Fredag 27.05.2022: Vanvik v Rindal

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I forbindelse med FFKs bortekamp mot Ranheim på søndagen, hadde jeg planlagt en helgetur til Trøndelag. Jeg skulle fly opp, og hadde planlagt å få med meg fire kamper før jeg skulle ha nattoget hjem igjen søndag kveld. Det hadde imidlertid vært endringer i fredags-programmet, og kampen hos Charlottenlund som jeg hadde blinket meg ut, hadde nå blitt omberammet, slik at jeg måtte finne meg en ny fredags-kamp. Det var et begrenset utvalg, ikke minst ettersom jeg også var avhengig av å komme meg tilbake til sentrale Trondheim etter kamp. Dermed var det et enkelt valg å velge seg 5. divisjons-oppgjøret mellom Vanvik og Rindal på Skavelmyra i Vanvikan, og det skulle da heller ikke vise seg å være noe dårlig valg.

Etter å ha kommet meg fra Fredrikstad til Gardermoen, ble flyet litt forsinket, og det var nok til at jeg dermed mistet toget jeg hadde planlagt å komme meg med fra Værnes og inn til Trondheim sentrum. Fra Trondheim til Vanvikan var jeg avhengig av hurtigbåten over Trondheimsfjorden, og forsinkelsen som gjorde at jeg måtte vente på neste tog gjorde at jeg nå måtte dra med meg bagen rett til kaia og komme meg med båten snarere enn å først sjekke inn ved Chesterfield Hotel, der jeg hadde betalt 1 741,05 kroner for to netters overnatting. Etter å ha ringt resepsjonen og meldt fra om min sene ankomst, gikk jeg av ved Trondheim sentralstasjon og spaserte bort til kaia for å komme meg med 18.00-båten.

På benkene inne i terminalbygget satt det sannelig en kjent skikkelse, og det var ingen ringere enn Marius Helgå, som også var i regionen og hadde valgt seg samme kamp denne fredagen. Dermed fikk jeg selskap på den rundt 25 minutter lange turen over Trondheimsfjorden og etter hvert også på kampen. På båten ble jeg for øvrig gjort oppmerksom på at AtB tydeligvis opererer med forskjellige billetter for buss og båt, og at jeg dermed måtte punge ut ytterligere for ny billett, så det gjelder å følge med. Vanvikan er for ordens skyld en bygd og tettsted sørøst på Fosen-halvøya, og tilhører nå den nye Indre Fosen kommune etter at den tidligere kommunen Leksvik ble slått sammen med nabokommunen Rissa. Ved inngangen til 2021 hadde Vanvikan 716 innbyggere.

Vel fremme på nordsiden av fjorden bestemte jeg meg for å bli med en lokalbuss opp til Skavelmyra, mens Marius bestemte seg for å først oppsøke lokalbutikken og deretter gå den anslagsvis drøye halvtimen dit opp. Da jeg gikk av oppe ved kveldens kamparena, gikk det imidlertid ikke lang tid før også han ankom. Slasken hadde nemlig blitt gjenkjent på butikken av Vanvik IL sin speaker og klubbleder Rainer som tilbød ham skyss, og nå låste sistnevnte snart opp den kombinerte kiosken og speakerbua. Der inne i varmen bød han oss slå oss ned, og siden det hadde begynt å dryppe fra oven og var litt ufyselig, var det kjærkomment når vi nå hadde litt tid å slå i hjel før kampstart.

Vanvik IL ble stiftet i 1924, og driver flere idretter i tillegg til fotball. De har i senere år rykket flere ganger opp og ned mellom 4. divisjon og 5. divisjon, men befinner seg nå i sistnevnte etter nedrykket i 2019. Nå må det også sies noen ord om klubbens hjemmebane, Skavelmyra, som viste seg å være en positiv overraskelse takket være ikke bare naturgresset jeg visste ville være der, men først og fremst den meget flotte tribunen som står på den ene langsiden. Dette er en tretribune som har fått et antall lyseblå plastseter festet i avsatsene. På den ene siden av denne tribunen har man den kombinerte kiosken og speakerbua, mens man på andre siden av tribunen har de to lags laglederbenker.

Skavelmyra ligger landlig til, delvis omkranset av skog, og med et stort steinbrudd eller grustak på motsatt side av veien som går forbi på utsiden. Rundt selve gressmatta er det også en stripe med grus hele veien rundt, uten at jeg skal spekulere i årsaken til akkurat det. Vi hadde bidratt til klubbkassa med å vippse 50 kroner i inngangspenger, og registrerte at man også hadde gratis kampprogram å by på, i form av et enkelt 4-siders hefte. Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til, og spesielt ikke her til lands hvor vi ikke er altfor bortskjemt med slik. Etter litt groundhopper-relatert prat inne i speakerbua, dristet vi oss ut i det gufne været etter hvert som det dro seg mot avspark.

I 5. divisjon Trøndelag avdeling 2 var det duoen Nidelv og Ranheim 3 som toppet tabellen med 19 poeng på sine sju kamper, og hadde med det en sju poengs luke ned til treer Ørland som dog hadde én kamp mindre spilt. Vertene Vanvik sto med tre poeng på sine fem kamper hittil, og hadde bare poengløse KIL/Hemne 2 og Flatås bak seg på tabellen, mens kveldens bortelag Rindal lå på en sjetteplass med åtte poeng på sine seks kamper hittil. Et interessant(?) poeng vedrørende kveldens bortelag er at Rindal tidligere hørte til Møre og Romsdal, men i 2019 ble overført til Trøndelag etter et det som skal ha vært et lokalt ønske.

I den sure vinden var det hjemmelaget som tok et aldri så lite initiativ ute på gressmatta, uten at det resulterte i noen sjansebonanza foran mål. Ting utspilte seg i stor grad mellom de to 16-meterne, og det var fortsatt målløst da dommeren blåste for pause. Rainer som tidligere hadde spurt oss ut om vår banehopper-hobby benyttet nå pausen til å presentere oss (og våre ‘meritter’) over høyttaleranlegget, så der fikk muligens også de tilstedeværende trønderne også en slags ‘pauseunderholdning’ utenom det vanlige. Selv fikk jeg også kjøpt meg en vaffel før jeg tok plass på tribunen, siden regnet nå økte på.

Etter pause var det nå gjestene som førte kampen, og nå var det også store sjanser som kom begge veier, men målene uteble foreløpig, og Helgå ble stadig mer bekymret for at hans lange rekke uten målløse kamper skulle ryke. Det hadde etter hvert jevnet seg ut igjen, og kampen sto og vippet da vi nærmet oss full tid. I det andre overtidsminuttet kontret Rindal, og Torstein Heggem lobbet ballen over en noe nølende Vanvik-keeper og i mål til 0-1. Det var avgjørelsen som falt, tenkte vi, men nesten fem minutter på overtid kom sannelig utligningen da Rindal ikke fikk klarert og Erling Tonning Hagen smalt ballen i nettet og sørget for at det endte 1-1 da kamplederen kort etter blåste av.

