Mandag 06.06.2022: Huk v Rustad Abildsø 2

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var duket for en siste kamp her hjemme i Norge før jeg onsdag morgen skulle på en liten rundtur på Balkan, og denne mandagen hadde jeg allerede sett Gjelleråsen feie over Fløya hjemme på Li Stadion da jeg satt meg på bussen tilbake mot Oslo. Det var en rekke kveldskamper i de lavere divisjoner i hovedstaden å velge mellom, og siden jeg ville besøke en ny bane og selvsagt også gå for en kamp der i hvert fall hjemmelaget var et førstelag, endte jeg opp med å velge meg 7.divisjons-oppgjøret mellom Huk og Rustad Abildsø 2 som skulle finne sted på Bygdøhus ute på Bygdøy.

Under et bussbytte i Oslo rakk jeg også å kjøpe litt vomfyll før jeg fartet videre mot Bygdøy, der jeg ankom Bygdøhus med kun fem-ti minutters tid til avspark. Bygdøy er mer kjent for Bygdø kongsgård og museer som Norsk Folkemuseum, Vikingskipshuset, Frammuseet og Kon-Tiki Museet (der jeg selv faktisk hadde sommerjobb i noen år), men her har man også et idrettskompleks med fasiliteter for en rekke idretter. Selv om det finnes minst én enda smalere bane i Oslo-fotballen, er Bygdøhus med sine 46 meters bredde blant de smaleste. Det er intet av tilskuerfasiliteter, og banen er på den ene langsiden avgrenset av både en stor mur og en bratt skrent.

Huk Fotballklubb ble stiftet i 1982, og befant seg så sent som i 2010 faktisk i 3. divisjon. Da de det året rykket ned, var det kun det første av hele fire strake nedrykk, som endte med nedrykk til 7. divisjon i 2013. Bunnen var imidlertid ikke nådd, for i 2017 rykket de også ned til 8. divisjon, men de rykket i hvert fall opp igjen to år senere, og er fortsatt å vinne i 7. divisjon. Nå skulle de møte andrelaget til nyskapningen Rustad Abildsø, som så sent som i 2021 ble stiftet ved at Rustad IL og Abildsø IL slo seg sammen. Den nye klubben hadde allerede rukket å stå for et par uheldige medieoppslag, selv om det ved siste anledning nå hadde vært G19-laget, og ikke andrelaget jeg nå skulle se.

Det var ikke spilt altfor mange kamper i 7. divisjon Oslo avdeling 1, men Furuset 2 toppet tabellen med 15 på sine seks kamper hittil. Bak fulgte Årvoll med 12 poeng på fem kamper, og deretter et kvartett på ni poeng – nemlig Rustad Abildsø 2, Monolitten, Huk, og Høvik. Av disse fire hadde Høvik spilt seks kamper mens de resterende hadde spilt fem. Jeg tok meg i å tenke at det hadde vært moro om den lokale rivalen Monolitten hadde stått på motsatt banehalvdel som bortelag, men jeg fikk ‘ta til takke’ med RASK 2, som hadde tatt turen fra østkanten. Lagoppstillingene ga også prov på at Oslo kan være en nokså delt by, for mens et islandsk-klingende navn var det eneste ikke-norske hos hjemmelaget, hadde gjestene utelukkende spillere med utenlandske navn.

Bortelagets utespillere stilte forresten i hele fire forskjellige shorts-sett (én i hvit shorts, én i grå, to i svarte, og resten i grønne), og det må vel nesten være en slags rekord. Mens noen lokale unggutter klatret opp på et skur for å bruke taket som utkikkspunkt, tok vertene initiativet ute på kunstgresset, og tok ledelsen i det 10. minutt. Jeg har ikke notert navnene på noen av kampens målscorere, som heller ikke har blitt publisert på NFFs sider, men uansett doblet Huk ledelsen da en corner ble headet inn etter et lite kvarter. Ti minutter senere var det kun en kjemperedning fra bortekeeperen som hindret en tredje Huk-scoring, men få minutter sto det uansett 3-0 da nok en corner ble headet i mål. RASK 2 fikk en redusering i det 35. minutt, og like før pause skapte de ny spenning med nok en redusering, slik at det sto 3-2 halvveis.

Det var flere gode eksempler på forskjellen mellom øst og vest i byen, for mens flere av de fremmøtte tydeligvis kom rett fra tennistrening og brukte racketen til å applaudere og komme med høflige tilrop som «Meget bra dømt, dommer!», ankom etter hvert en bil med innvandrerungdom fra østkanten som så store deler av andre omgang. Deres tilrop til sine kamerater fikk hjemmefolket til å reagere, og jeg kunne høre noen av de utveksle kommentarer som «Har du hørt maken til språkbruk?!». Det var unektelig visse kulturforskjeller å observere på Bygdøhus denne mandagskvelden.

Fem minutter ut i andre omgang økte uansett Huk til 4-2 med et flott skudd som gikk inn via stolpen. Timen var passert da RASK 2 hadde et skudd som traff krysstolpen, og ikke lenge etter økte i stedet Huk til 5-2 etter et flott angrep. I det 69. minutt ble det 6-2, før bortelaget fikk straffespark kun minuttet senere. Etter at dommeren måtte mål opp hvor straffemerket skulle ha vært, ble straffesparket reddet. Ti minutter senere måtte gjestenes keeper ut med skade, og erstattes av det som tydeligvis var en utespiller i overtrekksvest. Helt på tampen reddet imidlertid sistnevnte glimrende da en Huk-spiller kom alene gjennom. Flomlysene er åpenbart på en timer, og sekunder etter at de ble slukket, blåste dommeren av med 6-2 som sluttresultat, og jeg kunne komme meg ‘hjemover’ til Drøbak, der jeg hadde base hos min mor i noen dager i forkant av reisen til Balkan.

Norwegian ground # 206:
Huk v Rustad Abildsø 2 6-2 (3-2)
7. divisjon Oslo avd. 1
Bygdøhus, 6 June 2022
1-0 ?? (10)
2-0 ?? (15)
3-0 ?? (28)
3-1 ?? (35)
3-2 ?? (42)
4-2 ?? (51)
5-2 ?? (63)
6-2 ?? (69)
Att: 14 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.06.2022: Kosovo v Northern Ireland
Next norwegian game: 14.06.2022: Vansjø/Svinndal v Hobøl
Previous game: 06.06.2022: Gjelleråsen v Fløya

More pics

Mandag 06.06.2022: Gjelleråsen v Fløya

Søndagen ble benyttet til å dra på konsert med Megadeth, og selv om jeg også hadde vurdert å få med meg en kamp oppe på Romerike først, ble det med kun konserten på Sentrum Scene i hovedstaden. Denne mandagen skulle det imidlertid ble en kamp på Romerike, som første del av en dobbel denne dagen. Jeg hadde nemlig merket meg at Gjelleråsen hadde tidlig avspark i sin kamp mot Tromsø-laget Fløya, og at det åpnet opp for en dobbel med en kveldskamp i Oslo før jeg returnerte til Drøbak, der jeg hadde installert meg hos min mor i noen dager. Det var bare å komme seg med bussen inn mot hovedstaden og der bytte til buss mot dagens første kamp.

