Heanor Town v Shepshed Dynamo 01.01.2016


Fredag 01.01.2016: Heanor Town v Shepshed Dynamo

 

Etter noen dager i Skottland hadde jeg dagen før tatt meg ned til Newcastle for å tilbringe nyttårsaften i den herlige geordie-byen, uten at jeg faktisk lot meg friste ut på det vanvittige utelivet av den grunn, selv om jeg et øyeblikk var inne på tanken. Jeg hadde imidlertid en nokså tidlig start dagen etter, og det var en av to grunner til at Newcastle ble valgt som base nyttårsaften og første nyttårsdag. På årets første dag var det nemlig kamp i Heanor i Derbyshire, og jeg måtte derfor komme meg sørover fra Skottland dagen før. Men da jeg 2. januar skulle nordover igjen til Skottland og Dundee, var jeg samtidig avhengig av å våkne opp langt nok nord til at jeg kunne rekke frem til tidlig avspark i Dundee. Det skulle vise seg å bli en fiasko, men det er en annen historie vi får komme tilbake til. Samtidig hadde jeg heller ikke tatt høyde for at bussruten fra sentrale Newcastle ut mot Benwell, der Express Rooms ligger, sluttet å gå utpå ettermiddagen på nyttårsaften og heller ikke ble kjørt første nyttårsdag.

 

Derfor måtte jeg starte nyttårsdagen med å ringe en taxi som tok meg inn til togstasjonen i Newcastle, der jeg også måtte konstatere at Centurion Bar sitt lille spiseri inne på stasjonen også holdt lukket foreløpig, slik at jeg måtte forkaste idéen om deres eminente full scottish breakfast for heller å ty til smørbrød fra Sainbury’s. Dermed ble det medbragt frokost som jeg tok med meg på 09.42-toget som skulle ta meg ned til Sheffield. Etter drøyt to timer på toget hadde jeg et kvarter på meg til å bytte tog i stålbyen, og 12.06-toget var i rute slik at vi ankom Langley Mill som planlagt klokka ti over halv ett. Under planleggingen av turen hadde jeg fått inntrykk av at det også denne dagen ville gå busser mellom Langley Mill til Heanor, men jeg fant senere ut at dette ikke stemte. Derfor benyttet jeg en tidligere utprøvd plan.

 

Da jeg sommeren 2011 besøkte Eastwood Town (før klubben gikk konkurs og senere «gjenoppsto» i ny drakt under navnet Eastwood Community FC) benyttet jeg også Langley Mill stasjonen, som ligger mellom Eastwood i øst og Heanor i vest, nesten nøyaktig der grensen går mellom Derbyshire og Nottinghamshire. Den gang stakk jeg innom Railway Tavern for en pint, og pubens landlord ringte etter hvert en taxi for meg. Denne puben ligger et steinkast fra Langley Mill stasjon, og var denne formiddagen tilsynelatende samlingssted for en gruppe eldre skinheads og scooter boys. Jeg mente å huske at det befant seg et taxifirma i gaten rett bak denne puben, men etter en pint kunne den trivelige vertinnen bak baren – etter å ha forhørt seg med en eldre lokal kar – fortelle at så ikke lenger var tilfelle. Hun tilbød seg imidlertid å tilkalle en drosjebil for meg, og dermed satt jeg kursen mot Heanor.

 

Heanor er altså en liten by som ligger i Derbyshire, 13 kilometer nordøst for Derby, og som sagt rett ved grevskapsgrensen østover mot Nottingham. Den har et innbyggertall på rundt 20 000, og er et av mange samfunn i denne regionen der gruvedrift sto sentralt. Kullgruvene var sammen med tekstilindustrien de absolutt viktigste næringsveiene, og store deler av befolkningen var ansatt i disse industriene. Begge er imidlertid nå historie i Heanor etter nedgangen på andre halvdel av forrige århundre. Etter en taxitur på sju-åtte minutter ble jeg sluppet av utenfor Town Ground, der det allerede var en del personer innenfor. Jeg betalte meg inn med £5, og for ytterligere £1 fikk jeg overrakt et eksemplar av dagens kampprogram før jeg kunne stikke snuta innenfor og ta en nærmere kikk på anlegget.

