Jon Erik og jeg hadde benyttet torsdagen til en utflukt til Bohuslän og det gamle stenbrudds-samfunnet Krokstrand for å ta en kikk på Krokstrand IS sin flotte hjemmebane Idefjordsvallen, som nå dessverre ligger ubrukt etter at klubben tilsynelatende har lagt ned driften. Dette er en bane mange i vårt distrikt visstnok ble godt kjent med i tidligere år, for jeg har hørt flere fortelle om treningskamper der på en fin gressmatte som ofte var nokså tidlig klar. Den ligger også idyllisk til med utsikt over fjorden og over til Norge, og det hadde vært artig om det etter hvert ble blåst liv i Krokstrand IS slik at man kunne sett fotball der igjen.
Men det får eventuelt bli en annen gang. Denne fredagen var det snarere en kamp på kunstgresset til Selbak som sto i fokus, og det var Gresvik som var bortelaget som skulle komme på besøk og stå for motstanden. Etter to runder av Østfolds 5. divisjon sto Selbak med full pott etter seiere både hjemme mot Trosvik og borte mot Råde 2. Det gjorde imidlertid også Gresvik, som hadde slått Berg borte og Lisleby 2 hjemme. I fjor var Selbak en av de som ledet an tidlig, men man kan vel si de mistet opprykket grunnet en dårlig periode etter sommerferien. I år har jeg igjen tro på at det kan bli opprykk for ‘lerpæddene’. Gresvik endte i fjor på en sjetteplass i denne divisjonen.
Gressmatta på Selbak Stadion var tydeligvis ikke helt klar ennå, så kveldens kamp skulle altså spilles på kunstgresset, men man håpet at gresset kunne tas i bruk til neste hjemmekamp når Begby skulle komme på besøk til et lokalderby. Det hadde allerede møtte om en del folk da jeg ankom, og jeg ble stående på skyggesiden til kampen ble sparket i gang for å ta et par bilder, før jeg etter hvert fortsatte runden over på den andre langsiden (mot gressbanen), der Pål og et par andre kjente allerede hadde installert seg i sola og til og med tatt med egne stoler kjøpt på Europris for anledningen.
Innen den tid hadde allerede Hans-Ludvig Lutnæs gikk de grønnkledde vertene ledelsen 1-0 i det tredje minutt, så stemningen var god blant hjemmefolket langs sidelinjen da jeg som nevnt sluttet meg til noen kjente, mens noen tilreisende klaget over at Selbak spilte ‘ræva-fotball’. Det får stå for deres regning, men ble til tider også litt småampert i visse situasjoner både ute på banen og på sidelinjen. Og uansett hva man velger å kalle det Selbak driver med, ser de temmelig gode ut på vårsesongen også i år. Drøyt fem minutter før pause måtte Gresvik-keeperen gi en retur, og Lutnæs var frempå igjen og doblet Selbaks ledelse med sitt andre for dagen. Gresvik hadde dog hengt ok med i løpet av de første 45 minuttene, men det sto 2-0 halvveis.
I det 57. minutt var det store Selbak-sjanser. Gresvik fikk med nød og neppe blokkert på streken, returen gikk i tverrliggeren, før ballen til slutt ble kjempet i mål av Thomas Kolseth som dermed økte til 3-0. Jeg sto med en følelse av at Gresvik ikke ville klare å komme tilbake fra dette, og innbytter Herman Blystad fjernet all tvil da han i det 78. minutt headet inn 4-0. Samme mann satt på overtid spikeren i kista ved å fastsette sluttresultatet til 5-0 fra straffemerket. Summa summarum; en fortjent seier og tre nye poeng til Selbak til slutt. Og min spådom var fortsatt at de skal bli vanskelige å stoppe i år.
Revisit: Selbak v Gresvik 5-0 (2-0) 5. divisjon Østfold Selbak kunstgress, 21 April 2023 1-0 Hans-Ludvig Lutnæs (3) 2-0 Hans-Ludvig Lutnæs (41) 3-0 Thomas Kolseth (57) 4-0 Herman Blystad (78) 5-0 Herman Blystad (90+3) Att: 102 (h/c) Admission: 50 NOK (optional)
På dagen 37 år etter at jeg så oppgjøret Torp v Borgar (som for øvrig endte 3-0 til Torp), skulle Torp 2 / Borgar spille bortekamp mot nyoppstartede Veum på Merkurbanen. Både Borgar og Torp 2 slet med å stille lag også i år, og i likhet med i fjor stiller de derfor altså som Torp 2 / Borgar. Hva gjelder Veum, hadde det jo vært knyttet stor spenning til hvor de skulle spille sine hjemmekamper, og de hadde håpet å kunne spille på Veumbanen, men det har ikke latt seg gjøre. Det ble etter hvert klart at de skulle spille på Kongstenbanen, men inntil den var klar måtte de bruke en av banene på Merkur, og da ble det den kommunale Merkur 1.
I skrivende stund har vi jo nylig også blitt informert at samtlige av Veums hjemmekamper nå har blitt omberammet dit, da en udugelig kommune tydeligvis ikke klarte å sørge for spill på Kongstenbanen. Det som skulle vært den første kampen på Kongstenbanen i mai, måtte flyttes inn i Østfoldhallen fordi kommunen ikke har klart å få tak i mål til Kongstenbanen! Senere har altså alle deres hjemmekamper blitt omberammet til Merkur. Synd for alle de som hadde gledet seg til kamper på gresset på Merkurbanen, men dette er i forbindelse med akkurat denne kampen uansett å foregripe begivenhetenes gang.
Da jeg denne kvelden busset inn til Fredrikstad for å se kamp, var jeg nemlig vel vitende om at jeg denne gang måtte ta til takke med en revisit og kunstig banedekke. Etter å ha hoppet av buss nummer 116, spaserte jeg bort til Merkurbanene. På plass på Merkur 1 var allerede Jan Roar, som fortalte at oss Hilde ville dukke opp etter hvert, for å se den unge håpefulle. Dette dreide seg om en kamp i 7. divisjon Østfold avdeling 1, der Torp 2 / Borgar en uke tidligere hadde serieåpnet med å tape 1-2 hjemme for Skiptvet. Veum på sin side skulle nå spille sin første seriekamp, men ut fra blant annet treningskampene var alle klar over at de ville få det svært tøft.
Det fikk vi også et prov på nokså tidlig, for allerede etter seks minutter tok Borgar (som jeg for enkelthets skyld kaller de) ledelsen ved Mario Thornquist Berntsen, og to minutter senere hadde Simon Olsen doblet ledelsen med en heading etter en aldri så liten keepertabbe der sisteskansen muligens fikk sola i øynene. Espen Davidsen økte til 0-3 etter et kvarter, og René Johansen lobbet inn 0-4 i det 25. minutt, før samme mann var frempå igjen og la på til 0-5 fem minutter senere. Mario Thornquist Berntsen puttet på til 0-6, og i det 40. minutt skjøt Simon Olsen i stolpen og i ryggen på keeperen og inn. Et minutts tid senere sørget Robin Nyberg for at det sto hele 0-8 til pause.