Den skulle finne sted på Li Stadion, og jeg hadde rundt ti minutter å gå i nedoverbakke fra holdeplassen Slattum, der jeg gikk av bussen. Her befinner vi oss helt sør i Nittedal kommune, ikke altfor langt fra de nordøstlige delene av Groruddalen på Oslo-siden av fylkesgrensen. Gjelleråsen er egentlig navnet på en ås lengst sør i Nittedal kommune, og som er delt mellom kommunene Nittedal, Lillestrøm og Oslo. For mange vil det kanskje være best kjent for at Ringnes bryggerier har sitt hovedanlegg her, og det samme gjelder for øvrig hovedfabrikken til Diplom-Is. Men selv om det var en varm dag og det hadde vært godt, var det altså hverken øl eller is som var bakgrunnen for min visitt.

Gjelleråsen Idrettsforening ble stiftet i 1935, og driver i tillegg til fotball også med flere andre idretter. Klubben var så sent som i 2012 å finne i 5. divisjon, men har de senere år gjort seg mer bemerket. Da de vant 4. divisjons-tittelen i 2016, var det intet opprykk, men de gjentok bedriften og rykket opp et år senere. Deretter har de stadig forbedret plasseringene sine, og en sjetteplass i 2018 ble til en tredjeplass i 2019, og deretter en andreplass bak suverene Gjøvik-Lyn i fjor, etter at 2020-sesongen som kjent ble kansellert. Jeg ankom med god tid til avspark, og allerede hadde det møtt opp en del folk som satt og koste seg i sola på verandaen utenfor klubbhuset som ble bygget på dugnad og åpnet i 1985.

Tribunefasilitetene på Li Stadion begrenser seg til en liten, åpen tretribune midt på den ene langsiden, men den gjør så absolutt nytten. Jeg benyttet selv ventetiden til å kikke meg litt rundt, og la for øvrig aldri merke til noen som tok inngangspenger. Gjelleråsen toppet 3. divisjon avdeling 6 med 21 poeng på sine åtte kamper hittil, og hadde ett poeng ned et Strømsgodset 2 som hadde spilt én kamp mer. Fem poeng hadde hjemmelaget ned til dagens gjester fra Fløya, som lå på en tredjeplass, så det var i så måte en toppkamp jeg skulle overvære. Jeg hadde også såpass tro på en hjemmeseier at Gjelleråsen fikk plass på dagens bong (som jeg imidlertid endte opp med å ikke få levert).

Vertene startet da også best, og hadde tidlig en stor sjanse der et innlegg ble styrt like utenfor, men måtte uansett ikke vente altfor lenge, for i det 12. minutt fant Simen Dalberg Aasmundstad nettmaskene og sørget for 1-0. Fire minutter senere doblet Strahinja Latkovic ledelsen, og like etter hadde de igjen ballen i nettet da et frispark ble headet inn, men denne gang ble det vinket for offside. Etter halvspilt omgang virket det imidlertid allerede avgjort, og speaker kunne gaule entusiastisk om samba-takter da Walid Khris økte til 3-0 etter et flott angrep med veggspill og greier. Det hadde vært klasseforskjell, og det var lite å si på at hjemmelaget gikk i garderoben med en betryggende ledelse halvveis.

Selv benyttet jeg pausen til å kjøpe meg en vaffel og en Solo i varmen, og sto fortsatt og tygget da Gjelleråsens kaptein og toppscorer Emil Åkvåg økte til 4-0 i det 49. minutt. Deretter så det ut som om vertene muligens også ble snytt for et straffespark. Jeg kunne også høre at dommeren fra Salangen spurte spillerne om de trengte en drikkepause også i andre omgang, og en Fløya-spiller svarte. «Du som er nordfra selv forstår vel at vi må ha det, for vi er jo ikke vant til denne sola». Om det ikke for lengst var avgjort allerede, var i hvert fall all tvil fjernet da Michael Borgen avsluttet et flott angrep ved å score kun et par minutter at han kom innpå som innbytter.

I det 77. minutt fikk Fløya i hvert fall et trøstemål da Kenny Marlow reduserte til 5-1, men Gjelleråsen var ikke helt ferdig riktig ennå, og på overtid fastsatt Kristian Emil Bjørndalen sluttresultatet til overbevisende 6-1. En maktdemonstrasjon av Gjelleråsen, som befestet sin posisjon på toppen av tabellen i sin 3. divisjons-avdeling, mens gjestene måtte fly hjem til Tromsø uten poeng. Da sluttsignalet gikk, nølte jeg ikke med å komme meg tilbake mot bussholdeplassen for å komme meg innover mot Oslo igjen og videre mot dagens andre kamp, som skulle finne sted ute på Bygdøy.

Norwegian ground # 205:
Gjelleråsen v Fløya 6-1 (3-0)
3. divisjon avd. 6
Li Stadion, 6 June 2022
1-0 Simen Dalberg Aasmundstad (12)
2-0 Strahinja Latkovic (16)
3-0 Walid Khris (23)
4-0 Emil Åkvåg (49)
5-0 Michael Borgen Lindviksmoen (66)
5-1 Kenny Barlow (77)
6-1 Kristian Emil Bjørndalen (90+2)
Att: 138 (h/c)
Admission: Free

Next game: 06.06.2022: Huk v Rustad Abildsø 2
Previous game: 04.06.2022: Drøbak/Frogn v Kråkerøy

More pics

Lørdag 04.06.2022: Drøbak/Frogn v Kråkerøy

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Grytidlig onsdag morgen skulle jeg fly til Balkan for en aldri så liten fotball-tur, og i tillegg skulle jeg søndag kveld på en konsert i Oslo, så jeg fant ut at jeg skulle dra til Drøbak og tilbringe noen dager hos min mor for å dra rett derfra til Balkan. Derfor var det med bagen pakket for en drøy uke at jeg lørdag formiddag satt kursen mot Drøbak med buss, tog, og ytterligere en busstur. Nede hos min mor fikk jeg slengt fra meg bagen, og deretter gikk jeg etter hvert oppover igjen mot Seiersten Stadion. Min mor har nylig gått inn som sponsor av DFI med sitt firma, og har dermed fått fem sesongkort, så ett av disse hadde jeg med meg i lomma.

