Torsdag 04.11.2021: Brøndby v Rangers

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kun et snaut døgn etter at jeg hadde ankommet Oslo med nattoget fra Sandnes etter min langhelg i Rogaland, var jeg på farten igjen. Jeg hadde valgt å ikke dra hjem med heller bli over hos min mor i Drøbak før jeg onsdag morgen var tidlig oppe for å sette kursen mot Oslo Lufthavn Gardermoen. Det var nemlig tid for noe jeg virkelig hadde sett frem til, og København var nå destinasjonen. Der skulle klubben med verdensrekord i antall titler; nemlig skotske Rangers, spille kamp mot Brøndby i Europa League. De som kjenner meg, kjenner vel også til mine Rangers-sympatier, så det var vel ikke helt overraskende at dette ville jeg ha med meg, og jeg knapt huske sist jeg gledet meg mer til en bortetur. I et land besatt med engelske Premier League har de aller færreste noe som helst begrep om hvor store Glasgow-kjempene faktisk er. Rangers har eksempelvis 45 000 sesongkortholdere, og veldig lange ventelister. Noen vil kanskje også huske hvordan anslagsvis en drøy halv million(!!) Rangers-fans invaderte Manchester i forbindelse med UEFA Cup finalen mot Zenit i 2008. Ikke overraskende hadde bortebillettene nå blitt solgt ut på et øyeblikk, og Brøndby hadde gjort det nokså umulig for utlendinger å kjøpe billetter på de andre feltene ved å kreve at betalingen skjedde med danske MobilePay, men vi hadde heldigvis allierte i Danmark.

De fleste av mine AGF Aarhus-kompiser er også Rangers-fans, og disse hadde kjøpt opp et tresifret antall billetter på feltet ved siden av bortefeltet. Nå ble de riktignok gjenstand for mistenksomhet fra Brøndby som valgte å kansellere et større kjøp, men heldigvis hadde de bestilt under flere navn og satt fortsatt på majoriteten av billettene som var tiltenkt Rangers-fans fra både Skandinavia og tilreisende fra Skottland og andre deler av UK. Nå var det bare å komme seg med et av SAS sine morgenfly til København for å innta kongens by før morgendagens kamp. Flyvningen gikk etter planen og uten problemer, og ved ankomst Kastrup var det ikke vanskelig å se at invasjonen av København allerede var godt i gang. Etter togturen inn til sentrum fikk jeg sjekket inn på min base ved City Hotel Nebo på Istedgade, og så deretter ingen grunn til å vente med å oppsøke The Old Irish Pub på Vesterbrogade. Muligens noe ironisk hadde majoriteten av Rangers-fans valgt seg det vannhullet som base under oppholdet, og det har nok noe å gjøre med at det ikke bare er Danmarks største pub, men også at de holder åpent døgnet rundt(!).

Her var det allerede godt med folk da jeg ankom i 13-tiden, og det skulle bare strømme på med folk utover ettermiddagen og kvelden, inkludert et par delegasjoner med kjentfolk. Det var i det hele tatt en helt absurd stemning på The Old Irish Pub denne kvelden og natten, der de hadde åpnet begge sine store etasjer, og jeg hørte noen mente at det allerede befant seg over 4 000 Rangers fans i byen, med flere forventet dagen etter – både med og uten billetter. Det var i det hele tatt en fantastisk kveld, men til slutt fant jeg ut at det kunne være fornuftig å komme seg tilbake til hotellet da klokken hadde passert 02.30. Dagen etter hadde en liten delegasjon nordmenn også ankommet, og en norsk kompis hadde tatt initiativ til en felles frokost i 12-tiden. Jeg var på plass på The Old Irish Pub like før klokkene slo 11.00, og snart hadde vi samlet folket slik at en blanding av nordmenn, dansker, nederlendere og briter kunne ta taxier til Restaurant Klubben, der vi ble servert deilig ‘stegt flæsk’ med sedvanlig tilbehør. Kanskje ingen utpreget frokost, men det var nettopp frokost for noen og lunsj for andre. Jeg styrte dog klokelig unna akevitten til tross for at min kompis Mikael hevdet at regningen ble delt likt og at man måtte hive innpå akevitt om man ville ha valuta.

Tilbake på Old Irish Pub var det virkelig liv i leiren, og det var et hav av blått, men også fortauet utenfor fult av Rangers-fans langt bortover til begge sider. Politiet hadde også møtt opp i solid antall, men det gikk foreløpig fredelig for seg der de delte ut informasjon til Rangers-fansen og smilende samtalte med de tilreisende. Det ville bli satt opp egne tog for Rangers-fansen, men vi bestemte oss for at en avgang allerede i 16-tiden var litt vel tidlig, og besluttet derfor å reise ut til Brøndby Stadion i taxi. Ikke nødvendigvis en altfor gjennomtenkt plan, for da vi ankom med en drøy halvtime til avspark var det helt enorme køer på utsiden. Allerede et par timer før kampstart hadde det for øvrig vært tumulter da flere hundre Rangers-fans uten billetter eller med billetter som viste seg å være falske (eller kopiert opp i flere eksemplarer) ikke så noen annen utvei enn å storme inngangspartiet. De klarte da også å komme seg innenfor, men ble snart møtt av politi i opprørsutstyr som ikke lenger var like smilende. Det hadde vært regelrette slagsmål med politiet som ble observert svingende batongene ukritisk og visstnok også brukte tåregass mot en ansamling som også inkluderte kvinner og gråtende barn. Nå var det en del roligere, men likevel en trykket stemning, og vi oppdaget at man sjekket nærmest samtlige ved å tiltale de på dansk ved inngangspartiet. Dette gjorde at flere briter ble luket ut, og dette førte igjen til flere forsøk på å storme inngangspartiet. De fleste av vår gruppe kom oss dog etter hvert inn like før avspark, og tok oppstilling på våre plasser helt øverst på Nordtribunen; nærmest borteseksjonen.

Jeg besøkte Brøndby Stadion også tidligere i år, da jeg så Brøndby v FC Nordsjælland, og visste derfor hva Brøndby-fansen står for. Skandinavias kanskje beste supportere lagde nå igjen et skikkelig trøkk, og det var det for øvrig også fra borteseksjonen. Rangers måtte helst ha med seg noe for å holde tritt med Sparta Praga i kamp om andreplassen i gruppa bak suverene Lyon, mens Brøndby sto med kun ett poeng på de tre første kampene, slik at også de var avhengige av poeng for å ha håp om avansement. Rangers startet best, og Alfredo Morelos trodde han hadde gitt Rangers en tidlig ledelse, men ballen hadde allerede vært ute. Rangers styrte i det hele tatt showet i kampens innledning, og hadde allerede etter et kvarters tid skapt og brent en rekke gode sjanser til å score. Det skulle straffe seg, for ikke bare kom Brøndby gradvis mer med i kampen, men i omgangens siste ordinære minutt fikk de også mål da Leon Balogun var uheldig og satt ballen i eget mål til 1-0. Et kjedelig tidspunkt å slippe inn på, og nå hadde Rangers en voksen oppgave foran seg i andre omgang.

Etter at vi benyttet pausen til å hente påfyll av øl og satt til livs noen pølser, så vi hvordan Rangers slet med å få i gang spillet sitt etter hvilen. Det måtte noen bytter til fra Rangers-manager Steven Gerrard for å få de i gang igjen, og Ianis Hagi var en av innbytterne som var medvirkende i så måte, mot et stadig lavere Brøndby. Det var også han som i det 77. minutt utlignet etter å ha blitt spilt gjennom av Ryan Kent, og endelig fikk vi noe å juble for – tilsynelatende uten at vaktene på vår seksjon lenger gadd å bry seg. Like rolig gikk det tydeligvis ikke for seg på den ene langsiden, der jublende Rangers-fans nå hadde kommet i håndgemeng med Brøndby-fans og vakter og politi kom ilende til. Nå jaktet Rangers vinnermålet, og helt på tampen kunne de fått det, men avslutningen til Kemar Roofe fant kun nettveggen, slik at det endte med 1-1 og poengdeling foran 20 462 tilskuere – hvorav en solid andel Rangers-fans. Nå var det bare et spørsmål om å komme seg inn igjen til København sentrum, og sammen med min danske kompis Magnus valgte jeg å rett og slett gå bort til utsiden av borteseksjonen og slutte meg til køen av Rangers-fans. De skulle nemlig igjen bli skysset inn til sentrum med tog, og da fikk vi jo gratis skyss. Det viste seg imidlertid at køen snart ble til en enorm politieskorte som ikke gikk altfor hurtig, og at det var langt å gå til nærmeste togstasjon. Først etter bortimot tre kvarter kom vi oss på det som må være et av de lengste tog jeg har sett.

