involvert i Trosvik. Han ønsket oss velkommen og kunne ganske riktig fortelle at kampen ville bli spilt på den østligste av de to banene som ligger med kortsidene mot hverandre. Så vidt jeg vet er dette Trosvik sin bane, mens den vestligste eies og driftes av Fredrikstad kommune. Det er intet av tilskuerfasiliteter, men åpen kiosk gjorde i hvert fall susen slik at jeg fikk meg en vaffel mens vi ventet på avspark. På bortre langside suser togene forbi få meter fra banen, og det er ikke altfor mange baner jeg kan komme på som ligger så nære eller nærmere en toglinje.

På dagens kamparena var det nå en annen aldersbestemt kamp som fortsatt var i gang, og ut fra bortelagets karakteristiske drakter så jeg raskt at motstanderen var Ørje. Uten at vi viet det altfor mye oppmerksomhet, så vi at hjemmelaget ble tildelt frispark og hørte noen kommentere at det var litt ufint å «drite ut» motstanderen ved å la keeper ta straffen når man allerede ledet klart. Burvokteren scoret på straffesparket, men uten at vi fikk med oss hva som deretter skjedde mens han løp av gårde for å feire scoringen med sine lagkamerater, oppdaget vi et par minutter senere at han fortsatt lå nede tydelig skadet ute mot sidelinjen. Der ble han også liggende en stund mens han fikk tilsyn, så det virket ganske alvorlig, og dette sørget også for at ‘vår’ kamp fikk et forsinket avspark.

Trosvik IF ble stiftet i 1946, og er i disse dager kanskje mest kjent som en av ungdomsklubbene til Tarek Elyounoussi. Klubben fikk også litt oppmerksomhet da de i 2012 ansatte 19 år gamle Ole Martin Nesselquist som tidenes yngste A-lagstrener i norsk fotballhistorie. Klubben hadde da rykket ned fra 3. divisjon, men han ledet de tilbake på første forsøk og leverte to femteplasser før han forsvant til Moss. Trosvik rykket igjen ned etter 2016-sesongen, da man reduserte antall lag og avdelinger i 3. divisjon (108 av 164 lag rykket ned to 12 avdelinger ble til 6), og dette ble kun det første av tre strake nedrykk for et Trosvik-lag som snart var i fritt fall. Nå så de imidlertid ut til å være på gang igjen, og jaget opprykk til 5. divisjon.

Da lagene omsider fikk entre banen og starte sin kamp, var det en tett og lenge nokså sjansefattig kamp vi var vitne til. Trosvik hadde etter en halvtimes tid et skudd i tverrliggeren, og det var inntil da det nærmeste noen av de to lagene hadde kommet, samtidig som det også var status ved pause, slik at det sto 0-0 halvveis. Da var det tid for en vaffel til, og en prat med Åge som hadde tatt på seg rollen som linjemann. Han håpet naturlig nok at hjemmelaget ville kunne sette inn støtet i andre omgang, og således skaffe seg et enda bedre utgangspunkt foran det som ville bli en seriefinale mot Torp uken etter.

Det var imidlertid Lisleby 2 som tok grep etter hvilen, og i andre omgangs fjerde minutt hadde de en stor sjanse som endte opp like utenfor mål. Ti minutter senere fikk gjestene en enda større mulighet da de ble tildelt straffespark, og da luktet det selvsagt mål, men da er første bud å treffe innenfor stengene, og i dette tilfellet gikk et ikke altfor imponerende straffespark utenfor. Det var fortsatt de gule og grønne som styrte, men på en av sine visitter traff Trosvik stolpen med et kvarter igjen av ordinær tid, og jeg begynte egentlig å innse at det gikk mot min første målløse kamp på et års tid.

Jeg har tidligere stått med samme følelse uten at det har vist seg å stemme da jeg har blitt servert noen sene mål, men denne gangen holdt det stikk, og 0-0 ble altså sluttresultatet. Slik kampen utartet seg var nok Tiffarna mest fornøyd med det, og Åge virket ikke uenig i at de hadde vært noe heldige som fikk med seg noe til tross for at de selv også hadde hatt to avslutninger i metallet. Vi takket uansett for oss og kom oss hjemover, og jeg vil tippe at neste gang jeg ser Trosvik på hjemmebane, vil det nok være på Trosvikbanen. Det var nå deilig å komme seg ut av oktober-kulda og inn i bilens relative varme for å sette kursen mot østsiden av elva.