Etter å ha bodd det meste av mitt liv i Drøbak, er det (godt hjulpet av at Fredrikstad flyttet til nytt stadion for en del år siden) intet stadion jeg har besøkt flere ganger enn Seiersten, men det var nå en god stund siden sist. Det var rett og slett tilbake i juni 2019, en stund før jeg flyttet tilbake til Fredrikstad. Dermed var det kanskje på tide igjen med en visitt, og kanskje var det også passende at det var et lag fra Fredrikstad som var på besøk; nemlig Kråkerøy. Jeg ankom med kun 5-10 minutter til avspark, og tok meg inn ved hjelp av sesongkortet, og tok deretter plass i ‘skammekroken’ innerst på tribunen.

4. divisjon Østfold ble ikke overraskende toppet av forhåndsfavoritt Råde, som nok en gang satser knallhardt på opprykk, og som sto med 21 poeng på sine åtte kamper hittil. Det eneste poengtapet kom mot nettopp DFI, som slo Råde og en periode etter den kampen toppet. Nå var de imidlertid tre poeng bak Råde, med gjestende Kråkerøy ytterligere ett poeng bak. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var blant de som spådde at DFI kunne bli Rådes tøffeste utfordrer i år, for deres unge lag har et høyt toppnivå, og har nå også blitt et år eldre, slik at man kanskje kunne håpet på litt mer stabilitet. Kanskje er de likevel ikke stabile nok på det nivået til at de kan utfordre Råde og kjempe om tittelen allerede i år, men det jobbes i hvert fall tydeligvis godt.

DFI tok grep om kampen fra start, og i det 10 minutt sendte Curtis Bokuma vertene i ledelsen 1-0. Den ledelsen ble doblet da Maximilian Dahl styrte inn 2-0 etter halvspilt omgang, og det var også stillingen halvveis etter en god omgang fra DFI. Jeg hadde sett kampen med banehopper-kollega André Wauthier, og i pausen fikk vi også selskap av min bror. Sammen fikk vi se at DFI slapp gjestene inn igjen i kampen, og etter at Fredrik Arni Bjørgulfsen reduserte tidlig i andre omgang, utlignet Christian Løkker Johannesen til 2-2. Med et snaut kvarter igjen tok DFI igjen ledelsen ved Maximilian Dahl som scoret sitt andre for dagen, men i det 84. minutt sørget Håkon Snorressønn Wæhler for at det endte 3-3 i en kamp der DFI var best sett under ett, men hvor Kråkerøy kjente sin besøkelsestid.

Revisit:
Drøbak/Frogn v Kråkerøy 3-3 (2-0)
4. divisjon Østfold
Seiersten Stadion, 4 June 2022
1-0 Curtis Bokuma (9)
2-0 Maximilian Dahl (23)
2-1 Fredrik Arni Bjørgulfsen (48)
2-2 Christian Løkker Johannesen (57)
3-2 Maximilian Dahl (78)
3-3 Håkon Snorressønn Wæhler (84)
Att: 102 (h/c)
Admission: Season Ticket

Next game: 06.06.2022: Gjelleråsen v Fløya
Previous game: 03.06.2022: Lisleby v Sarpsborg FK

More pics

Fredag 03.06.2022: Lisleby v Sarpsborg FK

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Også denne dagen valgte jeg å få med meg en kamp i nærområdet, etter å ha pakket litt for den kommende lille Balkan-turen, og det var flere kamper å velge mellom, men mye av grunnen til at jeg til slutt valgte meg 4. divisjons-oppgjøret mellom Lisleby og Sarpsborg FK var at det var lenge siden sist jeg så kamp på hovedbanen ved Sentralidrettsanlegget. Nå hadde jeg riktignok fått med meg to kamper på Lisleby kunstgress tidligere i år, men vi må faktisk hele 15 år tilbake i tid, til våren 2007 og en cupkamp mellom Lisleby og FFK, for å finne sist gang jeg så kamp på herlig naturgress på Lislebys hjemmebane.

Etter å ha spasert bort til Selbak ferjeleie og tatt ferja over til Lisleby, var det bare å traske opp bakken og deretter bort til Sentralidrettsanlegget, der jeg ankom i god tid før avspark. På innsiden ved kiosken hadde det blitt satt opp en plakat som oppfordret om å vippse inngangspenger, og jeg fulgte selvsagt denne oppfordringen. Det begynner å bli lenge siden Lisleby spilte i den norske toppdivisjonen, og enda lenger siden klubben tre ganger spilte seg frem til semifinale i den norske cupen, men klubben er nå i hvert fall tilbake i 4. divisjon etter opprykket i 2019, og etter at 2020-sesongen som kjent ble kansellert, noterte de seg i fjor for en sterk tredjeplass bak Sprint-Jeløy og Råde.

Undertegnede vil hevde at Sentralidrettsanlegget er et av Østfolds beste steder å se fotball. Ikke bare er det naturgress her (sannsynligvis takket være friidretten som også holder på her), men også en stor tribune på den ene langsiden. Det er en stor, åpen tribune i betong, der det er godt med plass for tilskuere, og det kan jo for så vidt komme godt med for å holde avstand når det komme sarpinger på besøk, slik tilfellet var denne kvelden. Rundt det meste av banen ellers har man en gressvoll som flere også gjerne velger å se kampen fra, og det var der også jeg slo meg ned under et tre i påvente av avspark.

I 4. divisjon Østfold var det ikke overraskende forhåndsfavoritt Råde som toppet tabellen med 21 poeng på sine åtte kamper hittil. Tre poeng bak fulgte duoen Østsiden (med én kamp mer spilt) og Drøbak/Frogn, med Kråkerøy et poeng bak der igjen. Deretter fulgte duoen Kvik Halden 2 og Sarpsborg FK på 16 poeng, med luke ned til Sparta, Borgen, og Lisleby. Sistnevnte hadde 10 poeng på sine åtte kamper, og trengte poeng om de skulle gjøre seg forhåpninger om å kopiere fjorårssesongen. Kveldens bortelag var Sarpsborg FK, som selvsagt hadde til hensikt å stikke kjepper i hjulene.

Det skulle bli tett og jevnt, og med overraskende mange offside-avblåsninger. Det var også tilfellet da den første store sjansen endte med at vertenes Martin Kjønigsen satt ballen i mål etter at SFK-keeperen måtte gi retur på et skudd, for offside-flagget var oppe. Senere hadde SFK et skudd i stolpen, men det gikk mot en målløs første omgang da Endre Bergsaker headet inn 0-1 i omgangens siste minutt. På overtid ropte Lisleby på straffespark, men spillet ble vinket videre, og dermed var det med ledelse for bortelaget at spillerne kunne gå i garderoben mens jeg gikk til innkjøp av vaffel og brus.

