Reading v Manchester City (27.03.1999) og Reading v Fulham (05.04.1999)


Lørdag 27.03.1999: Reading v Manchester City og Mandag 05.04.1999: Reading v Fulham

Reading hadde før 1998/99-sesongen flyttet fra deilige, gamle Elm Park og inn på nybygde Madejski Stadium. Dette skulle bli mitt første besøk til klubbens nye hjemmebane, og det var en viktig kamp jeg skulle se. Reading hadde fem poeng opp til playoff-plassene, men hadde god form med seks strake uten tap. Gjestende Manchester City var klubben som la beslag på den siste playoff-plassen, og som kun hadde tapt en kamp siden nyttår. Dermed var det duket for det noen vil kalle en sekspoengskamp. Sammen med min kompis Rob hoppet jeg på buss nummer 79 som fraktet oss den drøye turen fra Reading stasjon ut til Madejski Stadium – rett ved motorveien M4.

Været var flott, og hjulpet av en lyseblå delegasjon fra Manchester (som sørget for at bortetribunen South Stand var utsolgt) var det 20 055 tilskuere til stede – det høyeste tilskuertall for en hjemmekamp for Reading på mange, mange år. Dette var medvirkende til at avspark ble en halv time forsinket. Reading hadde få dager i forveien gjort fem signeringer, og fire av disse gikk rett inn i troppen. Andy McLaren og Alan Maybury – sistnevnte på lån fra Leeds – startet for Andy Bernal og en skadet Graeme Murty. I midtforsvaret gikk Tony Barras (på lån fra York) rett inn som partner for Chris Casper, og på benken satt den nye spissen Keith Scott. Den eneste nysigneringen som manglet var den skadde Sean Evers.

De lyseblå fra Manchester må gjerne føle de var en for stor klubb til å befinne seg på nivå tre, men Reading startet i hundre og presset City bakover, og McLaren viste seg ved flere anledninger tilliten verdig med flotte prestasjoner på vingen. Et av hans inlegg ble headet like over av Jim McIntyre, og bortsett fra dette var det en annen lånespiller – Mark McKeever – som hadde hjemmelagets beste sjanse i første omgang. City-forsvaret imponerte imidlertid, der de virket svært solide og ryddet opp i det meste som kom. Flere kommenterte hvordan dette åpenbart var det beste forsvaret man hadde spilt mot denne sesongen. Og da halvtimen var spilt fikk City et frispark som Terry Cooke skrudde rundt muren. Det var godt plassert, men ikke videre hardt, og keeper Scott Howie burde ikke hatt de store problemene. Imidlertid var det nok ikke hans stolteste øyeblikk da ballen lå i nettet bak ham, og det sto 0-1. Reading hadde vært klart best, og City hadde hatt nok med å forsvare seg, men til pause var det gjestene som ledet.

Etter pause var situasjonen en helt annen, og det var nå City som tok kontroll fra start, mens Reading hadde stadig større problemer med å henge med. Shaun Goater rundet keeper Howie og burde doblet ledelsen, men satt ballen i nettveggen for åpent mål. Kort etter kom han igjen alene med Howie, og denne gang gjorde han ingen feil. Alan Maybury ble utvist i sin debut etter å ha forbrutt seg mot Paul Dickov, og da Terry Cooke økte til 0-3 med det påfølgende frisparket var det en følelse av deja-vu. Det var spilt en drøy time, og mengder av hjemmefansen strømmen mot utgangene. Det friske Reading-laget fra første omgang var redusert til en gjeng tafatte og hodeløse høns som kunne sluppet inn enda flere mål i andre omgang. Ikke minst ble de reddet av tverrliggeren da Ian Bishop avsluttet. Det var i det hele tatt “game over”, og da innbytter Keith Scott debuterte med å heade inn en redusering på overtid, var det kun et trøstemål. Playoff-toget var i ferd med å forlate perrongen uten Reading ombord.

For vår del gikk turen snart tilbake til Reading sentrum med 79-bussen, der vi slo oss ned på en sentrumspub for å se det engelske landslaget. Kampen hadde allerede startet da vi kom inn, og snart var skuffelsen over dagens Reading-resultat midlertidig glemt.

 

English ground # 2:
Reading v Manchester City 1-3 (0-1)
Division 2
Madejski Stadium, 27 March 1999
0-1 Terry Cooke (31)
0-2 Shaun Goater (54)
0-3 Terry Cooke (62)
1-3 Keith Scott (90)

Att: 20 055
Admission: £14
Programme: £2

 


Mandag kveld og ny kamp på Madejski Stadium, der det suverene lederlaget Fulham var på besøk. Reading hadde siden jeg så de mot Manchester City en drøy uke tidligere vært på besøk i Kent, der de tapte for Gillingham. Playoff var ikke lenger noe tema. Gjestene fra vest-London var på denne tiden på vei opp ved hjelp av penger fra Mohamed Al-Fayed, og hadde tiltrukket seg flere spillere som klubber på nivå tre normalt ikke ville kunne være i nærheten av å konkurrere om. Manager Kevin Keegan hadde på denne tiden også tatt over som manager for det engelske landslaget, men ville også fullføre sesongen med Fulham før han konsentrerte seg utelukkende om Three Lions. I Readings midtforsvar var Linvoy Primus tilbake etter skade, og erstattet lånespilleren Tony Barras som makker til Chris Casper. Tilbake fra skade var også Grant Brebner som også startet. Keith Scott hadde scoret to mål på to kamper som innbytter etter sin signering fra Wycombe, og fikk nå på bekostning av den suspenderte Jim McIntyre sin første start som makker til Mass Sarr på topp.