Rainer hadde tilbudt oss skyss tilbake til kaia, og det var nok av tid før avgang, så vi takket gladelig ja og ble igjen for å hjelpe ham med å samle inn noen flagg og vente til han var klar for å komme seg hjem. Heldigvis hadde vi knapt blitt sluppet av før hurtigbåten la til, slik at vi kunne vente inne i varmen snarere enn ute på kaia. Tilbake i Trondheim tok jeg farvel med Marius og gikk for å sjekke inn, før jeg kanskje ikke helt overraskende tuslet bort til den engelske puben Three Lions, der jeg avsluttet kvelden i selskap med Dougie & Co. Vanvik og Skavelmyra hadde vært en trivelig bekjentskap, og jeg hadde som nevnt fortsatt flere kamper på agendaen i Trøndelag denne helgen.

Norwegian ground # 199:
Vanvik v Rindal 1-1 (0-0)
5. divisjon Trøndelag avd. 2
Skavelmyra Stadion, 27 May 2022
0-1 Torstein Heggem (90+2)
1-1 Erling Tonning Hagen (90+5)
Att: 59 (h/c)
Admission: 50 NOK
Programme: Free

Next game: 28.05.2022: Melhus v Kolstad
Previous game: 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo

More pics

Torsdag 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Så var det igjen duket for hjemmekamp med FFK, som tok imot KFUM Oslo, og det skulle bli en noe spesiell opplevelse. Negative elementer har sørget for at det lenge har ulmet litt i supportermiljøet, men hendelsene i Bergen helgen før hadde sørget for at dette nå hadde blusset ytterligere opp og eskalert slik at flere nå hadde fått nok. Etter at personer fra Supras hadde vært involvert i lyssky virksomhet og ikke minst medvirket til en situasjon som satt medsupportere i fare og sørget for at mange fikk ødelagt sin tur til Bergen, ble det meldt fra til både klubb og vakter at det ikke ville bli akseptert at de skulle få stå som konger på haugen og promotere seg med sitt banner på ståtribunen denne torsdagen, og at dette i så fall ville bli revet ned.

Nå var det KFUM Oslo som skulle komme på besøk til Fredrikstad Stadion, der de skulle duellere med FFK om poeng i 1. divisjon. KFUM har jo vært en aldri så liten mareritt-motstander for FFK i senere år, og det var nettopp de som også slo ut FFK av kvalifiseringen etter straffer i fjor høst. Nå skulle det hevnes samtidig som FFK skulle forsøke å reise seg etter tapet i Bergen, og det startet virkelig bra da Ludvig Begby allerede i kampens andre minutt nærmest kunne spasere inn et innlegg fra Riki Alba. 1-0. Under jubelscenene valgte ‘sektlederen’ til Supras å henge opp banneret på demonstrativt og provoserende vis, og det førte til at det raskt ble revet ned, slik at det igjen ble visse tumulter mens FFK fortsatte å presse på. De som ikke etter hvert ble bortvist fra Fredrikstad Stadion, fikk se at KFUM imidlertid kom seg inn i kampen og tok over banespillet. Gjestene traff stolpen, og var flere ganger nære på utlinging mot et tafatt FFK som imidlertid selv traff stolpen ved Nicolay Solberg på overtid av første omgang. Etter hvilen var det KFUM det dreide seg om, og det var ikke ufortjent at Tore André Sørås snudde kampen med to scoringer. Det endte 1-2, og KFUM hadde igjen vist seg som en mareritt-motstander for FFK, som nå skulle til Trøndelag for å møte Ranheim…med undertegnede på plass.

Revisit:
Fredrikstad v KFUM Oslo 1-2 (1-0)
1. divisjon
Fredrikstad Stadion, 26 May 2022
1-0 Ludvig Begby (2)
1-1 Tore André Sørås (52)
1-2 Tore André Sørås (68)
Att: 3 391
Admission: Season Ticket

Next game: 27.05.2022: Vanvik v Rindal
Previous game: 25.05.2022: Greåker v Østsiden

More pics

Onsdag 25.05.2022: Greåker v Østsiden

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Også denne onsdagskvelden hadde jeg naturligvis tenkt meg på kamp, og det var en kamp med to førstelag som utmerket seg. Det var 4. divisjons-oppgjøret mellom Greåker og Østsiden på Moa, og det var da også til slutt den jeg bestemte meg for å gå for. Det betød at jeg for andre gang på to dager ville se Greåker, etter at jeg mandagen hadde sett på borte mot Kvik Halden 2 på Strupe, men nå skulle de altså ha hjemmekamp, og jeg busset inn til Fredrikstad sentrum og derfra videre opp over Rolvsøy til Greåker, der jeg hoppet av og spaserte opp til Moa.

Når alle lag nå hadde spilt sju kamper, var det faktisk Drøbak/Frogn som ledet på målforskjell foran Råde. Begge hadde 18 poeng, og en tre poengs luke ned til Østsiden, mens Kråkerøy fulgte ytterligere ett poeng bak. For nyopprykkede Greåker sin del hadde de sanket seks poeng og lå på en 11. plass med kun Rakkestad, Ås og Tistedalen bak seg, men ville med en seier denne kvelden passere Borgen på plassen foran. Jeg holdt imidlertid Østsiden som en liten favoritt før kampstart, og det var ikke overraskende et par fremmøtte Øssia-karer enig i.

Etter at spillerne hadde kommet ned den lange trappa fra klubbhuset og krysset veien over til banen, ble det dog etter hvert klart at ting ikke gikk helt på skinner for bortelaget, som lenge ikke fikk til noe helst, og at Greåker fikk kampen inn i sitt spor. Det var heller ikke helt ufortjent at hjemmelaget etter en halvtime tok ledelsen ved Marcus André Haugen. Øssia fikk imidlertid to kjempesjanser i omgangens siste ordinære minutt; først i form av et skudd som Greåkker-keeperen reddet med en vanvittig benparade, og deretter en heading like utenfor på det påfølgende hjørnesparket. Det sto 1-0 til pause.

Det var svinekaldt på Moa denne kvelden, og lite som tydet på at det snart var juni, så Øssia-duoen hadde da for lengst søkt tilflukt i bilen, i likhet med flere andre. Greåker fortsatte å forsvare seg heroisk, og hadde også muligheter til å øke etter hvilen, mens kampen ble mer og mer frustrerende for Øssia. Helt på slutten løsnet det imidlertid for gjestene, og Muhamed Berisha fikk satt inn utligningen i det 88. minutt. I det tredje overtidsminuttet klarte de også å fullføre snuoperasjonen. Et skudd ble slått i tverrligger, keeper parerte også returen, men en ny retur ble satt i mål av Berisha, slik at det endte 1-2 etter en dramatisk avslutning. Øssia gjorde jobben til slutt, men det satt langt inne denne kvelden. Det var ikke vanskelig å føle litt med Greåker og Raymond, men det var nå uansett bare å komme seg tilbake til bussholdeplassen og inn i varmen på bussen.

