Motherwell v St. Johnstone 30.12.2015

Onsdag 30.12.2015: Motherwell v St. Johnstone

 

Etter å allerede ha sett en kamp i Hamilton, hadde jeg ytterligere en kamp på menyen denne dagen, og turen gikk nå med tog fra Hamilton West til stasjonen Airbles, som er den nærmeste stasjonen til Motherwells hjemmebane Fir Park. Etter den åtte minutter lange togturen var det fortsatt drøyt to og en halv time til avspark i Motherwell, så jeg spaserte de fem minuttene opp til JD’s Sports Bar (JD står for Jack Daniels’), der jeg slo meg ned og oppdaterte meg på situasjonen ved Fir Park. Der var det nå nemlig skepsis knyttet til hvorvidt kampen ville kunne spilles etter det voldsomme regnværet som heldigvis hadde gitt seg. Merkelig nok hadde det hittil på turen vært svært lite regn som falt på meg mens jeg var ute og gikk, men derimot var det vært til gjengjeld betydelige mengder som hadde blitt dumpet ned fra oven mens jeg sov min skjønnhetssøvn i hotellsenger, satt på tog, eller så kamp mens jeg sto i ly på en tribune.

 

Dette regnet hadde nå skapt store utfordringer ved Fir Park, der klubben på sin Twitter også advarte mot at det var ventet en ny snarlig voldsom skur, slik at man etter hvert valgte å tilkalle en dommer til å ta en kikk på gressmatta. Det skal også sies at Motherwell var usedvanlig flinke til å oppdatere folk om står via Twitter, og der er det mange klubber som virkelig har noe å lære. De kom med hyppige oppdateringer (sikkert minst hvert kvarter) om hvordan gressmatta så ut og hvordan utsiktene til kamp var, og slik fortalte de også at dommeren hadde blitt forsinket, men at man begynte å bli håpefulle da den mest heftige delen av den nevnte regnskuren syntes å akkurat styre unna Fir Park. Og da dommeren omsider ankom, kunne de dele den gledelige nyheten om at der ville bli kamp.

 

Dermed slapp jeg å stresse mot Edinburgh i et forsøk på å rekke hjemmekamp hos Hearts, og selv om togtrafikken nå var oppe og gikk igjen mellom Glasgow og Edinburgh (det var full stans i disse da jeg hadde dratt opp fra Newcastle om morgenen, og toget til Glasgow Central endte i Edinburgh, der man kort før min ankomst hadde fått opp linjen mot Glasgow Queen Street, mens det gikk ytterligere mange timer før man fikk opp linjen mot Glasgow Central) ville det vært på hengende håret om jeg ville nådd det. Nå slapp jeg altså å tenke mer på dette, og kunne i stedet unne meg nok en pint ved JD’s Sports Bar, der jeg menget meg en liten gruppe meget trivelige Motherwell-supportere.

 

Så sent som på begynnelsen av 1800-tallet var Motherwell en liten landlig landsby med rundt 600 innbyggere, men vokste første og fremst etter jernbanens ankomst i 1848, med etablering av industri. Dette var medvirkende til at Motherwell vokste frem til å bli Skottlands stål-hovedstad, med en betydelig stålindustri som ga byen tilnavnet Steelopolis. I 1970-årene var det mer enn 13 000 personer ansatt bare i byens stålindustri, men etter nedgangstider på 1980-tallet la Ravencraig i 1992 ned sitt store anlegg, og Motherwells rolle som stålgigant var historie. Dette førte til stor arbeidsledighet, men ting synes å være ha snudd noe etter årtusenskiftet, med nye næringsveiers inntog. Motherwell ligger i området North Lanarkshire, og dens bykjerne har drøyt 30 000 innbyggere, men en del mer om man regner med forstedene.