Fire minutter ut i andre omgang utlignet Steven Wilondja med et skudd i bortre hjørne, og i det 64. minutt tok Lisleby ledelsen da Jamal Mohammed driblet seg gjennom SFK-forsvaret og satt inn 2-1. Lisleby presset på for å øke ledelsen, men i det 84. minutt utlignet SFK til 2-2 med en kjempescoring av Mats Olavsen med veggspill og skudd i krysset. Hjemmelaget hadde deretter en god mulighet til å ta tilbake ledelsen, men på overtid kontret SFK inn 2-3 med Clirim Sulimani som målscorer, og samme mann ble like etter spilt gjennom og fjernet all tvil ved å sette inn 2-4. Glade sarpinger på fotballkamp er sjelden noe godt tegn, men det var i hvert fall de som kunne dra tilfredse hjem til den andre byen mens jeg tuslet tilbake mot ferja.

Revisit:
Lisleby Sarpsborg FK 2-4 (0-1)
4. divisjon Østfold
Sentralidrettsanlegget, 3 June 2022
0-1 Endre Bergsaker (45)
1-1 Steven Wilondja (50)
2-1 Jamal Mohammed (64)
2-2 Mats Olavesen (84)
2-3 Clirim Sulimani (90+1)
2-4 Clirim Sulimani (90+3)
Att: 88 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 04.06.2022: Drøbak/Frogn v Kråkerøy
Previous game: 02.06.2022: Trosvik 2 v Borgar

More pics

Torsdag 02.06.2022: Tune v Fredrikshald

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var tidlig klart at dersom jeg skulle på kamp i nærområdet denne dagen, ville det bli kampen mellom Tune og Fredrikshald, og slik ble det da også til slutt. Jeg busset inn til Fredrikstad, og derfra videre opp til Grålum, hvor jeg gikk av utenfor Tunebanen med et lite kvarter til avspark på den øvre banen nærmest veien. På vei inn på banen traff jeg på Åge Johansen, som fortalte at også Trond Sæterøy hadde møtt opp og befant seg lenger borte langs den ene langsiden ned mot nedre bane, og jeg fant ham snart blant de fremmøtte idet spillerne gjorde seg klar til å sparke i gang kampen.

6. divisjon Østfold avdeling 2 ble toppet av nyopprykkede Kråkerøy 3, som virker å gå mot en sterk sesong også på dette nivået, og etter sju runder hadde de tre poengs luke ned til toer Berg. Deretter fulgte duoen Sarpsborg FK 2 og Lisleby 2 seks poeng bak teten, og Torp sju poeng bak. Kveldens kamp var en hengekamp, og et Tune som lå på 6. plass ville med seier komme seg à poeng med reservelagene til SFK og Lisleby. Fredrikshald på sin side lå nest sist med ett fattig poeng, og hadde kun Tistedalen 2 bak seg, mens det var fem poeng opp til Navestad over streken. Det var derfor to lag som begge hadde bruk for poeng av forskjellige grunner.

Tune hadde mye ball og skapte flere muligheter, men overraskende nok var det gjestene fra Halden som skapte de største i første omgang. Tune kom imidlertid sterkt det siste kvarteret før pause, og i det 32. minutt tok de ledelsen da Arya Yosefi på volley dunket ballen utagbart opp i nettaket på. Deretter fulgte flere fete Tune-sjanser, og seks minutter senere sto det 2-0 etter at Sander Heiberg Skaar styrte inn 2-0 bak en utspilt keeper. Da Sindre Nicolaisen Berntsen på overtid økte til 3-0 ved å heade inn en corner, kunne Tune gå i garderoben med en betryggende ledelse, og det hele virket egentlig avgjort.

Etter hvilen tok vertene denne gang mer kontroll allerede fra start, men vi måtte likevel vente til det 78. minutt før det igjen ble nettsus. Mohamed Dahir Barahow fastsatt sluttresultatet til 4-0, og det var alt annet enn ufortjent at poengene ble igjen på Grålum, selv om Fredrikshald også hadde sine muligheter. En viktig seier om Tune skulle kunne henge med i kampen om opprykk. Trond var ridderlig og tilbød meg skyss hjem, og selv om jeg påpekte at jeg fint ville komme meg hjem ved hjelp av buss, nektet han og høre på slikt, og insisterte på å kjøre meg hjem.

Revisit:
Tune v Fredrikshald 4-0 (3-0)
6. divisjon Østfold avd. 2
Tunebanen (øvre bane), 2 June 2022
1-0 Arya Yosefi (32)
2-0 Sander Heiberg Skaar (38)
3-0 Sindre Nicolaysen Berntsen (45+1)
4-0 Mohamed Dahir Barahow (78)
Att: 32 (h/c)
Admission: Free

Next game: 03.06.2022: Lisleby v Sarpsborg FK
Previous game: 01.06.2022: Trosvik 2 v Borgar

More pics

Onsdag 01.06.2022: Trosvik 2 v Borgar

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

På kampen hos Ullerøy kvelden før hadde Åge Johansen, som nå er involvert i Trosvik, tipset om at onsdagskampen mellom Trosvik 2 og Borgar ville spilles på Trosvikbanen, til tross for at den ikke har blitt ansett som klar for bruk riktig ennå. Til tross for at man for ikke så altfor lenge siden dessverre fjernet naturgresset på Trosvikbanen og erstattet det med usjarmerende kunstgress, har det nye underlaget ikke falt i smak. Faktisk har man vært så misfornøyd med det at man ikke har villet spille der, og Trosvik har i år brukt Merkur som fast hjemmebane mens man har ventet på at dekket skulle byttes igjen i løpet av sommeren.

Jeg kom meg dessverre faktisk aldri på kamp på Trosvikbanen mens det var gress der, og på en dag som uansett var dominert av andre- og tredjelag på kampmenyen i Østfold-fotballen, var dette en grei mulighet til å i hvert fall få avlagt et besøk, selv om jeg opprinnelig hadde tenkt å droppe fotballen denne kvelden. Åge hadde imidlertid fortalt om at banen fremsto som helt fryktelig og til og med full av skarpe småsten, og at lagene hadde fått klar beskjed om at de spilte kamp der på eget ansvar. Han mente at dette kunne bli en blodig affære, og dette gjorde at jeg ble såpass nysgjerrig at jeg bestemte meg for å ta turen.