Revisit:
Greåker v Østsiden 1-2 (1-0)
4. divisjon Østfold
Moa, 25 May 2022
1-0 Marcus André Haugen (31)
1-1 Muhamed Berisha (88)
1-2 Muhamed Berisha (90+3)
Att: 57 (h/c)
Admission: 50 NOK

Next game: 26.05.2022: Fredrikstad v KFUM Oslo
Previous game: 24.05.2022: Torp v Lisleby 2

More pics

Tirsdag 24.05.2022: Torp v Lisleby 2

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Ingen grunn til å hvile på laurbærene, så det var bare å komme seg på kamp også denne dagen. Jeg hadde kikket litt på kampen HSV v Ørje, siden jeg fortsatt har til gode å se kamp på Soon Arena, men det viste seg at returen var altfor kronglete med kollektivtilbudet, så jeg endte til slutt opp med å i stedet velge meg noe langt mer lokalt. Turen gikk til en bane jeg har gjestet et utall ganger, og hvor jeg selv har briljert i mine yngre år; nemlig Torp Idrettsplass, der Torp skulle være vertskap for Lisleby 2. Turen opp til Torp gikk med buss, der jeg ankom i god tid før avspark og kunne se spillerne i gang med oppvarmingen.

De to lagene skulle kjempe om poeng i 6. divisjon Østfold avdeling 2, og tabellen ble etter fem runder toppet av Kråkerøy 3, som i fjor suste gjennom 7. divisjon og nå hadde full pott. Tre poeng bak fulgte Berg og Sarpsborg FK 2, med Lisleby 2 fire poeng bak på fjerde og trioen Torp, Skogstrand og Tune ett poeng bak der igjen. Torp var jo i fjor lenge med i kampen om avdelingstittelen, men endte opp med å også miste kvalik-plassen med et lite poeng, og burde nok nå helst ha en trepoenger om de hadde ambisjoner om å henge med helt i toppen. Det samme gjaldt vel til en viss grad også Lisleby 2.

Torpingene fikk en drømmestart da Joakim Olsen headet inn 1-0 allerede i kampens andre minutt, og drøyt ti minutter senere doblet Andreas Jonassen ledelsen til 2-0 med et frispark fra rundt 16-meterstreken. Det virket som om Torp hadde full kontroll, og i det 34. minutt fikk de også tildelt et straffespark. Andreas Jonassen gjorde ingen feil da han noterte seg for sitt andre og med det økte til 3-0. Et par minutter før pause var imidlertid Lisleby 2 nær en redusering da Taofik Muhriz hadde et skudd i innsiden av stolpen, men det sto fortsatt 3-0 halvveis.

Ved mitt foregående besøk hos Torp hadde tatt imot Begby til treningskamp, og da oppsto det en spesiell situasjon der Begby tilsynelatende hadde et skudd i stolpen og deretter brukte mye av den resterende tiden til å hardnakket hevde overfor dommer Zoran at ballen faktisk hadde truffet hjulet på målets innside. Man skulle tro at det ikke er noe man ser altfor ofte, men nå skjedde det forsyne meg igjen, i min andre kamp på rad på Torp. Det var i det 53. minutt at det smalt i metallet, og Lisleby mente at ballen var inne. Jeg sto selv i motsatt ende av banen på det tidspunktet, og hadde ingen mulighet til å konkludere, men likevel syntes jeg det så mistenkelig ut som om det kunne ha vært det. Uansett ingen mål, og til store protester fra gjestene sto det fortsatt 3-0.

I stedet kunne Torp økt ytterligere da Joakim Olsen noen minutter senere headet utenfor, men i det 65. minutt fikk også han sin andre scoring for dagen da han bredsiden inn 4-0 etter pasning fra Andreas Jonassen. Tre minutter senere fikk også Lisleby 2 sitt trøstemål, da Torp-keeperen måtte gi en retur som ble satt i mål. Hjemmeseieren var dog aldri alvorlig truet, og det endte 4-1 på Torp, der jeg i løpet av kampen også hadde fått høre historien om karen som hadde prestert å kjøre ned gjerdet på den ene langsiden, uten at det i seg selv hadde noen verdens ting med kampen å gjøre. Det var nå bare å komme seg med bussen hjemover.

Revisit:
Torp v Lisleby 2 4-1 (3-0)
6. divisjon Østfold avd. 2
Torp Idrettsplass, 24 May 2022
1-0 Joakim Olsen (2)
2-0 Andreas Jonassen (13)
3-0 Andreas Jonassen (pen, 34)
4-0 Joakim Olsen (66)
4-1 Capital Kflimaryam Oukbay (65)
Att: 46 (h/c)
Admission: Free

Next game: 25.05.2022: Greåker v Østsiden
Previous game: 23.05.2022: Kvik Halden 2 v Greåker

More pics

Mandag 23.05.2022: Kvik Halden 2 v Greåker

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Etter helgen i Bergen, kom også jeg meg omsider hjem til Fredrikstad, og turen hadde gått med nattoget til Oslo og toget videre derfra til plankebyen. Til tross for den lange togruten over fjellet var jeg etter å ha kommet meg hjem klar for ny fotballkamp senere den dagen. Det var rett og slett på tide å ‘fullføre’ 4. divisjon Østfold ved å besøke den eneste banen der som jeg tidligere ikke hadde sett kamp på. Banen det var snakk om er Strupe kunstgress, som Kvik Halden 2 benytter som sin hjemmebane. Jeg bestemte meg egentlig tidligere i år å spare besøket der til en treningskamp for Kvik Haldens A-lag, da det tross alt er litt gjevere å se førstelaget i aksjon, men endte til slutt opp med å være bortreist ved begge de to datoene som var aktuelle.

Dermed endte det med at jeg denne dro for å se Kvik Halden 2 ta imot Raymond Kvisviks Greåker, og siden Jon Erik også fant ut at han ville være med, endte det med at han kjørte. Etter å ha stoppet for en liten matbit på veien, kom vi frem og så at det også var andre kjente fjes som hadde møtt frem. Både Trond Sæterøy og Kvik-entusiasten André hadde nemlig tatt turen og var blant de fremmøtte, og uten noen tribunefasiliteter valgte vi å rett og slett slå oss ned i gresset på bortre langside, der vi endte opp med å se majoriteten av kampen fra.