Norwegian ground # 175:
Trosvik v Lisleby 2 0-0 (0-0)
6. divisjon Østfold avd. 2
Merkur, 12 October 2021
Att: 59 (h/c)
Admission: Free

Next game: 16.10.2021: Bryne v Fredrikstad
Previous game: 10.10.2021: Navestad v Rygge

More pics

Søndag 10.10.2021: Navestad v Rygge

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Lørdagen hadde blitt tilbragt i Stjernehallen, der Stjernen noterte en deilig seier 4-1 over smurfene fra Sarpsborg, men denne søndagen skulle igjen stå i fotballens tegn. Det er ikke altfor ofte at en søndag byr på muligheter til å huke av en ny bane i breddefotballen her i distriktet, så jeg valgte å benytte meg av anledningen når Navestad denne dagen skulle ta imot Rygge til dyst i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Jeg hadde så vidt nevnt det for min kompis Jon Erik, men da han virket litt ubesluttsom, tenkte jeg ikke særlig mer over det, og dro alene oppover med bussen mot ‘den andre byen’ (Sarpsborg).

‘Bevæpnet’ med en paraply jeg egentlig ikke skulle ha voldsomt behov for hoppet jeg av ved holdeplassen Torpebaugen, og tok apostlenes hester fatt. Derfra hadde jeg rundt 20 minutters spasertur foran meg langs Navestadveien før jeg spankulerende ankom Navestadbanen med en liten halvtime til kampstart. Navestad ligger noen kilometer sørøst for Sarpsborg sentrum, og har vel nærmest vokst sammen med boligfeltet på Bede, slik at de to for en utenforstående synes å gå litt over i hverandre. Ute på banen som heldigvis fortsatt har naturgress var spillerne fra begge lag uansett i full gang med oppvarmingen.

Navestad IF ble stiftet i 1946, men det er ellers ikke altfor mye jeg kan fortelle om deres historie og eventuelle meritter, annet enn at deres store dag var i 1975, da de som 4. divisjonslag møtte selveste Fredrikstad i cupens første runde og til og med vant 3-2 på hjemmebane. Navestad tok seg til Ullevål det året, men det var fordi de etter å ha påført FFK det forsmedelige tapet ble satt opp mot Skeid i andre runde. Også der imponerte de, og etter 2-2 måtte det omkamp til før Skeid vant 3-1. Ellers kan FFK-legende Åge Johansen, som også har vært trener for Navestad, fortelle meg at han mener å huske en periode der Navestad spilte i 3. divisjon. Akkurat det er de nokså langt unna nå om dagen…

Hva gjelder Navestadbanen så er det en nokså enkel affære, der man ved sin ankomst ser klubbhuset foran seg på den ene kortsiden. Det har et ørlite overbygg ved inngangen til garderobene, om man må søke ly for regnet. Ellers er det lite av tribunefasiliteter, men på begge langsidene er det et tregjerde man kan lene seg mot, og på et utkikkspunkt oppe i skrenten bak det bortre målet er det faktisk til og med noen som har satt opp en liten benk. Bortenfor banen har klubben også en grusbane som nå brukes som parkeringsplass, men denne grusbanen var nå gjenstand for litt nysgjerrighet fra undertegnede.

Det hadde seg nemlig slik at ‘Navestad grus’ sto oppført som arena for klubbens siste hjemmekamp for sesongen, tirsdag 26. oktober, da de skulle avslutte sesongen mot Sarpsborg FK 2. Det stilte jeg meg imidlertid noe tvilende til, selv om kamp på grusbanen der ikke hadde vært meg imot. Jeg måtte imidlertid forhøre meg, og selv om en av Navestad-spillerne ikke skjønte hvorfor det skulle være noe problem, tvilte jeg på om majoriteten av aktørene i dagens fotball ville gledet seg til en slik kamp. Det var klokkeslettet og mangelen på flomlys på Navestadbanen som var utfordringen, og mens Navestad ville flytte kamptidspunktet, ville SFK 2 visstnok flytte kampen til en annen bane, slik jeg forsto det. Så kanskje var det derfor Navestad inntil videre hadde satt den opp på grusen i et forsøk på å tvinge SFK i kne?