Tilbake på Old Irish Pub var det fortsatt fullt trøkk og enormt med folk, selv om flere av britene hadde blitt gjetet på busser rett mot Kastrup for å fly hjem med kveldsflyet. Som før kampen var det musikk fra scenen, allsang og begersvinging til den store gullmedalje. Et Brøndby-firma var faktisk tøffe nok til å troppe opp på utsiden, men ble heldigvis jaget vekk av noen av de mange Rangers-supporterne på utsiden før det ble noe mer enn noen kastede stoler og glass og et par slag utdelt. Deretter tok politiet hånd om de og fikk ledet de videre før en større gruppe langt mer seriøse Rangers-fans hadde kommet seg ut for å sjekke hva som foregikk. Sekunder senere var det igjen bare smil og god stemning, og det var det også da jeg i to-tiden valgte å trekke meg tilbake siden jeg tross alt hadde et fly i ni-tiden og derfor hadde en tidlig avreise for å ta meg til Kastrup. Det hadde vært to suverene dager i København, i fantastisk selskap av verdens beste supportere. Hyggelig også å treffe både gamle og nye venner; inkludert en veldig god dansk kompis som jeg dessverre mistet kontakten med og ikke hadde sett på minst fem-seks år. Nå var det bare å komme seg hjem til Norge, men jeg hadde ikke tenkt å hvile på laurbærene riktig ennå.

Revisit:
Brøndby v Rangers 1-1 (1-0)
Europa League, group A
Brøndby Stadion, 4 November 2021
1-0 Leon Balogun (og, 45)
1-1 Ianis Hagi (77)
Att: 20 462
Admission: 200 DKK

Next game: 05.11.2021: Lervik v Trøgstad/Båstad
Next danish game: 04.03.2022: B93 v Næstved (@ Svanemølleanlægget)
Previous game: 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad
Previous danish game: 25.08.2021: FC Djursland v Vatanspor

More pics

Mandag 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For tredje og siste gang på denne turen våknet jeg på Hotell Sverre, men denne dagen hadde jeg et noe mindre travelt program før FFK skulle i aksjon mot Sandnes Ulf på Nye Sandnes Stadion. Denne kampen var jo grunnen til at det i det hele tatt ble en helgetur til Rogaland. Jeg hadde vurdert å ta turen opp til Stavanger for å slå i hjel litt tid der før kamp, men etter å ha inntatt en frokost like før frokostserveringen stengte, gikk jeg foreløpig i stedet tilbake til rommet for å slappe av litt mer der frem til klokken nærmet seg 12.00 og det var på tide å sjekke ut. Det var meldt store mengder nedbør i løpet av ettermiddagen og kvelden, men foreløpig var det forholdsvis tørt. Jeg bestemte meg derfor for å spasere opp for å ta et kikk på Sandnes Ulf sin nye hjemmebane i dagslys.

Som sagt så gjort, og etter å ha forsert bakkene dit opp, tok jeg først en aldri så liten kikk på gamle Sandnes Stadion før jeg fortsatte videre bort mot klubbens nye hjemmebane. Det er i utgangspunktet en langt enklere spasertur nedover mot sentrum igjen, all den tid det er nedoverbakke, men nå fikk jeg etter hvert en aldri så liten forsmak på det varslede uværet. Grunnet vinden var heller ikke paraplyen til voldsom hjelp da den nokså raskt vrengte seg i vindkastene, men jeg kunne snart søke ly i puben Madame Aase, der jeg valgte å bli værende. Dette er Viking-supporternes bastion i Sandnes, så jeg fikk i løpet av ettermiddagen der en rekke lykkeønskninger fra diverse stamkunder som gjerne så at mitt FFK tok seg av deres irriterende lillebror Ulf. Jeg fikk også sette bagasjen bak disken for å hente den etter kampslutt. Det ble en rekke påfyll av Crowmoor cider mens jeg fordypet meg i min medbragte bok, og jeg fikk etter hvert også bestilt meg en pizza levert fra nabostedet. Men etter som klokken tikket mot avspark var det etter hvert på tide å igjen gyve lys på bakkene opp mot Nye Sandnes Stadion for å komme seg på kamp.

Sportsklubben Ulf ble stiftet i 1911, og spilte før krigen i den daværende (regionaliserte) toppdivisjonen Norgesserien, som ble etablert i 1937. Etter krigen klarte de ikke å kvalifisere seg for denne. I stedet ble det etter hvert en tilværelse lenger ned i divisjonene, der man snarere måtte kjempe for å være best i byen. I nord hadde man man Viking som en etablert toppklubb, og i sør etablerte også Bryne seg i toppfotballen. Men i Sandnes slet man, og det hjalp lite sportslig å endre navn tul Ulf-Sandnes. Noe måtte gjøres. Det som ble gjort i 1996 var at man sammen med de andre klubbene i byen stiftet Sandnes FK etter modell fra FK Haugesund, Mens Sandnes FK tok plassen til Ulf, ble sistnevnte værende uten eget førstelag i et år, inntil de startet opp igjen i 6. divisjon i 1998. Etter tre strake opprykk var de i 3. divisjon, mens den nye Sandnes FK hadde vekslet mellom spill i 2. divisjon og 3. divisjon. I 2003 begynte man derfor samtaler om ytterligere en sammenslåing ved at Sandnes FK skulle gå inn i Ulf-Sandnes. Betingelsen var et navnebytte til dagens Sandnes Ulf, og dette ble vedtatt tidlig i 2004.

I 2007 rykket Sandnes Ulf opp til 1. divisjon, og selv om de rykket rett ned igjen, returnerte de i 2009. Den gang klarte de å klore seg fast, og fulgte deretter opp med en 2011-sesong der de sikret seg andreplassen og opprykk til Eliteserien. Der ble det med tre sesonger, og 13. plassen i 2013 som beste plassering før nedrykket året etter. Siden den gang har det blitt satset heftig på en retur, men foreløpig har det ikke gått veien, og det så i så måte heller ikke altfor lovende ut i år. Håp om opprykk har i stedet blitt byttet ut med bekymring der man kikket seg nervøst over skulderen, men med antallet lag fra 1. divisjon som nå for spille kvalifisering, har det i år ikke vært altfor langt fra en tilværelse truet av nedrykk og ned å kunne kjempe om kvalik. For gjestende Fredrikstad sin del gjaldt det derimot å ta poeng for å henge med i kampen om direkte opprykk.

Gamle Sandnes Stadion skapte noen utfordringer for Sandnes Ulf, da man slet med å oppfylle kravene der, og man fant ut at man enten måtte oppgradere eller bygge nytt stadion. Jeg endte høsten 2019 opp med å overvære deres kamp mot Skeid, som skulle være den nest siste hjemmekampen før flytting, men omstendighetene ville det slik at det endte opp med å bli den siste. Nye Sandnes Stadion åpnet noe forsinket i 2020, med takket være kinaviruset gikk det en stund før anlegget for alvor kunne åpnes for publikum. Planen hadde vært en kapasitet på 7 582 som kunne økes til 10 000 ved behov, men man har endt opp med en kapasitet på 6 043. Det i seg selv gjør at deres nye hjemmebane har en nokså fornuftig størrelse, i motsetning til visse andre. Ellers ser den fra innsiden ut som et typisk nybygg, men jeg bet meg merke i flomlysene som ble benyttet i ‘lysshowet’ før og under spillernes innmarsj.

I skikkelig grisevær med kraftig vind og regn fikk FFK en drømmestart da Olav Øby slo corner i det fjerde minutt. Ballen endte opp i mål, og i ettertid ble det bekreftet at ballen hadde gått via Ulf-spiller Torbjørn Heggem, slik at det ble registrert som selvmål. Uansett sto det 0-1, og FFK fortsatte å styre det første kvarteret. Både Taofeek Ismaheel og Nicolay Solberg hadde skumle forsøk som dog ikke traff innenfor stengene til Ulf-keeper Aslak Falch. Etter dette tok imidlertid Ulf over og etablerte et trykk med spill på FFKs banehalvdel. Både Bringaker og Badoo var frempå for vertene med avslutninger som henholdsvis gikk utenfor og ble blokkert, og bortsett fra dette var det ikke all verden av sjanser de lyseblå skapte før pause til tross for sitt press. I stedet kunne FFK økt på en kontring like før hvilen, men skuddet fra Øby gikk like over, slik at det fortsatt sto 0-1 da lagene gikk i garderoben.

Jeg hadde fått trykket ned en pizzabit da jeg som en av 2 037 tilskuere så at det etter pause var Sandnes Ulf sin tur til å få en knallstart på omgangen. Kun drøye minuttet var spilt da et frispark inn i feltet endte med at Mathias Bringaker kriget inn utligningen til 1-1. Irriterende, men ikke helt ufortjent tross alt. FFK forsøkte å svare, men Riki Alba klarte ikke å omsette sin gode mulighet, og den unge stopperen Oscar Jansson hadde et skonummer for lite til å få en tå på et farlig innlegg fra Øby. Sistnevnte prøvde deretter selv skuddfoten ved et par anledninger, men uten hell. Det svingte etter hvert frem og tilbake, med to åpenbart slitne lag i aksjon. Hjemmelaget fikk med nød og neppe klarert inne i boksen med ti minutter igjen, og fem minutter senere fyrte vertenes Ekeland i vei en kanonkule som jeg et lite øyeblikk trodde gikk i mål, men nettsusen var som følge av at ballen traff nettveggen. Det gikk mot poengdeling, men to minutter på overtid fikk Ulf corner, og igjen rotet FFK bort poeng på overtid da Erlend Hustad fikk heade inn 2-1 og et sent seiersmål.