Etter å ha kommet meg av bussen og spasert til Trosvikbanen, registrerte jeg at noen må ha gjort en jobb med å rydde banen for alle småstenene det hadde vært snakk om, for jeg la selv ikke merke til noe spesielt der ute på kunstgresset. Lagene var allerede i gang med oppvarmingen, og Torps trener Terje Jonassen ledet bortelaget, for selv om jeg kalte de Borgar, var det strengt tatt et Borgar / Torp 2 som nå skulle opp mot Trosvik 2. Jonassen fortalte meg litt om dette, og beskrev hvordan han hadde vært på vei til å trekke Torps andrelag da Borgars Roger Thorvaldsen ringte og ba om hjelp til å stille lag slik at de endte opp med å stille som et kombinert lag. Jeg ble videre fortalt at det i stor grad var Borgar-spillere, ispedd noen torpinger.

I toppen av 7. divisjon Østfold avdeling 1, var det Hvaler og Selbak 2 som begge var uten poengtap og utkjempet en duell. For Trosvik 2 og Borgar / Torp 2 sin del var de tabellnaboer et godt stykke lenger bak på tabellen. Som jeg var inne på, ville jeg vel som tilskuer egentlig ikke lagt merke til at banedekket var spesielt ‘farlig’, og voldsomme farligheter foran målene var det også så som så med inntil Bartek Haczkowski sendte hjemmelaget i føringen i omgangens siste minutt. Dermed sto det 1-0 til pause.

Nokså tidlig i andre omgang holdt Trosvik 2 på å doble ledelsen, men Borgar reddet på streken. Gjestene hadde deretter flere gode muligheter, men det var likevel vertene som økte til 2-0 da Christian Lie Greaker vippet ballen over den evigunge Roger Thorvaldsen i Borgar-målet. Torps storscorer Kenth Børresen hadde ivret etter å komme innpå, og det gjorde han da etter hvert også i Borgar-drakta. Det var ikke helt overraskende han som i det 84. minutt reduserte til 2-1, og på overtid var han også mannen som ble felt da Borgar ble tildelt straffespark. Simon Olsen gjorde ingen feil, og sørget for at det endte uavgjort 2-2, og med det kunne jeg gå tilbake mot bussholdeplassen for å komme meg hjemover.

Norwegian ground # 204:
Trosvik 2 v Borgar 2-2 (1-0)
7. divisjon Østfold avd. 1
Trosvikbanen, 1 June 2022
1-0 Bartek Haczkowski (45)
2-0 Christian Lie Greaker (77)
2-1 Kenth Børresen (84)
2-2 Simon Olsen (pen, 90+2)
Att: 36 (h/c)
Admission: Free

Next game: 02.06.2022: Tune v Fredrikshald
Previous game: 31.05.2022: Ullerøy v Hvaler

More pics

Tirsdag 31.05.2022: Ullerøy v Hvaler

Vel hjemme etter helgen i Trondheim, hadde det blitt en fotballfri mandag, men etter en dags pause fra fotballen, var det nå igjen på tide med en kamp, og turen skulle gå til en av Østfold-banene jeg fortsatt hadde til gode å se kamp på. Det dreide seg om Ullerøy Idrettsplass, som er en bane jeg tidligere faktisk har vurdert å sykle til, men det slapp jeg, for Trond Sæterøy hadde også merket seg kveldens kamp mellom Ullerøy og Hvaler og tilbød meg skyss, og det passet meget bra. Han kjenner meg tydeligvis også godt, for han visste at dette var den ene av Ullerøys hjemmekamper denne sesongen som jeg hadde blinket meg ut.

Etter at hverken Nylende eller Borgar klarte å stille lag på egenhånd, og måtte slå seg sammen med henholdsvis Rolvsøy 2 og Torp 2, er det nemlig kun to rene førstelag i 7. divisjon Østfold avdeling 1 i år; Hvaler og Ullerøy. Følgelig ville Ullerøy kun ha denne ene hjemmekampen mot et annet førstelag, og de som kjenner meg vet at det alltid er det jeg foretrekker dersom det lar seg gjøre. Trond plukket meg opp som avtalt, og kjørte oss deretter til Ullerøy Idrettsplass, der vi ankom med god tid til avspark. Et annet kjent fjes som snart dukket opp var tidligere FFK-spiller Åge Johansen, som var der som kampdelegat, og vi ble stående å prate med ham.

Ullerøy var en øy før den postglasiale landhevingen, men er i dag en halvøy mellom Skjeberg og Skjærviken. Det skal bo rundt 360 innbyggere i bygda her, og selv om det vel også er en del hytter i området, må jeg innrømme at jeg har lurt litt på hvor Ullerøy (i likhet med blant annet Nylende) rekrutterer sine spillere fra. Uansett klarer de heldigvis i hvert fall å stille lag, men etter nedrykket i 2015 spiller de altså i 7. divisjon, som er nederste nivå i Østfold-fotballen, og vi forventet at de ville få meget tøff motstand av et Hvaler som lå kun målforskjellen bak Selbak 2 i toppen av tabellen, med 15 poeng og dermed full pott på sine fem kamper hittil. Ullerøy hadde også kun spilt fem kamper, og lå sist på tabellen foreløpig helt uten poeng.

Ullerøy Idrettsplass kalles tydeligvis også for ‘Myra’, og ligger veldig landlig til omkranset av skog og med adkomst via en grusvei. På bortre langside har man et klubbhus, og det er det som er her, men de spiller i hvert fall på en flott naturgressbane. Mens jeg tok en fotorunde så det ut til at Hvaler ikke overraskende tilrev seg et initiativ, men litt mot spillets gang tok Ullerøy ledelsen etter drøyt fem minutter, da en spiller jeg ikke har vært kar om å identifisere satt inn 1-0. Seks minutter senere var vi imidlertid like langt da Jon Haugen utlignet for serielederne. Hjemmelaget hang faktisk overraskende godt med før hvilen, selv om gjestene likevel hadde et visst overtak i banespill og sjanser. Det var først et par minutter før pause at Julian Sheriar Hansen sendte gjestene i føringen.

Etter pause virket det imidlertid som om Ullerøy endelig begynte å bli litt slitne, slik at en viss klasseforskjell ble mer synlig. Hvaler var ikke minst mer effektive nå, og etter at Julian Sheriar Hansen satt inn sitt andre for kvelden, gjorde også Jon Haugen det samme. Da Sebastian Lundh Erlandsen tegnet seg på scoringslista tjue minutter ut i omgangen, sto det 1-5, og noen minutter senere scoret Ullerøy også et selvmål. På overtid fastsatt Håvard Everløff sluttresultatet til 1-7, og Ullerøy måtte også avslutte kampen med ti mann etter at en av deres spillere fikk rødt kort på overtid etter en felling som bakerste mann. Etter en underholdende kamp kunne vi deretter sette kursen hjemover.