I toppen av Østfold-kretsens 4. divisjon var det nå Drøbak/Frogn som toppet tabellen med 18 poeng på sine 7 kamper hittil, på målforskjell foran Råde som de nylig hadde beseiret i toppkamp. Tre poeng bak fulgte Østsiden, med Kråkerøy ytterligere ett poeng bak. Femteplasserte Sarpsborg FK og Kvik Halden 2 på sjette hadde henholdsvis fem og åtte poeng opp til tetduoen, men med én kamp mindre spilt. Det siste gjaldt også Greåker, som altså var kveldens bortelag, og som lå på enm 10. plass med seks poeng på like mange kamper. Minst to av oss håpet jo på borteseier, og ikke bare fordi det var et andrelag mot et førstelag, men fordi vi unner Raymond Kvisvik suksess med hans nyopprykkede Greåker.

Det virket tidlig som om Greåker kunne ha en tøff kveld foran seg, for hjemmelaget gikk ut i hundre og la press på gjestene. Til tross for to treff i metallet klarte imidlertid bortelaget å ri av stormen…inntil det 39. minutt, da Oliver Thomassen sendte vertene i ledelsen. 1-0 sto seg til pause, og Kvik Halden 2 var også best i starten av første omgang, men uten noe ‘punch’ der fremme. Så lenge det kun var 1-0, var det derfor en viss spenning, men i det 73. minutt fikk vertskapet en hjelpende hånd da ledelsen ble doblet og en Greåker-spiller ble ‘kreditert’ selvmål. Det virket nå avgjort, og det var det i hvert fall da Oliver Thomassen seks minutter senere scoret sitt andre og fastsatt sluttresultatet til 3-0. Ikke helt ufortjent seier, og mens hjemmespillerne feiret tre poeng, gikk vi mot bilen.

Norwegian ground # 198:
Kvik Halden 2 v Greåker 3-0 (1-0)
4. divisjon Østfold
Strupe kunstgress, 23 May 2022
1-0 Oliver Thomassen (39)
2-0 Marius Eriksen (og, 73)
3-0 Oliver Thomassen (79)
Att: 91 (h/c)
Admission: Free

Next game: 24.05.2022: Torp v Lisleby 2
Previous game: 22.05.2022: Utsikten v Nordnes

More pics

Søndag 22.05.2022: Utsikten v Nordnes

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Bergen hadde vært åsted for en aldri så liten langhelg med fotball på menyen, og hovedmenyen hadde naturligvis vært FFKs bortekamp mot Brann på Brann Stadion lørdag kveld. Jeg hadde imidlertid fotball på menyen også denne søndagen, før jeg skulle hjem med nattoget. Nå hadde jeg allerede vært på Stemmemyren for å se Sandviken spille uavgjort mot Kjelsås 2, men hadde fortsatt ytterligere en kamp på agendaen. Før den tid hadde jeg litt tid å slå i hjel, og slo meg ned en stund på den koselige puben Børskjelleren inntil det var på tide å dra med seg bagasjen og sette kursen mot min siste kamp for helgen.

Det dreide seg om 6. divisjons-oppgjøret mellom Utsikten og Nordnes, og det skulle spilles på Krohnsminde, som en gang var en ærverdig idrettsarena. Jeg lot Bybanen frakte meg fra Byparken til Danmarks plass, et lite steinkast fra nevnte anlegg, og var såpass tidlig ute at spillerne fortsatt ikke hadde satt i gang oppvarmingen. Jeg skvatt for øvrig litt da det først var to kvinnelag som snart kom ut for å varme opp, og jeg sjekket frenetisk NFF sine sider for å se om jeg hadde sett feil og om det eventuelt var en annen kamp jeg kunne rekke, men det viste seg at jeg heldigvis hadde sett rett og at jentene skulle spille kamp på 7er-banen ved siden av.

Snart kom også herrelagene til Utsikten og Nordnes ut for å varme opp mens jeg kikket meg rundt. Det er få om noen fortsatt eksisterende arenaer jeg kan komme på som i min levetid har vært offer for regelrett vandalisme og hærverk satt i system som det tilfellet har vært med Krohnsminde, for anlegget hadde tidligere en flott, klassisk hovedtribune på den ene langsiden og en stor og åpen ståtribune på motsatt langside. Det skal ha åpnet i 1947, og har opp gjennom årene blitt benyttet til å arrangere blant annet både fotball, friidrett, skøyter og speedway. Når man ser bilder av hvor flott det var, er det egentlig til å gråte av når man sammenligner med hvordan anlegget fremstår den dag i dag.

Bakgrunnen for dette er en ombygging i 2004, og det sies at grunnen hadde begynt å sige, samtidig som Fana Stadion hadde tatt over rollen som byens fremste friidrettsstadion. Derfor fjernet man løpebanene og friidrettsfasilitetene, og samtidig ble dessverre også naturgresset erstattet med kunstgress. I tillegg ble hovedbanen flyttet litt sørover, og det ble også anlagt en 7er-bane. Disse endringene resulterte i at tribunene nå sto skjevt i forhold til banen, og selvsagt ble det også klaget over utdaterte og gammeldagse fasiliteter. I 2008 ble tribunene, tegnet av bergensarkitekten Ole Landmark, revet, og deler av området er nå bebygget av Helse Vest. Selve banen er i dag en enkel kunstgressbane uten noe som helst av fasiliteter.

Den offisielle publikumsrekorden stammer fra 1991, da hele 11 918 tilskuere så et lokaloppgjør mellom Brann og Fyllingen, men det skal sies at det under cup-kvartfinalen mellom Varegg og Rosenborg i 1971 trolig var langt over 20 000 her. Portene ble sprengt, og telleapparatene sluttet å virke, slik at noe nøyaktig tilskuertall aldri ble registrert. Jeg forsøkte å se det for meg der jeg nå sto og ventet på avspark sammen med en liten håndfull andre fremmøte som etter hvert hadde dukket opp. Litt senere talte jeg meg frem til hele 31 tilskuere, så en skikkelig durabelig publikumsfest der altså.

Det er flere klubber som benytter Krohnsminde som hjemmebane, og Utsikten er kun én av disse. Det er svært lite jeg kan fortelle om klubben, men om man skal dømme ut fra deres logo, ble de stiftet så sent som i 2015. De sikret seg i 2017 opprykk fra 7. divisjon, og spiller fortsatt i 6. divisjon. Der befinner de seg i avdeling 2, og den ble toppet av Nest-Sotra, som sto med 12 poeng på sine fem kamper hittil. De hadde to poeng ned til Laksevåg, tre poeng ned til Solid, og fire poeng ned til kveldens bortelag Nordnes, som hadde denne hengekampen til gode på de øvrige. Det hadde også Utsikten, som med fem poeng på sine fire kamper så langt befant seg på en sjetteplass.

Bortelaget Nordnes hadde ikke hatt langt turen, og det var de som fremsto som det beste laget. Det var således ikke ufortjent da Vegard Bakken Venaas satt inn 0-1 i det 39. minutt. Etter en omgang der presisjonen i avslutningene foreløpig hadde vært så som så, traff man plutselig mål også, og like etter kom igjen et skudd på mål fra gjestene, men keeper fikk klarert, og returen ble med nød og neppe klarert. Om vi hopper frem til andre omgang og det 75. minutt, var Utsikten nære på en utligning, men Nordnes-keeperen fikk både parert og omsider fått fatt i ballen rett før den rullet over streken. I stedet doblet Øyvind Vallestad ledelsen få minutter senere. Med rundt fem minutter igjen var det nesten et tredje da en corner endte opp med at en forsvarer sleivsparket i egen stolpe og rett i fanget på keeper. Det endte 0-2.