Det ble det siste som skjedde, og jeg måtte skuffet forlate Nye Sandnes Stadion for å ta fatt på en lang hjemtur uten FFK-poeng med i bagasjen. Heldigvis hadde regnet avtatt noe da jeg igjen spaserte ned til Sandnes sentrum og puben Madame Aase. Jeg skulle ha nattoget til Oslo med avgang fra Sandnes klokken 22.50, og hadde derfor litt mer tid å slå i hjel på denne puben, men takket etter hvert for meg og gikk for å komme meg med jernhesten. Jeg sovnet like etter vi passerte Egersund, og registrerte så vidt at vi stoppet på et par av stasjonene på veien før jeg våknet omtrent ved Asker. Etter å ha havnet bak et godstog på deler av strekningen, ble det en ni timers togtur til hovedstaden, men jeg sov uansett mesteparten av den. I og med at jeg allerede dagen etter skulle til København for å se Rangers der, valgte jeg å ikke dra hjem til Fredrikstad, men heller til Drøbak for å bli over en natt hos min mor der. Det var med andre ord travle dager, men mer om det senere.

Norwegian ground # 182:
Sandnes Ulf v Fredrikstad 1-2 (0-1)
1. divisjon
Nye Sandnes Stadion, 1 November 2021
0-1 Torbjørn Heggem (og, 4)
1-1 Mathias Bringaker (47)
2-1 Erlend Hustad (90+3)
Att: 2 037
Admission: 150 NOK

Next game: 04.11.2021: Brøndby v Rangers
Next norwegian game: 05.11.2021: Lervik v Trøgstad/Båstad
Previous game: 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08

More pics

Søndag 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

For andre dag på rad våknet jeg på Hotell Sverre i Sandnes og benyttet meg av at frokost var inkludert i prisen. Også på en søndags morgen hadde jeg planer, og disse bød denne gang på en retur til Oilers Arena der jeg kvelden før hadde sett Stavanger Oilers slå Sparta. Nå var det imidlertid U20-kamp som sto på agendaen med Stjernen som motstander og tidlig dropp i hallen. At Stjernen var motstander var selvsagt hovedgrunnen til at jeg valgte å dra innom og kikke, men det ble en traurig kamp for ungguttene fra Fredrikstad, for det endte med hele 12-1 til hjemmelaget. Jeg hadde også sett på mulighetene for å finne meg en fotballdobbel, men med unntak av Eliteseriekampen mellom Viking og Sarpsborg 08 fant jeg kun kvinnekamper i Rogaland denne dagen, og besluttet derfor å finne på noe annet og heller leke litt turist.

Jeg busset først ut for å se på monumentet ‘Sverd i Fjell’ til minne og slaget i Hafrsfjord, og tok deretter bussen inn til Stavanger sentrum der jeg spaserte en Gamle Stavanger (vel også kalt Straen). Denne flotte bydelen skal ha Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse, og er en virkelig idyll. Det ble etter hvert en rast på Gnu Bar, der de faktisk har en vaskeekte grevling i taket, som for min del nok var av større interesse en Premier League-kampen de nå viste på TV. Jeg brøt uansett snart opp og spaserte videre bort i Vågen for å stikke innom Phileas Fogg og deretter Cardinal Pub. Før jeg etter hvert måtte haste videre, oppdaget jeg at de faktisk hadde Samuel Smith cider som er en favoritt, så det ble siste forlystelse før jeg gikk for å komme meg med toget til Jåttåvågen, som er stasjonen som betjener Viking Stadion.

Det skulle være unødvendig å måtte presentere Viking, for klubben er i det hele tatt en av storhetene i norsk fotball; noe som understrekes av at de med unntak av tre enkeltstående sesonger har spilt samtlige sesonger i toppdivisjonen siden den ble etablert. Ingen andre klubber har spilt flere sesonger enn Viking i den nasjonale norske toppdivisjonen, og det er også grunnen til at de er nummer to på den såkalte maratontabellen. Klubben ble stiftet i 1899, og det har etter hvert blitt blant annet åtte seriemesterskap og seks cuptitler. Ikke minst hadde de en gullalder i 1970-årene der de vant fire strake seriemesterskap. Siste seriemesterskap ble hanket inn i 1991, mens siste cuptittel ble sikret så sent som i 2019, da rivalen FK Haugesund ble beseiret på Ullevaal.

Etter at Stavanger Stadion i 1917 ble åpnet på Eiganes som Norges første moderne gressbane (den var samme år også vertskap for den første norske cupfinalen spilt på gress), var den i mange år trofast hjemmebane for Viking frem til 2003. Da hadde Viking lenge ønsket seg et mer moderne stadion, og i mai 2004 åpnet nye Viking Stadion i Jåttåvågen, i bydelen Hinna sør for sentrum. Her har Viking fått en mer moderne hjemmebane som fremstår et nokså typisk stadion-nybygg. Dansken Mads Timm fikk æren av å score det første målet (som vel også ble hans eneste for Viking) foran 15 300 på et fullsatt stadion i åpningskampen. Senere ble kapasiteten økt til 16 600, og det er identisk med den offisielle tilskuerrekorden som har blitt registrert i flere kamper. Da man i 2012 installerte det som skal være Eliteseriens største storskjermer, gikk det igjen litt på bekostning av kapasiteten som nå sies å være 16 300.

Det er neppe mange andre stadioner i Norge som ligger nærmere togstasjonen som betjener den, for her ligger de vegg-i-vegg. Det ville muligens være noe snodig for en FFK-supporter å ta plass på bortetribunen med særpingene, og siden jeg også liker å se fotball stående, hadde jeg betalt 200 kroner for en billett på hjemmeseksjonens ståfelt. Ikke overraskende i norsk fotball var det intet kampprogram, men Viking var fortsatt involvert i medaljekampen og var vel forventet å ta seg av et Sarpsborg 08 som hadde tilhold på nedre tabellhalvdel. 08 hadde imidlertid vunnet tre av sine fire siste og dermed rykket fra lagene i bunnen. Jeg må jo innrømme at mitt drømmescenario for denne sesongen har vært at FFK rykket opp via kvalik ved å slå nettopp Sarpsborg 08 i ‘finalen’, men det var ikke lenger særlig realistisk etter som særpingene klatret og nærmet seg fornyet kontrakt. Viking på sin side kom fra fire strake seire og 5-1-0 på sine siste seks, og derfor trodde både undertegnede og sikkert mange andre at det likevel var meget sannsynlig med en hjemmeseier.

Det var da også Viking som gikk offensivt til verks, men de hadde åpenbart problemer med å bryte ned gjestenes 5-4-1, og det ble foreløpig med et par ok sjanser som tilfalt Veton Berisha (x2) og Yann-Erik de Lanlay uten at det ble nettsus. Det ble det med ti minutter til pause, da gjestene scoret på sin første sjanse. Anton Salétros skjøt fra 16 meter, og keeper Arild Østbø måtte plukke ballen ut av nettet. 0-1. Fem minutter senere var imidlertid Viking à jour da Zlatko Tripic slo en knallhard corner og Gianni Stensness raget høyest og stanget inn utligningen til 1-1. Det var også stillingen halvveis.

Andre omgang startet med en god sjanse til 08 som ble reddet av keeper, før Berisha avsluttet like over målet på motsatt side. Det bølget nå frem og tilbake, men etter en snau time var det igjen særpingene som noe overraskende tok ledelsen da Joachim Thomassen avsluttet en kontring ved å sette inn 1-2. Gjestene la seg nå bakpå, og Viking presset på men hadde problemer med å skape de store sjansene. På overtid kom muligheten de hadde ventet på da innbytter David Brekalo la tilbake til Sondre Bjørshol som fra like innenfor 16-meteren fyrte av. 08-keeperen fikk slått ballen i stolpen, og da det ikke var noen Viking-spillere på plass for å styre inn returen, endte det med borteseier 1-2. Selv forlot jeg raskt Viking Stadion og tok toget tilbake til min base i Sandnes.

Norwegian ground # 181:
Viking v Sarpsborg 08 1-2 (1-1)
Eliteserien
Viking Stadion, 31 October 2021
0-1 Anton Salétros (36)
1-1 Gianni Stensness (41)
1-2 Joachim Thomassen (60)
Att: 7 508
Admission: 200 NOK

Next game: 01.11.2021: Sandnes Ulf v Fredrikstad
Previous game: 30.10.2021: Havørn v Bogafjell

More pics

Lørdag 30.10.2021: Havørn v Bogafjell

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Min langhelg i Rogaland var nå godt i gang, til tross for at det hadde vært nødvendig med en endring av kampplanene kvelden før. Da jeg lørdag morgen våknet på Hotel Sverre hadde jeg planene klare for en ny og enda travlere dag. Frokost var inkludert i prisen på hotellet, så etter en dusj gikk jeg ned og forsynte meg med litt mat. Deretter strøk jeg på dør, klar for en dag spekket med sport. Jeg skulle se én fotballkamp og to hockeykamper, og første stopp var Siddishallen, der det var tidlig kampstart. Etter å ha toget fra Sandnes Sentrum opp til Paradis, hoppet jeg på en buss som stoppet rett utenfor Stavangers ishockeyhaller.