Det som vel viste seg å være Navestads baneansvarlige sa da til sist også at han nærmest kunne garantere at kampen ville bli flyttet til eksempelvis Skjeberg (nå i ettertid har den til og med blitt omberammet til SFKs hjemmebane på Kurland). Nå var det uansett gressbanen som skulle være åsted for tvekampen om poeng i dagens kamp, og jeg ante allerede før kampstart at det kunne bli litt stygt for Navestad, som kun hadde ett poeng hittil i sesongen. Rygge på sin side jaget hakk i hæl på tetlaget Ekholt, så en klink B ville neppe gitt særlig høy odds om jeg hadde hatt mulighet til å sette penger på det.

Mens spillerne gjorde seg klare for avspark og jeg benyttet anledningen til en ny liten runde rundt banen, var det noen bak meg som ropte på meg, og der kom jaggu Jon Erik, som åpenbart hadde kjedet seg hjemme og likevel bestemt seg for å ta turen. Da fikk jeg likevel selskap under kampen, og for å foregripe begivenhetenes gang noe, ble det etter hvert også en lengre prat med ‘banemannen’ som viste seg som en interessant samtalepartner som blant annet også kunne ta oss i skole hva gjaldt grensene mellom Navestad og Bede, samt gi en aldri så liten statusrapport om ståa i Navestad IF sånn ellers.

Det ble tidlig klart hvor det bar ute på gresset, og allerede i kampens fjerde minutt sto det 0-1 etter et selvmål. Sju minutter senere ble et Rygge-innlegg styrt i eget mål av en Navestad-spiller, og selv om Rygge-spilleren senere offisielt ble kreditert var det liten tvil om at den neppe hadde gått inn uten ‘hjelp’. Henrik Wold økte til 0-3 på straffespark i det 27. minutt, og med fem minutter til pause var det sannelig nok et selvmål da en Navestad-spiller headet ballen over egen keeper og i mål. 0-4 sto det da på resultattavla, og det holdt seg også til pause. Det virket ikke som om Rygge-spillerne hadde latt seg skremme av skiltet med teksten «Velkommen til Bede. Navestad IF» på vei inn i garderobene.

Navestad holdt ut i ti minutter etter hvilen, men da økte Henrik Wold ytterligere, og fire minutter senere sto det 0-6 da Peter Syverud tegnet seg på scoringslisten. Rygge hadde flere store sjanser før nok et selvmål(!) sørget for 0-7 med et snaut kvarter igjen. Med drøyt fem minutter igjen økte Magnus Aakvaag, og i kampens siste ordinære minutt fikk vi utrolig nok servert ytterligere et selvmål(!!) fra Navestad, slik at det endte 0-9. Fem selvmål i én og samme kamp (selv om det ene litt merkelig i ettertid har blitt kreditert en Rygge-spiller) har jeg aldri tidligere vært i nærheten av å oppleve, og tviler på at jeg vil oppleve det igjen! For Navestad sin del kan de vel uansett ikke rykke ned i og med at både Borgen2 og Selbak 2 har trukket lagene sine, men det vi så lovet jo uansett ikke så godt for fremtiden. Det var bare å ønske lykke til før vi satt kursen hjemover.

Norwegian ground # 174:
Navestad v Rygge 0-9 (0-4)
6. divisjon Østfold avd. 1
Navestadbanen, 10 October 2021
0-1 Florent Maxharraj (og, 4)
0-2 Håkon Brøten Paulsen (og, 11)
0-3 Henrik Wold (pen, 27)
0-4 Håkon Brøten Paulsen (og, 41)
0-5 Henrik Wold (56)
0-6 Peter Syverud (60)
0-7 Fluturim Maxharraj (og, 77)
0-8 Magnus Aakvaag Tangenes (85)
0-9 Florent Maxharraj (og, 90)
Att: 16 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.10.2021: Trosvik v Lisleby 2
Previous game: 07.10.2021: Skiptvet v Eika Krapfoss