Sluttsignalet signaliserte på en måte også slutten på min langhelg i Bergen, eller i hvert fall fotball-delen av den. Nå gjensto det egentlig bare å ta med seg bagen og komme seg med nattoget til Oslo, og siden jeg hadde litt tid å slå i hjel, ble det blant tid til et måltid på et gatekjøkken. Også denne kvelden skulle jeg imidlertid få se litt av konsekvensene av handlingene til utskudd i Supras dagen før, for på vei tilbake til togstasjonen i Bergen ble jeg rett og slett konfrontert av et par sinte bergensere som lurte på hvorfor «vi» ikke hadde stilt opp som lovet på lørdagskvelden. De forsto åpenbart at jeg ikke var Supras og heller ikke har noe til overs for de, men fikk med meg en siste og lite hjertelig hilsen tilbake til Plankebyen, og noen «løfter» om hva som vil skje neste gang FFK møter Brann. Turen hjem gikk ellers greit, og jeg sovnet et eller annet sted oppe på vidda rett etter Finse.

Norwegian ground # 197:
Utsikten v Nordnes 0-2 (0-1)
6. divisjon Hordaland avd 2
Krohnsminde, 22 May 2022
0-1 Vegard Bakken Venaas (39)
0-2 Øyvind Vallestad (85)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free

Next game: 23.05.2022: Kvik Halden 2 v Greåker
Previous game: 22.05.2022: Sandviken v Kjelsås 2

More pics

Søndag 22.05.2022: Sandviken v Kjelsås 2

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

FFKs bortekamp mot Brann i Bergen var historie, og majoriteten av FFK-fansen satt denne formiddagen kursen hjemover over fjellet, men selv hadde jeg litt mer fotball på menyen før jeg skulle forlate Bergen med nattoget søndag kveld. Jeg hadde funnet meg en søndags-dobbel, og min første kamp for dagen skulle finne sted på Stemmemyren, der hjemmelaget Sandviken skulle ta imot Kjelsås 2, men først var det på sin plass med en frokost, og deretter møtte jeg noen FFK-kompiser før de dro av gårde med supporterbussen tilbake til plankebyen. Turen gikk nå med buss som fraktet meg over Bryggen og et lite stykke nordover, til stedet der jeg gikk av et steinkast fra Stemmemyren.

Idrettslaget Sandviken ble stiftet 29. juni 1945 – altså rett etter andre verdenskrig, men det er ikke altfor enkelt å finen noe særlig informasjon om klubben og dens meritter, annet enn det som omhandler deres kvinnelag som tydeligvis har vært en av pionerene og et storlag i norsk kvinnefotball, men som nå åpenbart har blitt en del av SK Brann. Av andre idretter IL Sandviken tilbyr er håndball og basketball. Av langt større interesse for meg enn alt dette er imidlertid at Sandvikens fotball-herrer nå spiller i 3. divisjon, etter at de i 2019 vant sin 4. divisjons-avdeling og sikret seg opprykk.

Som kjent foretrekker jeg gjerne kamper der også bortelaget er et førstelag, men når man er ute på langtur kan man ikke alltid være altfor kresen, så det var bare å ta til takke med at det var Kjelsås 2 som utgjorde motstanden etter å ha tatt turen fra hovedstaden, uten at det la noen voldsom demper på noe som helst. Selv ikke engang kunstgresset klarte det, for jeg var allerede klar over at det selvsagt var underlaget det skulle spilles på. På hovedbanen ved Stemmemyren har man også en etter forholdene stor og i all hovedsak overbygget tribune på den ene langsiden, som dominerer anlegget og byr på det som er av tilskuerfasiliteter.

Dagens kamp på Stemmemyren dreide seg altså om et oppgjør i 3. divisjon avdeling 1, som ikke helt overraskende ble toppet av forhåndsfavoritten Lyn. De hadde notert seg for 14 poeng på sine seks første kamper, og ledet på målforskjell foran Skeid 2. Ett poeng bak fulgte nok et andrelag i form av Grorud 2 som dog hadde én kamp mer spilt, og fjerdeplasserte Os. Nordstrand på femte hadde tre poeng opp til Lyn, mens Sandviken på sjette sto med 10 poeng. Kjelsås 2 lå med sine 3 poeng for ordens skyld under streken med kun Stabæk 2 og Grei bak seg på tabellen. Jeg var nå klar for kamp, og det eneste lille skåret i gleden (spesielt med tanke på hendelsene dagen før) var tilstedeværelsen til et par personer med tilknytning til FFKs ‘supportergruppering’ Supras, men de var det bare å overse ved å ta på noen imaginære skylapper.

Kampen ble blåst i gang, og det var lenge nokså jevnspilt og sjansefattig frem til Thomas Instanes sendte hjemmelaget Sandviken i ledelsen med 1-0. Kampbildet endret seg ikke nevneverdig etter dette, men Kjelsås-reservene fikk i det 39. minutt headet ballen i mål. Linjemannen var imidlertid oppe med flagget slik at det ble annullert, så da dommeren blåste for pause og jeg kunne ta en tur innom kiosken for å teste vaflene, var det altså fortsatt med en ledelse 1-0 til hjemmelaget. Det var tross alt ikke helt ufortjent. Vaflene var for øvrig gode og fikk tommel opp de..

Sandviken startet andre omgang best, og hadde allerede hatt ytterligere et par ok muligheter da de etter en time var nære på med en volley som duppet akkurat litt for sent. Vertene virket å ha kontroll, og i det 82. minutt driblet en av deres spillere seg gjennom store deler av Kjelsås-forsvaret før avslutningen ble klarert helt inne på streken. Med snaut fem minutter igjen av ordinær tid utlignet Kasper Emilsen Krokan til 1-1, og selv om det var et flott mål, var det ikke nødvendigvis spesielt fortjent. Imidlertid var det nå Kjelsås 2 som plutselig presset på for et vinnermål, og Sandviken var på gyngende grunn. Et par minutter på overtid kunne Oslo-laget ranet med seg alle tre poengene da en av deres spillere ble spilt alene gjennom og sendte ballen i mål, men vertene ble reddet av offside-flagget.

Det ble noe av det siste som skjedde, og dermed endte det med uavgjort 1-1. Kampen sett under ett var det nok Sandviken som hadde mest grunn til å være misfornøyd med det, for de virket i store deler av kampen å ha nokså god kontroll og kunne avgjort før Kjelsås 2 utlignet og deretter presset helt på slutten. For min del gikk jeg nokså raskt bort til bussholdeplassen for å komme meg tilbake til Bergen sentrum, og siden det fortsatt var noen timer til min andre kamp for dagen, slo jeg meg ned med deilige forfriskninger på den koselige puben Børskjelleren for å slå i hjel litt tid der før det igjen var på tide å bryte opp.