Jeg er av de som fortsatt tenker på Siddishallen som hjemmebanen til Viking, men det har skjedd saker og ting siden den gang de var den dominerende kraften i oljebyens hockey-landskap. Ikke bare har man fått Stavanger Oilers og deres Oilers Arena like ved siden av, men Siddishallen har tydeligvis også blitt oppgradert. Her skulle jeg nå se Forus/Sandnes spille hjemmekamp mot et Stavanger IK som stilte i drakter som ikke levnet noen tvil om at de er tilknyttet nettopp Oilers. Det dreide seg om et oppgjør i 3. divisjon Sørvest, og for å gjøre en lang historie kort, endte det med målfest og seier til Forus/Sandnes med hele 12-5. Det blir vel ikke helt korrekt å si at jeg fikk valuta for pengene all den tid det var gratis inngang, men jeg fikk i hvert fall litt underholdning i form av mange mål.

Etter å ha blitt underholdt i hockeyhallen, var det på tide å rette oppmerksomheten mot dagens fotballkamp, og kampen jeg denne dagen hadde blinket meg ut skulle spilles på Tananger Stadion. Derfor var det bare for meg å hoppe på en av bussene som stoppet utenfor hallen og hadde Tananger som sin destinasjon. Etter en tjue minutter lang busstur kunne jeg stige av på holdeplassen Tananger kirke, et steinkast fra Tananger stadion, og ankom dermed med meget god tid og over en time til avspark. Det var godt at jeg hadde med meg en medbragt bok som jeg kunne slå meg ned på tribunen med og slå i hjel litt tid.

Tananger hører til Sola kommune og ligger omtrent en og en kvart mil sørvest for Stavanger sentrum. Frem til 2017 ble Tananger regnet som et eget tettsted, men har siden den gang blitt regnet som en del av det sammenhengende byområdet Stavanger-Sandnes. I uminnelige tider har Tananger blitt brukt som en trygg havn å søke tilflukt i om værgudene slo seg vrange. Det er ikke tall på alle skipene som har søkt tilflukt i det som ble omtalt som den beste og dypeste havna nord for Egersund. Stedet ble også tidlig kjent for hummerfiske og -eksport, men i senere år er det oljeindustrien som har dominert, og flere internasjonale oljeselskaper er lokalisert her.

De som denne dagen skulle beæres med min tilstedeværelse var klubben med det flotte navnet Havørn. De ble stiftet i 1934, men det er ellers lite jeg kan fortelle om eventuelle meritter. De spilte dog i 4. divisjon da de i 2016 på imponerende vis overlevde restruktureringen som medførte at minst to tredjedeler av avdelingens lag rykket ned. Derfor var det muligens ekstra skuffende at nedrykket til gjengjeld kom året etter, og Havørn var nå å finne i 5. divisjon Rogaland avdeling 2, der de igjen hadde en tung sesong så langt. Med kun ett poeng på sine ni første kamper var det kun det faktum at Julebygda hadde trukket laget som som ‘reddet’ de fra en tilværelse som jumbo.

Det fortelles at Havørn tidligere spilte på en bane som i dag utgjør den vestre delen av kirkegården på andre siden av veien, men da kirkegården skulle utvides, måtte fotballen vike, og Havørn spilte en periode på andre baner inntil Tananger Stadion ble en realitet. Den ble bygget utelukkende med kommunale midler og ble i september 1977 åpnet med pomp og prakt og avspark tatt av ordføreren og Havørns formann. Anlegget har en sto og fin åpen tribune på den ene langsiden, der den strekker seg mesteparten av banens lengde. Det var også det store ‘trekkplasteret’ for min del, for ellers er det ikke stort annet av tribunefasiliteter rundt banen.

Mens jeg satt der oppe på tribunen og slå i hjel litt tid med min bok, hadde hjemmelagets spillere så smått begynt å dukke opp, og et par av de stusset åpenbart over denne fremmedkaren oppe på tribunen. Det var muligens min Union Jack-veske som gjorde det, men jeg kunne ikke unngå å høre at en av de uttrykke overfor sin lagkamerat at de kanskje hadde fått besøk av en talentspeider fra England. Det ble stadig mer aktivitet, og etter hvert åpnet også kiosken borte i det ene hjørnet, slik at jeg kunne unne meg en vaffel og noe å leske strupen med. Etter en grundig test av høyttalerne fikk speaker også orden i sakene slik at han etter hvert kunne begynne å lese opp lagoppstillingene da det dro seg mot kamp og lagene igjen entret banen.

Et Havørn i poengnød skulle opp mot Bogafjell, som for øvrig kommer fra en Sandnes-bydel med samme navn. Gjestene lå som nummer fire i en avdeling der Forus og Gausel ledet an sammen med Ganddal, og det var da også bortelaget som kom best i gang. Fem minutter var akkurat passert da en corner ble headet i mål av Magnus Ludvig Edvardsen, og dermed 0-1. Havørns beste sjanse kom med snaut fem minutter til pause, da en av deres spillere ble spilt gjennom alene med keeper. Gjestenes sisteskanse fikk imidlertid en hånd på ballen og slått avslutningen til et (resultatløst) hjørnespark. Dermed sto det fortsatt 0-1 til pause, og det var vel egentlig ikke altfor ufortjent så langt.

I den første halvdelen av andre omgang skjedde det egentlig lite foran de to målene, og Havørn hang såpass godt med at de nok hadde et håp om poeng der de jaget utligning, men det skulle etter hvert røyne på. Bogafjell hadde først et skummelt frispark som Havørn-keeperen slo over. Deretter kunne sistnevnte lite gjøre da Ivan Vrcic i det 74. minutt doblet ledelsen med et kontant skudd i nærmeste hjørne. Med fem minutter igjen sørget Jonas Østvold for 0-3, og lufta gikk ut av Havørn, slik at Jonas Duff Gausdal på overtid fikk dra seg fri og plassere ballen i mål til 0-4, som også ble sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 64 publikummere.

Jeg hadde som nevnt ytterligere planer denne dagen, men jeg hadde først tid til å busse inn til Stavanger sentrum og kose meg litt på Cardinal Pub før jeg igjen dro videre. Nå skulle jeg se Eliteserie-hockey i form av oppgjøret Stavanger Oilers v Sparta i Oilers Arena. Egentlig en kamp det var synd ikke begge kunne tape, men jeg hadde uansett kjøpt meg billett for hjemmesupporternes ståfelt, delvis for å slippe å måtte hvile akterspeilet på et av setene med navnet til møkkabanken som sponser hallen. Jeg tar imidlertid hatten av for hallen ellers, for dette er noe helt annet enn hva man stort sett er vant til ellers i hockey-Norge. Ikke minst likte jeg at man også har tre(?) barer med alkoholservering for ‘vanlige folk’. Det hele endte for øvrig med hjemmeseier 5-2, og etter returen til Sandnes, valgte jeg faktisk å trekke meg nokså tidlig tilbake til hotellrommet.

Norwegian ground # 180:
Havørn v Bogafjell 0-4 (0-2)
5. divisjon Rogaland avd. 2
Tananger Stadion, 30 October 2021
0-1 Magnus Ludvig Edvardsen (5)
0-2 Ivan Vrcic (72)
0-3 Jonas Østvold (86)
0-4 Jonas Duff Gausdal (90+1)
Att: 64 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.10.2021: Viking v Sarpsborg 08
Previous game: 29.10.2021: Klepp v Nærbø

More pics

Fredag 29.10.2021: Klepp v Nærbø

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I forbindelse med FFKs mandagskamp borte mot Sandnes Ulf, hadde jeg for lengst planlagt en langhelg i Sandnes og Stavanger, med avreise allerede fredag morgen. På torsdagen hadde jeg dratt til Drøbak for å tilbringe dagen med familie og overnatte hos min mor for å få en noe enklere vei til Gardermoen. Jeg kom meg med bussen som planlagt og deretter toget til Gardermoen, hvor jeg etter hvert tok plass på SAS sin 09.55-flyvning til Stavanger. Jeg fikk en ørliten dose ekstra søvn på veien bort, og våknet idet vi landet på Sola. Nå var det bare å komme seg med en av rutebussene mot Sandnes, der jeg altså skulle ha base.

Vel fremme i Sandnes hadde jeg flust av tid før jeg egentlig kunne sjekke inn på Hotel Sverre, der jeg skulle overnatte de tre neste nettene. Jeg tok derfor en liten rast på Spor 3, der jeg unnet meg turens første glass. Fortsatt var det egentlig litt tidlig for innsjekking, men jeg gikk den korte veien opp til hotellet for å høre om jeg i hvert fall kunne få sette fra meg bagasjen, og ble da attpåtil sjekket inn slik at jeg kunne installere meg på rommet og slappe av litt der før jeg var på farten igjen. Jeg hadde jo tross alt en kamp planlagt denne kvelden; naturligvis. Det kommer nok neppe som et sjokk at jeg hadde saumfart terminlistene for kamper i Rogaland denne helgen før jeg booket turen, og jeg hadde nå planlagt fire fotballkamper og minst to hockeykamper under mitt opphold fra fredag til mandag, så det ville bli et nokså travelt program.