More pics

Torsdag 07.10.2021: Skiptvet v Eika Krapfoss

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det var på tide med en ny utflukt i Østfold-fotballen, og sammen med min groundhopper-kompis Stig-André Lippert hadde jeg markert denne dagen i almanakken som en glimrende anledning til å besøke Skiptvet Stadion; spesielt fordi det var et førstelag som skulle utgjøre motstanden denne kvelden. For Lippert sin del ville besøket der bety at han kun manglet én av banene som blir brukt fast til seniorfotball i Østfold-kretsen, og det er jo i seg selv temmelig imponerende. Vi hadde avtalt at han skulle plukke meg opp ved Hafslund hovedgård, ettersom Årumkrysset fortsatt er en eneste stor byggeplass, men da jeg gikk mot bussholdeplassen for å ta bussen dit opp, fikk jeg en telefon som endret planene noe.

Min kompis Jon Erik hadde tydeligvis igjen funnet ut at han måtte komme seg ut litt, og ringte i grevens tid for å høre om jeg skulle på kamp. Han kastet seg umiddelbart på idéen slik at jeg heller gikk opp til ham og samtidig ringte Lippert slik at han nå i stedet kunne kjøre rett til Skiptvet uten den lille omveien. Jon Erik tok også kontakt med Trond Sæterøy, som også takket ja til å være med, slik at vi ble en aldri så liten gruppe. Etter å ha plukket opp Trond i Sarpsborg gikk turen rett til Meieribyen, der vi hadde avtalt å møte Lippert på Kroa Skiptvet Pizza & Grill. Han satt allerede og koste seg med en porsjon biffsnadder, og jeg rakk å få i meg en porsjon av det samme før det var på tide å innta Skiptvet Stadion.

Skiptvet (eller Skjetve, som de lokale sier) er en utpreget landbrukskommune i Indre Østfold, og kommunesenteret heter Meieribyen. Som navnet hinter om, vokste dette tettstedet frem rundt Skiptvet Meieri, og omtrent 1 750 av kommunens drøyt 3 800 innbyggere bor i nettopp Meieribyen. Det er imidlertid mer enn bare meieri her, for Skiptvet har også Skiptvet IL, som ble stiftet i 1927, og som driver med både fotball, håndball, ski og sykkel. Som vanlig var det selvsagt fotballen vi skulle konsentrere oss om, og A-laget spiller nå i 7. divisjon Østfold avdeling 3, der de denne kvelden skulle være vertskap for mosse-klubben Eika Krapfoss. Flere av mine turkamerater satt pris på tilbudet om gratis kaffe, og forsynte seg gladelig mens man gjorde klar for avspark ute på kunstgresset.

Tribunefasilitetene på Skiptvet Stadion er å finne på den ene langsiden, der man også har klubbhuset. Det er en åpen tretribune som nok må sies å være nokså romslig på dette nivået. I hvert når vi etter hvert talte oss frem til henholdsvis 29 og 30 tilskuere. Hvor den ene personen eventuelt gjemte seg for meg vites ikke, men vi påtraff snart også groundhopperen Tom Børkeeiet, og vår lille gruppe utgjorde dermed omtrent en sjettedel av de fremmøtte denne kvelden – og det inkluderer en kar som valgte å se fra varmen i bilen sin bak det ene målet og tydeligvis ikke skjønte at det kan være en dårlig idé å gjøre det med fulle lys på, slik at en spiller etter hvert måtte hoppe over å gi klar beskjed om å skru av eller dempe lysene.

Bortsett fra en stor sjanse til hvert av lagene, skjedde det egentlig lite av interesse før pause, men etter en drøy times spill skjøt Eika i tverrliggeren, før de etter halvspilt andre omgang fikk en mann utvist. Likevel var det gjestene som i det 85. minutt tok ledelsen, idet vi begynte å mistenke at vi var vitne til en målløs kamp. Det var Henrik Sebastian Sjøvold som satt inn en retur fra Skiptvet-keeperen og sørget for 0-1, men kun et minutt senere utlignet Skiptvet på en keepertabbe. Et innlegg ble rett og slett fomlet i mål av Eika-keeperen, og Skiptvet hadde deretter store sjanser til å ta seieren, men det endte 1-1. Det var ikke noe å henge på Skiptvet Stadion lenger enn nødvendig etter, så vi satt sporenstreks kursen hjemover.