Norwegian ground # 196:
Sandviken v Kjelsås 2 1-1 (1-0)
3. divisjon avd. 1
Stemmemyren, 22 May 2022
1-0 Thomas Instanes (18)
1-1 Kasper Emilsen Krokan (86)
Att: 60 (officially; my h/c was 84, but fluctuating somewhat)
Admission: 100 NOK

Next game: 22.05.2022: Utsikten v Nordnes
Previous game: 21.05.2022: Brann v Fredrikstad

More pics

Lørdag 21.05.2022: Brann v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Fredrikstad var i Bergen for å møte Brann denne lørdagskvelden, og jeg hadde allerede dagen før flydd over for å først få med meg en fredags-dobbel sammen med Tom Morken. Mange av FFK-supporterne hadde på sin side kjørt buss gjennom natten, etter avreise fra Fredrikstad sent fredag kveld, og da de etter hvert ankom lørdag formiddag, så jeg raskt at mine eventuelle utskeielser kvelden i forveien var lite å skryte av sammenlignet med flere av disse supporterne. Flere hadde rett og slett holdt det gående hele natten, og det etter at noen av de til og med hadde hatt vorspiel på brygga i Fredrikstad før avreise. Nå var det tydeligvis intet alternativ til å bare fortsette på Fotballpuben, men før den tid hadde jeg blitt kontaktet av min kompis Henrik som hadde ankommet Bergen med toget sammen med en kompis og ville slenge fra seg bagasjen på mitt rom.

Etter en frokost ble det ordnet, og vi inntok Fotballpuben da den åpnet. Jeg hadde opprinnelig vurdert en ekstra kamp også denne dagen, med hjemmekamp for Hasunds Hund på Møhlenpris, men bestemte meg raskt for at de fikk utgå til fordel for sosialisering med FFK-venner og ikke minst Rangers i skotsk cupfinale mot Hearts, som pub-innehaveren bekreftet at han selvsagt kunne sette på. Kampen til Hasunds Hund ble uansett utsatt, fikk jeg beskjed om av Tom Morken, og jeg sjekket aldri ytterligere alternativer. Vi hygget oss ved Fotballpuben i godt selskap av noen trivelige bergensere, men ikke alle var like vennlig innstilt, og en kar som kom og rasket med seg mitt FFK-flagg måtte forfølges i fem-seks kvartaler og betale prisen. Det skulle vise seg at det ikke var helt tilfeldig.

Mange FFK-ere skulle nemlig få Bergens-turen sin ødelagt av at de negative elementene i Supras igjen viste sitt sanne ansikt. Representanter for denne grupperingen av utskudd hadde nemlig vært i kontakt med Brann-hooligans for å kjøpe seg kokain, og hadde i den forbindelse tøffet seg med snakk om slåssing og at «Fredrikstad-gutta» ville stille etter kampen. Da disse bergenserne senere ankom puben og skapte uhygge, var de tydeligvis også ute etter navngitte personer som de umulig kunne kjent til uten informasjon fra innsiden. Det endte med at politi og klubbene bestemte at FFK-folket skulle ha politieskorte til og med Bybanen da den skulle frakte oss til Brann Stadion, og det var dessverre ikke slutten på historien.

Etter at jeg på utsiden av Brann Stadion ble oppsøkt av en Supras-nisse som av en eller annen grunn trodde jeg hadde interesse av hvor mange Brann-gutta sa de kunne stille med (om de vil stille mot Brann-gutta og få juling, så dem om de, men da får de for f… også stille når de på død og tøffer seg med å avtale slikt under et narkotikakjøp, og ikke involvere eller la det gå ut over andre!), tok jeg meg innenfor og var klar for kamp. Et fortsatt ubeseiret Brann hadde vært storfavoritter til opprykk og en umiddelbar retur til Eliteserien, og det med rette. De var nå hakk i hæl på Mjøndalen helt i toppen, mens FFK lå plassert rundt midten av tabellen. Jeg hadde ikke budsjettert med noen trepoenger i Bergen for FFK, men så på det som en bonus om vi skulle få med oss noe herfra. Da gjaldt det å brette opp ermene og kjempe for drakta.

Brann startet best og hadde et visst grep om kampen innledningsvis, men det jevnet seg etter hvert litt ut, og FFK hang forholdsvis greit med i store deler av første omgang. Noen få minutter før pause fikk imidlertid Brann et straffespark som for meg så noe billig ut, men Brann-kaptein Sivert Heltne Nilsen gjorde uansett ingen feil og besørget 1-0. FFK kom også greit i gang etter hvilen, og Ludvig Begby hadde tidlig en god sjanse til å utligne. Den siste halvtimen var det imidlertid svært liten tvil, og det var klasseforskjell på lagene. Halvveis ut i andre omgang doblet Mathias Knutsen Rasmussen til 2-0, og ti minutter senere fastsatt Niklas Castro sluttresultatet til 3-0. Brann kunne også scoret et mål eller to til, mens Riki Alba misbrukte en sjanse til å redusere da han kom alene med keeper, men det var menn mot gutter, og ingen verdens ting å si på at det endte 3-0.

Da var det andre ting som skapte mer frustrasjon og sinne, for oppførselen til representanter for Supras i løpet av dagen fikk ytterligere konsekvenser. FFK-fansen måtte finne seg i å bli holdt igjen i over en halvtime inne på Brann Stadion, og «Nachspiel på stadion, vi skal ha nachspiel på stadion» ble en hit, samtidig som spillerne kom ut igjen for å takke de tilreisende. Bak dette var det imidlertid en nervøs stemning som igjen var merkbar da vi omsider fikk slippe ut og ble skysset tilbake til sentrum, for bergensere som hadde blitt lovet et slagsmål var nå rasende og ringte til personer i Fredrikstad for å informere om at Supras hadde gjemt seg bort snarere enn å møte, og at det derfor ville bli jaktet på også andre FFK-fans. Mens medlemmer av Supras nå gjemte seg på hotellerommet (sannsynligvis i kokainrus som muligens også var medvirkende til at en av de forsov seg og mistet supporterbussen hjem kl. 11 dagen etter), var det nå derfor flere som var merkbart redde og ikke turte å gå ut på byen i Bergen, som de hadde gledet seg til.