Denne fredagen hadde valget først og fremst stått mellom Frøyland og Klepp, og jeg valgte meg til slutt Frøyland og deres kamp mot Vardeneset; blant annet fordi Frøyland Stadion fortsatt har naturgress i tillegg til en flott tribune. Det var derfor den opprinnelige planen da jeg satt meg på toget sørover og etter en kort togtur steg av på Øksnavadporten stasjon. Det at jeg surret litt med å orientere meg til bussholdeplassen gjorde at jeg mistet bussen videre med noen små sekunder slik at jeg måtte spasere videre til Frøyland Stadion, uten at det var noen krise i seg selv. Da var det verre det som snart møte meg der, men det ante jeg lite om da jeg først ankom. Det var først etter at jeg hadde tatt meg innenfor porten og fotografert den flotte tribunen at jeg stusset over mangelen på aktivitet og at man ikke ennå hadde tent flomlysene. Det var riktignok en drøy halvtime til avspark, men jeg fikk en dårlig følelse som ikke ble bedre av at jeg registrere større aktivitet på kunstgressbanen rett nedenfor.

En sjekk på NFF sine sider bekreftet det jeg nå fryktet; nemlig at kampen hadde blitt flyttet fra hovedbanen til den nevnte kunstgressbanen. Nå var det hektisk tankevirksomhet mens jeg vurderte alternativene mine. Kampen hos Klepp startet en halvtime senere, og jeg kom frem til at jeg ville kunne rekke den. Også den ville bli spilt på kunstgress, men der ville de i det minste bruke hovedbanen sin. Idet spillerne fra Frøyland og Vardeneset kom ut av garderoben og spaserte gjennom den flotte Frøyland Stadion med sitt deilige naturgress og fine tribune og ned på den langt kjipere kunstgressbanen, hadde jeg allerede tatt beslutningen og til og med ringt etter en drosjebil som var på vei for å hente meg. Dermed forlot jeg igjen Frøyland Stadion før avspark og kunne litt senere hoppe ut av taxien utenfor Klepp Stadion et par hundre kroner fattigere.

Klepp Stadion ligger i tettstedet Kleppe, som er administrasjonssenter for Klepp kommune. Kleppe har et innbyggertall på drøyt 9 000, men er i enorm vekst. Dette er jo et område mange gjerne forbinder med traktorer og jordbruk, men det urbane bybildet man ser i Stavanger sprer seg nemlig raskt sørover på Jæren, og noen spår at storbyen innen ikke altfor mange år vil ha sørget for at steder som Bryne, Nærbø, Bryne etc. vil inngå i et sammenhengende storbyområde med Stavanger som da vil kunne være Norges nest største. Akkurat det inntrykket fikk jeg vel kanskje ikke helt der jeg nå entret Klepp Stadion etter å ha betalt drosjekusken.

Klepp IL ble stiftet i 1919, og har også flere andre idretter i tillegg til fotball. Innen fotball er de nok dessuten mest kjent for kvinnelaget sitt, som skal ha vunnet på serie og cup i 1980-årene, men akkurat den biten for andre ta seg av. Klepp spilte mange år i 3. divisjon, men er nå å finne i 4. divisjon etter nedrykket i 2014. Da de vant sin 4. divisjonsavdeling i 2016, var det selvsagt den ene året der det ikke var noe opprykk grunnet omstrukturering. I 2019 var de i stedet nære på nedrykk til 5. divisjon, da det eneste laget bak de på tabellen var et Torvastad som hadde trukket laget, men de beholdt av en eller annen grunn plassen likevel.

Av de tolv lagene i 4. divisjon Rogaland avdeling 1, befant Klepp seg på en sjuendeplass før kveldens kamp, men gjestende Nærbø lå nest sist på tabellen med kun Vaulen bak seg. Tabellen ble for ordens skyld toppet av et andrelag, i form av Sandnes Ulf 2, og de eneste som holdt noenlunde følge var Varhaug. Nå vet vi jo i ettertid at Sandnes Ulf 2 dessverre også tok full poeng pott derfra og inn, og at de dermed sikret seg opprykket. Men vi får vel konsentrere oss om det som skjedde på Klepp Stadion, der jeg tok en aldri så liten runde rundt banen for å ta noen bilder mens spillerne kom utpå og kampen etter hvert ble sparket i gang.

Klepp Stadion skal ifølge en kilde ha blitt åpnet allerede i 1938, men det er egentlig lite som vitner om det i dag. Samme kilde hevder at det har vært hjemmebane for Klepp IL siden 1978, og at tilskuerrekorden på 4 800 stammer fra en kvinnekamp i 1987. Det er i det hele tatt nokså sannsynlig at klubbens suksess innen kvinnefotball er mye av grunnen til at Klepp Stadion har blitt såpass utbygd med en etter forholdene stor hovedtribune under tak; tilknyttet bygget med kontorer, garderober etc. Det sies at denne skal by på rundt 400 sitteplasser, uten at jeg kontrollerte dette i detalj. Ute på den ene flanken er det et mindre ståfelt. Ellers er det ingen andre tribunefasiliteter rundt resten av anlegget.

Ved halvspilt omgang fikk vi kveldens første mål, og det var Sven André Kyvik som dunket ballen i bortre hjørne. 1-0, besørget av mannen som tilsynelatende var i slekt med kveldens kampsponsor. Etter en halvtimes tid fikk vi kampens første gule kort, og speaker fulgte opp med å informere om at «der dro dommaren fram den fysta oståskjevå»; noe som bragte frem litt latter hos undertegnede. Det ble med det ene målet før hvilen, og Klepp kunne dermed gå i garderoben med en nokså fortjent ledelse uten at det hadde vært noen enveiskjøring. Selv benyttet jeg anledningen til å få en matbit i kiosken mens vi ventet på andre omgang.

Jeg hadde talt meg frem til at det var 80 tilskuere, og ti minutter ut i andre omgang fikk de se at Sven André Kyvik doblet Klepps ledelse med sitt andre mål for kvelden. Speaker fulgte opp med å hevde at han er like skarp foran mål som han er i salgsreplikkene. Fem minutter senere var Nærbø frempå med en heading like over, for Kyvik hadde sjansen til å score hattrick, men hans lobb var ikke helt nøyaktig nok. Det var han som var involvert i det meste av det Klepp hadde å by på offensivt, og noen minutter før slutt fikk han igjen en god mulighet, men avslutningen gikk nå over. Dermed endte det 2-0 på Klepp Stadion, og jeg kom meg med en buss mot Klepp stasjon, og derfra med toget tilbake til Sandnes. Melkebaren ble der neste stopp, før turen gikk videre til Drøøs og Banken, og kvelden ble avsluttet med et glass eller to med Crowmoor cider på Madame Aase innen jeg trakk meg tilbake til hotellet.

Norwegian ground # 179:
Klepp v Nærbø 2-0 (1-0)
4. divisjon Rogaland avd. 1
Klepp Stadion, 29 October 2021
1-0 Sven André Kyvik (23)
2-0 Sven André Kyvik (56)
Att: 80 (h/c)
Admission: Free

Next game: 30.10.2021: Havørn v Bogafjell
Previous game: 26.10.2021: Ekholt v Tune

More pics

Tirsdag 26.10.2021: Ekholt v Tune

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Etter en fotballfri mandag, var det nesten på tide med en kamp igjen; spesielt siden jeg hadde blinket meg ut en ny bane å besøke. Ikke nok med det, men kampen mellom Ekholt og Tune ville også være direkte avgjørende i kampen om andreplassen i 6. divisjon Østfold avdeling 1 og dermed muligheten til å få spille kvalifisering om opprykk til 5. divisjon. Jeg bestemte meg tidlig for å dra, men min kompis Jon Erik uttrykte etter hvert interesse for å bli med. Vi ba også med oss min navnebror som takket ja, og dermed var det med to blad Anders Johansen i bilen at Jon Erik loset oss trygt til Ekholtbanen.

Ekholt er et område mellom Ryggebyen og Moss, og hørte tidligere til Rygge kommune, men har siden kommunesammenslåingen i 2020 sortert under Moss kommune. Etter krigen var det boligmangel i Norge, samtidig som det var oppgangstider for industrien i Østfold. Bedriftene søkte arbeidskraft fra andre deler av landet, og man startet i begynnelsen av 1960-årene boligbygging på Ekholt etter den såkalte hageby-modellen. Siden den gang har det vært ytterligere bygging av både boligfelt og ikke minst handelspark og kjøpesentre, i et område som etter hvert kanskje har blitt mer kjent som Høyden.

Ekholt Ballklubb ble først stiftet i september 1974, og som vanlig her til lands er det ikke spesielt enkelt å finne ut av historien og eventuelle meritter til en klubb som dette, slik at det er svært lite jeg kan fortelle om dette. Det som imidlertid kan sies med stor sikkerhet, er at Ekholt BK har vært fast innslag i de lavere divisjoner, og at de allerede i 1986 anla sin første kunstgressbane. For FFK-supportere spesielt er nok klubben i disse dager kanskje mest kjent for å være moderklubben til FFK-keeper Håvar Jenssen, men vi så ikke noe til ham da vi – etter en stopp for å få litt mat på veien – ankom med et kvarters tid til kampstart.