Norwegian ground # 203:
Ullerøy v Hvaler 1-7 (1-2)
7. divisjon Østfold avd. 1
Ullerøy Idrettsplass, 31 May 2022
1-0 ??? (6)
1-1 Jon Haugen (12)
1-2 Julian Sheriar Hansen (43)
1-3 Julian Sheriar Hansen (53)
1-4 Jon Haugen (56)
1-5 Sebastian Lundh Erlandsen (66)
1-6 Anders Fladberg (og, 72)
1-7 Håvard Everløff (90+1)
Att: 28 (h/c)
Admission: Free

Next game: 01.06.2022: Trosvik 2 v Borgar
Previous game: 29.05.2022: Nationalkameratene v Melhus 2

More pics

Søndag 29.05.2022: Nationalkameratene v Melhus 2

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter å ha sett at FFK på skuffende vis surret bort en tilsynelatende trygg ledelse og i stedet gå på et tap på Ranheim Stadion, gjensto kun én kamp på min lille Trondheims-tur før jeg skulle reise hjemover med nattoget. Før den tid var det imidlertid tid til å få i seg litt mat, så etter å ha busset inn igjen til Trondheim sentrum og hentet bagen på hotellet, tuslet jeg over til Three Lions og bestilte meg en herlig porsjon Shepherd’s Pie som ble skylt ned med et glass Crowmoor. Etter å ha slått i hjel ytterligere litt tid i samtale med pubeier Dougie var det omsider på tide å sette kursen mot kveldskampen.

Det var Nationalkameratene som skulle ta imot Melhus 2, og turen gikk med buss opp til Byåsen-traktene, der Hallsetbanen ligger. Der ankom jeg med et snaut kvarter til avspark, og rakk å kikke meg raskt rundt på anlegget. Det ligger i et boligområde, med Hallset skole som nærmeste nabo. En liten tribune på den ene langsiden, rett bortenfor kiosken, er det eneste av tribunefasiliteter, men denne langsiden har også en stor gressvoll som flere av de fremmøtte etter hvert valgte å se kampen fra – inkludert undertegnede. Derfra kunne jeg se at de to lagene snart var på vei ut på banen for å sparke i gang kampen, men hjemmelaget i fjonge drakter som rett og slett faktisk så ut som et norsk flagg.

Nationalkameratene ble stiftet i 1920, og rekrutterte opprinnelig sine medlemmer fra Reina ved Lademoen, men flyttet i 1968 til Hallset, der de fortsatt holder til. Lenge før den tid, i årene før krigen, spilte klubben faktisk de tre første sesongene i den daværende toppdivisjonen Norgesserien. Foreløpig siste sesong på nivå tre var i 1998, da 2. divisjon hadde åtte avdelinger, men så sent som i 2018 befant de seg helt nede i 6. divisjon. Det året sikret de seg dog opprykk til 5. divisjon, etter at det to år tidligere hadde røket grunnet et poengtrekk. Flere kjente norske fotballspillere har hatt sine barne- og ungdomsår i Nationalkameratene, som Steffen Iversen, Børge Hernes, Mushaga Bakenga, og Jørn Jamtfall og hans sønn Michael.

‘Næshkæm’ er fortsatt å finne i 5. divisjon, og det var i 5. divisjon Trøndelag avdeling 3 at de nå altså skulle kjempe om poeng mot Melhus 2. På toppen av tabellen tronnet to lag uten poengtap, med NTNUI 2 helt på topp med 27 poeng på sine 9 kamper hittil. Heldigvis var det noen som foreløpig holdt litt følge med andrelaget, for Alvdal fulgte med 21 poeng på sine 7 kamper. Deretter var det en luke til Trygg/Lade på 13 poeng (7 kamper), Oppdal på 10 poeng (8 kamper) og Nationalkameratene på 9 poeng (6 kamper). Bortelaget Melhus 2 lå en 8. plass med 7 poeng på 6 kamper.

Det var bortelaget som fikk kampens første store sjanse, men et «ferdigscoret» innlegg ble ikke omsatt i scoring da det ble bommet på blank fra én meter. Senere hadde vertene en heading i tverrliggeren, men etter en drøy halvtime fikk vi nettsus i form av en corner som så ut til å gå rett i mål! Sebastian Hassel Uthaug ble kreditert, og det sto 1-0. Et par minutter senere kunne de doblet ledelsen, men avslutningen gikk centimetere utenfor stolpen. Fem minutter før pause var de nære på igjen, men Melhus-keeperen vartet opp med en enorm benparade. Helt på tampen av omgangen oppsto en vrien situasjon for dommeren da en Melhus-spiller forsøkte å lobbe ballen over keeper. De to kolliderte mens ballen gikk utenfor, og dommeren dømte utspill fra mål.

Dermed 1-0 til pause, men igjen var det gjestene som skapte andre omgangs første sjanse som keeperen imidlertid slo til corner med en god redning. Timen var passert da vertene doblet ledelsen etter en litt kaotisk situasjon. En flikk med hælen, keeper fikk halvveis parert, men ballen var muligens inne før den ble slått i stolpen(?), og en ny lignende situasjon oppsto halvsekundet etter, og linjemannen markerte for et mål som etter hvert ble registrert som et selvmål av Ola Randen. Etter dette ble det litt mer transportetappe, før Teoder Opland Sæther headet inn en corner i det 87. minutt og med det fastsatt sluttresultatet til 3-0.

Etter at skuttsignalet lød, spaserte jeg sporenstreks bort til bussholdeplassen for å komme meg tilbake til sentrum. Ikke overraskende oppsøkte jeg igjen Three Lions for å slå i hjel litt tid der før jeg skulle med nattoget, og hadde eier Dougie som trivelig selskap inntil jeg takket for denne gang og brøt opp for å komme meg bort til togstasjonen og etter hvert med toget. Det var altså på tide å komme seg hjem, dessverre med null FFK-poeng i bagasjen, men heldigvis fikk jeg i hvert fall litt søvn på vei sørover da jeg duppet av en halvtimes tid etter avgang fra Trondheim.