 

Town Ground er et anlegg der fotballklubben deler med cricket; noe som gjør at den ene langsiden er åpen. Her var det kun en rekke reklameskilt som skilte de to, og på bortre kortside består tilskuerfasilitetene kun av såkalt hard standing under åpen himmel. Man kommer inn på den andre kortsiden, og her er det imidlertid en tribune som gir tak over hodet til tilskuere som kan hvile akterspeilet på benkerader i tre. Her finner man også et bygg som jeg huser både garderober og diverse andre fasiliteter, mens selve klubbhuset (med sin bar) ligger lenger ned på andre siden av den nevnte tribunen, mellom fotballbanen og cricketbanen. På langsiden sett til venstre herfra står det en tribune som er til forveksling lik, men denne er noe større og gir tak over hodet til stående tilskuere. Foran denne finner man for øvrig laglederbenkene, og jeg likte meg umiddelbart ved Town Ground.

 

Selv om det hadde blitt spilt fotball under navnet Heanor Town allerede fem år tidligere, ble dagens klubb stiftet i 1883. De spilte i flere Midland-baserte ligaer, som de tidligere utgavene av Midland League, der de i perioder gikk ut og inn av ligaen med nokså stor hyppighet. De var i 1961 med å starte en reformert utgave av denne ligaen, som i 1982 slo seg sammen med Yorkshire League for å stifte Northern Counties East League. Etter fire år i sistnevnte liga trakk de seg og var i stedet med å stifte Central Midlands League, som de vant ved to anledninger før de i 2008 tok steget opp i East Midlands Counties League. Etter at den ble vunnet i 2011 tok de igjen steget opp i NCEL, før de ble flyttet sidelengs til den nye Midland Football League før inneværende sesong. Det skal også nevnes at Heanor Town ved seks anledninger har nådd FA Cupens første ordinære runde, selv om de fire første gangene var på 1800-tallet da det var færre runder. Men både i 1958/59 og 1963/64 gjentok de denne bragden. Det kan også nevnes at både Nigel Clough og Nigel Pearson spilte for Heanor Town i sin ungdom.

 

Midland Football League og dens forgjengere har de siste årene hatt tradisjon for å arrangere flere kamper på første nyttårsdag nokså uavhengig av ukedag. Dette året var det imidlertid slik at dagen etter var en lørdag, og etter hvert bestemte flere av hjemmelagene seg i rask rekkefølge for å flytte sin kamp til lørdagen. Det gjaldt flere av kampene jeg opprinnelig vurderte, som kampene hos blant annet både Walsall Wood og tittelutfordrer Alvechurch. Av kampene i denne ligaen gjensto til slutt kun Heanor Town og Bromsgrove Sporting i divisjonen under, og da jeg allerede har besøk det herlige stadionet til sistnevnte valgte jeg meg Heanor Town og deres viktige hjemmekamp mot Shepshed Dynamo.

 

Inne i baren så jeg straks et kjent ansikt som satt der og slappet av med en pint, og etter å ha betalt £3,05 for en pint Strongbow slo jeg meg ned sammen med den tyske groundhopperen Jens. Vi fikk snart selskap av en annen groundhopper, Luke fra Worthing-området, som hadde fått skyss med ‘The Wycombe Wanderer’, Russell Cox. En kikk i programmet avslørte at det fikk absolutt godkjent, og det hadde flere interessante saker og artikler. Store deler av det viste seg også å være forfattet av Groundhop UK-arrangør Chris Berezai, som jeg traff på der noe senere, og han kunne fortelle at man nå jobber med å få til en groundhop i North West Counties League. Som sagt var det ventet en rekke groundhoppere, men de hadde ankommet i et antall som var nokså overraskende. Av andre fjes traff jeg på både Peter Miles, Eddie McGowen, Tony Morehead med barnebarn og en kompis fra Manchester, samt flere jeg ikke er i stand til å sette navn på.

 

Tabellen talte sitt tydelige språk, der tittelkampen foreløpig så ut til å stå først og fremst mellom føniksklubben Hereford og Alvechurch. Hereford ledet tabellen med 19-1-3 og 58 poeng på sine 23 kamper, men selv om Alvechurch lå tolv poeng bak hadde de hele fem kamper til gode etter en rekke frustrerende avlysninger. Heanor befant seg på tredjeplass á poeng med Alvechurch, men med kun en kamp til gode på Hereford. Både Sporting Khalsa på fjerde og Shepshed Dynamo på femte hadde i likhet med Alvechurch kun spilt 18 kamper, og med fire kamper til gode på Heanor hadde de henholdsvis fem og elleve poeng opp til dagens vertskap.