Ekholtbanen er en temmelig enkel affære, og tilskuerfasilitetene begrenser seg til noen benker og en liten avsats eller to på langsiden nærmest naboen Ekholt skole. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, og ellers er det lite annet rundt kunstgressbanen som for øvrig var full av sleipe løv på flere store områder og nok kunne hatt godt av at noen hadde gått over med en rive før kamp. Det virket imidlertid ikke som om noen av aktørene brydde seg nevneverdig om akkurat det da vi tok oppstilling på den ene langsiden og avventet avspark.

Kun tre dager tidligere hadde jeg sett Ekholt som bortelag mot lokalrival Rygge, og den dagen sto det om avdelingstittelen. Ekholt ville med uavgjort tatt tittelen, men det var Rygge som til slutt vant og dermed kunne feire opprykk. Nå måtte Ekholt i stedet konsentrere seg om å sikre andreplassen som ville gi kvalifisering, og igjen ville de klare seg med uavgjort. Motstander Tune lå på plassen bak og ville med seier gå forbi Ekholt på målforskjell og dermed med stor sannsynlighet to kvalik-plassen. Et ørlite forbehold var det også i forbindelse med kampen Navestad v Sarpsborg FK 2, der SFK-reservene også hadde en ørliten mulighet, men de var avhengige av Tune-seier samtidig som de selv tok inn et tosifret antall mål på nettopp Tune, så det virket egentlig såpass usannsynlig at vi langt på vei allerede hadde sett bort fra dette.

Tune hadde tidlig en kjempesjanse, og var deretter frempå igjen med en ny god mulighet, men det var fortsatt målløst da vi passerte halvtimen spilt. Med ti minutters tid til pause fikk Ekholt sin første skikkelig mulighet, og den var til gjengjeld også ganske stor, men Tune-keeperen reddet. I det 42. minutt ble det nettsus, og det var Sakaria Abdirasak Ibrahim som sendte Tune i ledelsen med et utsøkt frispark. 0-1 var ikke helt ufortjent også stillingen til pause, og det var fordel Tune da vi benyttet anledningen til å uten hell sjekke ut om det var noen kiosk på området tilknyttet et av skolebyggene (det var det åpenbart ikke).

Snaut tjue minutter ut i andre omgang ble det enda tøffere for Ekholt, for da doblet Lars Didrik Kaspersen ledelsen for Tune ved å øke til 0-2. Ekholt svarte imidlertid, og tvang først frem en benparade fra Tune-keeperen, før Christian Bretun Ahlsen sørget for ny spenning ved å redusere til 1-2 med ti minutter igjen av ordinær tid. Ekholt presset på i en desperat jakt på den viktige utligningen, men Tune holdt unna, og det var ikke ufortjent at det fortsatt sto 1-2 da dommeren blåste av. På tre dager hadde jeg sett Ekholt først tape det automatiske opprykket og deretter også miste kvalik-plassen. Den var det tilsynelatende Tune som hadde tatt. Eller hadde de nå egentlig det??

På vei hjemover trodde vi fortsatt at vi hadde sett Tune sikre seg kvalik mot Berg, men det hadde kommet meldinger om at man hadde tatt frem kuleramma for å telle mål i kampen Navestad v SFK 2. Der skulle det vise seg at SFK 2 hadde vunnet med hele 14 mål og dermed gått forbi både Ekholt og Tune på målforskjell!! Jeg skal i denne omgang ikke være altfor bombastisk rundt hvorvidt dette sier mer om hvor aldeles håpløse Navestad er for tiden eller om det er et nytt eksempel på håpløse scenarier som følge av at andrelagene får spille i den ordinære ligaen snarere enn en egen reserveliga. Det må uansett ha vært bittert for Tune, men de får prøve igjen neste år. I ettertid vet vi for øvrig også at Berg heldigvis tok seg av SFK 2 i kvaliken (og nå skal møte Lervik i avgjørende kvalik-kamp).

Norwegian ground # 178:
Ekholt v Tune 1-2 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Ekholtbanen, 26 October 2021
0-1 Sakaria Abdirasak Ibrahim (42)
0-2 Lars Didrik Kaspersen (65)
1-2 Christian Bretun Ahlsen (81)
Att: 73 (h/c)
Admission: Free

Next game: 29.10.2021: Klepp v Nærbø
Previous game: 24.10.2021: Grorud v Fredrikstad

More pics

Søndag 24.10.2021: Grorud v Fredrikstad

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Til tross for julebordet dagen før, var jeg nokså frisk og rask da jeg kom meg opp og gjorde meg klar for å ta bussen inn til Fredrikstad. Derfra hadde Plankehaugen satt opp gratis buss til bortekampen mot Grorud, og den skulle ha avgang klokken 12.00. Jeg hadde opprinnelig vurdert å reise inn på egen hånd med tog, men med gratis buss kunne jeg like gjerne bli med Plankehaugen, samtidig som det gitt situasjonen i supportermiljøet kunne være greit å bygge litt broer. Jeg fikk ikke med meg min kompis Jon Erik, som måtte jobbe, men David hadde meldt seg på og kom i siste liten for å få være med slik at jeg tilbragte bussturen inn til Oslo og Groruddalen i samtale med ham.

Vi parkerte utenfor Grorud Stadion med en drøy time til kampstart, og jeg benyttet noe av ventetiden til å oppsøke naboen Kafe Steinbra og slå meg ned med en øl på utsiden der. Jeg fikk snart selskap av noen flere FFK-ere, før vi brøt opp og gikk hele veien rundt til bortetribunen. Det har tydeligvis skjedd saker og ting på Grorud Stadion siden jeg først så kamp her på våren i 2015. Den gang måtte Grorud bite i gresset for plastklubben Sarpsborg 08, og jeg håpet selvsagt på nye borteseier i dag; denne gang for FFK. Til tross for at Grorud Stadion fortsatt ikke byr på de beste fasilitetene vi som FFK-supportere opplever i løpet av denne sesongen, har det i hvert fall vært en aldri så liten bedring.

Grorud IL ble stiftet i 1918, og har i tillegg til fotball blant annet annet både futsal, tennis og turn. I 2015 ble de sågar norgesmestre i futsal. Om vi holder oss til fotballen, var Grorud IL en av klubbene som inngikk i det ikke altfor vellykkede prosjektet med samarbeidsklubben Groruddalen BK, som opererte i perioden 2002-2008. Klubben har ellers gjort nokså lite av seg inntil de senere år, men tilbake på ‘egne ben’ sikret de i 2019 opprykk til 1. divisjon, og klarte i fjor å berge plassen. For en klubb av Grorud sin størrelse er det ingen liten bragd i seg selv, men også i år har det vært en kamp mot nedrykk.

Mens Grorud trengte poeng i kampen mot nedrykk, hadde FFK behov for poengene for å henge med i opprykksstriden. Jeg glemte i farten å raske med meg et eksemplar av Grorud sin utgave av «OBOS-magasinet» før jeg gikk over mot bortefeltet, og der var det ingen å se, men det var fort glemt, for jeg fikk raskt andre ting å tenke på. Jeg hadde nemlig latt meg overtale til å flagge på indre bane med et av de enorme FFK-flaggene under innmarsjen. Etter initiativ fra en av de andre flaggerne ble dette til alt overmål gjort i bar overkropp, men denne muligens noe pinlige seansen var snart over slik at vi kunne konsentrere oss om kampen fra var posisjon på den ene kortsiden, der vi igjen var plassert bak et nett.

Grorud kom nå faktisk fra tre strake seire og var i så måte på vei til å gjøre en solid prestasjon og rykke litt fra bunnlagene, men de fleste vil nok likevel ha hatt FFK som favoritt. Det var dog vertene som tok initiativet og hadde mest ball, men de 754 tilskuerne måtte vente en halvtimes tid på den første skikkelige sjansen. Hjemmelagets storscorer Oscar Aga løp seg fri fra FFK-stopperne, men avslutningen gikk heldigvis rett på FFK-keeper Håvar Jenssen. Kun minuttet etter slo FFK til litt mot spillets gang, og etter et flott angrep la Stian Stray Molde inn til Riki Alba som headet inn 0-1. I det 39. minutt var vi like langt da Grorud slo frispark og Henrik Bredeli fikk stå helt upresset og stange inn utligningen til 1-1, som også var stillingen til pause.

Etter hvilen var det ikke like lang ventetid før det ble farligheter, og vertenes Fredrik Pedersen testet tidlig Jenssen i FFK-målet. I omgangens fjerde minutt ladet Thomas Drage kanonen, og på hans skudd måtte Grorud-keeperen gi retur. Den havnet hos Taofeek Ismaheel som på nytt sendte FFK i føringen. Både Nicolay Solberg og Riki Alba hadde muligheter til å øke, mens Fabian Ness deretter tvang frem en kjemperedning fra Jenssen. FFK la seg lavt i sluttminuttene, og Grorud fikk igjen ha mye ball, og det holdt på å straffe seg. Først fikk Oscar Aga en god mulighet som Jenssen reddet, og fire minutter på overtid var det Fabian Ness som fikk en kjempesjanse da han fikk ballen på bakre stolpe, men heldigvis for FFK skjøt han høyt over.