Simon Olsen noterte seg for hattrick med et flott skudd i det 52. minutt, og nå begynte jeg å komme ut av tellinga når også René Johansen noterte seg for hattrick og sørget for tosifret fem minutter senere. Timen var akkurat passert da Mikkel Wernersen økte til 0-11, og deretter scoret Simon Olsen sitt fjerde for kvelden. Snaut halvveis ut i andre omgang headet Robin Nyberg inn 0-13, og etter at Hans-Martin Wehler hadde økt til 0-14, noterte også Nyberg seg for hattrick ved å øke til 0-15. Det var fortsatt nesten tjue minutter igjen, så jeg mistenkte at dette kunne bli veldig, veldig stygt (det kan man jo for så vidt si at det var allerede), men det ble faktisk ikke flere mål for bortelaget. I stedet fikk vi faktisk se en Veum-scoring.
Den kom med noen minutter igjen, med Tom André Ludvigsen som målscorer, og utløste dagens største jubelbrøl samt banestorming fra noen av de fremmøtte. Artig for Veum-gutta, og man får for deres del håpe at de klarer å holde motivasjonen oppe og fortsatt synes det er moro selv om det nok vil bli noen slike tap gjennom årets sesong. Jeg hadde som sagt kommet litt ut av tellingen på et tidspunkt, og trodde først det hadde endt 1-16 da jeg forlot Merkur. Det var først da jeg satt på bussen hjem at jeg oppdaget feilen og innså at det ble 1-15. Som sagt, det gjelder nok bare for Veum-gutta å ikke miste motet.
Revisit: Veum v Torp 2 / Borgar 1-15 (0-8) 7. divisjon Østfold avd. 1 Merkur 1 (kommunal), 19 April 2023 0-1 Mario Thornquist Berntsen (7) 0-2 Simon Olsen (9) 0-3 Espen Davidsen (16) 0-4 René Johansen (25) 0-5 René Johansen (29) 0-6 Mario Thornquist Berntsen (37) 0-7 Simon Olsen (40) 0-8 Robin Nyberg (41) 0-9 Simon Olsen (52) 0-10 René Johansen (57) 0-11 Mikkel Wernersen (61) 0-12 Simon Olsen (64) 0-13 Robin Nyberg (66) 0-14 Hans-Martin Wehler (72) 0-15 Robin Nyberg (73) 1-15 Tom André Ludvigsen (88) Att: 39 (h/c) Admission: Free
En dag uten at man kommer seg på fotballkamp er en dag uten mening, eller? Jeg hadde i hvert fall ingen planer om å sitte hjemme så lenge det var interessante breddekamper i området, og en av disse skulle spilles på Sportsplassen oppe på Torp, der torpingene skulle ta imot Spydeberg til kamp om poeng i 6. divisjon Østfold avdeling 1. Det var bare å komme seg med den ikke altfor lange veien med bussen dit opp til en av mine gamle tumleplasser for å se det jeg har hevdet er en av avdelingsfavorittene i aksjon.
Jeg ankom et kvarters tid før avspark, idet lagene var i ferd med å avslutte oppvarmingen og gå i garderoben. Torp hadde startet sin sesong med seier 4-1 borte mot Fredrikshald på Risumbanen i Halden, mens Spydeberg hadde sesongåpnet med å tape med samme sifre for NMBUI hjemme i Indre Østfold. Spydeberg er et lag som i fjor endte tredje sist i 5. divisjon og måtte spille kvalifisering for å beholde plassen. Det klarte de ikke, for de mistet plassen til Lisleby 2, men man skulle kanskje tro at de dermed automatisk vil være en utfordrer til umiddelbar retur. Jeg skal ikke påstå å ha total oversikt over hva som skjer i fotballen i Indre Østfold, men utenfra har jeg fått et inntrykk av at Spydeberg kanskje har blitt litt ‘ribbet’ av klubber som eksempelvis Askim Fotball(?).
De skal likevel ikke undervurderes på noen måte, og det tok denne kvelden litt tid før Torp kom skikkelig i gang, til mulig ergrelse for trener Terje Jonassen på sidelinjen. Han var imidlertid strålende fornøyd da Emil Thorvaldsen headet inn en corner i det 37. minutt. Fem minutter senere doblet Daniel Willadsen ledelsen til 2-0 med en lobb over keeper, og det resultatet sto seg også frem til dommeren blåste i fløyta for å signalisere at det var på tide med en aldri så liten pause før de siste 45 minuttene.
Ti minutter ut i andre omgang headet Kenth Børresen inn 3-0, og to minutter senere var ringreven ‘Kenthona’ frempå igjen og headet inn et innoverskrudd frispark. En time var akkurat passert da kaptein Andreas Jonassen fyrte av et skudd som endret retning og smalt i stolpen, men to minutter senere var det uansett 5-0 da Emil Thorvaldsen headet inn et hjørnespark. Joakim Olsen tegnet seg også på scoringslista da han økte til 6-0 snaut halvveis ut i omgangen, og det var selvsagt ingen tvil om at poengene ville bli igjen på Torp. På overtid satt Daniel Willadsen den siste spikeren i kista da han fastsatt sluttresultatet til 7-0 ved å heade inn kveldens siste mål. En overbevisende seier av torpingene, men jeg var som sagt litt usikker foreløpig på hva slags målestokk Spydeberg var i 2023.
Revisit: Torp v Spydeberg 7-0 (2-0) 6. divisjon Østfold avd. 1 Sportsplassen, 18 April 2023 1-0 Emil Thorvaldsen (37) 2-0 Daniel Willadsen (42) 3-0 Kenth Børresen (56) 4-0 Kenth Børresen (58) 5-0 Emil Thorvaldsen (63) 6-0 Joakim Olsen (67) 7-0 Daniel Willadsen (90+2) Att: 57 (h/c)
For mange FFK-ere var det kanskje en aldri så liten blåmandag etter at det i manges øyne ble surret bort to poeng mot Moss dagen før, men Jon Erik og jeg lot oss ikke stoppe av det, og bestemte oss for å ta turen over til Vestfold for å se FFK 2 i aksjon i bortekamp mot Halsen. På FFK 2 sin bortekamper slipper vi også unna mye av den dritten som har vært i supportermiljøet rundt FFK den siste tiden, og den dårlige stemningen som slangene i klubbledelsen har vært med å skape. Det var bare å komme seg til Moss og Bastø Fosen frakte oss over Oslofjorden til Horten, for deretter å sette kursen sørover mot Larvik. Vi unnet oss en aldri så liten stopp på Ra Pizza, men det var en historie for seg selv, og Jon Erik var forståelig nok så misfornøyd med sin hamburger og servicen at han nok hadde forlatt stedet sporenstreks om ikke jeg også allerede hadde fått servert min porsjon biffsnadder.