Norwegian ground # 202:
Nationalkameratene v Melhus 2 3-0 (1-0)
5. divisjon Trøndelag avd. 3
Hallsetbanen, 29 May 2022
1-0 Sebastian Hassel Uthaug (32)
2-0 Ola Randen (og, 62)
3-0 Teodor Opland Sæther (87)
Att: 57 (h/c)
Admission: Free

Next game: 31.05.2022: Ullerøy v Hvaler
Previous game: 29.05.2022: Ranheim v Fredrikstad

More pics

Søndag 29.05.2022: Ranheim v Fredrikstad

Denne søndagen var det duket for kampen som var grunnen til at jeg i det hele tatt hadde tatt meg en helgetur til Trondheim; nemlig FFKs bortekamp mot Ranheim. Dagen startet for min del med en spasertur i sentrum og deretter en engelsk frokost på puben Three Lions. De var tomme for pølser, men gjorde opp for det med en ekstra porsjon bacon, så jeg klaget overhodet ikke. Deretter gikk etter hvert turen østover mot Ranheimsfjæra, og til tross for at Ranheim jernbanestasjon ble åpnet igjen for passasjertrafikk i fjor (etter å ha vært stengt siden 1973), passet det nå bedre med buss, så det var derfor slik jeg tok meg til Ranheim Stadion.

Der hadde jeg tid til en prat med FFKs sikkerhetsansvarlig før jeg tok meg innenfor med min forhåndskjøpte billett. Ranheim var inntil 1964 en del av Strinda kommune, men har siden den gang sortert under Trondheim, og er Trondheims østligste bydel, beliggende rundt åtte kilometer øst for Trondheim sentrum. Tettstedet Ranheim vokste først frem rundt de gamle bedriftene ved Vikelva, og senere rundt papirfabrikken som i 1884 ble grunnlagt under navnet Ranheim Cellulosefabrik og har vært sentral. Det kan også nevnes at en person fra Ranheim spesielt nok kalles en ranheimsbygg.

Ranheim Fotball er i dag et eget idrettslag under allianseidrettslaget Ranheim IL, og har vært det siden 2010, men sistnevnte ble stiftet allerede i 1901 og driver også flere idretter. Klubbens første ‘storhetstid’ kom i årene før og etter krigen, da de spilte flere sesonger på øverste nivå – henholdsvis Norgesserien og Hovedserien. Etter nedrykket fra toppdivisjonen i 1956 gikk det nedover, men det endret seg da Rosenborg kom på banen i 2006. Man kan like det eller ikke, men faktum er uansett at RBK ønsket seg en trøndersk samarbeidsklubb som kunne etablere seg på nivå to, slik Ranheim da også hadde ambisjoner om. Andredivisjonslagene Kolstad, Byåsen, Strindheim og Ranheim ble vurdert, og RBKs valg falt til slutt på Ranheim.

Høsten 2009 rykket Ranheim opp i 1. divisjon, og som et ledd i deres ambisiøse fremtidsplaner ble det da bestemt at fotballsatsningen skulle være et eget underordnet idrettslag med selvstendig styring. Allerede i 2010-sesongen kjempet Ranheim lenge om automatisk opprykk til Eliteserien, men måtte til slutt ta til takke med kvalifiseringsspill, som endte med tap. Året etter var det ikke kvalik-spill da Ranheim tok en 4. plass, men det ble kopiert i 2013, selv om det også da endte med tap. Heller ikke i 2016 ble det suksess i kvaliken, men i 2017 ble det endelig jubel i Ranheimsfjæra da de sikret opprykk via kvalik. Sandnes Ulf og Mjøndalen ble slått før Sogndal ble beseiret på straffer for å sikre opprykket. I 2018-sesongen imponerte Ranheim med en sjuendeplass i toppdivisjonen, før de året etter endte sist og måtte ta turen ned igjen.

Ranheim Stadion ble åpnet i 1939, men måtte i 1945 gjenoppbygges etter krigen. Den uoffisielle tilskuerrekorden sies å være 8 700, og stammer fra en kamp mot tsjekkiske Viktoria Plzen i 1947. Den offisielle rekorden stammer imidlertid fra to år senere, da ca 7 500 tilskuere så Ranheim møtte Kvik i avgjørende kamp om å vinne den tidens 1. divisjon Trøndelag (og etter hvert sikre opprykk til toppdivisjonen Hovedserien). Dagens stadion ligger tilknyttet det større anlegget Ranheim Idrettspark, og etter opprykket i 2009 ble det lagt nytt kunstgress og undervarme på alle banene. Dagens hovedtribune kom imidlertid på plass så sent som i 2016, og står for halvparten av stadionets kapasitet på 3 000 (som er identisk med kravet til spill i Eliteserien).

Det var to tabellnaboer som møttes, og uten særlig representasjon av negative elementer på den bortetribunen bak det ene målet så vi kampen starte med gode sjanser begge veier. I det åttende minutt stoppet FFK en Ranheim-kontring og kontret selv. Det endte med at Riki Alba kom alene med en keeper stormet ut langt utenfor 16-meteren, og Alba kunne vippe ballen forbi og spasere inn 0-1 i åpent mål. Nicolay Solberg hadde senere en avslutning som gikk via tverrligger og over. Noa Williams var involvert i mye av det FFK skapte, og det var også han som skaffet frisparket som ti minutter før pause ble headet i mål av Solberg som doblet ledelsen til 0-2. Ranheim hadde også hatt sjanser, men FFK virket nå å ha nokså god kontroll inn mot pause. Men så viste de igjen en side av seg selv vi har sett altfor ofte, og slapp vertskapet inn i kampen med et baklengsmål på overtid av første omgang, da Olav Øby var uheldig og var sistemann på ballen som gikk i mål til 1-2.

Det er aldri spesielt heldig å slippe inn mål sekunder før pause, og Ranheim hadde åpenbart fått blod på tann. FFK fikk nemlig også en grusom start på andre omgang, om enn med litt mulig assistanse fra dommeren. Selv om kamplederen sto langt bedre plassert enn undertegnede da han mente at Adnan Hadzic felte Marcus Mehnert inne i feltet, mener jeg fortsatt at det virket noe billig, men straffespark ble det likevel, og Mehnert utlignet selv til 2-2. FFK hadde igjen kastet bort ledelsen i en kamp der de tilsynelatende hadde en viss kontroll, og var nå på gyngende grunn, for kun et par minutter senere måtte keeper Håvar Jenssen varte opp med en enorm redning da Erik Tønne fyrte løs. Dessverre kom likevel det tredje baklengsmålet i det 57. minutt, da Sivert Solli fant nettmaskene og fullførte snuoperasjonen.