Dermed endte det med 1-2 og borteseier, og FFK tok sin tredje strake seier samtidig som de brøt Groruds seiersrekke. Nå var FFK á poeng med AaFK og ett poeng bak Jerv i kampen om andreplassen. Med fasit i hånd vet vi jo nå i ettertid at rødbuksene vil ende sesongen på fjerde og skal spille kvalik, mens Grorud klarte seg og blir å finne i 1. divisjon også neste år. Det er ingen dårlig prestasjon i seg selv. For oss var det bare å tusle rundt anlegget tilbake til bussen for å komme oss tilbake til plankebyen.

Revisit:
Grorud v Fredrikstad 1-2 (1-1)
1. divisjon
Grorud Idrettspark, 24 October 2021
0-1 Riki Alba (33)
1-1 Henrik Bredeli (39)
1-2 Taofeek Ismaheel (49)
Att: 754
Admission: 150 NOK

Next game: 26.10.2021: Ekholt v Tune
Previous game: 23.10.2021: Rygge v Ekholt

More pics

Lørdag 23.10.2021: Rygge v Ekholt

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen vil nok si at 23. oktober er vel tidlig for å innlede julebordsesongen, men denne lørdagen var det uansett duket for julebordet til Leeds-supporterne i Fredrikstad Whites, og selv om jeg ikke er noen Leeds-supporter, var jeg bedt av gode kompiser som arrangerer og som insisterte på å ha meg med. Før den tid hadde jeg tenkt meg på kamp, og jeg hadde egentlig kikket mest på oppgjøret Lisleby v Ås i 4. divisjon, men begynte etter hvert å lyste mer på lokaloppgjøret Rygge v Ekholt i 6. divisjon. Ikke bare var det et lokaloppgjør, men det ville også være en ren seriefinale der vinneren ville sikre seg både avdelingstittel og direkte opprykk til 5. divisjon.

Slike kamper er alltid spennende, så jeg bestemte meg for å sette kursen mot Rygge for å lade opp til julebordet med kamp der. Det skjedde ved hjelp av buss inn til Fredrikstad og deretter tog derfra til Rygge. Det var faktisk så godt som i rute, slik at jeg ankom Rygge med en times tid til avspark, og kunne kikke meg rundt på Rygge Stadion, der det allerede var aktivitet. Man forventet folkefest, og derfor hadde man også fyrt opp grillen i tillegg til det vanlige kioskutsalget. Det begynner å bli en stund siden jeg sommeren 2016 så Torp vinne her på Rygge Stadion, men bortsett fra at man hadde slått på stortromma grunnet den viktige kampen og forventningene om storinnrykk, var det egentlig lite som hadde endret seg i forhold til slik jeg husket det.

Det skulle vel nesten være unødvendig å nevne at banen dessverre har kunstgress, men det er etter forholdene gode tribunefasiliteter på den ene langsiden, der man også har klubbhuset rett ved siden av tribunen. I underetasjen, på nivå med banen, har man garderobene, mens kiosken befinner seg oppe i etasjen over. Rundt banen for øvrig er det ingen fasiliteter på de andre tre sidene. Da de etter hvert hadde fått skikkelig futt på grillen, kortet jeg i likhet med et par andre tidlig fremmøtte ned ventetiden med litt mat derfra mens spillerne varmet opp og folk strømmet sakte men sikkert til Rygge Stadion.

Rygge Idrettslag ble stiftet i 1932, og det er ikke all verden jeg kan fortelle om deres historie og bedrifter på fotballbanen, men jeg husker jo at jeg selv spilte mot de noen ganger i mine yngre dager. De spilte åpenbart i 4. divisjon frem til nedrykket i 2014, og da jeg som nevnt hadde sett de i 2016, spilte de i 5. divisjon. De har altså rykket ned igjen siden den gang, men var noe ute etter en retur til 5. divisjon. Der ville imidlertid lokalrivalen Ekholt ha et ord med i laget, og det var de som hadde initiativet i avdelingen, i den forstand at de ville sikre seg opprykk med uavgjort, mens Rygge på sin side var avhengig av seier.

Jeg aner ikke hva tilskuerrekorden på Rygge Stadion lyder på, men det er nok i hvert fall lenge siden det har vært såpass mange på kamp her som det det var denne lørdagen. Det strømmet fortsatt på med folk da kampen ble sparket i gang, og jeg ga flere ganger opp i mine forsøk på å telle tilskuerne. Det er uvisst hvordan klubben hadde såpass kontroll at de etter hvert kunne offentliggjøre et tilskuertall på 426, men man får satse på at de hadde tunga rett i munnen. Det er ikke altfor langt unna anslaget på drøyt 500, som en kar jeg et øyeblikk ble stående litt ved siden av tippet.

Jeg gikk tidlig i første omgang over på bortre langside, der jeg snart kom i snakk med Lasse Trulsen, som blant annet er tidligere trener for Torp. Han var nå tydeligvis utsendt for å se på en potensiell kvalik-motstander for torpingene, selv om han nå virket litt pessimistisk på Torps vegne etter tapet for Trosvik et par dager tidligere. Vi fikk uansett se en tett og jevn omgang som bar tydelig preg av at det sto noe på spill. Fem minutter før pause fikk vertene nettkjenning med et skudd som duppet i mål, og ikke overraskende var det Henrik Wold som var målscorer. Det så ut til at vertene ville gå i garderoben med en ledelse, men på overtid av omgangen ble vi servert et praktmål av Christian Bretun Ahlsen som levde opp til etternavnet da han utlignet til 1-1 på en flott volley.

Med det var vi tilbake til en situasjon der Ekholt var fornøyd med tingenes tilstand, mens Rygge på nytt måtte jage et mål etter hvilen. Klokka tikket i favør av gjestene, og Rygge-benken ble mer og mer frustrert etter hvert som tiden gikk uten ny nettkjenning. Spesielt var gemyttene i kok da de med et lite kvarter igjen ropte på straffe uten at de fikk gehør hos kamplederen. Med drøyt ti minutter igjen kunne de likevel juble da Ole-Martin Wold på nytt sendte Rygge i ledelsen med 2-1, og nå var det Ekholt som måtte fremover. Det straffet seg da Rygge med fem minutter igjen økte til 3-1 ved Thomas Gammelsrød Olsen, og nå sto stemningen i taket blant hjemmefansen.

Det endte til slutt også 3-1, og et ferdigspilt Rygge var med det klare for 5. divisjon som avdelingsvinner. Ekholt hadde på sin side en kamp igjen, og måtte nå mobilisere for å få med seg noe derfra for å ikke miste også kvalik-plassen til Tune. Og motstander i den kampen ville være…nettopp Tune! Den var jeg allerede fristet av, men mens Rygge-spillerne nå feiret ute på kunstgresset, var det for meg snart på tide å komme seg med toget og komme seg på julebord. Ikke helt overraskende endte det på Rodgers Pub.

Revisit:
Rygge v Ekholt 3-1 (1-1)
6. divisjon Østfold avd. 1
Rygge Stadion, 23 October 2021
1-0 Henrik Wold (41)
1-1 Christian Bretun Ahlsen (45+1)
2-1 Ole-Martin Wold (80)
3-1 Thomas Gammelsrød Olsen (86)
Att: 426
Admission: Free

Next game: 24.10.2021: Grorud v Fredrikstad
Previous game: 22.10.2021: Borgen v Råde

More pics

Fredag 22.10.2021: Borgen v Råde

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Torsdagskvelden hadde blitt tilbragt i Stjernehallen, der vi hadde sett Stjernen slå Lillehammer 8-3 takket være først og fremst en fantastisk midtperiode. Fredagen skulle dog nok en gang stå i fotballens tegn, siden jeg hadde blinket meg ut en kamp på det som ville bli en ny bane for meg. Oppe i Sarpsborg skulle Borgen ta imot Råde til dyst i 4. divisjon, og kampen skulle spilles på Sandbakken. Som mange sikkert vet benytter jo Borgen seg av både naturgresset på Mobakken og kunstgresset på Sandbakken, med Mobakken som deres foretrukne arena når været tillater det, mens Sandbakken ofte tas i bruk når kalenderen tilsier at det kan være kaldt og vått. Det var ikke altfor lenge siden jeg i sommer gjestet Mobakken, og nå sto altså Sandbakken for tur.

Det var bare å komme seg med bussen mot Sarpsborg, der jeg byttet til en annen buss som tok meg mot Sandbakken, og med en halvtimes tid til avspark kunne jeg hoppe av på en bussholdeplass like i nærheten. Spillerne var i gang med oppvarmingen da jeg ankom anlegget som kan beskrives som et enkelt anlegg med en kunstgressbane som ikke har noe som helst av tribunefasiliteter. Anlegget er for øvrig omkranset av skog på tre av sidene, med kortsiden der man ankommer som unntaket. Her traff jeg snart nok en gang også på banehopperen Jørgen Knutsen som hadde valgt seg samme kamp som meg denne kvelden, slik at jeg fikk trivelig selskap.