Vi kom oss etter hvert til Bergeskogen Idrettspark, der Halsen spiller sine hjemmekamper. Vi befinner oss vel her i det som heter Østre Halsen, som ligger på østsiden av Numedalslågens utløp i Larviksfjorden. Dette er et tettsted som tidligere hørte til Tjølling kommune, men som siden kommunesammenlåingen i 1988 har sortert under storkommunen Larvik. Vi ankom med svært god tid, for det var fortsatt over en time og et kvarter til avspark. Vi så foreløpig noen ungdommer, og de svarte at de ikke burde være noe problem å henge opp flaggene vi hadde med. De var derfor allerede oppe da bussen med FFK-spillerne ankom slik at vi kunne ta de imot med fynd og klem.
Det kom imidlertid en brumlebass farende ut av klubbhuset og hadde aldri sett maken til oppførsel. Å ta seg til rette på den måten var helt uhørt, for bortesupportere hang da ikke opp sine flagg når man reiste rundt og besøkte andres hjemmebaner(!). Det skulle ha ha seg frabedt, men heldigvis kom han i det minste litt på gli da Jon Erik godsnakket og jattet litt med ham. Etter at han hadde fått fortelle om sin egen strålende karriere som spiller i Larvik Turn der det var han som hadde servert alle de målgivende pasningene til Hallvar Thoresen, ble han i hvert fall litt mer medgjørlig, så det ordnet seg på en måte.
Halsen Idrettsforening ble stiftet som Halsen Ballklubb i 1933, og navnebyttet fant sted i 1948. De har nå holdt seg i 3. divisjon siden opprykket i 2015. I både 2021 og 2022 spilte de i samme avdeling som nettopp FFK 2, og faktisk ble Halsen nummer 9 begge de to siste årene, mens FFK 2 ble nummer 5 i begge de samme sesongene. Den kanskje mest kjente spilleren som startet sin karriere i Halsen var tidligere landslagskeeper Tom R. Jakobsen, som debuterte på landslaget mens han spilte 3. divisjons-fotball for Larvik Turn og endte opp med 26 kamper med flagget på brystet, som det så fint heter. Ellers har deres hjemmebane en overbygd tribune på deler av den ene langsiden, og et klubbhus bak mål på den ene kortsiden.
Halsen hadde startet årets sesong i 3. divisjon avdeling 4 med tap borte mot Odd 2, mens FFK 2 hadde spilt uavgjort hjemme mot Mjøndalen 2 i en kamp de burde vunnet. Borte på tribunen ble fant jeg snart ut at jeg ikke orket å sitte å myse med sola i øynene, så få minutter ut i kampen bestemte jeg meg for å ta en liten fotorunde og vandre over på motsatt side. Der traff jeg på to lokale figurer som jeg endte opp i snakk med. De viste seg som trivelig selskap i løpet av kampen, og kunne raskt også avsløre pratmakeren fra tidligere som en bløffmaker etter å ha skrattet godt av hans skrøner om spill med Hallvar Thoresen. De to var Fram Larvik-supportere som tydeligvis liker å følge med på den lokale fotballen, for jeg skulle treffe de igjen på kamp i Larvik ikke altfor lenge etter.
Sammen så vi at FFK 2 startet best og styrte ting det første kvarteret. Et skår i gleden var at Noa Williams måtte ut med skadet etter å ha blitt taklet i skuddøyeblikket da han skar inn mot mål. Halsen kom etter hvert mer med, og Iver Bøhn Bleivik hadde et skudd som FFK-keeper Ole Langbråten fikk slått i stolpen. FFKs Stian Benvold tvang frem en god redning fra Halsen-keeperen før det var FFK og Thomas Drage sin tur til å treffe stolpen. Det var sjanser og halvsjanser begge veier, og etter at FFK som nevnt var raskest ute av startblokkene, hadde det etter hvert jevnet seg ut og utviklet seg til en jevnspilt omgang som dog endte målløs.
Det ble ikke den andre omgangen, for FFK 2 holdt regelrett lekestue da de også startet andre omgang best. Mikail Maden satt inn 0-1 i omgangens første minutt, og tre minutter senere dro samme mann et praktmål opp av hatten da han plasserte ballen i krysset fra drøyt tjue meter. I det 54. minutt var det en keepertabbe da Bouabacar Konte presset Halsens sisteskanse og fikk satt inn 0-3. William Holum ville være med på moroa, og økte i det 56. minutt til 0-4 ved å løfte ballen i mål fra 17 meter. Omtrent fra samme distanse scoret Maden sitt tredje kun et minutts tid senere, og FFK 2 hadde scoret fem mål på de tolv første minuttene av andre omgang!
Både Benvold og Conte hadde gode muligheter til å øke ytterligere, og Halsen virket å være i fullstendig oppløsning. Likevel måtte vi nå vente til det 69. minutt før vi fikk nok en nettkjenning. Igjen var det Maden som med et skudd fra like utenfor 16.meteren økte til 0-6 med sitt fjerde mål for dagen. Konte fikk nok en sjanse alene med keeper, som imidlertid reddet, og det samme utfall ble det da FFK fikk straffespark som Konte tok. Halsen-keeper Justin Knutsson vartet opp med en flott redning, og det endte 0-6. De to Larvik-karene spådde en tøff sesong og nedrykkskamp for Halsen, men det var da også en nokså sterkt lag FFK 2 hadde kommet med. Vi takket for praten og satt oss i bilen for å komme oss tilbake til riktig side av Oslofjorden.
Norwegian ground # 219: Halsen v Fredrikstad 2 0-6 (0-0) 3. divisjon avd. 4 Bergeskogen Idrettspark, 17 April 2023 0-1 Mikail Maden (46) 0-2 Mikail Maden (49) 0-3 Boubacar Konte (54) 0-4 William Holum (56) 0-5 Mikail Maden (57) 0-6 Mikail Maden (69) Att: 209 (h/c) Admission: Free
Fredrikstad Fotballklubb fylte 120 år 7. april, og selv om de som stiftet klubben kanskje ville vendt seg i graven om de visste hva de løgnaktige slangene i ledelsen nå driver med for tiden, skulle det markeres med jubileumskamp. I den forbindelse ble det ble bedt om at den nyopprykkede Østfold-rivalen Moss FK skulle settes opp som motstander i første hjemmekamp, og det ble innvilget av NFF. Klubben håpet på publikumsfest til tross for hvordan man nå har stilt seg, men ambisjoner om ny publikumsrekord skjønte de nok tidlig at bare var å glemme, for det hadde betinget at man fulgte opp de uttalte planene om utvidelse av ståfeltet, og det hadde åpenbart blitt lagt fullstendig på is i stillhet.
