Noen ganger går det ikke helt som planlagt, da det dukker opp uforutsette kjepper i hjulene, og det var det som skjedde denne tirsdagen. Planen hadde vært å dra den korte veien opp til Sportsplassen på Torp, der Torp ville kunne feire avdelingstittel og opprykk med seier over Ørje i kveldens kamp i 6. divisjon avdeling 1. Så kom imidlertid kontrabeskjeden om at Ørje ikke kunne stille, så da ble vi fratatt muligheten til å se Torp sikre opprykket på banen (resultatet ble satt til hjemmeseier 3-0). Det var også bare å finne seg en ny kamp, og jeg valgte meg til en av de andre kampene med to førstelag involvert; nemlig oppgjøret mellom Tune og Skogstrand i den andre 6. divisjons-avdelingen.
Tune vant sine første åtte kamper (inkludert en seier over Navestad som senere ble nullet da de dessverre trakk laget), og så ut til å forsvare sin rolle som min personlige forhåndsfavoritt i avdelingen, men hadde deretter møtt veggen og var i ferd med å også bli hektet helt av i kampen om andreplassen som gir kvalifisering. De var nå imidlertid favoritter til tre poeng mot et Skogstrand som kun hadde poengløse Vansjø/Svinndal bak seg på tabellen. Gjestene bød til og med på det første målet, og allerede i det sjuende minutt var Tune i ledelsen etter et selvmål fra et tilbakespill som keeper var uheldig med. Drøyt ti minutter senere lurte Leander Olsen offside-fella og doblet ledelsen alene med keeper. Deretter måtte bortekeeperen ut med skade og erstattes av en utespiller. Soraj Ilyas styrte inn 3-0 etter en halvtime, og noen minutter senere satt Arya Yosefi inn 4-0 selv om han nok hadde vært helt på offside-grensa. Andreas Brynjeng Sandvik headet inn reduseringen til 4-1, men da Mohamed Dahir fant veien til nettmaskene, sto det 5-1 halvveis.
Ti minutter ut i andre omgang økte Arya Yosefi til 6-1 da han plasserte ballen utagbart opp i nettaket, og selv om Skogstrand var mer med og hadde mer ball etter pause, ble også Soraj Ilyas tomålsscorer da han med et snaut kvarter igjen satt inn 7-1. Arya Yosefi ville tydeligvis være enda bedre, for på overtid noterte han seg for hattrick da han fastsatt sluttresultatet til 8-1. Kampen på Tunebanen hadde nok en gang blitt sett sammen med Trond, som dukket opp før avspark, og etter hjemmelagets maktdemonstrasjon svippet han meg bort til bussterminalen i Sarpsborg. For Tune sin del skulle det vise seg at rekken av svake resultater ble litt vel lang, så de får satse på å holde bedre på formen utover i sesongen neste år.
Det var mandag, og for min del skulle startskuddet for den nye fotball-uken gå på Ekholtbanen, der det skulle spilles en viktig kamp i toppen av Østfold-kretsens 5. divisjon når Ekholt skulle være vertskap for Selbak. Igjen allierte jeg meg med Trond, som også hadde valgt seg samme kamp, og sammen satt vi kursen nordover. Etter å ha parkert utenfor Ekholtbanen, konstaterte jeg at det var en del Selbak-folk som hadde tatt turen, og det hadde også et par kjente banehopper-fjes gjort, for på innsiden av gjerdet traff vi ganske snart på både André Wauthier og Tom Børkeeiet som begge hadde latt seg friste hit. Ellers har det tydeligvis skjedd ting siden mitt forrige besøk til Ekholtbanen, for utenfor på den ene kortsiden reises det et nytt bygg, og foran dette var det nå også støpt det som ser ut til å bli en betong-tribune.
Det var stor spenning i toppen av 5. divisjon Østfold, der Selbak toppet på målforskjell foran Greåker og Idd. Alle disse tre hadde 41 poeng (men Idd hadde én kamp mer spilt enn de andre) og en luke på kun tre poeng ned til Ekholt. Det var disse fire som kjempet om de to opprykksplassene, og det gjensto også flere innbyrdes oppgjør. Etter en svak periode etter sommerferien så Ekholt nå ut til å funnet tilbake til en viss form, og kom nå fra to seire. Også Selbak hadde på sin side gått på noen poengtap etter (den altfor lange) sommerferien, men hadde reist seg og slått tilbake med seier over Kråkerøy 2 sist. For min del hadde jeg nå to fotballfrie dager bak meg, og var veldig klar for kamp igjen.
Innledningsvis bar kampen preg av godt tempo og to tente lag som gikk til i duellene, men sjansene måtte vi vente litt på. Den første store tilfalt Ekholt, som kranglet med seg ballen og kom nærmest alene med Selbak-keeper Ekman, som imidlertid kom ut og gikk seirende ut av den duellen. Det åpnet seg mer opp, og Selbak hadde også de hatt en god mulighet da de halvveis ut i omgangen tok ledelsen. En dødball inn fra høyre ble headet i mål av Sivert Thorsen, og det sto 0-1. Gjestene var deretter nære på å styre inn nok et mål etter flott forarbeid av Sander Heieren, men Ekholt-keeperen var ute i helstrekk og hindret baklengs med en god redning. I det 44. minutt doblet Selbak ledelsen, og igjen var det Sivert Thorsen som var oppe i en duell med Ekholt-keeperen og headet inn 0-2, som sto seg til pause.
Tidlig i andre omgang fikk Selbak en gyllen mulighet til å øke ytterligere, men på nærmest blank goal gikk avslutningen over. Et øyeblikk etter var Thomas Klaussen på ferde, men hans skudd traff stolpen, og noen minutter senere lå i stedet ballen nok en gang i Ekholt-nettet. Det var Thomas Kolseth som headet, og fra min posisjon så det ut som om keeperen slo ballen inn i eget mål, men det var vanskelig å se helt hva som skjedde der inne i mølja foran mål, og Selbak krediterte i ettertid Sondre Skulbørstad med 0-3. Vi hadde passert halvspilt andre omgang da Sebastian Engsmyr økte til 0-4 med et skudd fra distanse, og det hele var avgjort. Det var Selbak som styrte nå, og produserte flere sjanser, men i det 84. minutt fikk Ekholt et trøstemål etter et flott fremspill. 1-4, og målet har blitt notert som et selvmål. Selbak hadde en stor sjanse til å øke igjen, men avslutningen fra Heieren ble ryddet unna helt inne på streken, og returen gikk i stolpen. Det endte således med 1-4 og en viktig borteseier for ‘lerpæddene’.