 

Heanor Town hadde vunnet sin siste kamp fire dager tidligere, men hadde gått på to tap før det (hvorav et i ligacupen), og det virket faktisk som om hverken de eller Shepshed Dynamo helt hadde gitt opp håpet om ligatittelen. Det var nok altfor langt frem, og i motsetning til Heanor har heller ikke Shepshed Dynamo søkt om opprykk denne sesong…kanskje noe overraskende? Leicestershire-klubben kom uansett fra to strake seire, men hadde nå ikke spilt kamp siden 28 november(!) etter å ha fått samtlige av sine desember-kamper avlyst. Før avspark traff jeg også på den alltid blide groundhopperen Rob Waite, som er mannen bak den glimrende bloggen The 66POW, og han fortalte at han nå har trukket seg fra sine verv i Staveley Miners Welfare for å ta seg jobb i Mansfield Town. Og siden jeg nevner Mansfield; min groundhopper-kompis Neil fra Mansfield hadde tilbudt meg skyss tilbake til Langley Mill etter kamp, men han var vel omtrent den eneste groundhopperen der som jeg hittil ikke hadde støtt på.

 

Det var ikke akkurat voldsomt med målsjanser i innledningen av kampen, uten at det på noen måte var kjedelig av den grunn. Det var en heftig, intens og til tider amper batalje som utspilte seg foran det som skulle vise seg å være 403 betalende tilskuere. De fikk se at den første reelle sjansen tilfalt gjestene da et innlegg fra Michael Reeve ikke ble skikkelig håndtert av Heanor-keeper Joe McCormack, som imidlertid fikk tak i ballen på andre forsøk foran flere luskende Dynamo-spillere. Etter 24 minutter tok Dynamo imidlertid ledelsen, men hvem var det egentlig som scoret?? Lee Miveld sendte ballen mot mål, men etter mølja som fulgte ble Neil Prenderville senere kreditert (noe som også ble stående på FAs Full-Time sider), selv om Heanor-forsvarer Jordan Simpson nok var sist på ballen der den gikk via hans fot og inn via tverrliggeren da han forsøkte å klarere inne på streken. Det sto uansett 0-1.

 

Fem minutter senere kunne gjestene doblet ledelsen da Matt Langham headet innlegget til Michael Reeve i mål, men linjemannen hadde markert for offside. Heanor svarte, men Joe Naylor skjøt like utenfor, og da skuddet fra Jamie Clarke gikk forbi en sjanseløs Dynamo-keeper Jack Hartopp sto stolpen i veien, og ballen smalt i aluminiumet. Like før pause var også Chris Bettney nære da hans skumle frispark var akkurat for høyt og landet oppå nettaket. Dermed sto det fortsatt 0-1 da dommeren blåste for pause og undertegnede gikk for å unne seg en pint. I matutsalget gjorde de nok god butikk denne agen, for køen virket aldri å bli mindre enn rundt 20 personer, og heldigvis hadde jeg allerede før kampstart betalt £2,50 for en steak pie med mushy peas og brun saus, slik at jeg nå slapp å bruke pausen til dette. Imidlertid stakk jeg raskt hodet innom den nye flotte klubbsjappa som har en imponerende utvalg for en klubb på dette nivået, og etter å ha sikret meg en pin til min samling oppdaget jeg også at germaneren Jens allerede hadde gått til innkjøp av min pausepint som han sto og ventet med på utsiden av baren.

 

Hva nå enn Heanor-manager Glen Clarence sa i pausen, så det ut til å virke tidlig i omgangen, for etter fem minutter av andre omgang utlignet de da gjestene ikke klarte å klarere skikkelig. Ballen havnet hos Jamie Clarke som igjen fant Jay Cooper med en stikker, og han rundet enkelt keeper og satt ballen i det tomme målet. Om første omgang var underholdende, så var andre omgang et lite fyrverkeri, og Heanor var uheldige som ikke tok ledelsen da et skudd fra Kieran Debrouwer smalt i stolpen. Like etter var Dynamo-forsvarer Daniel Chapman reddende engel med en fantastisk takling som hindret en uidentifisert Heanor-spiller i å komme alene med keeper. Men selv om det nå var Heanor som presset på, var det gjestene som igjen tok ledelsen etter 63 minutter. Igjen var det Michael Reeve som la innlegg, og det ble møtt av Liam Read som sendte ballen forbi keeper McCormack og opp i nettaket til 1-2.