Det er det da heller ikke behov for slik situasjonen er nå, men mye folk sammenlignet med normalen var det åpenbart at det ville bli. Plankehaugen hadde også trådd til og kjøpt ut alle billettene på Sørsia, slik at det bare var å hente ut gratisbilletter der for de som ville. En meget fin tanke, men her er det samtidig noen ting å ta med i betraktningen. Når man gjør gratisbilletter tilgjengelig på et tidspunkt da billettsalget allerede er i gang, vil det ikke være rettferdig mot de som allerede har kjøpt billett, og man får en situasjon der det lønner seg å vente for å se om det vil bli gjort lignende tiltak. Enda verre er det egentlig at det ‘underminerer’ klubbens eget produkt når som de har kuttet ut sesongkort på Sørsia og erstattet det med våset kalt Sørsia+.
Sesongkortet som i fjor kostet meg 600 kroner er erstattet med et abonnement kalt Sørsia+, som om man ikke sier det opp (med 5 måneders oppsigelsestid) koster deg 1440 kroner i året. Det inkluderer riktignok også andrelagskamper og den slags, men om man regner fra en person som kun ser A-laget, slik det nok er en del av, og samtidig vet at man kan kjøpe kampbilletter for 100 kroner til disse, vil enkel hoderegning tilsi at man taper penger dersom man går glipp av mer enn én hjemmekamp. Når man i ettertid vet at det samme ble gjort i forbindelse med hjemmekampen 16. mai, ville man allerede da ha tapt penger på å kjøpe dette abonnementet som selvsagt kom etter inspirasjon fra Vålerenga som en av slangene i ledelsen ser så veldig opp til. Jeg er glad jeg i likhet med de jeg kjenner avsto fra kjøp av dette våset.
Når det er sagt, så er ikke dette på noen måte en kritikk av at stuntet til Plankehaugen, for der er i utgangspunktet tanken fin, som sagt. Utfordringen blir blant annet å finne en måte å gjøre dette på uten å undergrave klubbens produkter. Nå var det visst også noen mossinger som hadde hentet ut en haug av billetter på Sørsia i et forsøk på å hindre FFK-fans i å få billett, i hvert fall ifølge det som ble sagt i FFK-kretser. Ormebolet fikk vel på et eller annet vis en slags orden på akkurat det, men det var ikke orden på en del andre ting. Klubbledelsen har som kjent støtt fra seg ca. 35 vakter som hadde fått nok av ukulturen og gikk sammen med sikkerhetssjefen, og man må nå bruke store summer på å leie inn vakter som åpenbart ikke var like drillet i sine roller ved kamp på Fredrikstad Stadion.
Da vi ankom inngangen til Sørsia, fikk vi beskjed om at den ikke var klar til å åpne ennå. Noen minutter senere begynner de å scanne oss inn, før noen kommer løpende og roper at de fortsatt ikke er klart. De som allerede er sluppet inn må ut igjen, men allerede scannede billetter kan åpenbart ikke scannes på nytt, så nå fikk de et problem. Kort fortalt var det mye rart her, og flere som slapp inn uten å ha blitt hverken scannet eller sjekket på annet vis. Det var da heller ikke det eneste som ikke fungerte i løpet av kampen, og NFFs delegat var neppe særlig fornøyd med det han så av ormebolets evne til å arrangere kamp. Sikkert heller ikke av at brannalarmen får gi i bortimot ti minutter uten at det kommer noen som helst informasjon om at det enten er falsk alarm eller at det må evakueres. Arrangementet sto rett og slett til stryk.
FFK hadde som kjent åpnet med en sterk borteseier mot opprykksfavoritt KBK, mens nyopprykkede Moss hadde åpnet med en målløs uavgjort hjemme mot Start. FFK la seg lavt, og Moss fikk den første sjansen, men headingen fra Claudio Braga gikk hårfint på feil side av stolpen. FFKs Ludvig Begby hadde deretter et frispark som MFK-keeperen måtte slå over. Nullen sprakk etter 17 minutter, og det måtte en gedigen forsvarstabbe til. MFK-keeper Mathias Ransmark og en av hans forsvarere hadde fullstendig mangel på kommunikasjon, og ballen gikk forbi begge slik at Riki Alba hadde en enkel jobb med å sette ballen i det tomme målet. 1-0, men FFK klarte ikke på noen måte å beholde dette initiativet. Tidligere FFK-er Anas Farah var alene gjennom etter en snau halvtime, og FFK kunne takke keeper Håvar Jenssen for at de beholdt ledelsen. Moss var deretter frempå ved både Aksel Baran Potur og Aden Hussein, men det sto fortsatt 1-0 halvveis.
FFK-spiss Lucas Lima fikk andre omgangs to første halvsjanser, men måltørken fortsetter for svensken. Idet vi sto og tenkte at FFK i hvert fall er nokså solide bakover og nok skulle klare å ri i land seieren, utligner Moss med rett i overkant av ti minutter igjen. Marius Andresen vant en hodeduell inne i feltet, og ballen endte hos Sebastian Pedersen som kunne sette inn 1-1. Det ble kort fortalt også sluttresultatet, og dermed skuffelse for hjemmefansen mens Moss nok var fornøyd med poengdeling. I år blir det fort en rekordjevn 1. divisjon, og neppe noen lag som stikker fra slik Brann gjorde i fjor, men dette var to tapte poeng for FFK.
Revisit: Fredrikstad v Moss 1-1 (1-0) 1. divisjon Fredrikstad stadion, 16 April 2023 1-0 Riki Alba (17) 1-1 Sebastian Pedersen (80) Att: 7 479 Admission: Free
Ifølge den gamle primstaven, skulle dette vært årets første sommerdag, men det føltes på ingen måte slik da jeg sto og så kamp på kunstgresset i Tistedalen denne fredagskvelden. Det var vått, kaldt og guffent, og på toppen av det hele hadde jeg prestert å glemme igjen paraplyen min på bussen. Jeg må innrømme å ha hatt triveligere fredagskvelder. Men la oss nå først skru tiden tilbake noen timer, og jeg var egentlig fullstendig klar over værmeldingen da jeg bestemte meg for å sette kursen mot Tistedalen. Der hadde jeg nemlig kun sett kamp på gressbanen, og ikke på kunstgressbanen det denne kvelden skulle spilles på, så jeg må innrømme at mulighetene for en ny bane lokket litt.
Siden det er mulig på hverdagene, og det tross alt er en god del billigere, lot jeg bussen frakte meg til Halden. Etter et bussbytte nede ved Rakkestadsvingen, var jeg på da også på vei mot Halden, der jeg fikk stukket hodet innom en butikk før jeg kom meg med buss videre mot Tistedalen og gikk av ved holdeplassen Veden. Det har her jeg presterte å gå fra paraplyen, men været var foreløpig ikke så galt da jeg gikk av og spaserte ned bakken mot Tistedalen Stadion. På vei dit ned møtte jeg på Kråkerøy-trener Hans Christian Bakkehaugen, og det er tydelig at han jobber med barn, for han lurte raskt på om jeg hadde kledd meg godt nok.