Østfold-kretsens eneste kamp denne fredagen skulle spilles på det jeg har valgt å kalle Nye Begbybanen, der Begby skulle ta imot Rygge til kamp i 5. divisjon. Det var imidlertid nokså vått ute, og drittværet gjorde at jeg faktisk hadde vurdert en kveld innendørs, men det overrasker kanskje ikke at jeg til slutt valgte å likevel dra opp på Begby. Der traff jeg på en banehopper som Trond hadde nevnt skulle ta turen, og som tydeligvis hadde blitt tatt godt imot av Begby-trener Jørgen Fog & Co. Trond hadde selv hevdet at han skulle stå over denne kvelden, men da det dro seg mot avspark dukket han sannelig opp likevel, og mente at alternativet hadde vært å sovne på sofaen, slik at han like gjerne kunne ta en tur ut. Det kan man jo kjenne seg igjen i.
Dette var et møte mellom to tabellnaboer midt på tabellen og det vi på det tidspunktet trodde var en trygg plassering. Litt spesielt hadde Rygge forresten spilt uavgjort i halvparten av sine kamper hittil denne sesongen, men det var de som var friskest fra start. Likevel var det Begby som i det niende minutt tok ledelsen 1-0 på sin første sjanse da Casper Endré Pedersen skjøt kontant i mål fra litt skrått hold. Det var imidlertid Rygge som fortsatte å skape sjansene, men det ville seg ikke for bortelaget foran mål, selv om de var nære på ved et par anledninger og blant annet sneiet stolpen. Det er imidlertid ikke ulovlig å være effektive, og Begby ledet fortsatt 1-0 da lagene gikk i garderoben for å ta pause og Begby-folket kom med gratis kaffe til kaffedrikkerne.
Det virket å være litt mer fart i Begby fremover etter hvilen, og de fikk også omgangens første mulighet. Det var dog Rygge sin tur til å få ballen i nettet, men det ble annullert for offside. Rygge hadde deretter et skudd like utenfor, før Mathias Larsen scoret direkte på et frispark fra rundt hjørnet av 16-meteren og dermed doblet til 2-0 for hjemmelaget. Kanskje gikk lufta litt ut av Rygge, for etter dette tilfalt halvsjansene Begby, og da det ikke ble flere mål, endte det til syvende og sist med hjemmeseier 2-0 i høstværet på Nye Begbybanen. Rygge måtte nå begynne å se seg litt over skuldrene, i tilfelle Råde ikke skulle sikre seg opprykket i år heller (noe de heller ikke gjorde). Trond skysset meg den korte veien hjem etter kampslutt, og selv om det var fredag den trettende, kunne jeg låse meg trygt inn hjemme etter nok en dag med breddefotball.
Revisit:
Begby v Rygge 2-0 (1-0)
5. divisjon Østfold
Nye Begbybanen, 13 October 2023
1-0 Casper Endré Pedersen (9)
2-0 Mathias Larsen (77)
Att: 37 (h/c)
Admission: Free
Denne torsdagskvelden var det egentlig liten tvil om hvor jeg skulle innfinne meg, for selv om jeg normalt sett ikke ivrer voldsomt for kamper der hjemmelaget er et andre- eller tredjelag, var det mye som sto på spill på Moa denne kvelden. Der skulle nemlig slaget om opprykket fra en av kretsens 7. divisjons-avdelinger stå når Greåker 2 var vertskap for Skiptvet. I tillegg var det en av kun to kamper i kretsen denne kvelden, og siden den andre var i Askim, ble det tur til Moa. Nå hadde det seg slik at også Trond hadde tenkt seg dit og faktisk tilbød seg å komme og hente meg. Det takket jeg ja til, og da fikk han seg jo også en tur til Fredrikstad, så det var kanskje vinn-vinn. Denne gang kom han også til avtalt tid, og da var Moa neste stopp.
Situasjonen i toppen av 7. divisjon Østfold avdeling 1 var den at Skiptvet ledet an to poeng foran Greåker 2, men sistnevnte hadde dog én kamp mindre spilt. Det var nå disse to det sto mellom i kampen om tittelen og opprykket, og etter alle solemerker ville en vinner her også vinne avdelingen. En temmelig spesiell ting med denne kampen var at vertene Greåker 2 sto uten poengtap på hjemmebane mens bortelaget Skiptvet sto uten poengtap på bortebane! Minst én av disse statistikkene ville brytes denne kvelden, og det er neppe noen hemmelighet at jeg hadde forhåpninger om at Skiptvet skulle ta det slik at vi heller kunne få opp et førstelag. Jeg holdt derimot hjemmelaget som favoritt, og det inntrykket svekket seg ikke akkurat ved at en av Skiptvet-lederne vi slo av en prat med hevdet at det egentlig ikke var så nøye om de ikke rykket opp og la til at en del av spillerne nok også følte det samme.
Det var en litt rotete start på kampen, men vertene hadde etter hvert tatt et lite initiativ da de tok ledelsen i det 19. minutt. Skiptvet-keeperen vartet opp med en kjemperedning, men Joachim Henriksen sørget for 1-0 ved å sette inn returen. Greåker-reservene hadde deretter et par gode muligheter til å øke sin ledelse uten å treffe innenfor stolpene, men Skiptvet var heller ikke ufarlige, og GIF-keeperen måtte ved et tilfelle rykke ut for å avskjære en god langpasning i bakrommet. I det 44. minutt doblet Greåker ledelsen da et innlegg foran mål ble styrt inn Henrik Lunde Andersen. Dermed sto det 2-0 til pause, og vi sto med en følelse av at hjemmelaget nå hadde nokså god kontroll på dette. Vi hadde for øvrig også fått et og annet prov på at hjemmelagets Raymond Kvisvik heller ikke helt hadde glemt gamle kunster, for ved flere anledninger fikk han vist frem silkefoten.