Med fare for å gjenta meg selv, ble Borgen IL stiftet i 1927, og de ble tidlig en fryktet motstander på fotballbanen, som medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. I årene før krigen spilte de seg frem til fire kretsfinaler i klasse A, men alle ble tapt. I tillegg nådde de semifinalen i Arbeidermesterskapet i både 1932 og 1933, og hadde på denne tiden flere landslagsspillere. Klubben hadde tidligere både bandy, håndball, og til og med boksing på programmet, men konsentrerer seg nå åpenbart om fotball. De er visst også et av de største idrettslagene i Sarpsborg. Klubben spiller nå i 4. divisjon, der de nå har vært fast innslag i de senere år.

Det var på dette tidspunktet ikke helt gitt at tilværelsen i 4. divisjon var sikret, for Borgen har hatt en noe skuffende sesong, og kikket seg nok litt nervøst over skuldrene, til tross for at de hadde et lite knippe lag bak seg. Med fasit i hånd vet vi nå at de klarte seg, men det var først lenge etter at de selv var ferdigspilt for sesongen at det ble avklart at de slapp å spille kvalik for å beholde plassen. Det slapp de fordi Sprint-Jeløy rykket opp etter kvalifiseringskamper mot andrelaget til Sandefjord Fotball. En slik ordning må sies å være langt fra ideell, så her har man uten tvil en jobb å gjøre (ikke minst med tanke på å få andrelagene over i egne ligaer).

Mens Borgen fortsatt kikket seg over skuldrene, var bortelaget Råde involvert i en heftig duell med nevnte Sprint-Jeløy om divisjonstittelen og opprykk. Sprint hadde vunnet møtet mellom de to i Råde, og ellers hadde begge lagene vunnet samtlige av sine kamper, slik at Råde måtte fortsette å rade opp seire samtidig som de var avhengige av at Sprint snublet. Det var dermed viktige poeng på spill for begge klubber, men vi hadde ikke overraskende bortelaget Råde som en stor favoritt på Sandbakken denne kvelden. Mens Tom gikk for å sjekke om kiosken hadde åpnet, inntok spillerne banen og gjorde seg klare for avspark.

Råde tok et solid grep om taktpinnen allerede fra start, og hadde allerede vært frempå med en god avslutning da Håvard Haugen Dalseth sendte gjestene i føringen i kampens fjerde minutt. Samme mann doblet etter en halvtime ledelsen med et skudd som gikk i mål via stolpen, og uten at Borgen foreløpig ble ble spilt av banen, var det egentlig liten tvil om hvem som var det beste laget mens undertegnede tok en runde rundt banen. Det må sies å ha vært fortjent at det sto 0-2 da dommeren blåste av omgangen og lagene tok pause. Et par Borgen-entusiaster ga uttrykk for at det ikke var kjørt ennå, skjønt jeg hadde vanskelig for å se hvordan de skulle kunne snu dette.

Snaut ti minutter ut i andre omgang fikk imidlertid Borgen tildelt straffespark etter surr i Råde-forsvaret, og Krister Lorentsen reduserte til 1-2. Var det håp likevel? I så fall fikk det seg et skudd for baugen da Albion Latifi seks minutter senere økte til 1-3 på hel volley, og nå skulle Borgen få kjørt seg. Fire minutter senere sørget nemlig Fredrik Wasenius for 1-4 med et herlig langskudd, og ytterligere to minutter senere scoret Albion Latifi sitt andre slik at det sto 1-5. Det raknet helt for Borgen, og med tjue minutter igjen var det lekestue da Dalseth besørget sitt hattrick og økte til 1-6. Råde hadde scoret fire mål på ni minutter.

Kanskje tok Råde foten litt av gasspedalen, for 1-6 ble også sluttresultatet foran det jeg talte meg frem til å være 53 tilskuere. Borgen måtte fortsette å svette litt til (og lenger enn det som burde vært nødvendig), men klarte seg som nevnt altså til slutt. For Råde sin del vant de alle sine kamper, men som jeg så vidt var inne på snublet Sprint aldri, og tok til slutt både tittelen og opprykket. Råde får prøve igjen neste år. For meg var det på tide å komme seg hjemover, og jeg sa farvel til Jørgen og gikk over mot bussholdeplassen med en ny bane på samvittigheten.

Norwegian ground # 177:
Borgen v Råde 1-6 (0-2)
4. divisjon Østfold
Sandbakken, 22 October 2021
0-1 Håvard Haugen Dalseth (4)
0-2 Håvard Haugen Dalseth (31)
1-2 Krister Lorentsen (pen, 55)
1-3 Albion Latifi (61)
1-4 Fredrik Wasenius (65)
1-5 Albion Latifi (67)
1-6 Håvard Haugen Dalseth (70)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.10.2021: Rygge v Ekholt
Previous game: 20.10.2021: Torp v Trosvik

More pics

Onsdag 20.10.2021: Torp v Trosvik

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Etter å ha sett FFK slå Strømmen uten å imponere, hadde jeg faktisk ytterligere en kamp på programmet denne kvelden. På Torp skulle Torp IF ta imot Trosvik til toppkamp i 6. divisjon Østfold avdeling 2 og det man med rette kalte en opprykksfinale. Trosvik ville rykke opp med seier, og i og med Torp sin suverene målforskjell ville også de være 99,9% sikre på opprykk om det var de som skulle vinne. Nå var jeg hele tiden klar over at jeg ikke ville få med meg hele kampen, i og med at den hadde avspark to timer etter avspark i FFKs kamp, men litt verre skulle det bli da Torps kamp noen dager i forkant ble flyttet og fikk avspark en halv time tidligere. Jeg hadde håpet å kun gå glipp av et kvarters tid, men nå ville jeg nok i beste fall ankomme tidsnok til å se starten på andre omgang.

Min kompis Jon Erik hadde bestemt seg for å være med, men på bussen ombestemte han seg da han var sliten etter en allerede lang dag, og gikk deretter av hjemme hos seg selv mens jeg ble med noen minutter videre til Torp. Det er for øvrig verdt å nevne at kveldens kamp på Torp var identisk med en kamp jeg hadde sett snaut tre år tidligere. En oktoberkveld i 2018 hadde nemlig Torp høvlet over Trosvik med hele 17-0 i sesongavslutningen og sendt gjestene ned i 6. divisjon (før de et år senere hadde fulgt etter), og det står fortsatt som min mestscorende kamp noensinne, samtidig som det ifølge torpingene sannsynligvis også er deres klubbrekord for største seier.

Jeg forventet alt annet enn et lignende resultat denne kvelden, for Trosvik har åpenbart fått skikk på sakene siden den gang. Jeg hadde mens jeg satt på bussen registrert at det visstnok sto 0-1 til pause, slik at torpingene hadde en omgang å gjøre i andre omgang. Jeg hadde ikke før gått av bussen før jeg hørte dommerens fløyte, og håpet at han med det signaliserte starten på andre omgang. Det ble da også tydeligvis tatt avspark der inne på Torps hjemmebane, men etter å ha tatt meg innenfor porten, gikk det ikke mange sekunder før jeg forsto at det hadde vært avspark etter at Trosvik hadde doblet sin ledelse til 0-2.

Hans-Ludvig Lutnæs hadde gitt Trosvik ledelsen i det 25. minutt, mens Herman Saxhaug Lindstrøm nå nettopp hadde doblet ledelsen i det 53. minutt. Det så ikke spesielt lystig ut for Torp, med det fikk fornyet håp da Joacim Olsen reduserte til 1-2 i det 64. minutt, og presset deretter på for utligning. Det var imidlertid Trosvik som seks minutter senere slo til igjen, og Lutnæs sørget for 1-3 med sitt andre for kvelden. Torp hadde en kjempesjanse kort etter, men måtte vente til det 79. minutt før Joachim Hansen reduserte til 2-3. Nærmere kom de dog ikke, og Zoran er neppe favorittdommeren til Torps målsnik Kenth Børresen. Også trener Terje Jonassen fikk føle dommerens vrede da han ble forvist fra benken. Kort fortalt endte det 2-3, og Trosvik kunne feire opprykk. For Torp sin del sto de nå i fare for også å miste kvalikplassen til Berg (noe de også gjorde). Jeg fikk skyss av Zoran etter kamp, og kom meg således hjem etter dagens dobbel-økt.

Revisit:
Torp v Trosvik 2-3 (0-1)
6. divisjon Østfold avd. 2
Torp Idrætsplass, 20 October 2021
0-1 Hans-Ludvig Lutnæs (25)
0-2 Herman Saxhaug Lindstrøm (53)
1-2 Joacim Olsen (64)
1-3 Hans-Ludvig Lutnæs (70)
2-3 Joachim Hansen (79)
Att: 101 (h/c)
Admission: Free

Next game: 22.10.2021: Borgen v Råde
Previous game: 20.10.2021: Fredrikstad v Strømmen

More pics