Det hadde jeg kanskje ikke, for det kom en skikkelig sur vind inn fra Femsjøen, og snart begynte det også å dryppe fra over slik at det kom sidelengs innover kunstgressbanen som ligger helt nede ved den nevnte innsjøen, og etter hvert gjorde det til en nokså utrivelig opplevelse å se fotball der denne kvelden. Dette er to lag som i fjor kjempet i hver sin ende av 4. divisjons-tabellen. Mens bortelaget tok andreplassen bak Råde, berget Tistedalen plassen med et lite nødskrik, men nå var det ny sesong og nye muligheter. Begge hadde imidlertid tapt åpningskampen noen dager tidligere. Tistedalen hadde tapt 3-4 borte mot Lisleby, mens Kråkerøy hadde fått 3-6 i sekken hjemme mot Moss 2.
Etter en litt avventende innledning på kampen, hadde Kråkerøy et frispark som smalt i stolpen, og sekunder senere en heading like over mål. En ny Kråkerøy-sjanse kom i det 30. minutt, da de var alene gjennom, men vertenes keeper fikk blokkert. Tistedalen hadde deretter en heading som gikk like utenfor Kråkerøy-målet, og fem fem minutter til pause kom de enda nærmere med en heading i stolpen. Et par strakser senere lå ballen i nettet på motsatt side av banen, og det var Bendik Vold Hovde som sendte Kråkerøy i ledelsen og sørget for at det sto 0-1 til vi tok pause og spillerne søkte tilflukt i garderobebygget et kvarters tid.
Allerede etter et knapt minutt av andre omgang utlignet Tistedalen til 1-1, med Joakim Lindblad som målscorer. Balansen i det berømte regnskapet sto seg imidlertid ikke så altfor lenge, for få minutter senere var Kråkerøy tilbake i ledelsen. Et hardt langskudd ble kun parert av keeper, og returen ble satt i mål av Bendik Vold Hovde, som scoret sitt andre for kvelden. Dermed 1-2, og i det 63. minutt var Kråkerøy nære på å øke ledelsen, men denne gang endte ballen nok en gang i stolpen. Det ebbet ut med 1-2 som sluttresultat, og det var ikke direkte ufortjent. Selv hastet jeg tilbake mot bussholdeplassen for å komme meg med bussen tilbake til Halden for å ta toget tilbake til Fredrikstad derfra.
Ifølge Jon Erik er jeg umettelig på fotball. Vel, jeg sa i det minste ikke nei da han foreslo en ny tur ned til Bohuslän for å se kamp. Den skulle spilles på kunstgresset i Tanumshede, og vi dro tidlig nedover for å hygge oss litt på veien. Turen gikk innom Grebbestad, der vi kom over Tap Station; et herlig sted som byr på god mat og 40 tappekraner med håndverksøl. Betjeningen var også meget trivelig, og jeg merket fort at dette er et sted jeg gjerne returnerer til en annen gang når vi kanskje også har enda bedre tid. Begge bestilte også Baby Back Ribs, som gikk ned på høykant, og da jeg hadde tømt mitt andre glass med surøl, var det på tide å takke for oss og sette kursen mot kveldens kamparena.
Tanumshede bør være kjent for mange nordmenn, men er et tettsted med drøyt 2 000 innbyggere, og som er administrasjonssenter for Tanums kommune. Tanumshede ligger 55 kilometer nordvest for Uddevalla, og samtidig nesten midt mellom Oslo og Göteborg. I dette området er det et så stort antall helleristninger at man nærmest snubler over de, og helleristningsområdet i Tanum står på UNESCOs verdensarvliste. Jon Erik og jeg har tatt mange avstikkere for å se på helleristninger og andre fornminner på våre turer, men nå var det tross alt fotballen som var hovedgrunnen var at vi hadde kommet hit.
Fjällbacka IK har tilsynelatende ikke klart å stille lag på egen hånd siden 2021, og stiller nå tydeligvis sammen med Grebbestads IFs andrelag. Fjällbacka / Grebbestad 2 spiller i Division 6 Bohuslän Utvecklingsserien. I kveldens treningskamp skulle de nå måle krefter mot IFK Strömstad 2, som til daglig spiller i Division 7 Bohuslän, og kampen skulle altså spille på en bane som noen vil kjenne under et sponsornavn, men som jeg kaller Hedevallen. Dette er banen(e) til Tanums IF, og det er både naturgress og kunstgress her, men i disse dager ser det dessverre (men typisk nok) ut som om naturgresset ikke brukes lenger.
Vi hadde ikke før parkert og gått ut av bilen før vi hørte en gruppe ungdommer som ankom samtidig synge nidviser om AIK. Jon Erik måtte selvsagt sporenstreks bort og irettesette de, og samtidig informere de om at han holder med AIK, slik han åpenbart har et behov for hver gang han kommer i snakk med noen personer som er svenske. Jeg er usikker på hvor mye gehør han fikk i dette tilfellet, men vi fikk uansett tatt oppstilling på den åpne tribunen som på den ene langsiden byr på noen benkerader. Spillerne inntok snart banen, og da kampen ble sparket i gang, hadde jeg lagt ut på en aldri så liten fotorunde.
Allerede etter rundt 45 sekunder tok Fjällbacka ledelsen 1-0 ved Qusai Alswaid, og samme mann doblet ledelsen i det 12. minutt. I det 16. minutt reduserte Strömstad-rekruttene til 2-1 etter at Diego Serrano Velasco ble spilt gjennom, rundet keeper og scoret, men allerede et minutt senere gjenopprettet Ayub Abdulle tomålsledelsen for laget som denne kvelden sto oppført som hjemmelag. Ytterligere tre minutter senere økte Hamza Alswaid til 4-1. Bortelagets sisteskanse så egentlig ut som utespiller som var satt i mål, og da det ble blåst av for pause hadde både Ayub Abdulle og Hamza Alswaid også blitt tomålsscorere, og det sto 6-1 halvveis.
Det ble ikke så mye bedre for Strömstad-rekruttene etter pause, for igjen ble det baklengs i omgangens første minutt. Hamza Alswaid var det som denne gang var frempå og økte til 7-1 samtidig som han noterte seg for hattrick. I omgangens tiende minutt økte Mikael Albrektsson til 8-1 fra straffemerket, men etter en times spill ble Fjällbacka / Grebbestad 2 redusert til ti mann. Amel Licina fikk det røde kortet, og det så nokså uforståelig ut, så det var nok ganske sikkert for munnbruk. Abdullah Valizadeh Abdullah økte likevel til 9-1 fem minutter senere, og med et kvarters tid igjen sørget Molham Hafez for tosifret. Qusai Alswaid fikk også notert hattrick da han i det 80. minutt fastsatt sluttresultatet til 11-1.
En meget overbevisende seier, selvfølgelig, men det var ikke så stor forskjell på lagene som resultatet skulle tilsi. Strömstad slapp inn noen altfor enkle mål, og Fjällbacka var effektive der Strömstad ikke var det. Ikke dermed sagt at det beste laget ikke vant, for det gjorde det helt åpenbart, men noen 11-1 kamp var det egentlig ikke. Det hadde for øvrig også vært innsats fra begge lag selv helt på slutten da kampen for lengst var avgjort. Nå var det bare for oss å vende snuta tilbake mot Norge, med en innlagt rast på en Max på veien som punktum for nok en koselig utflukt over grensen med Jon Erik.
Swedish ground # 34: Fjällbacka / Grebbestad 2 v IFK Strömstad 2 11-1 (6-1) Friendly Hedevallen konstgräs (at Tanums IF), 12 April 2023 1-0 Qusai Alswaid (1) 2-0 Qusai Alswaid (12) 2-1 Diego Serrano Velasco (16) 3-1 Ayub Abdulle (18) 4-1 Hamza Alswaid (21) 5-1 Ayub Abdulle (27) 6-1 Hamza Alswaid (44) 7-1 Hamza Alswaid (47) 8-1 Mikael Albrektsson (55) 9-1 Abdullah Valizadeh Abdullah (65) 10-1 Molham Hafez (75) 11-1 Qusai Alswaid (80) Att: 71 (h/c) Admission: Free
Etter den lange borteturen til Kristiansund, kjente jeg at det hadde tatt på litt med to netter på en minibuss. Min mulige plan om å hoppe av på Korsegården for å dra til Drøbak for å overnatte hos min mor, hadde falt i fisk da jeg hadde sovnet igjen etter stoppet på Eidsvold og ikke våknet før Ørebekk. Jeg hadde en legetime i nettopp Drøbak denne tirsdagen, så etter hjemkomst i 6-tiden på morgenen, unnet jeg meg et par timer søvn før det bare var å sette kursen mot Drøbak for å få det unnagjort. På veien tilbake hadde Jon Erik ringt meg, og vi ble enige om å dra på Fredrikstad Stadion for å se FFK 2 starte sin sesong i 3. divisjon med hjemmekamp mot Mjøndalen 2.
Med tanke på det ormebolet av en ledelse som nå er i FFK, er jeg ikke veldig interessert i å støtte de sjarlatanene økonomisk, men derfor benyttet jeg meg i hvert fall av muligheten til å kjøpe en honnørbillett ved inngangen, og betalte derfor 50 kroner for å komme inn. Denne gang fikk vi også stå uforstyrret på Sørsia uten at regimets lakeier kom dit bort for å lage kvalm, så etter å ha hengt opp flagg og installert oss der, kunne vi konsentrere oss om å støtte rødbuksenes nest beste (skjønt det var noen innslag fra A-laget her også).
Fredrikstad 2 endte i 2022 på en femteplass i 3. divisjon avdeling 4, bak Fram Larvik, Follo, Pors og Eik Tønsberg. For Mjøndalen sin del hadde de blitt nummer 9 i 3. divisjon avdeling 6, som dessverre ble vunnet av Strømsgodset 2 etter en durabelig tvekamp mot Gjelleråsen. I 2023 spiller begge i avdeling 4, der mange tror som meg at det kan bli en duell mellom Pors og Eik Tønsberg om førsteplassen og opprykket. Både FFK 2 og Mjøndalen 2 er nok i utgangspunktet godt fornøyd med å kun holde plassen i divisjonen, selv om de ifølge meg selv (og flere med meg) strengt tatt burde spilt i en egen reserveliga sammen med øvrige andre- og tredjelag.
Vi fikk se en første omgang der FFK 2 presset på uten å finne nettmaskene. Noa Williams stjal ballen og skjøt, men skuddet ble reddet av Mjøndalens keeper. Mikail Maden skjøt like over. Thomas Drage kastet seg frem og headet centimetere utenfor. Noa Williams kom alene gjennom, men ble for ubesluttsom og spilte omsider Boubacar Konte som fikk forsvarere oppi seg, og ballen endte til slutt tilbake hos Noa Williams som skjøt over. Thomas Drage skjøt deretter i stolpen, og til tross for at FFK 2 burde ledet med minst et par mål til pause, var det fortsatt målløst 0-0 da lagene gikk i garderoben halvveis.
Filip Stensland hadde allerede hatt en mulighet som endte med et skudd over da hjemmelaget tok ledelsen halvveis ut i andre omgang. De brøt et Mjøndalen-angrep og kontret inn 1-0 med Noa Williams som målscorer, og hadde endelig fått hull på byllen. En fullt fortjent ledelse, og allerede minuttet etter hadde rødbuksene også fått straffespark etter at Noa Williams ble lagt i bakken. Thomas Drage skjøt ganske hardt, men i keeperhøyde, og straffesparket ble reddet. Med et kvarter igjen var det bruntrøyene fra Mjøndalen som hadde fått straffespark etter det dommeren mente var en hands i muren i forbindelse med et frispark. Stian Amundsen gjorde ingen feil, og utlignet til 1-1. Til tross for flere muligheter, ble det også sluttresultatet. Et aldri så lite ran, men det gjelder å sette sjansene sine. Det var bare å pakke sammen og komme seg hjemover, og jeg kjente at det nok ville bli tidlig kvelden.
Revisit: Fredrikstad 2 v Mjøndalen 2 1-1 (0-0) 3. divisjon avd. 4 Fredrikstad Stadion, 11 April 2023 1-0 Noa Williams (57) 1-1 Stian Aasmundsen (pen, 75) Att: 49 (h/c) Admission: 50 NOK (concession)
Det siste drøye tiåret har normalt sett påsken gjerne blitt tilbragt i Storbritannia for min del, men i år ble jeg værende hjemme i Norge, og hadde derfor kikket på mulighetene for å få med meg FFK sin serieåpning borte i Kristiansund andre påskedag. Allerede da terminlista før vårsesongen ble spikret hadde jeg begynt å kikke litt på fly i forbindelse med denne kampen, men avgangstidene gjorde at det også ville være nødvendig med en overnatting i Kristiansund, og jeg valgte til slutt å vente til jeg var tilbake fra min mars-tur til Storbritannia før jeg tok en beslutning. I løpet av den tiden hadde også flyprisene steget voldsomt, og jeg bestemte meg vel egentlig for å droppe det. I hvert fall inntil Plankehaugen annonserte at de ville sette opp buss.
Deres plan var å kjøre fra Fredrikstad søndag kveld, se kampen i Kristiansund på mandag, for så å kjøre hjem igjen etter kampslutt. Det bestemte jeg meg et par dager i forkant for å være med på, men problemet nå var at det ikke engang var tosifret antall påmeldte foreløpig, og at det dermed gikk mot avlysning. Jeg meldte meg likevel på, og PH-kasserer Kristian ringte meg litt senere opp for å fortelle at de etter litt rådslagning hadde bestemt seg for å kjøre uansett. Ikke bare det, men Plankehaugen hadde også besluttet at det skulle være medlemspris for samtlige som ville være med, så det skal de ha ros for. Det ble i stedet en minibuss som hadde avreise fra Fredrikstad klokken 23.00 søndag kveld. Spesielt hyggelig var det at også Jon Erik valgte å melde seg på og bli med.
Vi hadde en lang tur oppover, men jeg hadde med meg både litt snacks og litt godt å drikke, og etter hvert tok jeg også frem en medbragt bok. Etter første stopp på Furuset, ble det ytterligere stopp ved Hamar, Lillehammer og Otta, før jeg omsider sovnet like før vi kom til Oppdal. Jeg våknet igjen i det vi var i utkanten av Kristiansund, og hadde da i hvert fall fått et par timer på øyet. Vi ankom byen på kysten av Nordmøre i 09.30-tiden, og sjåføren slapp oss av i sentrum før han sjekket inn på et hotell for å få seg noen timers hvile også han. Imens dro vi på pub for å lade opp, og Bar 75 hadde heldigvis åpnet dørene allerede da vi ankom og ble ønsket velkommen av lokale stamgjester. Vi ble værende der en stund før vi gikk videre til Havnekontoret, der vi også fikk i oss litt mat før kamp.
Kristiansund ligger på de tre øyene Kirkelandet, Innlandet og Nordlandet. I tillegg har man bydelen Gomalandet, som er forbundet med Kirkelandet ved et eid og således ikke er en øy i ordets rette forstand. Omkring den naturlige havna disse øyene danner, vokste ladestedet frem på 1600-tallet under navnet Lille-Fosen. I 1742 fikk ladestedet status som kjøpstad, og også det nye kongelige navnet Christianssund, som senere har blitt fornorsket. Byen vokste frem basert på trelasteksport, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens næringslivet i dag snarere er sentrert rundt olje- og gassvirksomheten på Haltenbanken. Det var i dag rett i overkant av 18 000 mennesker i selve Kristiansund by, og drøyt 24 000 i Kristiansund kommune. Nevnes skal kanskje også Sundbåten, som siden 1876 har drevet passasjertrafikk i rute mellom de forskjellige bydelene.
Den kunne vi ikke benytte oss av når vi skulle bryte opp og gå mot dagens kamparena lenger nord på Kirkelandet, og vi hadde vel strengt tatt spasert mesteparten av den øya på langs når vi kom frem til Kristiansund Stadion med en time til avspark. Etter å ha hengt opp flaggene på bortetribunen, oppsøkte vi det som skulle være en supporterbar på motsatt kortside, men det viste seg at ryktene om at det var øl å få der var betydelig overdrevet; i hvert fall var det tydeligvis ikke mulig å oppdrive denne dagen. Etter å ha slått av en prat med noen lokale helter, var det derfor bare å rette oppmerksomheten mot dagens kamp. Etter fjorårets skuffende sesong, kunne vel FFK neppe fått en tøffere start en bortekamp mot KBK, som var favoritter til 1. divisjonstittelen og en umiddelbar retur til Eliteserien, som de til tross for en imponerende sluttspurt endte opp med å rykke ned fra på sesongens siste dag i fjor.
Kristiansund Ballklubb er som kjent et resultat av at Kristiansund Fotballklubb (KFK) slo seg sammen med Clausenengen. Det skjedde i 2003, visstnok etter initiativ fra Sparebank 1 Nordvest. Den nye klubben startet i 3. divisjon, men sikret seg i 2005 opprykk til 2. divisjon etter å ha slått Volda 4-2 i kvalifiseringen. I 2012 ble det nytt opprykk etter en sesong der de kun tapte to kamper, og det var altså i 2016 at de vant 1. divisjon og rykket opp til Eliteserien, der de holdt seg til i fjor høst. Kristiansund Stadion ble innviet i 1950, og var hjemmebane for KFK. Den het rett og slett Gressbanen frem til 2014, da den ble omdøpt til Kristiansund Stadion. Kanskje hadde man selvinnsikt nok til å innse at den ikke lenger fortjente det navnet etter at gressmatte året før hadde blitt erstattet med kunstgress..? Så sent som vinteren 2016/17 ble stadionet påbygd med tribuner på alle fire sider og tak over alle tribunene, og det kan garantert komme godt til tider med her ute i havgapet.
3 169 tilskuere fikk se en nokså tam første omgang rent sjansemessig, med mer kjemping enn finspill. Etter seks-sju minutter var imidlertid vertene frempå ved Sander Kartum, men hans avslutning gikk heldigvis for rødbuksene via et FFK-ben og til hjørnespark. Det var KBK som hadde mest ball, men hadde store problemer med å bryte ned et defensivt solid FFK. Gjestene på sin side skapte veldig lite, og unntaket før hvilen var egentlig et skudd fra Julius Magnusson som gikk en halv meter over mål. Fem minutter før pause kunne KBK tatt ledelsen da Kartum var servitør, men Snorre Strand Nilsen klarte ikke å stokke bena skikkelig, og det var dermed målløst da lagene gikk til pause med KBK-trener Christian Michelsen som den tilsynelatende klart mest frustrerte av de to trenerne.
FFK hadde klart å dra ned tempoet og frustrere både KBKs spillere og tilhengere, men tidlig i andre omgang skapte de faktisk noe selv også. Noen minutter ut i andre omgang fikk FFK nemlig en corner, og selv om den i første omgang ble avverget, ventet Håvard Åshem i returrommet og dunket ballen i mål på volley. 0-1, og begeistring på bortetribunen. KBK var nære på å svare kun et par minutter senere, men skuddet fra Kartum smalt i tverrliggeren bak Håvar Jenssen. Nå hadde det tatt seg litt opp, og KBK jaktet utligning, men både Tim Björkström og Mads Nielsen blokkerte skudd i FFK-feltet. Henrik Kjelsrud Johansen var fortsatt ikke klar for 90 minutter etter et langt skadeavbrekk, og etter å ha kommet innpå som innbytter, avsluttet han like utenfor etter å ha utnyttet en feil i KBK-forsvaret. KBK presset på i sluttminuttene og i de fem tilleggsminuttene, men FFK holdt ut, og startet sesongen med en sterk borteseier 0-1.
Siden sjåføren måtte ha en viss mengde med hvile, var han ikke klar for avreise før klokken 19.00, så i mellomtiden ruslet vi tilbake mot sentrum og slo oss ned på Birgers Beer & Burger for å slå i hjel ventetiden ved å innta en middag og litt flytende forfriskninger. Det ble mer søvn på meg på vei hjem, og etter at jeg sovnet en halvtimes tid etter avreise fra Kristiansund, våknet jeg vel egentlig kun de gangene det var på tide med en rast. Jeg hadde vurdert å hoppe av på Korsegården og ta en taxi derfra til min mor i Drøbak, siden jeg hadde en legetime der dagen etter, men bestemte meg ved siste stopp ved Eidsvold for å vente og se an når vi hadde passert Oslo. Dermed sovnet jeg og våknet ikke før vi var ved Ørebekk; få minutter får vi ankom Fredrikstad i 05.30-draget. Sjåføren som skulle tilbake til Indre Østfold var også grei nok til å svippe hjem de av oss som bodde på østsiden av Glomma på sin vei hjem. Det hadde vært en fin tur, men nå var jeg glad jeg ikke var en av de som måtte nærmest rett på jobb.