I åpningen av andre omgang trillet Greåker 2 en del ball mens Skiptvet endte opp med å bruke krefter på å løpe mellom. I det 64. minutt slo vertene til igjen da Besart Vokshi økte til 3-0 med et skudd fra rundt straffemerket, og fire minutter senere var samme man på plass igjen. Keeper bommet litt på et høyt innlegg, og den som dro nytte av dette på bakre stolpe var Besart Vokshi som sørget for 4-0. Det var vel spikeren i kista? Nja, med tjue minutter igjen reduserte Skiptvet til 4-1 da et frispark ble slått inn i feltet og headet i mål av Julian Nordheim Pedersen, og fem minutter senere tok Stian Ringstad Nilsen frispark like utenfor 16-meteren og sendte en markkryper i mål. 4-2, men om Skiptvet hadde fått fornyet håp, ble det knust umiddelbart. Under et minutt senere gjenopprettet Hubert Walenty Olejniczak tremålsledelsen for hjemmelaget. 5-2 ble også sluttresultatet, og i ettertid vet vi jo også at Greåker 2 tok avdelingstittelen. Så kan man like det eller ikke. Uansett satt vi ganske raskt kursen hjemover, eller rettere sagt mot Årumkrysset, der Trond slapp meg av slik at jeg kunne komme meg hjemover med bussen.
Etter at jeg hadde tilbragt tirsdagskvelden med å se Stjernen slå erkerival Sparta i Stjernehallen, var det på tide med litt fotball igjen, og kvelden bød på flere oppgjør i 4. divisjon. Jeg kunne tenkt meg en tur til Ås for å se lokaloppgjøret mellom Ås og Drøbak/Frogn, men all den tid bussene her slutter å gå så tidlig at jeg ikke ville kommet meg hjem fra Fredrikstad stasjon uten å gå etter returen dit, utgikk det, og jeg valgte meg i stedet kampen mellom Borgen og Lisleby som skulle spilles på kunstgresset på Sandbakken. Det var en viktig kamp på nedre del av tabellen, så jeg så for meg en spennende affære da jeg busset mot den andre byen og derfra videre ut til Sandbakken, der jeg ankom med en snau halvtime til avspark.
I toppen av 4. divisjon hadde allerede Råde vunnet tittelen etter å ha avgjort duellen med Drøbak/Frogn til sin fordel, men det var som nevnt i motsatt ende av tabellen at kveldens kamp hadde betydning. Ikke minst brant det under føttene på gjestene fra Lisleby, som kunne hadde Tistedalen bak seg på tabellen og således sto i fare for å rykke ned; spesielt om Råde skulle snuble i opprykks-kvalifiseringen i år igjen. De ville med seier imidlertid passere Kvik Halden 2 som lå to poeng foran. Borgen på sin side lå tre poeng foran der igjen, sammen med Sprint-Jeløy 2, så heller ikke de var helt sikre ennå. Det var for øvrig et forblåst og surt Sandbakken denne kvelden, så jeg var glad jeg hadde funnet frem stilongs, hansker og lue, men den sure vinden gjorde at jeg likevel valgte å stille meg litt i le av veggen på den nye bygget de har satt opp der. Nå var jeg også spent på om min dårlige statistikk med Borgen ville fortsette, for på 11 kamper med meg som tilskuer hadde de usle 0-1-10.
Det var Lisleby og Jonas Zakariassen som i det åttende minutt fikk kampens første skikkelige sjanse, men avslutningen fra Zakka traff stolpen. Vi nærmet oss halvtimen da Lisleby levde litt farlig i forbindelse med et hjørnespark til Borgen, som i denne perioden presset litt på, men gjestene fikk blokkert og klarert. I det 35. minutt tok likevel Borgen ledelsen da ballen falt ned i feltet der Alexander Martinius Lauritzen sto, og hans avslutning endte opp i krysset. 1-0 til Borgen, og like før pause hadde de brune ballen i nettet igjen, men denne gang ble det annullert for offside. Det sto 1-0 halvveis, og mens lagene gikk i garderoben, brukte jeg forgjeves deler av pausen til å prøve å få ordning på et kamera som har begynt å tulle. Ellers kunne vi konstatere at man har klart å ødelegge toalettet i det nye bygget allerede, for det var i hvert fall svaret en Lisleby-leder fikk da han forhørte seg om hvorfor det var låst.
Vel, det dro seg uansett mot andre omgang, og i det 53. minutt fikk Lisleby sin utligning. Den kom fra en dødball, og det var Nathaniel Jermaine Jones som satt inn 1-1. Lisleby hadde deretter et par gode muligheter på kort tid, men begge gangene gikk avslutningen like utenfor. Tjue minutter ut i omgangen hadde Borgen en corner som ble stusset i tverrliggeren, og kampen sto virkelig og vippet. I det 70. minutt fikk Lisleby ble Lisleby redusert til ti mann da Julian Lucas Tveter Arnesen fikk et (slik jeg så det) strengt andre gule kort, men det jevnet seg ut da hjemmelagets Thomas Aarum ti minutter senere fikk direkte rødt for å ha revet ned Zakka som bakerste mann. Med fem minutter igjen falt avgjørelsen, og det var Borgen som kunne juble. En avslutning ble først reddet av Lisleby-keeperen, og selv om han også fikk en hånd på returen fra Truls Wichstrøm Johansen, klarte han ikke å hindre ballen i å gå inn. Lisleby klarte aldri å få inn noen utligning, og dermed endte det 2-1. Borgen hadde faktisk klart å vinne med meg som tilskuer, så da er jeg kanskje til og med velkommen tilbake dit. Ellers vet vi jo nå også at begge disse endte opp med å klare seg, og blir å finne i 4. divisjon også neste år.
Revisit:
Borgen v Lisleby 2-1 (1-0)
4. divisjon Østfold
Sandbakken, 11 October 2023
1-0 Alexander Martinius Lauritzen (35)
1-1 Nathaniel Jermaine Jones (53)
2-1 Truls Wichstrøm Johansen (87)
Att: 42 (h/c)
Admission: 50 NOK
Etter vår tur til Bergen hadde sovetabletten Emil ga meg virkelig gjort susen, for på nattoget hjem sov jeg helt fra Voss til vi var fremme på Oslo S, og ikke nok med det, for etter togturen tilbake til Fredrikstad og bussen hjem, hadde jeg etter hvert også sovnet flere timer på sofaen. Likevel var det ingen grunn til å ikke komme seg ut for å få med seg en kamp, og det sto mellom to oppgjør i 5. divisjon denne kvelden.På Selbak skulle opprykksjagende Selbak ta imot Kråkerøy 2, og det burde kanskje vært det naturlige valget, men min aversjon mot andrelag i ligasystemet gjorde at jeg også hadde vurdert å heller dra til Trosvikbanen for å se Trosvik v Gresvik. Jeg synes imidlertid det er spennende å følge Selbak og deres kamp på opprykk, så til syvende og sist endte jeg opp med å likevel dra dit, siden det også var litt lettere for meg å gå opp til Selbak Stadion.