Norwegian ground # 173:
Skiptvet v Eika Krapfoss
7. divisjon Østfold avd. 3
Skitpvet Stadion, 7 October 2021
0-1 Henrik Sebastian Sjøvold (85)
1-1 Stian Johan Jørgensen (86)
Att: 29 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.10.2021: Navestad v Rygge
Previous game: 05.10.2021: Tune v Ørje

More pics

Tirsdag 05.10.2021: Tune v Ørje

Jeg hadde vurdert en fotballfri tirsdag, men rastløsheten tok til slutt overhånd, slik at jeg likevel valgte å få med meg en kamp, og valget falt da på kampen mellom Tune og Ørje på Tunebanen, der det skulle kjempes om poeng i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Turen gikk med buss inn til Fredrikstad sentrum, og ny buss opp til Grålum, der Tune IL holder til på sin ‘plastsavanne’ med to kunstgressbaner. All den tid Tune-folket har vært frekke nok til å stjele navnet til vikingskipet Haugenskipet, kunne man kanskje brukt samme medisin og kalt dette for Haugenbanen, men for ikke å skape fullstendig forvirring, skal jeg avstå fra det.

Jeg var jo her også tidligere i år, da kalenderen viste juli og det var langt varmere i været, og den gang var det banen lengst fra veien som ble brukt da man høvlet over avdelingskollega Navestad i treningskamp. Da det nå nærmet seg avspark, var det etter hvert tydelig at det i kveld var den andre banen som skulle benyttes, uten at jeg automatisk vil regne det som noen ny bane av den grunn. Ekholt toppet tabellen med 13 poeng; ett poeng foran Rygge, mens Ørje og Tune var tabellnaboer med sju poeng, men Ørje hadde en kamp mindre spilt enn de andre nevnte, og hadde med seier dermed en mulighet til å melde seg på i denne forkortede sesongen.

Etter å ha sett hvordan Tune spilte ball i hatt med Navestad før seriestart, hadde jeg regnet med at Tune kunne vise seg som laget å slå, men kanskje sa kampen den gangen enda mer om Navestad. Nå var det uansett Ørje som var motstander, og det var halvsjanser begge veier før Ørje tok ledelsen ved Håkon Krogstad med ti minutter til pause. Tune svarte nesten umiddelbart, da de to minutter senere hadde en stor sjanse, men den endte i stedet med at Ørje kontret og selv hadde en god mulighet. Tune var igjen nære på med et par minutter til pause, da et skudd ble mesterlig reddet av Ørje-keeperen, før returen smalt i tverrliggeren.

Det tok bare drøyt tre minutter av andre omgang før Ørje var på farten igjen, og etter at keeper måtte gi retur, ble ballen hamret i mål av Øystein Rogstad. Men nå gikk det unna, for kun et halvt minutts tid senere sto det 1-2 etter at Tune hadde gått rett i angrep og redusert. Tune presset nå på, og skapte sjanser på løpende bånd, i tillegg til at Ørje-forsvaret ved en anledning holdt på å surre det voldsomt til for seg selv og kun ble reddet av en spiller som fikk klarert helt inne på streken. Drøyt ti minutter ut i omgangen utlignet Tune til 2-2 ved Lars Didrik Kaspersen, og samme mann var seks minutter senere frempå på en retur og satt inn 3-2. Tune hadde snudd kampen, men dette levde virkelig, for like etter hadde Ørje en stor sjanse med et skudd som gikk like over.

Vi hadde passert halvspilt andre omgang med et par minutter da Tune økte til 4-2 med et langskudd fra Soraj Salih Ilyas, og da Arya Yosefi la på til 5-2 tre minutter senere, virket det avgjort. Marcus Magnussen satt kronen på verket da han headet en corner i mål til 6-2, og på overtid var det kun en benparade som hindret Lars Didrik Kaspersen i å øke til 7-2 og å notere seg for hattrick da sistnevnte var alene gjennom. Dermed endte det 6-2 etter en imponerende snuoperasjon av Tune, som tydeligvis hadde funnet formen. Jeg kjente forresten at det ikke var vær for t-trøye lenger, og angret på at jeg ikke også hadde tatt på en genser under jakka der jeg ventet på busen til Sarpsborg. Heldigvis kom den snart, slik at jeg kunne komme meg hjemover.