 

Motherwell Football Club ble i 1886 stiftet da to lokale klubber slo seg sammen, og den nye klubben fikk i 1893 innpass i den skotske ligaens nye andredivisjon. Siden den gang har vel klubben så vidt jeg vet aldri befunnet seg lavere enn på nivå to, og våren 1932 vant de for første og hittil eneste gang den skotske ligatittelen. I 1951 vant de ligacupen, mens de året etter vant sin første av to titler i den skotske FA Cupen da Dundee ble slått 4-0 foran over 136 000 tilskuere på Hampden Park. Motherwell har nå befunnet seg på øverste nivå siden 1985, men den eneste tittelen siden den gang er deres andre FA Cup-tittel. Den kom i 1991, og igjen var det en Dundee-klubb som ble slått da Dundee United ble slått 4-3 etter ekstraomganger. Men samtidig har klubben gjennom historien hele sju andreplass og åtte tredjeplasser i ligaen, og vært tapende finalist i FA Cupen fem gangen og i ligacupen to ganger.

 

Da det var på tide å spasere ned til Fir Park med rundt tre kvarter til avspark, var det såpass mørkt at det var temmelig umulig å få tatt noen tilfredsstillende bilder, men jeg fikk tatt en kjapp kikk rundt Fir Park, som domineres av den store South Stand på den ene kortsiden. Den ble åpnet i 1993, og med sine to etasjer rager den over resten av anlegget. På motsatt kortside er Dave Cooper (North) Stand av nokså likt design, men altså med kun ett nivå, og denne ble åpnet i 1995. East Stand var tidligere en ståtribune som under navnet East Enclosure befant seg under åpen himmel inntil den fikk tak i 1954, og ble omgjort til sittetribune tidlig i 1990-årene etter den ulykksalige Taylor-rapporten. På motsatt langside sto tidligere anleggets hovedtribune, som med to nivåer lenge var anleggets eneste skikkelige tribune. I 1962 begynte man arbeidet med å erstatte denne med dagen Phil O’Donnell Stand, som er litt snodig i den forstand at man her har deler av rammeverket som strekker seg i hele banens lengde mens selve tribunen ikke gjør det samme. Dette har bakgrunn i at en beboer fikk rettens medhold i at en ny tribune ville hindre solskinn på hans hage, og da vedkommende senere la ut huset sitt for salg hadde klubben ikke lenger midler til å fullføre den. Imidlertid kjøpte de i stedet selv huset for å bruke det til kontorer.

 

Etter en tur innom klubbsjappa fikk jeg nesten bakoversveis da jeg ble avkrevd £4 for et program, og selgeren begrunnet prisen med at det var en dobbeltutgave som også dekket derby-kampen mot Hamilton Academical tre dager senere. De må gjerne bruke en slik begrunnelse til å skru opp prisen, men jeg stiller meg tvilende til hvorvidt de som kjøper et flere dager gammelt program til den siste av de to kampene vil føle at det er verdt prisen når man blir servert gammelt nytt og utdaterte tabeller etc. Etter å ha betalt £19 for adgang til East Stand kunne jeg konstatere at programmet i form og innhold var noe tilsvarende det man finner i engelsk Football League. Jeg bet meg imidlertid merke i en interessant artikkel om den gamle målsniken Willie Pettigrew, før jeg for å sikre meg en scotch pie. Magen rumlet nå slik at jeg unnet meg to stykker, og £4 fattigere kunne jeg igjen konstatere at denne pai-varianten er svært smakfull, og at man paiene i Skottland generelt sett er langt mer «fettete» enn det man blir servert sør for grensen.

 

Motherwell befant seg før kamp på tredje siste plass, og kunne trenge poengene for å holde Kilmarnock på kvalik-plassen på avstand. Det var imidlertid tett der kun to poeng skilte Kilmarnock på 11. og nest siste plass og Dundee på 6. plass før dagens kamper. Kveldens gjester var St. Johnstone som hadde tatt turen ned fra Perth, og de la på sin side beslag på fjerdeplassen, med med hele 12 poeng opp til de ufyselige serielederne fra Celtic. Øverst på tribunen på West Stand er det en bred gangvei der man har blant annet matutsalg og toaletter, og her fikk jeg faktisk hele kampen stå fritt og lene meg på det bølgebryter-lignende gelenderet bak bakerste seterad, slik at jeg fikk se kampen stående. For øvrig fremsto gressmatta på en måte som fikk meg til å lure på hvorfor avlysning i det hele tatt hadde vært et tema. Den så helt flott ut, men det ble da også sagt at æren for dette skulle tilfalle banemannskapet.