Nå var det riktignok på kunstgresset der at kveldens kamp skulle finne sted, for Selbak var dessverre ferdigspilt på naturgresset sitt for året. Situasjonen i Østfold-kretsens 5. divisjon var den at Greåker ledet an på toppen av tabellen, med tre poeng ned til trioen Selbak, Ekholt og Idd, men Selbak hadde én kamp mindre spilt enn de andre , og Selbak ville med seier overta tabelltoppen på målforskjell. Det kan nevnes at Drøbak/Frogn 2 lå ett poeng bak den nevnte trioen, men uansett ikke ville kunne rykke opp siden deres førstelag hadde gått tapende ut av duellen med Råde i divisjonen over. Derfra og ned til kveldens bortelag Kråkerøy 2 på sjetteplass var det en solid luke på ti poeng.
Det er vel lite som er så irriterende som når reservelag stikker kjepper i hjulene, og Kråkerøy 2 truet med å gjøre dette da Sondre Odden headet inn en corner og sørget for 0-1 i det 17. minutt. Heldigvis klarte Selbak denne gang å svare raskt, og et innlegg foran mål ble tre minutter senere styrt inn av Herman Blystad som med det utlignet til 1-1. Ytterligere tre minutter senere hadde Selbak snudd kampen, og det var Sander Heieren som sendte et frispark rett i mål og hjemmelaget i ledelsen med 2-1. Kråkerøy 2 var nære på noen minutter senere, men Selbak-keeper Ekman fikk blokkert med en benparade og snappet ballen på streken før den spant inn. Deretter var Ekman på pletten igjen med en flott redning da han stoppet et skudd mot bortre hjørne. Med et par minutter til pause var Heieren frempå for Selbak igjen, for da keeper måtte gi en retur, satt han inn den og økte til 3-1, som var stillingen halvveis.
Selbak gikk rett i angrep og scoret i andre omgangs første minutt, men flagget var oppe for offside, og i stedet reduserte Johan Syvertsen til 3-2 ti minutter senere med et skudd som endret retning og gikk i mål. Etter en drøy times spill ble det enda mer nervøst på Selbak da hjemmelagets Stian Bergh fikk direkte rødt og marsjordre etter en takling, men Selbak klarte å ri av stormen, og i det 87. minutt satt Siako Hamadamin spikeren i Kråkerøy-kista ved å øke til 4-2 i sin første kamp tilbake i Selbak-drakta etter en vanskelig tid. Det ble også sluttresultatet, og Selbak tok tre viktige poeng med seg videre i opprykkskampen. Nå var det bare å komme seg hjem, og tirsdagen skulle benyttes til ishockey og hatoppgjøret Stjernen v Sparta.
Revisit:
Selbak v Kråkerøy 2 4-2 (3-1)
5. divisjon Østfold
Selbak kunstgress, 9 October 2023
0-1 Sondre Odden (17)
1-1 Herman Blystad (20)
2-1 Sander Heieren (23)
3-1 Sander Heieren (43)
3-2 Johan Syvertsen (55)
4-2 Siako Hamadamin (87)
Att: 88 (h/c)
Admission: 50 NOK (optional)
Denne søndagen hadde jeg allerede sett Fredrikstad sikre seg opprykk tilbake til Eliteserien med seier på Åsane Arena, men jeg hadde ytterligere en kamp på menyen før vi skulle forlate Bergen med nattoget. Pål og Emil, som jeg hadde reist sammen med, var ikke så gira på det, så de satset i stedet på å finne en pub som viste fotball på TV og heller slå i hjel litt tid der. Sikkert forståelig, men for meg var det liten tvil, så jeg tok farvel med de to og løp for å rekke en buss inn til Bergen sentrum mens de ville slå seg ned litt på Egon Åsane mens de ventet på en drosjebil. Vår kompis Christian hadde også begynt å lure på om han skulle droppe bussturen hjem med Plankehaugen, som han ikke så videre frem til, for å heller ta nattoget sammen med oss, men endte opp med å likevel gå mot bussen. Bussen min skulle ikke like langt, og jeg rakk den med nød og neppe slik at jeg kom meg inn til Bergen sentrum.
Der var det bare å bytte til Bybanen fra Bergen busstasjon og bli med banen sørover. Ved holdeplassen Paradis hoppet jeg av, og hadde derfra rundt ti minutters gange foran meg til Paradisbanen, der kveldens oppgjør mellom Minde og Varegg 2 i 5. divisjon Hordaland avdeling 2 skulle finne sted. Jeg så banen foran meg nede i bunnen av bakken, og ankom med et kvarters tid til oppsatt avspark klokken 18.30. Her har man tidligere Fana Gymnas som flott bakteppe oppe i skrenten på den ene langsiden, og i den samme skrenten har man klart å få på plass en liten tribune. På motsatt langside har man de to laglederbenkene, samt en kiosk som holdt åpent. Garderobene ligger i et bygg på andre siden av en lekeplass, noe tilbaketrukket bak den ene kortsiden.
Minde Idrettslag ble stiftet i 1915, og de er med det en av de eldste fotballklubbene i Bergen. Til tross for at de i perioder har hatt store grupper innen idretter som blant annet friidrett, orientering og ski, er det da også fotball som alltid har vært deres hovedaktivitet. Klubbens beste periode på fotballbanen startet på midten av 1920-årene, og det sies at de ved en anledning slo Brann 3-2 på selveste Brann Stadion. Minde vant også en Lynturneringen i 1935, der alle byens beste lag var med, og dette gjentok de for øvrig i 1957. I 1937/38-sesongen av norsk fotball var det første gang man hadde en bortimot nasjonal toppdivisjon (med unntak av Sogn og Fjordane og områdene nord for Steinkjer). Det var riktignok inndelt i åtte distrikter, men Minde var med fra sitt distrikt, og har således en sesong på øverste nivå på merittlisten, selv om den den gang endte med jumboplass.
Det var på slutten av 1970-årene at Minde IL fikk fast tilholdssted på Paradisbanen, og siden den gang har de tilbragt mye av tiden i det som i dag er 5. divisjon. Da de i 2014 rykket ned til 6. divisjon, var det første gang siden 1977 at de befant seg på et så lavt nivå. I 2017 rykket de opp igjen, og er dermed fortsatt å finne i kretsens 5. divisjon. I denne avdelingen var det Trane som toppet tabellen med 39 poeng på sine 19 kamper, men TIF Viking lå kun ett poeng bak og med én kamp mindre spilt. Ytterligere tre poeng bak der igjen lå Os 2 og lurte, og nye tre poeng var det derfra ned til Nore Neset. Deretter kom Minde tre poeng bak der igjen, på en femteplass. Bortelaget Varegg 2 hadde på sin side kun Juristforeningen bak seg, og hadde ett poeng opp til Nordnes over nedrykksstreken.