Norwegian ground # 172:
Tune v Ørje 6-2 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Tunebanen (øvre bane), 5 October 2021
0-1 Håkon Krogstad (35)
0-2 Øystein Rogstad (48)
1-2 Sakaria Abdirasak Ibrahim (49)
2-2 Lars Didrik Kaspersen (56)
3-2 Lars Didrik Kaspersen (62)
4-2 Soraj Salih Ilyas (69)
5-2 Arya Yosefi (72)
6-2 Marcus Magnussen (84)
Att: 37 (h/c)
Admission: Free

Next game: 07.10.2021: Skiptvet v Eika Krapfoss
Previous game: 04.10.2021: Gresvik v Skogstrand

More pics

Mandag 04.10.2021: Gresvik v Skogstrand

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Etter en fotballfri søndag var det vel på tide med kamp igjen, og jeg lot meg friste av «Onsøy-derbyet» mellom Gresvik og Skogstrand. Jeg hadde ikke sett kamp på Gresviks hjemmebane i Trondalen siden FFK var der i cupen i 2005, på en tid da jeg hverken tok særlig med bilder eller var spesielt interessert i groundhopping. Kanskje var det derfor også på tide med et gjensyn med Trondalen, som jeg ble fortalt hadde endret seg en del siden den gang. Ved mitt forrige besøk (og selvsagt også da jeg enda lenger tilbake i tid spilte aldersbestemt(e) kamp(er) der) var det naturgress som gjaldt, og i så måte var det med blandede følelser at jeg la ut hjemmefra, da jeg på måte helst skulle ha husket banen som en naturgress-bane. Men det hadde tydeligvis også skjedd ytterligere endringer i Trondalen.

Etter et bussbytte i Fredrikstad sentrum, var jeg på vei utover mot Gressvik, som tidligere var administrasjonssenter i gamle Onsøy kommune, men som nå er en bydel eller tettsted i Fredrikstad. Gressvik strekker seg fra Ørebekk, nedover langs vestsiden av Seutelva, forbi Gressvik sentrum og nedover mot Rød og Viker. Her hadde man tidligere stor sagbruksindustri, men den er nå byttet ut med diverse lettindustri. Jeg bevilget meg denne gang ingen tid til en øl på Odins Kro, men satt kursen rett mot Trondalen ved hjelp av apostlenes hester, og registrerte for øvrig også at klubben hadde vært flinke til å reklamere for kamp ved å sette opp skilt langs hovedveien som går gjennom Gressvik sentrum.

Jeg brukte vel rundt 25 minutter på å grå fra bussholdeplassen opp til Trondalen, og konstaterte at det foreløpig ikke var mange fremmøtte da jeg ankom med et kvarters tid til avspark. Det gikk imidlertid ikke mange minuttene før et kjent ansikt kom bort for å hilse på, for groundhopperen Tom Børkeeiet fra Langhus hadde også tatt turen, og mens jeg sto og snakket med ham, begynte det også å komme en del folk. Kiosken som de hadde avertert med at skulle være åpen, holdt imidlertid stengt, og forble også stengt gjennom hele kampen. Det var dog en del folk som gikk ut og inn av klubbhuset, uten at vi sjekket hva som foregikk der inne, da ingen så ut til å ha med seg noen godsaker ut derfra.

Da Gresvik møtte FFK i den nevnte cupkampen i 2005, var det visst offisielt 1 178 tilskuere her, men jeg tviler ikke på at det var enda flere, for jeg husker det i hvert fall som et aldri så lite folkehav oppe i skrenten på vestsiden av naturgressbanen som fortsatt ligger der (men som ifølge stygge rykter også vurderes endret til kunstgress). Det er da også den banen jeg husker som Gresviks hjemmebane, men jeg kan ikke skjønne annet enn at de har sprengt ut deler av fjellet der for å anlegge veien som nå går mellom naturgressbanen og fjellet opp mot det som må være et nytt boligfelt. Siden den gang har man også anlagt kunstgressbane ved siden av, og det var selvsagt her man nå skulle spille. Den har intet av tribunefasiliteter, men laglederbenkene på bortre langside har et langt overbygg.

Det var drama og spenning i Østfold-kretsens 5. divisjon, der Gresvik utkjempet en durabelig duell med Greåker og Askim Fotball, med Råde 2 luskende like bak. Det var utrolig jevnt mellom de tre førstnevnte, og det gikk mot en virkelig ‘rysare’ utover høsten. I den forbindelse forventet de fleste forståsegpåerne grei skuring og storseier for Gresvik denne kvelden, mot et Skogstrand som foreløpig hadde fremstått temmelig hjelpeløse i årets 5. divisjon, men man skal jo som kjent aldri ta noe på forskudd i denne sporten. Også undertegnede hadde spådd storseier for hjemmelaget, men skulle en periode få noe å tygge på i så måte.

Gresvik tok dog en oppskriftsmessig ledelse da Aram Khalid ble spilt glimrende gjennom og scoret i kampens sjuende minutt, og like etter hadde samme mann en ny kjempesjanse som han satt utenfor. Men Skogstrand var – i hvert fall foreløpig – ingen kasteball i denne førsteomgangen, for de tok seg sammen og hang faktisk lenge godt med deretter. I det 19. minutt utlignet de også til 1-1, da en retur fra Gresvik-keeperen ble satt i mål av Andreas Brynjeng Sandvik. Gresvik var likevel hakket bedre, og testet keeper med et susende frispark som med nød og neppe ble slått over før de headet like over. Vi nærmet oss halvtimen da en Gresvik var tilbake i ledelsen etter at Benjamin Alexandersen Stensland headet inn en corner, og et par minutter før pause var Aram Khalid på farten igjen og sørget for 3-1 til pause.

Ti minutter ut i andre omgang virket seieren trygg da Samuel Martinsen satt inn 4-1 på en retur, og Mathias Karlsen sendte ni minutter senere et frispark rett i mål fra rundt 25 meter. Nå var det et kampbilde mer slik jeg hadde forventet, og etter flere store Gresvik-sjanser satt Daniel Evensen omsider inn 6-1 i det 78. minutt, før han fem minutter senere styrte inn sitt andre mål og fastsatt sluttresultatet til 7-1 foran det jeg hadde talt meg frem til å være 69 tilskuere. Tom skulle tilbake til Langhus, og tilbød meg skyss til et passende sted på veien, så jeg takket ja takk til det, og hoppet av ved Ørebekk, der jeg kom meg hjem med bussen(e).

Norwegian ground # 171:
Gresvik v Skogstrand 7-1 (3-1)
5. divisjon Østfold
Trondalen kunstgress, 4 October 2021
1-0 Aram Khalid (7)
1-1 Andreas Brynjeng Sandvik (19)
2-1 Benjamin Alexandersen Stensland (30)
3-1 Aram Khalid (43)
4-1 Samuel Martinsen (55)
5-1 Mathias Karlsen (64)
6-1 Daniel Evensen (78)
7-1 Daniel Evensen (83)
Att: 69 (h/c)
Admission: Free

Next game: 05.10.2021: Tune v Ørje
Previous game: 02.10.2021: Fredrikstad v Raufoss

More pics

Lørdag 02.10.2021: Fredrikstad v Raufoss

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det var travle tider, og etter å ha tatt nattoget hjem fra Trondheim etter onsdagens FFK-kamp i Stjørdal, hadde torsdagskvelden blitt tilbragt i Stjernehallen, der Stjernen beseiret Storhamar. Også på fredagen hadde jeg planer, og de gikk ut på å dra ut til Asmaløy for å se Hvaler v Ise. Etter å ha brukt noen timer på å hjelpe vår supporter-kjendis Zoran med å flytte, begynte jeg imidlertid å bli like skeptisk som min kompis Jon Erik, for det var meldt skikkelig drittvær, og det meldte nå sin ankomst til gangs. Da jeg litt senere gikk over veien til min lokale Rema-butikk, bøttet det ned samtidig som det blåste slik at paraplyen umiddelbart vrengte seg, og der og da tok jeg beslutningen om å holde meg hjemme og vente til neste år med besøket hos Hvaler IL.