Selv var jeg ute en liten tur på byen sammen med Marius, som hadde oppsøkt Sjøboden sammen med noen venner. Igjen ble kvelden selvsagt avsluttet med obligatorisk nattmat fra Trekroneren, før jeg spaserte tilbake til hotellet langs gater der visse Brann-elementer nå åpenbart var ute på jakt. Til tross for FFKs tap, hadde det vært artig å omsider få besøkt Brann Stadion. Det som overhodet ikke var artig var å se hvordan flere fikk delvis ødelagt sin helgetur til Bergen, etter å ha brukt tid og masse penger på å følge laget sitt på bortebane. Når FFK er belemret med en gruppering av utskudd som setter andre medsupportere i fare og driver lyssky virksomhet, er det et problem for klubben, og noe de må rydde opp i! Avslutningsvis er det vel bare å konkludere med at Brann suste videre mot det forventede opprykket.

Norwegian ground # 195:
Brann v Fredrikstad 3-0 (1-0)
1. divisjon
Brann Stadion, 21 May 2022
1-0 Sivert Heltne Nilsen (pen, 42)
2-0 Mathias Knutsen Rasmussen (67)
3-0 Niklas Castro (77)
Att: 8 243
Admission: 210 NOK

Next game: 22.05.2022: Sandviken v Kjelsås 2
Previous game: 20.05.2022: Olsvik v Løv-Ham

More pics

Fredag 20.05.2022: Olsvik v LøvHam

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg befant meg i Bergen, der jeg hadde bevilget meg en aldri så liten langhelg i forbindelse med FFKs lørdagskamp borte mot Brann på Brann Stadion. Sammen med bergenske kompanjong Tom Morken hadde jeg nå allerede sett én kamp denne fredagen, og etter å ha bevitnet Loddefjords seier over NHHI, bar det rett videre til nok en kamp. Vi hadde forhåndsbestilt taxi som nå ventet ved Alvøen Idrettspark for å ta oss videre til Olsvik Stadion, og 4. divisjon skulle da byttes ut med 5. divisjon. Det var ikke den lengste turen, og etter bortimot ti minutter kunne vi betale drosjekusken og stige av klare for en ny kamp.

Vi hadde vel egentlig kun forflyttet oss internt i Laksevåg bydel vest i Bergen, der Olsvik er et boligområde. At Olsvik skole sies å være Bergens største grunnskole og ungdomsskole tyder i hvert fall på at det må bo en del folk der, men Olsvik Idrettslag ble faktisk først stiftet i 2000, med den hensikt å gi et tilbud til barn og unge i nærmiljøet. Klubbens mest kjente medlem er nok imidlertid den tidligere toppdommeren Terje Hauge, som burde være et kjent navn for de som følger med på fotball her hjemme. For ordens skyld var det naturlig nok altså ikke han som var kveldens pipeblåser, med kampen hadde fortsatt ikke rukket å starte da vi ankom.

Olsvik Stadion ligger rett ved siden av Olsvikhallen, og byr på tribunefasiliteter på den ene langsiden, eller i hvert fall deler av denne. Det er snakk om en åpen tribune med betongavsatser på deler av den ene banehalvdelen. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside, inntil en skrent vi etter hvert gikk over og så deler av kampen på da vi selvsagt uansett måtte bevege oss en runde rundt banen. Ikke overraskende er banedekket også her dessverre kunstgress, men det fremsto likevel som et ok sted å se fotball – ikke minst da jeg tross alt hadde godt selskap på kamp denne fredagen.

Det skulle dreie seg om 5. divisjon Hordaland avdeling 1, og nå var det jo nokså tidlig i sesongen, men det er likevel på sin plass å fortelle at den ble toppet av Odda/Tyssedal som hadde full pott og dermed 15 poeng på sine fem kamper hittil. Like mange poeng hadde Bjarg 2 på plassen bak, men med én kamp mer spilt. Deretter fulgte Trio med 10 poeng på fem kamper, Mathopen med 9 poeng på fem kamper, BI Bergen med ni poeng på kun fire kamper, Løv-Ham med sju poeng på fem kamper, og Olsvik på en sjuendeplass med seks poeng på sine fem kamper hittil. Det var de to sistnevnte som nå skulle i aksjon, og dermed to tabellnaboer, så uten å kjenne ytterligere til styrkeforholdet og andre faktorer, så jeg for meg en jevn kamp.

Bortelaget bør vel være et kjent navn, og mange vil garantert huske Løv-Ham fra perioden på nest øverste nivå, der de etter opprykket i 2004 holdt seg helt frem til 2011. Etter en 4. plass i 2010 spilte de til og med kvalifisering om opprykk til Eliteserien, men tapte semifinalen for et Fredrikstad-lag som litt senere endte opp med å ta opprykket. Etter nedrykket i 2011 ble det besluttet å slå seg sammen med Fyllingen under navnet FK Fyllingsdalen, men et par år senere vedtok de å også starte opp igjen egen fotballgruppe, og har hittil altså klatret opp i 5. divisjon. Det var også løvene som etter hvert skulle komme best i gang.

Etter en nokså jevnspilt innledning på kampen, var det gjestene som tok ledelsen 0-1 ved Kasper Sælensminde Bergset. Det så ut til å stå seg til pause, men helt på tampen av omgangen fikk hjemmelaget et straffespark, og i omgangens siste ordinære minutt steg Christoffer Paulsen frem og utlignet til 1-1 fra straffemerket, slik at det var uavgjort halvveis. I det 54. minutt tok Olsvik også ledelsen da Niklas Vatshelle Raa fant nettmaskene. Løv-Ham var nære på en utligning sekunder før slutt, da det som så ut som et innlegg gikk rett i tverrliggeren. Olsvik slapp med skrekken og halte i land de tre poengene.

Vi kunne forlate åstedet og traske til nærmeste bussholdeplass for å komme oss innover igjen mot Bergen sentrum. Der valgte etter hvert Tom seg Victoria Cafe & Pub som neste stoppested for oss, før vi igjen beveget oss tilbake mot Zachariasbryggen og The Flying Dutchman. Det var en trivelig kveld, og den ble avsluttet som seg hør og bør når man gjester Bergen; nemlig med et besøk i den eminente pølseboden Trekroneren. Der tok jeg farvel med Tom, som dro hjemover, og også jeg tuslet sporenstreks tilbake mot hotellet for å få litt søvn før turens hovedmeny med Brann v FFK dagen etter.

Norwegian ground # 194:
Olsvik v LøvHam 2-1 (1-1)
5. divisjon Hordaland avd. 1
Olsvik Stadion, 20 May 2022
0-1 Kasper Sælensminde Bergset (25)
1-1 Christoffer Paulsen (pen, 45)
2-1 Niklas Vatshelle Raa (54)
Att: 67 (h/c)
Admission: Free

Next game: 21.05.2022: Brann v Fredrikstad
Previous game: 20.05.2022: Loddefjord v NHHI

More pics

Fredag 20.05.2022: Loddefjord v NHHI

Fredrikstad Fotballklubb skulle til Bergen for å spille bortekamp mot Brann, terminfestet til lørdagskvelden, så det åpnet for en langhelg i Bergen, med en solid dose fotball. Helgens terminlister for Hordaland ble studert, min bergenske svirebror og banehopper-busse Tom Morken ble informert, og fly, tog og hotell ble bestilt. Planen var lagt, og denne fredagen startet jeg ferden i Drøbak, der jeg hadde ligget over hos min mor. Etter å ha busset inn til Oslo og tatt toget derfra opp til Gardermoen, kunne jeg ta plass på SAS sin maskin med avgang klokka 10.55, og la den frakte meg over fjellet og til vestlandets hovedstad.