Minde inntok banen i sine karakteristiske GAIS-kostymer med grønne drakter med sorte striper, men det var Varegg-reservene som tok første stikk. I kampens åttene minutt sendte Marius Bergset i vei et skudd som endret retning og snek seg inn i bortre hjørne slik at det sto 0-1. Jeg konstaterte for øvrig at det var på tide å finne frem stilongs og andre vinterklær for sesongen, for det var en kald opplevelse å bivåne kamp på Paradisbanen denne kvelden. Første omgang varmet heller ikke noe spesielt, og i hvert fall ikke for de som håpet på Minde-seier, for selv om de hadde en stor sjanse som endte med avslutning like over idet vi nærmet oss en halvtime, var Varegg 2 med snaut ti minutter til pause nære på å score igjen da de fikk en dobbeltsjanse. Minde-keeperen reddet to ganger, og det sto fortsatt 0-1 til pause.
Det skulle gå fra vondt til verre for Minde etter hvilen, selv om det var de fikk andre omgangs første sjanse. Avslutningen gikk imidlertid like utenfor, og i stedet doblet Younes Attafi ledelsen for Varegg-reservene ved å runde keeper og sette inn 0-2 i det 57. minutt. Ni minutter senere var gjestene på farten igjen, og Ørjan Langåker Underhaug sørget for 0-3 ved å dra seg inn fra kanten og avslutte i bortre hjørne. Med tjue minutter igjen dro Daniel Tjørhom av en mann og skjøt kontant i mål til 0-4, og i det 79. minutt fastsatt Marius Bergset sluttresultatet til 0-5 med sitt andre for dagen. På det tidspunktet hadde Minde så vidt begynt å våkne litt og skape noen sjanser, men hverken en frekk corner-variant eller et langt innkast med heading på mål bar frukter. Heller ikke da deres spiss ble spilt alene gjennom, for Varegg-keeperen vant den duellen, og dermed endte det med 0-5 og borteseier.
Et noe overraskende for en som kun hadde tabellen før kamp som forutsetning til å spå, men slik er fotballen. Minde endte for øvrig på femteplassen mens Varegg 2 til slutt beholdt plassen; dessverre på bekostning av et førstelag i form av Nordnes. I toppen var det Trane som (til glede for Tom Morken) tok avdelingstittelen, men dessverre fikk de med seg et andrelag opp, for Os 2 gikk til slutt forbi TIF Viking på målforskjell og knep andreplassen. Jeg langet uansett umiddelbart ut tilbake mot holdeplassen for Bybanen og kom meg tilbake til sentrum, der jeg møtte de andre på Game Sportsbar på Zachariasbryggen. Da vi etter en stund brøt opp derfra, var det bare å returnere til hotellet for å hente ut bagasjen og deretter sette kursen mot Bergen jernbanestasjon, der vi skulle ha nattoget hjem klokken 23.10.
Norwegian ground # 235:
Minde v Varegg 2 0-5 (0-1)
5. divisjon Hordaland avd. 2
Paradisbanen, 8 October 2023
0-1 Marius Sandtorv Bergset (8)
0-2 Younes Attafi (57)
0-3 Ørjan Langåker Underhaug (66)
0-4 Daniel Tjørhom (71)
0-5 Marius Bergset (79)
Att: 11 (h/c)
Admission: Free
Denne helgen kunne FFK sikre seg opprykk og retur til Eliteserien, men det betinget seier i bortekampen mot Åsane samtidig som Kongsvinger avga poeng i sin bortekamp mot Start. I den anledning – og ikke minst fordi jeg fortsatt manglet deres nye Åsane Arena – hadde jeg bestilt meg tur til Bergen. Lørdag formiddag hadde jeg flydd over sammen med Pål og Emil, og også fått med meg 3. divisjons-oppgjøret Fana v Os før det ble en tur ut på byen i Bergen. Selv om Emil hadde trukket seg tilbake noen timer før Pål og meg, var det han som fortsatt ikke var oppe til avtalt tid for å spise frokost ved Scandic Neptun, som var hotellet vi bodde på. Etter at vi hadde inntatt frokosten, var han fortsatt ikke å se da vi returnerte til rommet vårt for å pakke sammen og sette den fra oss nede i resepsjonen, men han ba oss bare bestille taxi og fortalte at han var på vei ned.
Ti minutter senere ankom taxien, men etter å ha ventet ytterligere noen minutter mistet Pål tålmodigheten og mente at «da får han klare seg selv», før han beordret drosjekusken til å sette kursen mot Åsane. Der var Egon Åsane samlingssted, og de som hadde vært med supporterbussen og kjørt over fjellet i løpet av natten hadde allerede inntatt stedet. Det er dessverre ikke altfor mye av serveringssteder i nærheten av Åsanes hjemmebane, så dermed måtte også vi ta oppladningen på Egon. Vi slo oss ned sammen med vår kompis Christian som hadde vært med bussen, og etter hvert fikk vi også selskap av Emil, som omsider ankom et kvarters tid etter oss og benyttet anledningen til å bestille seg en lovlig sen frokost. Pål skulle selvsagt kjøre runder med ‘nubber’, men siden de ikke hadde det han egentlig var ute etter, ble det noen grusomme og blanke greier han insisterte på at vi hev i oss.
Åsane er Bergens nordligste bydel, og var frem til 1. januar 1972 en egen kommune. Det bor nå omtrent 42 000 i denne bydelen. Jeg hadde også tidligere sett fotball her med Åsane som hjemmelag, med da på deres tidligere hjemmebane, Myrdal Stadion. Det skjedde i desember 2020, da jeg faktisk tok en dagstur tur/retur med fly ene og alene for å få med meg det som den gang fremsto som en siste mulighet til å se kamp på Myrdal Stadium. Nå skulle det vise seg at den nye Åsane Arena likevel ikke sto klar til seriestart 2021, så det først på høsten det året at man flyttet fra Myrdal Stadion og de få meterne bort til Åsane Arena; rett på andre siden av Vestlandshallen. For Myrdal Stadion sin del er det forresten fortsatt muligheter for å se seniorfotball der selv om A-laget har flyttet ut, men det ser (i hvert fall i år) ut som om man da må nøye seg med Åsane 3 i 6. divisjon.