 

Det var underholdningsmessig ingen stor forestilling som utspilte seg i første omgang, og da vi passerte halvtimen hadde vel nesten det mest interessante vært minuttet med applaus som i det tiende spilleminutt hyllet den avdøde Motherwell-spilleren Phil O’Donnell som døde under en kamp i 2007. Dette ble markert fordi det dagen før hadde vært på dagen åtte år siden. Mark McGhee er kanskje fortsatt en forhatt mann blant mange i Reading, men han har uansett manager-jobben i Motherwell, og skal ha rokkert litt på midtbanen til denne kampen, og det så etter hvert ut til å bære frukter. Men at de etter hvert tok et grep om kampen kan kanskje også delvis skyldes at St. Johnstone etter kun tjue minutter mistet sin viktige talisman Michael O’Halloran som måtte ut med skade. Dermed ble det tamt fremover for gjestene, og det hjalp nok heller ikke at også midtbanespiller Murray Davidson måtte hinke av et kvarter senere.

 

Beskrivelsen var kanskje noe streng, for Motherwell hadde et knippe halvsjanser som endte med avslutninger over eller utenfor, mens Well-keeper Connor Ripley måtte i aksjon med en god redning for å stoppe et skudd fra Steven MacLean. Hjemmelaget fikk uttelling med omtrent åtte minutter til pause, da midtstopperen Ben Hall headet i mål fra en corner. Gjestene kunne og burde svart kort etter da de på en kontring kom to mot en, men da Chris Kane fikk ballen var han så tett oppi keeper Ripley at han burde skutt på første touch i stedet for å forsøke og runde keeperen som vant duellen. I stedet var det vertene som like etter kontret i omgangens siste ordinære minutt, og Scott McDonald spilte gjennom Stephen Pearson som trakk seg fri og avsluttet. Hans første skudd ble mesterlig blokkert av høyreback Darnell Fisher, men returen sendte Pearson i mål i bortre hjørne, og dermed 2-0 til pause.

 

Andre omgangs første sjanse tilfalt gjestene, og det var en fenomenal redning fra keeper Ripley som hindret at Liam Craig reduserte med en heading. De tilreisende hadde nå en periode hvor de etter dette kom seg til et par-tre halvsjanser i rask rekkefølge, men avslutningene traff ikke mål. Hjemmelaget var heller ikke videre opptatt av å legge seg bakpå og ri på ledelsen, og Scott McDonald kunne økt ytterligere med en heading som gikk like utenfor, mens innbytterne David Clarkson og Lionel Ainsworth også kom nære for vertskapet som etter hvert hadde få problemer med å sikre seieren foran 4 055 tilskuere. For min del ble det en rask exit for å raskt marsjere tilbake til Airbles stasjon, der jeg akkurat rakk 21.48-toget tilbake til Glasgow Central. Der ble det tid til en siste pint på Wetherspoons-puben The Sir John Moore, rett ved togstasjonen og hotellet, før jeg trakk meg tilbake etter nok en lang dag.

Scottish ground # 4:
Motherwell v St. Johnstone 2-0 (2-0)
Scottish Premier League
Fir Park, 30 December 2015
1-0 Ben Hall (38)
2-0 Stephen Pearson (45)
Att: 4 055
Admission: £19
Programme: £4
Pin badge: £3,50

 

Next game: 31.12.2015: Blochairn Star v St. Roch’s
Previous game: 30.12.2015: Hamilton Academical v Inverness Caledonian Thistle

 

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg