Torsdag 09.06.2022: Kosovo v Nord-Irland
Jeg har noen nordirske venner som følger det nordirske landslaget tett, og jeg har jo selv hatt et godt øye til deres landslag. Da jeg tidligere på året hadde tittet litt på deres terminliste i Nations League, hadde jeg lagt merke til deres bortekamp mot Kosovo, og ikke minst at den også lot seg kombinere med et par andre Nations League-kamper på Balkan om jeg tok meg en aldri så liten tur dit. Kosovo v Nord-Irland i Pristina på torsdag, Albania v Israel på fredag, og Montenegro v Bosnia-Hercegovina på lørdag. Det ville bety tre kamper i tre forskjellige land på tre dager, og etter at min kompis ‘Ulster Jim’ bekreftet at han ville kunne fikse en bortebillett til meg til kampen i Pristina, bestemte jeg meg for å gå for dette.
Det var også en mulighet for å avslutte med Nord-Makedonia v Gibraltar, men jeg fant ut at reisen fra Podgorica til Skopje virket litt vel kronglete, i tillegg til at hjemreisen derfra heller ikke var den aller enkleste. Turen ville derfor avsluttes med hjemreise fra den montenegrinske hovedstaden Podgorica, men det er å foregripe begivenhetenes gang. Onsdag kveld hadde jeg tilbragt i Drøbak, og det ble for øvrig en kampfri dag i og med at Norwegian sitt morgenfly på torsdagen hadde en svært tidlig avgang allerede klokka 06.20, slik at jeg måtte dra opp til Gardermoen midt på natta. Min snille mor skysset meg opp til Korsegården på E6 slik at jeg slapp å ta taxi, og derfra ble jeg med flybussen og kom meg til Gardermoen.
Flyturen ned tok i underkant av tre og en halv time, og jeg sov mesteparten av tiden inntil vi landet på Pristina International Airport Adem Jashari. Jeg hadde ikke før fått sjekket reiseruta inn til Pristina sentrum på Google Maps før jeg fikk melding om at jeg allerede var tom for mobildata, og jeg hadde knapt rukket å fyre meg opp en røyk på utsiden av terminalen før taxisjåførene stormet til for å shanghaie meg. Det var en stund til neste buss, men jeg benyttet i stedet å innta en frokost (eller lunsj) på en Burger King i terminalbygget mens jeg snyltet på deres WiFi og fikk planlagt et par ting, og først deretter gikk jeg for å ta buss 1A og betalte 3 euro for å bli fraktet de rundt 35 minuttene inn til byens bussterminal.
Med tanke på at jeg også skulle videre med buss derfra fredag morgen, hadde jeg booket et hotell i nærheten av bussterminalen, og hadde kun noen få minutters gange foran meg for å komme til Hotel Nartel. Der hadde jeg betalt 120 euro for to netters kost og losji, og det viste seg å være et overraskende flott hotell og rom jeg fikk sjekket inn og installert meg på. Jeg hadde vært litt skeptisk og usikker på hva jeg skulle forvente meg fra Pristina og Kosovo, men dette var en overraskelse, og heller ikke den siste i så måte. Ulster Jim og hans stesønn Ryan skulle ikke ankomme Pristina før senere den dagen, så jeg dro på egen hånd ut for å sondere terrenget inntil videre, og forsøkte meg med vekslende hell på byens kollektivtilbud. Det viste seg at man hadde flere ruter og forgreininger med samme nummer, så to ganger fikk jeg beskjed om at jeg var på feil buss og måtte hoppe av, men alle gode ting var tre!
Jeg hadde blinket meg ut puben The Beer Garden lenger inne i sentrum, og det viste seg å være et godt valg. Jeg hadde allerede sett at flere nordirske fotballfans hadde ankommet og begynt å sette sitt preg på bybildet i sentrum. Det var også tilfelle med Beer Garden pub, der jeg endte opp med å bli værende slik at det ble avtalt møtested med Jim og Ryan, som etter hvert ankom etter en forsinket flyvning fra München (der de hadde sett Tyskland v England). For å gjøre en lang historie kort, hadde vi en finfin kveld der i selskap av en stor gruppe tilreisende fans. Vi moret oss stort over en lokal karakter som beskrev seg selv som pubens store stamkunde og som fremsto som en dobbeltgjenger for Borat. Han viste seg også å være mannen bak supporterklubben til Leeds United i Kosovo, og var virkelig en karakter, og ikke overraskende måtte han stadig by på Borat-parodier som frembragte latter hos de tilreisende.
Etter en fin torsdagskveld på byen, fikk jeg etter hvert en god natts søvn og var frisk og rask og klar for kampdag da jeg våknet og etter hvert inntok en hotellfrokost for deretter å komme meg til avtalt møtested i sentrum. Det var hotellet til en del av den nordirske delegasjonen, hvor en av gutta hadde bestemt seg for å arrangere en uhøytidelig spasertur med sightseeing i Pristina sentrum. Han hadde lånt med seg en guidebok fra hotellresepsjonen og ledet an en gruppe på etter hvert rundt 20-25 personer som gikk en time eller to rundt i byen, og selv om Pristina kanskje ikke er den byen som er mest spekket med spennende attraksjoner, hygget vi oss på vår lille rundtur rundt i sentrumsgatene. En annen liten overraskelse var hvor vennlige alle virket å være, for det var mange som kom bort for å ønske nordirene velkommen til Kosovo, og ingen verdens ting som vitnet om at det kunne bli bråk.
Pristina har for øvrig vært Kosovos hovedstad siden Kosovo i 2008 erklærte seg som uavhengig stat. Selv om Norge har anerkjent Kosovos uavhengighet, er det ikke alle som har gjort det, og flere av de som tidligere har gjort det har også trukket tilbake sin anerkjennelse. Per nå er det vel 97 av FNs 193 medlemsland som har anerkjent Kosovo, og flere av de som ikke har gjort det anser Kosovo å fortsatt være serbisk territorium. I dag finnes det imidlertid knapt serbere igjen i byen, og det er vel ikke spesielt overraskende; historien og dens konflikter tatt i betraktning. Fortsatt kan man se KFOR-styrker i byen. Det var også en merkbar tilstedeværelse av politi i sentrum, og vi mistenkte at det hadde med kveldens kamp å gjøre, men det viste seg snart at det var på grunn av en ‘Pride-parade’ der deltakerne ironisk nok virket å være utelukkende personer fra andre europeiske land med først og fremst store delegasjoner fra Sverige og Tyskland.
Etter vår lille sightseeing-runde valgte mange av oss å innta en bedre middag på Sarajeva Steakhouse, og det var intet dårlig valg, for vi ble servert et herremåltid som ble skyllet ned med det lokale ølet Peja, som jeg fikk smakt mye på under oppholdet i Kosovo. Beer Garden var etter planen neste stopp, men vi endte opp med å heller slå oss ned på MIQT Pub, rett ved siden av, og så senere ingen grunn til å forflytte oss før kampstart. Akkurat som kvelden før var det en stadig strøm av unge og også litt eldre ‘høkere’ som kom innom uteserveringen for å falby sine varer; det være seg sigaretter, moreller, nøtter, tyggegummi eller andre ting. Etter noen runder med Peja fant vi etter hvert ut at tiden var moden for å bryte opp og spasere ned mot Stadiumi Fadil Vokrri, der kveldens kamp skulle spilles, og som vi tidligere på dagen hadde gått en runde rundt utsiden av.
Jim hadde ordnet billett pålydende 5 euro, og de nordirske supporterne ble plassert i det sørøstlige hjørnet. Her befant vi oss under åpen himmel, i likhet med majoriteten av de andre tribunene, for det eneste overbygget er på hovedtribunen på den ene langsiden. Det hadde regnet heftig i perioder på ettermiddagen, og derfor hadde flere av oss gått til innkjøp av regn-poncho i tilfelle mer styrtregn under kampen, men jeg endte heldigvis opp med å slippe å måtte bruke min. Stadionet har en kapasitet på 13 500, og ble for noen år siden omdøpt til ære for den avdøde Fadil Vokrri som i 1980-årene var en jugoslavisk landslagsspiller og senere var president i Kosovos fotballforbund frem til sin død i 2018. Det ble åpnet i 1953, og har siden den gang vært hjemmebane for klubblaget FC Prishtina.