Åsane Arena var en gave fra Trond Mohn til idretten, og består av seks ulike idrettshaller i tillegg til fotballstadionet. Selve fotballstadionet skal ha en kapasitet på 3 700. Åsanes første obligatoriske kamp der ble spilt 29. september 2021, da de slo Sogndal 1-0 foran 1 659 tilskuere. Vi hadde på forhånd betalt 200 kroner per snute for billetter til borteseksjonen, og det første jeg la merke til etter at vi hadde gått dit bort, var de herlige flomlysmastene. Her har man gått for en mer klassisk variant enn det man gjerne ser ved nybygde anlegg. Dessverre har man ikke gått for en klassisk variant når det gjelder banedekket, men det er jo heller ingen overraskelse. Banen har tribuner på tre av sidene; en hovedtribune på den ene langsiden, og en litt mindre tribune på hver kortside. Det var på en av de sistnevnte vi hadde blitt tildelt plass.
Åsane Fotball er en del av Åsane Allianseidrettslag, som (under navnet Åsane Idrettslag) ble stiftet i 1971. De startet opp i daværende 6. divisjon, og startet i 1980-årene en liten klatring i divisjonene. I 1992 vant de sin 2. divisjons-avdeling og rykket med det opp på nivå to for første gang. Oppholdet varte i fire sesonger før de rykket ned igjen i 1996. Da de rykket opp igjen i 2001, endte det med umiddelbart nedrykk, og de måtte vente til 2014 før de igjen kunne feire opprykk til nest øverste nivå. Nok en gang varte oppholdet der i fire sesonger, men denne gang returnerte de på første forsøk i 2019, og har holdt seg der siden. Femteplassen i 2020 er deres beste plassering, og det ga den gang kvalifisering til Eliteserien, men etter å ha slått Raufoss i første kamp, måtte de gi tapt for Ranheim i runden etter.
Situasjonen i 1. divisjon før dagens kamper var at FFK toppet tabellen med 54 på 25 kamper, og hadde sju poeng ned til toer KFUM Oslo. Enda viktigere var luka fra Fredrikstad ned til treer Kongsvinger, og den var på elleve poeng. Som nevnt ville derfor FFK rykke opp med seier dersom Kongsvinger samtidig avga poeng mot Start i Kristiansand. For Åsane sin del trengte de poeng i motsatt ende av tabellen, for fra sin 12. plass hadde de kun tre poeng ned til Jerv på nedrykks-kvalik og fem poeng ned til Hødd under streken. Det var derfor to lag som begge hadde lyst på poengene denne søndagen.
Innledningen på kampen var intet direkte fyrverkeri, men i det 12. minutt kom Joannes Bjartalid stormende fremover, plukket opp ballen og løp inn i Åsane-feltet, der han sendte ballen i mål. I ettertid ser jeg at dette har blitt registrert som et selvmål av Ole Martin Kolskogen, som nærmest taklet ballen i eget mål, men det sto uansett 0-1, og etter dette hadde rødbuksene egentlig full kontroll. Seks minutter senere burde Boubacar Konte doblet ledelsen, men hans avslutning gikk over mål. Oscar Aga hadde også en god mulighet til å putte på etter godt forarbeid av Bjartalid, men i det 26. minutt kom scoringen. Igjen var det Bjartalid som var arkitekten bak, og hans innlegg ble headet på mål av Stian Stray Molde. Åsane-keeperen mistet ballen, og Brandur Hendriksson pirket inn 0-2. Noen minutter før pause raget Steffen Lie Skålevik høyest inne i FFK-feltet og headet i utsiden av stolpen, men det var det nærmeste Åsane kom, og det sto 0-2 til pause.
Tidlig i andre omgang prøvde Bjartalid seg fra distanse, men kampen bar nå litt preg av at FFK virket fornøyde mens Åsane ikke klarte å skape stort. Vi må frem til det 82. minutt før det igjen skjedde noe av interesse, og det var kampens store spiller, Joannes Bjartalid som sendte et frispark fra 18-19 meter rett i mål på flott vis. Dermed 0-3, og på dette tidspunktet hadde også Start snudd 0-1 til 2-1 mot Kongsvinger, så FFK gikk mot opprykk. På overtid satt Riki Alba spikeren i kista med 0-4 etter å ha snappet opp et tilbakespill mens keeperen skle. Det endte 0-4, og da var det bare å vente på sluttsignalet i Kristiansand. Noen har klart å bevare entusiasmen bedre enn andre, men da det ble bekreftet hjemmeseier i Kristiansand, kunne FFK-folket feire opprykk tilbake til Eliteserien, der de forrige gang spilte i 2012. Da vi etter hvert forlot åstedet, hadde jeg tenkt meg på ytterligere en kamp, mens Pål og Emil forståelig nok takket nei til det og valgte å i stedet sette kursen mot en pub i Bergen sentrum.
Norwegian ground # 234:
Åsane v Fredrikstad 0-4 (0-2)
1. divisjon
Åsane Arena, 8 October 2023
0-1 Ole Martin Kolskogen (og, 12)
0-2 Brandur Hendriksson (26)
0-3 Joannes Bjartalid (82)
0-4 Riki Alba (90+1)
Att: 730
Admission: 200 NOK
Denne helgen gikk turen til Bergen, der Fredrikstad kunne skulle spille bortekamp mot Åsane og kunne sikre opprykk tilbake til Eliteserien. Åsanes nye hjemmebane hadde jeg heller ikke besøkt tidligere, og i den forbindelse bestilte jeg meg en tur til Bergen, med avreise lørdag morgen og retur med nattoget søndag kveld. Da jeg nevnte turplanene for Pål, ville også han være med, og vi fikk bestilt både flybilletter bort, hotellovernatting og togbillettene tilbake. Det gikk imidlertid ikke lang tid før Pål ringte meg opp igjen og fortalte at også hans kompis Emil gjerne ville bli med selv om han er sarping, så da var det bare å bestille ett sett til med billetter og et hotellrom til. Vi var klare for tur.
Litt før klokka åtte lørdag morgen låste jeg døra bak meg og trasket opp til bussholdeplassen for å komme meg med bussen inn til Fredrikstad. Pål og Emil satt som avtalt allerede på bussen etter å ha gått på to holdeplasser før, og snart kunne vi også ta plass på 08.44-toget fra Fredrikstad. Tenk om vi kunne hatt en operativ flyplass på Rygge, men nei da, vi må helt opp til Gardermoen, og etter et togbytte på Oslo S, ankom vi Oslo Lufthavn halvannen times tid før vårt fly skulle ta av klokka 11.50. Dermed rakk vi også å både få en skikkelig frokost og en pils før vi skulle gå om bord i Widerøe-flyet. Emil røpet at han ikke er videre begeistret for å fly, og ferden over fjellet med propellfly var visst en prøvelse for ham, men etter en times tid landet vi trygt og i god behold på Flesland.
De som kjenner meg vil neppe være spesielt overrasket over at jeg i forbindelse med denne turen for å se Åsane v FFK også hadde klart å finne ytterligere en kamp eller to i Bergen, og denne lørdagen hadde jeg blinket meg ut oppgjøret Fana v Os. Det passet godt med en kamparena som ligger langs Bybanen mellom Flesland og Bergen sentrum, og nettopp det gjør Nesstun Idrettsplass, der Fana spiller sine hjemmekamper. Mitt reisefølge var kanskje ikke altfor imponert da jeg gikk av på holdeplassen Mårdalen med en drøy time til kampstart, i stedet for å fortsette mot Bergen sentrum og hotellet. Jeg ga imidlertid klar beskjed om at de bare kunne fortsette dit om de ville, men de valgte likevel å bli med på kamp, og på den lokale Rema 1000-butikken fikk vi også kjøpt noe å fordrive ventetiden med frem mot avspark.
Fana Idrettslag ble stiftet i 1920, og deres fotballavdeling Fana Fotball er bare én av mange avdelinger innen en rekke idretter. Noen vil huske at de i 1990-årene spilte flere sesonger på nest øverste nivå, og det oppholdet startet da de høsten 1990 rykket opp fra daværende 3. divisjon som avdelingsvinner. Den påfølgende sesongen var den første etter at logikken ble kastet over bord og det nest høyeste nivået gikk fra å være 2. divisjon til å bli dagens 1. divisjon. Den besto som kjent av to avdelinger frem til 1997, men det var i 1992 at Fana noterte seg for sin beste plassering i form av en tredjeplass i sin avdeling – tre poeng bak andreplassen som ga kvalifiseringsspill til Eliteserien. 1996 ble som jeg var inne på den siste sesongen med to avdelinger, og da de etter sesongslutt skulle reduseres til én, var en sjuendeplass ikke nok for Fana, som rykket ned etter å ha vært ett enkelt poeng fra fornyet kontrakt.
Selv om Fana vant sin 2. divisjons-avdeling på første forsøk året etter, opererte man fortsatt med åtte avdelinger på dette nivået, og et idiotisk system der avdelingsvinneren måtte møte en annen avdelingsvinner. Fana møtte Strindheim, og tapte 3-4 sammenlagt over to kamper. Dette er det nærmeste de har vært en retur til nivå to. I 2010 rykket de i stedet ned til 3. divisjon, og selv om de rykket opp igjen som avdelingsvinner, måtte de ta turen ned igjen i 2017. Denne gang overlevde de den ytterligere reduksjonen fra fire til dagens to 2. divisjons-avdelinger etter 2016-sesongen, men ett år senere måtte de altså ta et foreløpig siste farvel med nivå tre. Etter Covid har Fana hevdet seg i toppen med to strake andreplasser, men etter at de i 2021 gikk tapende ut av en tett duell med Frigg, måtte de i fjor dessverre se seg slått av Brann 2.
Klubben spilte tidligere på det langt større Fana Stadion, som ved åpningen i 1969 var det mest moderne og avanserte friidrettsanlegget i Norge. Til tross for at det var bygget for friidrett, er det også et av Bergens anlegg som holder toppfotballstandard. Det var på midten av 1990-årene at turen gikk tilbake til Nesttun og den gamle travbanen («Traverbanen»). Travsporten hadde fått nye Bergen travpark i 1985, og i 1993 ble Traverbanen regulert til parkutbygging og idrettsformål. Etter et lite dykk i arkivene, ser det for meg ut som om Fana begynte å spille fotball på Nesttun kunstgress i 1995. Hovedbanen her har en hovedtribune med sitteplasser på den ene langsiden, og en tribune er det også tilknyttet klubbhuset i hjørnet mellom den langsiden og en av kortsidene, der vi etter hvert betalte oss inn med 100 kroner hver.
I 3. divisjon avdeling 1 var det fire runder igjen, men tittelkampen var allerede avgjort, for hardt satsende Lysekloster på toppen av tabellen hadde 13 poengs luke ned til toer Frigg, og var klare for 2. divisjons-spill i 2024. Mens nettopp disse to skulle møtes i Lysefjorden denne dagen (der Lysekloster for øvrig vant), var det duket for kamp mellom nummer tre og nummer fire på tabellen når Fana tok imot Os i vår kamp på Nesttun Idrettsplass. Mens bortelaget Os lå fem poeng bak toer Frigg, lå vertene Fana ett poeng bak der igjen, og derfra var det seks poengs luke ned til femmer Gjelleråsen. Os hadde for øvrig vunnet det omvendte oppgjøret hjemme på Kuventræ tilbake i april, men kom nå fra fire tap på de fire siste. Fana hadde på sin side vunnet fire av sine fem siste, og jaktet nok revansje for det nevnte tapet.
For å oppsummere første omgang ganske raskt, virket det som om Os var det førende laget, men til tross for noen halvsjanser begge veier, var det fortsatt målløst halvveis. Tom Morken hadde tipset meg om at Fana hadde det han mente var Bergens-fotballens beste pølser (eller hot dogs, som de gjerne kaller det der i byen). Nå vil det være urettferdig å sammenligne de med de herlige godsakene man får servert i pølsebua Trekroneren som rett og slett er en Bergens-destinasjon, men som noe man får servert i en kiosk på fotballkamp, fikk de absolutt tommel opp og falt godt i smak. Nå var det bare å håpe på at vi også ville få servert en scoring ute på banen når det etter hvert var klart for å starte opp andre omgang.
Der ute på kunstgresset fortsatte kampen i litt av det samme sporet som i første omgang, og jeg begynte faktisk å mistenke at vi var vitne til en 0-0-kamp, men i det 79. minutt fikk vi omsider en nettkjenning, og den var det Os som sto for. Den kom etter et innlegg i feltet der en Os-spiller bommet på ballen, men lenger bak i feltet sto Håvard Vatland Karlsen og smalt inn 0-1 via stolpen. Gleden hos de tilreisende var imidlertid kortvarig, for tre minutter senere var det en gammel FFK-kjenning som dukket opp og utlignet. Innlegget foran mål ble nemlig headet inn av Tim Nilsen, som sørget for 1-1, og kort oppsummert ble det også sluttresultatet.