Fra Flesland tok jeg Bybanen inn til sentrum, og endestasjonen ved Byparken lå kun et kvartal fra Magic Hotel Xhibition, der jeg hadde betalt 1 537,29 kroner for to netters overnatting. Jeg fant frem til riktig bygg, som huser blant annet et kjøpesenter, og en inngang som førte til heisen opp til rommene, men det tok litt tid før jeg skjønte at resepsjonen faktisk lå inne i selve kjøpesenteret. Ta heisen til 2. etasje, rulletrappen ned en etasje igjen, eller lignende.. Jeg fant da i hvert fall frem til slutt, og ble sjekket inn på et rom som fikk tommel opp. Nå var det bare å installere seg, puste ut, og avtale møtested med den godeste Tom Morken.

Møtestedet ble The Flying Dutchman på Zachariasbryggen, men der var det foreløpig ikke åpent. Da Tom ankom ti minutters tid etter meg ble det imidlertid fart i sakene, slik at vi fikk ta plass og bli servert. Planen min denne fredagen hadde vært å dra vestover for å se Loddefjord v NHHI i 4. divisjon, for deretter å la en taxi frakte meg til Vadmyra sin hjemmekamp mot BI Bergen i 5. divisjon. Tom hadde på sin side blinket seg ut 5. divisjons-oppgjøret Olsvik v Løv-Ham, som heller ikke var langt fra den tidligere kampen hos Loddefjord. Etter at to kloke hoder hadde rådslått over et par forfriskninger, ble vi enige om å sammen dra på Loddefjord-kampen og deretter på Olsvik-kampen.

Turen gikk nå vestover med buss, inntil vi steg av ved Breivikskiftet og gikk de siste 7-8 minuttene ned til Alvøen Idrettsplass, der dagens første kamp skulle finne sted. Anlegget består av flere fotballbaner og andre fasiliteter, og det fortelles at den store gressbanen med løpebaner ble åpnet i 1992. Innenfor denne ligger en liten kunstgressbane, og helt innerst ligger den større kunstgressbanen som skulle være åsted for dagens kamp, og denne skal ha blitt åpnet i 2003. Tom hadde sett kamp her før, men ble positivt overrasket over at de siden hans forrige besøk hadde fått på plass en tribune med overbygg på den ene langsiden.

Også jeg var litt positivt overrasket, for til tross for kunstgressdekket var det intet dårlig sted å se fotball; med en bane som nærmest virker sprengt inn i skrenten på den ene siden, og med en fin beliggenhet omgikk av knauser og skog på flere av sidene. Loddefjord IL ble stiftet i 1961, og driver med flere idretter i tillegg til fotball. De befinner seg altså i 4. divisjon, og skulle denne kvelden møte NHHI, som står for Norges Handelshøyskoles Idrettsforening. Vi ankom i nokså god tid til avspark, og kunne kikke oss litt rundt mens spillerne avsluttet sin oppvarming og gjorde seg klare til avspark.

Jeg har tidligere lagt merke til en Facebook-side ved navn Hordandsfotball, og oppdaget nå at de også har en ‘målservice’-side som virker å bli oppdatert på imponerende vis. Minst én av aktørene der var også til stede ved Alvøen Idrettspark denne kvelden for å dekke kampen, og han tok åpenbart notis av at det var banehoppere på plass, og ble åpenbart såpass imponert da han etterspurte våre ‘meritter’ at vi måtte la oss avbilde og deretter ble gitt en egen post på den siden. Det var da hyggelig det, men vi hadde imidlertid ikke bare kommet for å sole oss i glansen som Y-kjendiser i banehoppermiljøet.

Det var faktisk vertskapet Loddefjord som med 11 poeng på sine fem kamper hittil toppet 4. divisjon Hordaland avdeling 1, ett poeng foran duoen Sotra 2 og Østsiden Askøy, men sistnevnte hadde dog én kamp mindre spilt. NHHI hadde sanket fem poeng på like mange kamper, og lå på sin side på en niendeplass av avdelingens 12 lag, og hadde kun Askøy og fortsatt poengløse Fyllingsdalen 2 og Trott bak seg. Vi forventet dermed en hjemmeseier, men hva vet vel vi (eller i hvert fall jeg) om breddefotballen i Hordaland? En kar vi vekslet noen ord med før kamp virket i hvert fall å være enig i at det ikke var noe dårlig tips.

Det tok imidlertid ikke mange sekundene før NHHI sjokkåpnet og tok ledelsen 0-1 i kampens første angrep, med Christoffer Hartvedt Bue som målscorer. Om vertskapet var rystet, brukte de ikke altfor lang tid på å komme seg, og fire-fem minutter senere sto det 1-1 etter at Joachim Sæle Westrheim utlignet. Da kampen var ti minutter gammel fikk hjemmelaget et frispark, og Sæle Westrheim var ikke snauere enn at han på glimrende vis sendte ballen rett i krysset og noterte seg for sitt at Loddefjords andre. 2-1, og det sto seg etter hvert også til pause, for etter tre mål på de første 10-11 minutter, fikk vi ikke mer nettsus før hvilen.

Loddefjord hadde respondert bra på sjokkstarten, og var gode de neste 25-30 minuttene før de slapp gjestene til litt igjen. Etter at vi i pausen hadde den nevnte praten med representanten fra Hordalandsfotball som vi hadde registrert oppdaterte trofast, så vi at Loddefjord igjen tok tak og gjenopprettet tomålsledelsen et kvarter ut i andre omgang. Denne gang kom målet etter litt fomling av bortekeeperen som ble utnyttet nådeløst av vertene, og kaptein Joachim Sæle Westrheim noterte seg for hattrick da han satt inn 3-1. Det skulle etter hvert også vise seg å bli sluttresultatet foran det vi hadde talt oss frem til å være 76 tilskuere, og da sluttsignalet lød, strenet vi sporenstreks mot en ventende taxi for å komme oss til neste kamp.

Norwegian ground # 193:
Loddefjord v NHHI 3-1 (2-1)
4. divisjon Hordaland avd. 1
Alvøen Idrettspark, 20 May 2022
0-1 Christoffer Hartvedt Bue (1)
1-1 Joachim Sæle Westrheim (5)
2-1 Joachim Sæle Westrheim (11)
3-1 Joachim Sæle Westrheim (61)
Att: 76 (h/c)
Admission: Free

Next game: 20.05.2022: Olsvik v Løv-Ham
Previous game: 19.05.2022: Østsiden v Sarpsborg 08

More pics