Fotballforbundet til Kosovo ble stiftet i 1946, men ble først i 2016 medlem av UEFA. Det faktum at mange ikke anerkjenner Kosovos uavhengighet kan nok også ses i stemmeresultatet fra den gang, da 28 stemte for mens 24 stemte mot. Ti dager senere var det med klarere margin at de også ble medlem av FIFA, og kvalifiseringen til VM 2018 var den første turneringen i regi av FIFA eller UEFA de fikk ta del i. Det var imidlertid først og fremst i 2018-19 utgaven av Nation League at de gjorde furore på nivå D og vant sin gruppe og sikret opprykk etter å ha gått ubeseiret gjennom. Flere gode enkeltresultatet i kvalifiseringen til EM 2020 var også med å skape entusiasme. Nå var det imidlertid Nations League det igjen skulle dreie seg om, og til tross for faren for mer regn hadde en god del folk møtt frem.
En av de yngste fotballnasjonene i FIFA- og UEFA-sammenheng skulle opp mot landslaget til verdens fjerde eldste fotballforbund. Det skulle kjempes om poeng i ‘divisjon’ C, og i tillegg til Kosovo og Nord-Irland, bestod gruppe 2 av Hellas og Kypros. Etter to runder ble gruppen toppet av Hellas som hadde innledet med to borteseire (begge 0-1) over nettopp Nord-Irland og Kosovo. Ellers hadde Kosovo vunnet sin åpningskamp borte på Kypros, mens Nord-Irland kun fikk med seg ett poeng derfra noen dager senere. Dermed sto Hellas med seks poeng og full pott, Kosovo med tre poeng, og Nord-Irland og Kypros med ett poeng. Nå var det tre poeng som gjaldt om man skulle henge med i toppen og kampen om opprykk (og også en mulig ekstrasjanse i kommende mesterskaps-kvalifisering).
Nations League er tilsynelatende ikke favoritt-turneringen til nordirene, for de sto nå med 12 strake kamper uten seier i denne turneringen, og manager Ian Baraclough har hatt en stri tørn etter at han sommeren 2020 tok over for Michael O’Neill. Baraclough hadde gått høyt ut og snakket om en umiddelbar retur til nivå B og at målet fra de fire juni-kampene var tolv poeng, så når man nå sto med kun ett usselt poeng hadde det ikke akkurat kneblet kritikerne som raslet med sablene. Det hjalp heller ikke at Kosovo kom sterkt ut av startblokkene denne kvelden.
Gjestenes meritterte og erfarne kaptein Steven Davis laget et unødvendig straffespark da han felte Milot Rashica, for den danske dommer dømte altså straffe, og Vedat Muriqi gjorde ingen feil da han i det niende minutt satt ballen forbi keeper Bailey Peacock-Farrell og i mål til 1-0. Ti minutter senere var det en Norges-kjenning involvert, og den unge debutanten Brodie Spencer hang ikke helt med på sin backplass da Rashica dro seg forbi og fant Zymer Bytiqi som smalt inn 2-0 på volley. Nord-Irland kom litt mer med, men var nest best i store deler av kampen. Shayne Lavery hadde vært lite involvert da han ga bortelaget fornyet håp ved å i det 44. minutt heade inn et glimrende innlegg fra Brodie Spencer. Dermed 1-2 til pause.
Etter kampen var noen av oss en tur innom Beer Garden, men det ble ikke altfor sent siden jeg skulle tidlig opp neste morgen. Det skulle også Jim og Ryan, som hadde bestemt seg for at de like min plan om å dra videre til Tirana, og derfor ville følge med dit. Etter et par øl trakk de seg tilbake, og jeg gjorde det samme. Det var bare å finne en taxi, men drosjekuskene som nå befant seg i området skulle plutselig ha 20 euro for en tur som tidligere på turen hadde kostet fra 3 til 7 euro (begrunnelsen var at det var mye trafikk etter kampen), så jeg valgte å starte til fots, og etter et kvartal eller to fant jeg en som nøyde med 10 euro. Det aksepterte jeg, og kom meg snart i seng for å få meg noen timers søvn før det var på tide å forlate Pristina og Kosovo til fordel for Tirana og Albania.
Kosovar ground # 1:
Kosovo v Northern Ireland 3-2 (2-1)
UEFA Nations League C2
Stadiumi Fadil Vokrri, 9 June 2022
1-0 Vedat Muriqi (pen, 9)
2-0 Zymer Bytyqi (19)
2-1 Shayne Lavery (44)
3-1 Vedat Muriqi (52)
3-2 Dan Ballard (83)
Att: 11 700
Admission: 5 euro
Next game: 10.06.2022: Albania v Israel
Next kosovar game: ??? v ???
Previous game: 06.06.2022: Huk v Rustad Abildsø 2