Om det ikke var full storm, herjet uværet utenfor i hvert fall langt mer enn en viss supportergruppering i plankebyen i sin egen villfarelse mener de gjør. Om man fortsatt valgte å holde seg hjemme og/eller sitte og furte når FFK nå skulle reise kjerringa mot Raufoss etter fadesen i Trøndelag tre dager tidligere, var man uansett fortsatt ikke savnet. Da får heller de som faktisk møter opp for å støtte laget trå til litt ekstra. Jeg busset inn til byen og ladet opp med et glass eller to på Lille Dragen (tidligere West End Pub) i selskap med en gruppe andre supportere. Mens vi satt der, fikk jeg en telefon fra min far som denne helgen befant seg i Roma, og som kunne fortelle at jeg var invitert i losjen til Terje Høili. Lovlig sent å si fra, og jeg hadde uansett ikke til hensikt om å bytte ut ståfeltet, men gikk likevel bort i god tid for å først ta turen oppom for å i hvert fall hilse på folket.

Siden jeg er fra et møblert hjem og har en viss oppdragelse, takket jeg høflig ja takk til en rask øl der mens jeg slo av en prat med de fremmøtte, før jeg etter et kvarters tid ønsket god kamp og returnerte til ståtribunen akkurat idet hymnen ‘For Fredrikstad’ runget ut over Fredrikstad Stadion. Antallet tatt i betraktning hadde det vært godt trøkk forrige hjemmekamp, og kanskje ble man litt bortskjemt etter dette, men denne dagen hadde jeg visse ting å utsette på innsatsen, der noen tidlig ga uttrykk for at det «ikke var vits siden vi manglet sentrale personer på feltet». Det gjorde vi da også, og da tenker jeg ikke på gruppen med brønnpissere, gråtekoner og furtne drittunger i trassalderen som av en eller annen grunn (heldigvis) fortsatte å glimre med sitt fravær, men det er en dårlig unnskyldning, og burde i stedet være grunn at de som faktisk er til stede heller trår til litt ekstra.

Det usjarmerende kunstgresset var nå søkkvått og sleipt, og hadde åpenbart ikke klart å ta unna all nedbøren den siste tiden. Det manglet bare at man vannet det, slik jeg tidligere har sett man har gjort til tross for totalt skybrudd! Gjestene fra Vestre Toten startet best og hadde mye ball, men uten å skape voldsomt hodebry for FFK-keeper Håvar Jenssen. FFK på sin side slet med pasningsspillet og fikk lite til…helt til de i det 29. minutt plutselig slo til med et flott angrep. Stian Stray Molde startet det hele på egen femmeter, fant Thomas Drage, som igjen spilte frem Taofeek Ismaheel. Sistnevnte utfordret og fant en umarkert Riki Alba som styrte inn 1-0. Det endret kampbildet, med et Raufoss som nå måtte mer fremover etterlot seg store rom, og FFK fikk flere store sjanser som de misbrukte. Ismaheel misset blant annet en kjempesjanse da han alene med keeper satt ballen utenfor, og det sto fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben.

Et uendret FFK fortsatte å kjøre på etter pause, og Ismaheel var et konstant uromoment hver gang han hadde ballen, men hjemmelaget fortsatte også å brenne den ene store sjansen etter den andre. I stedet utlignet Raufoss i det 59. minutt på sitt første skikkelig angrep i andre omgang, og det var Markus Johnsgård som styrte inn 1-1 på bakre stolpe mens FFK-spillerne så ut som passive tilskuere. Kaptein Henrik Kjelsrud Johansen hadde en enorm mulighet til å gjenopprette FFK-ledelsen, men avslutningen alene med Raufoss-keeper Ole Kristian Lauvli gikk centimetere utenfor målet, og da heller ikke hverken Ismaheel, Alba eller Olav Øby klarte å omsette sjansene de deretter fikk, endte det med 1-1 og poengdeling. Nokså skuffende sett med FFK-øyne, vil jeg si, og selv om det var bedring i forhold til kampen mot Stjørdals-Blink, følte jeg ikke at kjerringa var helt reist. Det var bare å komme seg hjemover og se fremover.

Revisit:
Fredrikstad v Raufoss 1-1 (1-0)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 2 October 2021
1-0 Riki Alba (29)
1-1 Markus Johnsgård (59)
Att: 3 439
Admission: 120 NOK

Next game: 04.10.2021: Gresvik v Skogstrand
Previous game: 29.09.2021: Stjørdals-Blink v Fredrikstad

More pics