Norwegian ground # 217: Kristiansund BK v Fredrikstad 0-1 (0-0) 1. divisjon Kristiansund Stadion, 10 April 2023 0-1 Håvard Åsheim (49) Att: 3 169 Admission: Free
Vi var nå inne i det Trond Sæterøy på vår Facebook-gruppe «Breddeball Østfold» betegnende nok hadde kalt «den stille uka». Svært godt beskrevet fordi man her hjemme nå hadde gjort seg ferdig med treningskamper og gjorde de siste forberedelsene før seriestart. Svenskene hadde imidlertid allerede startet opp, så det var over grensen vi tittet for å finne en kamp denne torsdagen. Jon Erik hadde nemlig også vist seg sugen på en ny bane i Sverige, og jeg var selvsagt heller ikke vond å be. Vi valgte å dra nokså tidlig av gårde for å gjøre en fin tur av det, og snart kom han som avtalt for å plukke meg opp og sette kursen mot Svinesund.
Jon Erik hadde opprinnelig siktet seg inn på Dalsland hjemmekampen til Eds FF i Division 4 Bohuslän Dalsland, men da vi tittet nærmere på ytterligere alternativer bestemte vi oss for å heller dra til Lilla Edet for å se Göta BK i aksjon i Division 3 Nordvästra Götaland. Der skulle de spille sin første kamp noensinne i Division 3, og det skulle skje på Strömsvallen i Ström, som også hadde en tribune og oppriktig talt virket noe mer spennende enn den nye kunstgressbanen i Ed. Etter å ha tatt av ved Lyckorna, kjørte vi forbi Strömsvallen, krysset Göt älv og tok en liten sveip inne i Lilla Edet før vi krysset elven igjen og ankom kamparenaen med et lite kvarter til avspark. Da kom vi på at vi hadde glemt å ta ut mer kontanter.
Før vi fortsetter, får jeg ta litt om området her, og fortelle at vi her befant oss drøyt to mil sør for Trollhättan og drøyt fem mil nord for Göteborg. Lilla Edet ligger altså langs Göta älv, og navnet kommer fra substantivet ‘ed’ (på norsk ‘eid’) som var et gammelt ord for en trang passasje der båter måtte bæres eller slepes. Det var tidligere tilfelle her ved den daværende fossen i Lilla Edet, som nå har blitt til sluser. Videre var det et eid ved fossene i Trollhättan, og da ble navnet her Lilla Edet mens Trollhättan da gikk under navnet Stora Edet. Lilla Edet ligger på østsiden av elven, og har i dag snaut 4 000 innbyggere, men det inkluderer tydeligvis ikke det mindre stedet Ström på vestsiden av elven, selv om det fremstår som en del av samme tettsted.
Til tross for at det kostet 80 svenske kroner for voksne, slapp vi unna med henholdsvis 40 og 60 kroner siden det var det vi hadde på oss. Dermed slapp den lokale gubben bak oss i køen å bla opp for oss, slik han tilbød seg å gjøre. Vi spurte for ordens skyld også hvor nærmeste minibank var, men vi ble vinket inn og ønsket velkommen, og med oss fikk vi også hvert vårt ‘program’ som var et A4-ark brettet i to og som inneholdt de to lagenes tropper. Det har i ettertid ikke vært helt enkelt å spore opp noe tilskuertall for denne kampen, men jeg antar at det var rundt 150 tilskuere eller kanskje drøyt det som hadde møtt opp for å se Göta BK i sin første kamp noensinne i ‘trean’, og det var en tøff start på tilværelsen i Division 3 Nordvästra Götaland, for noen lokale kunne fortelle at bortelaget Alingsås IF FF av mange var tippet som favoritter til avdelingstittelen.
Göta er et tettsted rett sør for Lilla Edet; altså på østsiden av elven. Der har Göta BK også sin egen hjemmebane; Ryrsjövallen. Den var åpenbart ikke klar til bruk, så da ble dagens kamp satt opp på kunstgresset på Strömsvallen. Det er tilsynelatende Edet FK som til daglig holder til der, men heller ikke de spiller majoriteten av sine A-lagskamper der, for de bruker stort sett Ekaråsen, mens Strömsvallen gjerne benyttes til diverse aldersbestemt. Den har på den ene langsiden en fin tribune som byr på sitteplasser i form av benkerader i tre, og her og der så det ut til å også være noen plastseter.
Det ble nokså tidlig klart at Alingsås fremsto som et bedre lag; i hvert fall før pause. I det 14. minutt hadde gjestene fått straffespark etter at Alexander Lindahl gikk i bakken i en duell med Niklas Andersson. Filip Larsson sendte Göta-keeper Nino Sahinovic feil vei, og det sto 0-1. Sju minutter senere doblet Mathias Martinsson ledelsen, og da vi passerte halvtimes spilt sto det 0-3 etter at også Gustav Blomgren hadde tegnet seg på scoringslisten for opprykksfavoritten. Göta hadde fått et tøft møte med ‘trean’, og det var heller ikke ufortjent at det sto 0-3 til pause. Idet lagene gikk i garderoben kom vi (eller rettere sagt Jon Erik) i snakk med en kar som viste seg å være journalist fra avisen TTELA, og da han nevnte hvor mange stadioner jeg hadde på samvittigheten, ble journalisten Ulf Thuresson så interessert i dette at det etter hvert resulterte i en artikkel.
Göta hang bedre med etter hvilen, og ble heiet frem av en en liten men entusiastisk gruppe med unge mennesker som sto med trommer og flagg på sidelinjen. Jeg skal ikke påstå at Alingsås tok foten av gasspedalen, men de hadde uansett gjort jobben sin. Da Göta omsider fikk sin redusering til 1-3 ved Sevdan Alija med fem minutter igjen, var det nok litt for sent. Det endte da også 1-3, selv om gjestene hadde en kjempesjanse på overtid. De utnyttet surr i forsvaret og stjal ballen fra Göta-keeperen som forsøkte å holde igjen motspilleren. Avslutningen gikk i nettveggen for nærmest åpent mål, og keeperen var heldig som slapp med gult kort. For vår del hadde vi en lang vei hjem, så vi ventet ikke altfor lenge før vi forlot Strömsvallen og satt oss i bilen for å sette kursen hjemover.
Swedish ground # 33: Göta BK v Alingsås IF FF 1-3 (0-3) Division 3 Nordvästra Götaland Strömsvallen, 6 April 2023 0-1 Filip Larsson (pen, 14) 0-2 Mathias Martinsson (21) 0-3 Gustav Blomberg (30) 1-3 Sevdan Alija (86) Att: ?? Admission: 80 SEK