Det ble tidlig klart at dette ble en tett og jevn kamp, og de store sjansene uteble. Begge lagenes forsvar virket å ha full kontroll på det som kom fremover, og defensivt sett var det en imponerende forestilling som utspilte seg på foran 18 741 tilskuere – selv om de aller fleste klaget over mangelen på sjanser.
Kampen var jevnspilt, og Reading var fullt på høyde. Med omkring 20 minutter igjen av andre omgang burde de til og med tatt ledelsen da Mass Sarr kom alene med keeper. Men igjen var jeg alt annet enn imponert over ham da han somlet så fælt at han nesten ble tatt igjen av en forsvarer, for deretter å stresset avslutte rett på keeper. I stedet ble hjemmelaget straffet få minutter senere, da et frispark inn i Reading-feltet ble stusset videre og styrt i mål av Simon Morgan. Jeg var langt fra den eneste som hadde på følelsen at dette var kampens eneste mål, og det viste seg å stemme. Reading hadde for første gang denne sesongen tapt tre kamper på rad, mens Fulham på sin side stormet videre mot ligatittelen.

 

Re-visit:
Reading v Fulham 0-1 (0-0)
Division 2
Madejski Stadium, 5 April 1999
0-1 Simon Morgan (77)
Att: 18 741
Admission: £14
Programme: £2


Next game: 21.08.2001: Reading v Luton Town

Previous game: 24.10.1995: Reading v Bury

 

More pics

 

 

 

 

Reading v Bury 24.10.1995

 

Tirsdag 25.10.1995: Reading v Bury

Skuffelsen fra playoff-finalen våren 1995 var ikke glemt, og forhåpninger om igjen å kunne kjempe om opprykk til eliten hadde raskt blitt knust av en dårlig sesonginnledning – selv om det var svært tidlig i sesongen. Jeg var igjen på besøk i Reading og bodde hos min kompis Rob og hans foreldre. Denne høstkvelden skulle vi til Elm Park for å se våre helter ta seg av fjerdedivisjonslaget Bury i ligacupen.

Slik jeg husker det var det mens vi ruslet mot Elm Park med en drøy halvtime til kampstart at det startet. Himmelen åpnet seg totalt, og jeg ble vitne til en vanvittig syndeflod jeg nok aldri har sett maken til på de britiske øyer. Dette var andre tider, og vi betalte våre £5 ved telleapparatene og tok plass på Tilehurst End – under åpen himmel.

Det var Bury som allerede etter fem minutter tok ledelsen ved Phil Stant. Og da en lobb over keeper Shaka Hislop fant veien til nettmaskene, sto det overraskende 0-2 etter kvarteret. Dette var før jeg førte statistikk, og selv i ettertid har jeg ikke vært kar om å finne ut hvem Burys andre målscorer var. Det sluttet såvidt jeg husker å regne tidlig i kampen, men Reading-spillerne virket ha voldsomme problemer med underlaget, og lå under fullt fortjent.

Så, med 28 minutter spilt, hadde dommeren sett nok. Det vanvittige regnskyllet hadde på kort tid tid skapt store dammer flere steder på banen, som ballen konstant stoppet i. Dommeren blåste rett og slett av kampen, til fortvilelse for rasende Bury-supportere. Reading-fansen på gamle South Bank på sin side sang av full hals «Always look on the bright side of life». Aaahhh, dette var tider på gamle, herlige Elm Park. Den er fortsatt savnet!

Som Reading-supporter var det kanskje greit at kampen ble avbrutt slik kampen hadde utartet seg. Men som langveisfarende var det selvsagt også irriterende å bli offer for slikt når man har reist så langt. Så det var med blandede følelser jeg forlot Elm Park. Der og da visste jeg nok ikke helt å sette pris på det herlige klassiske stadionet som var klubbens hjemmebane i 102 år.

Spillere og lagledelse fra Bury mente etter kampen at Readings spillere hadde overspilt og forsøkt påvirke dommeren. Han på sin side hevdet at en avlysning var det eneste rette da de i tillegg til overflatevann begynte å slite med at sidelinjene flere steder hadde blitt skylt bort. Kampen ble 8. november spilt på nytt; en kamp som endte med 2-1 og Reading-seier. Bury hadde muligens en viss grunn til å føle et lite snev av indignasjon.

NB! Dette var lenge før jeg ble flink til å ta bilder. Majoriteten av bildene er derfor ikke fra denne kampen, og er kun ment som illustrasjon.

 

English ground # 1:
Reading v Bury  A-A (Abandoned after 28 mins with score at 0-2, due to waterlogging and torrential rain)
League cup, 3rd round
Elm Park, 24 October 1995
0-1 Phil Stant (5)
0-2 Tony Rigby (15)
Att: 8 034
Admission: £5
Programme: £1,50

Next game: 27.03.1999: Reading v Manchester City

More pics