Ranheim var etter dette flinke til å dra ned tempoet, drøye tiden og stykke opp spillet, mens FFK slet med å spille seg til sjanser. Mot slutten var kampbildet stort sett slik at FFK forsøkte å presse på uten å klare å skape stort mot et Ranheim som virket mest opptatt av å få klokka til å gå. Dermed ebbet det ut med hjemmeseier 3-2, og for FFK et skuffende bortetap sett i sammenheng med at de en periode virket å ha kampen i sin hule hånd. Ranheim Stadion ble for øvrig også min besøkte bane nummer 900 totalt, så igjen hadde det vært et aldri så lite jubileum for min del, men nå var det bare å komme seg med bussen tilbake mot Trondheim sentrum, der jeg hadde planlagt å innta en middag på Three Lions før jeg skulle få med meg en andre kamp for dagen før hjemreisen med nattoget.

Norwegian ground # 201:
Ranheim v Fredrikstad 3-2 (1-2)
1. divisjon
Ranheim Stadion, 29 May 2022
0-1 Riki Alba (8)
0-2 Nicolay Solberg (36)
1-2 Olav Øby (og, 45+1)
2-2 Marcus Mehnert (pen, 49)
3-2 Sivert Solli (57)
Att: 993
Admission: 75 NOK (concession)
Programme: Free

Next game: 29.05.2022: Nationalkameratene v Melhus 2
Previous game: 28.05.2022: Melhus v Kolstad

More pics

Lørdag 28.05.2022: Melhus v Kolstad

Jeg befant meg i Trondheim, etter at jeg hadde dratt opp allerede fredag i forbindelse med FFKs bortekamp mot Ranheim. Etter at jeg selvsagt klarte å få med meg en fredagskamp, hadde jeg lignende planer for lørdagen, men kunne først sove ut litt før jeg omsider kom meg ut av senga på Chesterfield Hotel og tuslet over veien til den engelske puben Three Lions for å starte dagen med en full english breakfast. Den ble skylt ned med en Crowmoor mens jeg foretok en siste vurdering av hvilken kamp jeg skulle få med meg denne dagen, og det sto nå mellom et besøk hos Melhus eller Heimdal.

Jeg endte opp med å velge meg Melhus, og satt kursen dit med en buss sørover. Tettstedet Melhus er administrasjonssenter i kommunen med samme navn, og ligger et lite stykke sør for Trondheim. Tettstedet har i underkant av 7 000 innbyggere, mens kommunen for øvrig er blant de største i Trøndelag når det gjelder jordbruksareal og korndyrking. Men nå var det jo utelukkende fotballen jeg hadde kommet hit for, og etter å ha hoppet av i Melhus sentrum, spaserte jeg sporenstreks opp mot Gruva Stadion, der hjemmelaget Melhus skulle ta imot Kolstad til kamp om poeng i 3. divisjon avdeling 5 på det som faktisk ville bli min norske bane nummer 200.

Et aldri så lite jubileum der altså, uten at jeg feiret voldsomt av den grunn da jeg ankom kamparenaen med rundt 40 minutter til avspark. Det var ingen der til å ta imot inngangspenger, og jeg så heller ingen i løpet av min tid der, så da var det nok gratis inngang. Melhus IL ble stiftet så langt tilbake som i 1898, og har nok neppe drevet med fotball fullt så lenge, men driver også med en rekke andre idretter. Klubbens A-lag hører for tiden altså hjemme i 3. divisjon, der de nå har holdt seg siden opprykket i 2017. Gruva består forresten av flere baner, hvorav en kunstgressbane som visstnok var ny i 2010. Dessverre er det et tegn i tiden at fine naturgressbaner ligger nærmest brakk ved siden av mens man på død og liv skal benytte kunstgresset til det som er av kamper.

Etter at nesten alle klubbene i 3. divisjon 5 hadde spilt sju kamper, var det Junkeren som ledet an ett poeng foran Byåsen, fire poeng foran Kolstad, og fem poeng foran trioen Strindheim, Rana (med én kamp mindre spilt) og Steinkjer. Helt i bunnen lå Melhus med kun tre poeng; bak Trygg/Lade og Orkla på målforskjell, og med to poeng opp til Innstranda rett over streken. Uten inngående kjennskap til styrkeforholdet mellom lagene i denne divisjonen, anså jeg derfor bortelaget Kolstad som en naturlig favoritt, og ettermiddagen skulle vel vise seg at jeg i hvert fall ikke var helt på jordet der.

Det var i det 17. minutt at Kolstad tok ledelsen, og det var Erik Rotlid som fikk æren av å sette inn kampens første mål ved å vippe ballen over en utrusende keeper og i mål til 0-1. Tre minutter senere doblet Erlend Sørhøy bortelagets ledelse, og Kolstad kastet sannelig ikke bort tiden, for da Sørhøy like etter økte til 0-3 med et skudd via tverrligger, var det hans andre på et minutts tid og Kolstads tredje på fire minutter. Melhus hadde fått skikkelig bakoversveis av et effektivt bortelag, men stillingen tatt i betraktning, hang de egentlig ellers greit med rent spillemessig, og fem minutter senere hadde de en stor sjanse til å redusere. En Kolstad-forsvarer kom seg imidlertid tilbake og fikk blokkert, og det sto fortsatt 0-3 til pause.

I det 53. minutt ble det verre for vertene da de ikke fikk klarert skikkelig, og Kolstad-kaptein Mats Oliver Bjerkan hamret inn 0-4. Minutter senere ble igjen en god Melhus-sjanse blokkert, men de fikk omsider sin redusering drøyt ti minutter senere. Et skudd smalt i aluminiumen der tverrliggeren møter stolpen, og Torbjørn Trøen headet inn returen og sørget for 1-4. Det skulle også vise seg å bli sluttresultatet, og jeg kunne returnere til Trondheim sentrum med bussen. Der var det av en eller annen grunn så mange som ville se Champions League-finalen på pubene at det var umulig å komme inn på hverken Three Lions eller Lille London uten å ha booket bord, til tross for at jeg forsikret om at jeg ikke var det minste interessert i den kampen og ville være forsvunnet i god tid før den startet. Jeg slo meg til slutt i stedet ned med et par flasker Bulmers på Macbeth før jeg tidlig overlot utestedene til TV-titterne og trakk meg tilbake til hotellsenga med en bok.

Norwegian ground # 200:
Melhus v Kolstad 1-4 (0-3)
3. divisjon avd. 5
Gruva kunstgress, 28 May 2022
0-1 Erik Rotlid (17)
0-2 Erlend Sørhøy (20)
0-3 Erlend Sørhøy (21)
0-4 Mats Oliver Bjerkan (52)
1-4 Torbjørn Trøen (63)
Att: 41 (h/c)
Admission: Free

Next game: 29.05.2022: Ranheim v Fredrikstad
Previous game: 27.05.2022: Vanvik v Rindal

More pics