Det var bare å komme seg tilbake til Bybane-stoppet Mårdalen for å bli med videre inn til Byparken, som er endeholdeplassen inne i Bergen sentrum. Etter en kort spasertur til Scandic Neptun, ble vi raskt sjekket inn. Etter at vi hadde fått installert oss, bar det deretter en tur ut i Bergen. Etter en tur innom Henriks Øl- og Vinstove, gikk vi ned på Zachariasbryggen der vi kostet på oss en bedre middag på Bryggeriet. Deretter valgte Emil å ta kvelden, men jeg etter litt overtalelse fikk med meg Pål innom Børskjelleren. Han hadde i utgangspunktet sagt ja til ett siste glass, men etter en tilhørende runde med nubber fant han formen såpass at vi ble værende der et par timer til og etter hvert returnerte til hotellet med god summetone noe senere enn opprinnelig planlagt. Det var bare å få seg noen timer på øyet før FFKs bortekamp mot Åsane på søndagen.
Norwegian ground # 233:
Fana v Os 1-1 (0-0)
3. divisjon avd. 1
Nesttund Idrettsplass, 7 October 2023
0-1 Håvard Vatland Karlsen (79)
1-1 Tim Nilsen (82)
Att: ??
Admission: 100 NOK
Etter å ha sett Borgen v Ås ende i borteseier på Mobakken, hastet jeg mot bussholdeplassen for å komme meg av gårde, for jeg hadde ytterligere en kamp på agendaen denne fredagskvelden. Etter å ha busset inn til Sarpsborg, skiftet jeg til buss mot Fredrikstad, og ble denne gang med helt inn til byen for å ta bussen derfra til Lisleby, hvor jeg ankom Sentralidrettsanlegget med et lite kvarter til avspark i 5. divisjons-oppgjøret mellom Lisleby 2 og Ekholt. Det var kveldens eneste kamp med avspark såpass sent som 20.00, så valget av kamp nummer to for dagen hadde vært en enkel avgjørelse å ta. Kampen skulle riktignok ikke spilles på hovedbanen på Sentralidrettsanlegget, men snarere på Lisleby kunstgress rett ved siden av, da de nok ville spare gressmatta til førstelagskampen mot Sprint-Jeløy 2 dagen etter.
Lisleby sto faktisk i fare for å kunne rykke ned med både sitt første- og andrelag dersom alt gikk galt, og vanskeligst så det nok kanskje ut for andrelaget. De lå nest sist på tabellen i kretsens 5. divisjon, med kun Råde 2 bak seg, og med fire poeng opp til Berg på plassen over. Tredje siste er heller ikke nødvendigvis nok, og opp til Gresvik var det hele åtte poeng. I toppen var det også spenning, og Greåker ledet an to poeng foran duoen Selbak og Idd (sistnevnte med én kamp mer spilt enn de øvrige). Ett poeng bak der igjen lå Drøbak/Frogn 2, mens Ekholt lurte ytterligere to poeng bak og ikke helt skulle avskrives i kampen om opprykk dersom de kunne få med seg tre poeng denne kvelden.
Ekholt tok tidlig kontroll over kampen ute på kunstgresset, og i kampens 13. minutt tok de ledelsen ved Christian Bretun Ahlsen. Drøyt ti minutter senere vant Kristoffer Slangsvoll en duell inne i feltet og doblet ledelsen, og det kunne blitt mer noen minutter senere da Ekholt-spissen løp fra Lisleby-forsvaret og kom alene gjennom, men avslutningen traff stolpen. Det ble likevel 0-3 da Ahlsen i det 38. minutt kom seg gjennom og noterte seg for sitt andre for dagen, og jeg begynte å ane at det kunne bli litt stygt for vertene. Fem minutter før pause ropte Ekholt på straffe, og skulle nok kanskje også hatt det, men fikk det ikke. På overtid av omgangen fikk Lisleby ballen i nettet, men scoringen ble annullert for det som så ut til å være en hands. Det sto 0-3 halvveis, og det var det egentlig ingenting å si på.
Ekholt fortsatt der de slapp etter pause, og i det 55. minutt økte de til 0-4 med et skudd som gikk via en forsvarer som var uheldig og styrte ballen i eget mål. To minutter senere traff Ekholt også tverrliggeren, men de måtte ikke vente altfor lenge før Åsmund Johansen la på til 0-5 etter å ha fått stå helt alene på bakre stolpe. Lisleby-reservene fikk imidlertid en redusering like etter, idet vi passerte halvspilt omgang, og det var en fin prestasjon da Farshid Robina reduserte til 1-5. Med et kvarter igjen fikk Lisleby straffe, men den ble reddet av Ekholt-keeperen, og noen minutter senere økte Thomas Klausen til 1-6 fra en corner. Ytterligere et par minutter frem i tid fikk Ahlsen sitt hattrick da han fastsatt sluttresultatet til 1-7, og helt på tampen hadde de en kjempesjanse til å strø ytterligere salt i såret, men Lisleby fikk blokkert på streken. Jeg hadde tilbragt store deler av kampen i trivelig samtale med Lisleby-leder Petter Fossengen, og han var tilsynelatende ikke spesielt tilfreds med det han så, men han hadde tydeligvis fått med seg trenden de siste dagene der klubbene hadde overrakt meg skjerf, og han hentet både lue og skjerf fra kiosken som han ga meg før han tilbød seg å kjøre meg ned til fergeleiet. Det er det bare å takke og bukke for, og jeg rakk nå også en tidligere ferge. Morgenen etter skulle vi sette kursen mot Bergen, så det var bare å komme seg hjem og pakke.
Revisit:
Lisleby 2 v Ekholt 1-7 (0-3)
5. divisjon Østfold
Lisleby kunstgress, 6 October 2023
0-1 Christian Bretun Ahlsen (13)
0-2 Kristoffer Slangsvold (24)
0-3 Christian Bretun Ahlsen (37)
0-4 Viktor Johansen Westgaard (og, 55)
0-5 Åsmund Johansen (65)
1-5 Farshid Robina (68)
1-6 Thomas Klausen (80)
1-7 Christian Bretun Ahlsen (83)
Att: 31 (h/c)
Admission: Free
