For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen, der de på dette tidspunktet nok hadde siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, og denne søndagen hadde vi funnet ut at vi skulle ta turen til Moss for å se bortekampen der. Sjåføren erklærte seg selv kjørbar, og det bar sørover mot Moss og Melløs Stadion. Det så lenge ut som om det skulle bli målløst, men med drøyt 25 minutter igjen sørget Bård Erik Olsen for jubel hos mossekråkene ved å score kampens eneste mål.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, mens FFK hadde en håpløs sesong som etter hvert endte med at de rykket ned nivå tre som jumbo. Skandale for den gamle aristokraten og fotballbyen Fredrikstad, og lite visste de om hvor lenge det skulle ta før de returnerte. Dette var derfor også en litt spesiell kamp for undertegnede, som Drøbaks-gutt og FFK-supporter. Jeg ønsket også DFI opp, samtidig som jeg selvsagt også gjerne så FFK ta viktige poeng i nedrykksstriden. Atle Kristoffersen – sønn av legenden Per “Snæbbus” Kristoffersen – sendte FFK i en tidlig ledelse, men Thomas Dahl utlignet nokså umiddelbart, og i andre omgang gikk det som det måtte da Thomas Michelsen sørget for hjemmeseier 2-1.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt. Strømsgodset var en av de man kjempet med, og i så måte var det ikke særlig ideelt at man rett og slett fikk en real fotball-leksjon av drammenserne. Godset trillet i første omgang ball i hatt med badebyguttene, og kampen var i realiteten avgjort etter en halvtime. Anders Michelsens redusering ble et fattig trøstemål på en trist dag for DFI.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, og derfor var det viktig med tre poeng mot Odd. Den gamle storheten fra Skien var på denne tiden intet storlag, og endte sesongen med nedrykk til nivå tre. Alexander Sveen ble tomålsscorer da DFI vant 3-2 etter noen nervøse sluttminutter.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, og i så måte smakte nok denne seieren godt. Det ble til slutt en meget komfortabel seier, selv om man i perioder faktisk hadde vært litt truet.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Tromsdalen 6-2 (3-1)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 26 July 1992
1-0 Thomas Michelsen (9)
2-0 Alexander Sveen (14)
2-1 Kjetil Emil Olsen (38)
3-1 Jan Geir Nomerstad (45)
3-2 Jan Viktor Nilsen (54)
4-2 Kjell A Kristiansen (66)
5-2 Thomas Dahl (71)
6-2 Jan Geir Nomerstad (90)
Att: ??
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, og i så måte var nok dette en litt overraskende og irriterende tap. Inntil dette var imidlertid Bærum det eneste laget bortsett fra DFI selv som også hadde slått Bodø/Glimt, så kanskje var det litt merkelig at de endte opp med å kjempe i feil ende av tabellen.
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen, men om de skulle ha noen som helst sjanse til å henge med serieleder Bodø/Glimt, var de denne søndagen totalt avhengig av å vinne. De gjorde de da også, men måtte til slutt ta til takke med kvalik bak suverene Glimt. Nok en kamp der jeg ikke har vært kar om å finne ut av målscorere eller tilskuertall.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Bodø/Glimt 4-2 (2-0)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 21 June 1992
Att: ??
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. DFI kjempet i toppen og hadde nok siktet seg inn på kvalik-plassen bak suverene Bodø/Glimt, og i så måte var nok dette en deilig seier – spesielt ettersom det på denne tiden var litt rivalisering mellom DFI og Moss. Vertene hadde i realiteten avgjort kampen allerede etter en drøy halvtime, og seieren var aldri alvorlig truet.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Moss 3-0 (3-0)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 8 June 1992
1-0 Kjell A Kristiansen (13)
2-0 Jan Geir Nomerstad (22)
3-0 Finn Larsen (32)
Att: ??
For Drøbak-folket var Seiersten Stadion på denne tiden stedet å være på søndagene når DFI spilte hjemmekamper. Det var en voldsom entusiasme i og rundt klubben på denne tiden, og for meg og mange av mine kompiser var det stedet der vi traff hverandre på søndagen etter en ofte hard natt ute på byen. Det var tidlig i sesongen, men Bodø/Glimt virket allerede nokså ustoppelige, slik at DFI helst skulle ha en seier her for å henge med. I så måte var nok dette en litt overraskende og irriterende tap. Elverum tok tidlig ledelsen, og da DFI ikke klarte å omsette sine muligheter, doblet hedmarkingene ledelsen med et kvarters tid igjen og tok med seg poengene hjem til de dype skoger.
Revisit:
Drøbak/Frogn v Elverum 0-2 (0-1)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 24 May 1992
0-1 Brede Bjørnebye (6)
0-2 Torger Engeland (75)
Att: ??
DFI hadde på denne tiden etablert seg i det som nå het 1. divisjon, etter sine tre strake opprykk på midten av 1980-årene. Denne sesongen var den hvor de kom nærmest spill i det som to år tidligere hadde blitt omdøpt Eliteserien. Denne kampen mot ghetto-kameratene fra Oslo husker jeg nok best for at det vel var kampen der en VIF-tilhenger datt ned fra tribunen og brakk beinet (om jeg da ikke blander sesongene). Dessverre vant Oslo-klubben kampen, og selv om det til syvende og sist ikke hadde stort å si for DFI, som uansett var langt bak suverene Bodø/Glimt, er det nok mer bittert å tenke på at de tre poengene nok hjalp VIF til å holde plassen. De var nemlig ved sesongslutt kun ett fattig poeng fra nedrykk til nivå tre. Tenk så herlig det hadde vært!
Revisit:
Drøbak/Frogn v VIF Fotball 1-3 (1-2)
1 divisjon avd. A
Seiersten Stadion, 3 May 1992
0-1 Terje Joelsen (8)
1-1 Anders Michelsen (12)
1-2 Bengt Eriksen (30)
1-3 Robin Berntsen (74)
Att: 1 504