 

Snaut fem minutter senere økte gjestene sin ledelse da Dom Brennan spilte ballen over hjemmeforsvaret og fant Matt Langham som fikk kontroll og fintet bort en mann før han plasserte ballen i mål til 1-3. Ytterligere fem minutter senere fikk hjemmelaget igjen nytt håp etter denne kalddusjen, da en Dynamo-forsvarer i muren brukte hånda til å stoppe et frispark fra Debrouwer og dommeren pekte resolutt på straffemerket. Keeper Hartopp gikk rett vei, men klarte ikke å stoppe straffesparket fra Jamie Clarke, som reduserte til 2-3. Men så startet det virkelige dramaet! I et forsøk på å komme fort i gang igjen fortsatte Clarke sitt løp mot mål for å hente ballen, men da han skulle forsere keeper Hartopp var sistnevnte akkurat i ferd med å reise seg, og i et forsøk på å unngå kollisjon med keeperen hoppet Clarke nærmest bukk over Hartopp, som ble liggende igjen og måtte ha flere minutter med behandling.

 

Dette førte til en lang pause der det var både dytting, knuffing og peking, før dommeren etter sikkert fem minutter dro opp det røde kortet for Clarke, og Heanor var dermed redusert til ti mann. Det virket lovlig strengt for det som må kunne kalles et uhell, og mitt førsteinntrykk var da også at keeperen gjorde svært mye ut av det i «beste» PL-stil. Hvor vondt gjør det egentlig å få skrittet til en mann i bakhodet? Etter å ha sett video av situasjonen igjen skal jeg imidlertid ikke beskylde Hartopp for regelrett filming, men noe merkelig syntes det fortsatt for meg, og jeg fastholder at jeg synes det røde kortet var svært strengt. Russell Cox festet episoden på video, selv om hans klipp slutter noe brått, men man kan jo gjøre opp en mening selv, eller se høydepunktene som Heanor Town selv har lagt ut.

 

Uansett gjorde dette jobben svært vanskelig for hjemmelaget, som ikke var spesielt med dommerens innsats. Manager Clarence ville ikke uttale seg altfor kraftig i frykt for reaksjoner fra ligaen og/eller FA, og i forbindelse med denne kampen ville det i disse dager heller ikke overraske stort om en slik kritikk ville blitt karakterisert som «rasisme». Denne dommeren hadde da også flere noe merkelige avgjørelser. På et tidspunkt da bortelaget drev uthaling av tid blåste han av Dynamo-keeperen for dette inne på 5-meteren, men valgte deretter å droppe ballen rett utenfor 16-meterstreken. Og til stor ergrelse og misnøye fra hjemmefolket blåste han av kampen etter kun rundt fire minutters tilleggstid, da det nok ville vært mer riktig med bortimot det dobbelte. Dermed var det manager John Stocking og hans Shepshed Dynamo som kunne ta med seg alle tre poengene hjem til Leicestershire og Butthole Lane.

 

Mens de fleste kjente fjesene forlot Town Ground ganske umiddelbart, hadde jeg omsider funnet Neil som gikk med på å ta et glass i baren og vente på at trafikken avtok noe før vi dro. Da vi etter hvert satt kursen mot Langley Mill klarte Neil å kjøre feil slik at vi plutselig fikk dårlig tid, og da vi passerte jernbanestasjonen kunne jeg se at toget mitt allerede var i ferd med å forlate perrongen. Heldigvis var det kun en halvtime til neste tog, slik at jeg igjen stakk snuta innom Railway Tavern for en rask pint mens jeg søkte ly for regnet som hadde startet i løpet av andre omgang. Et togbytte ble igjen foretatt i Sheffield, men på turen derfra og opp mot Newcastle ble jeg plutselig ganske dårlig. Jeg var kvalm og frossen, og måtte til slutt oppsøke toalettet for å kaste opp. Det var nesten som om inntaket av cider hadde blitt litt for heftig, men med kun 6 pints eller så i løpet av en lang dag rimer ikke det helt heller. Jeg begynte å bekymre meg for at jeg var i ferd med å bli syk. Jeg stakk i Newcastle innom Wetherspoons-puben Union Rooms, der en sen middag bestående av Doom Bar ale pie med potetmos, ertestuing og brun saus hjalp litt på formen, men jeg var fortsatt ikke i kanonform da jeg etter en taxitur tilbake til Express Rooms krøp tidlig til køys.

English ground # 313:
Heanor Town v Shepshed Dynamo 2-3 (0-1)
Midland Fotball League Premier Division
Town Ground, 1 January 2016
0-1 Niall Prenderville (25)
1-1 Jay Cooper (51)
1-2 Liam Read (64)
1-3 Matt Langham (69)
2-3 Jamie Clarke (pen, 76)
Att: 403
Admission: £5
Programme: £1
Pin badge: £3

 

Next game: 02.01.2016: Alloa Athletic v Falkirk
Previous game: 31.12.2015: Blochairn Star v St. Roch’s

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg