Hadleigh United v Brantham Athletic 27.12.2013

 

Fredag 27.12.2013: Hadleigh United v Brantham Athletic

Endelig! Siden august-turen hadde jeg gått med stadig heftigere abstinenser; ikke minst etter at oktober-turen jeg hadde hatt forhåpninger om dessverre måtte utgå. Men etter å ha fått litt skikk på økonomien, kunne jeg omsider ekstatisk starte planleggingen. I utgangspunktet var planen å starte turen med en dobbel dose fotball på Boxing Day (26. desember), men mens jeg ventet på penger på konto steg raskt flyprisene den dagen til de grader at jeg omsider besluttet å utsette avreisen med en dag. Tidlig denne fredagsmorgenen, tredje juledag, ble jeg kjørt til Rygge av min snille mor, og boardet 07.05-flyet til Stansted.

Clacton var utpekt som første destinasjon, og hjemmelaget FC Clacton skulle ta imot lokalrival Brightlingsea Regent til oppgjør i Eastern Counties League Premier Division. Jeg var jo imidlertid klar over hvordan været den siste tiden hadde skapt store problemer med voldsomme mengder regn, og en lokal helt advarte om at kampen på The Rush Green Bowl kunne stå i fare. Og ganske riktig…en sjekk på nettet mens jeg ventet på å bli servert frokost på puben Hamilton Hall ga nedslående lesning: «Game off. Waterlogged pitch». Lite ante jeg om at dette til de grader skulle bli gjennomgangsmelodien denne turen. Jeg hadde booket hotell i Clacton, og satt meg derfor likevel på Clacton-toget mens jeg forsøkte å bringe klarhet i forholdet rundt de andre kampene. Utvalget var denne dagen nokså tynt, men mens toget forlot London Liverpool Street i sin ferd mot det nordlige Essex, kunne Hadleigh United fortelle på sin Twitter-konto at de regnet med å kunne avvikle kamp i samme divisjon. Etter litt tankevirksomhet og sjekking av reiseruter valgte jeg derfor å hoppe av i Colchester for å dra rett på kamp med bagasjen. Der var det bare å hoppe på første tog til Ipswich, hvor jeg oppsøkte bussholdeplassen få meter nede i veien. Bus 91 mot Sudbury brukte en halvtime på den drøyt halvannen mil lange melkeruta vestover, mens jeg med telefonen fulgte med på kartet. Inne i den lille markedsbyen Hadleigh hoppet jeg av, og fant snart veien som først ble til gangvei og deretter til en sti som snirklet seg over elven Brett, der den kom opp ved parkeringsplassen utenfor Hadleigh Uniteds stadion Millfield.

Utenfor inngangen sto det en håndfull karer og fotograferte flittig. Jeg ble noe overrasket da jeg nærmet meg såpass at jeg kunne slå fast at disse groundhopperne var tyskere – og kun en liten del av en enorm gruppe. Jeg kjenner ikke til Hadleighs lokalhistorie, men det skulle ikke forundre meg om de denne dagen var åsted for tidenes tyskerinvasjon. £7 i inngangspenger ble avlevert, og rett på innsiden byttet jeg ytterligere £1 mot et program. Med en drøy time til avspark var det allerede en del fremmøtte, men jeg fikk kastet fra meg bagen under et bord i et hjørne av klubbhuset. Deretter unnet jeg meg turens første pint mens jeg tok en nærmere kikk i programmet, før den obligatoriske foto-runden rundt anlegget sto for tur. Alt som er av fasiliteter befinner seg på de to langsidene, og det er på en av disse at man kommer inn på anlegget. Telleapparatene befinner seg rett ved siden av en stor kloss av et bygg som huser alt av garderober og klubbhus med dets kontorer og bar. Fra midt på dette bygget strekker seg forbi telleapparatene to partier med overbygg der man har ståplasser på bar bakke. På bortre langside står hovedtribunen der man kan hvile akterspeilet på benkeradene. Bak denne er det en treningsbane, mens det på de to kortsidene som nevnt ikke er noe som helst av fasiliteter.

Tilbake i klubbhuset var skuffelsen over avlysningen i Clacton nesten glemt, der jeg unnet meg nok en pint. Jeg skulle tross all se serielederen i Eastern Counties League i lokaloppgjør mot Brantham Athletic fra et lite stykke lenger sør i Suffolk, nesten på Essex-grensen. Hadleigh United virket ut fra tabellen og resultater så langt temmelig ustoppelige, med kun ett ligatap (17-4-1) på 22 kamper. De har imidlertid ikke søkt opprykk til step 4, noe gjestende Brantham har gjort. Mens de resterende fire søkerne utgjorde firkløveret som jager Hadleigh, virket dog Brantham å ha tapt litt terreng til konkurrentene. Mens jeg bladde i programmet fant jeg ut at Hadleigh i løpet av november hadde signert Tes Bramble – bror av langt mer kjente Titus Bramble – med fortid i blant annet Southend United, Stockport County og Cambridge United. Jeg leste meg til at han på fire opptredener fra start samt fire innhopp allerede hadde nettet åtte ganger for The Brettsiders.

Brantham hadde en rekke fravær som følge av skader og suspensjoner, og manager Paul Abrahams manglet ikke minst tre faste fra sin bakre firer. Allerede fra start hadde gjestene store problemer, og i kampens første minutt måtte keeper Ryan Bedingfield slå et skudd fra Tes Bramble til corner. Den førte til ny corner, og på andre forsøk headet Ollie Canfer inn 1-0 på bakerste stolpe. Hadleigh stormet umiddelbart i angrep igjen, og Brantham-forsvaret holdt på å kløne det til for seg igjen, men fikk klarert med nød og neppe. Men gleden var kortvarig, og da hjemmelagets toppscorer Josh Mayhew skar inn fra vingen straffet han gamle lagkamerater med et overraskende skudd fra spiss vinkel. Skuddet gikk muligens via en forsvarer, men fant uansett veien til nettmaskene. Det var snaue 5 minutter spilt, og det sto 2-0. Brantham kom seg etter hvert av sjokket og hang snart noe bedre med. Og de kunne fort redusert ved kaptein Matt Ryland, men hans frispark ble såvidt slått utenfor av den unge Hadleigh-keeperen Fred Howe. I stedet økte Hadleigh til 3-0 etter snaut halvspilt omgang, og igjen var det toppscorer Josh Mayhew som var på farten. Fra kort hold satt han inn sitt sitt andre for kvelden (og sitt mål nummer 19 for sesongen).

Og det skulle bli verre for The Blue Imps. Ikke lenge etter ble de redusert til ti mann da James Turner fikk direkte rødt kort for det dommeren tydeligvis anså som en tofots-takling på Matt Downing. Det var vanskelig å se fra der jeg sto, men meningene blant publikum var tydelig svært delte. Uansett var Brantham nære på å redusere kort etter, men Ben Deacons avslutning fra 25-30 meter traff toppen av tverrliggeren og falt ned i armene på keeper Howe. Like etter var det Duane Wright sin tur til å treffe tverrliggeren på motsatt banehalvdel. Og med 38 minutter på matchuret sto det 4-0 etter at Paul Donnelly scoret enkelt fra kort hold. Om ikke kampen hadde vært avgjort etter halvspilt førsteomgang, var den i hvert fall det da Tes Bramble gjorde glimrende forarbeid og spilte gjennom Ollie Canfer som satt inn 5-0 etter 42 minutter. Det var også resultatet da pause-pinten kunne inntas.

Jeg hadde planlagt å snakke litt med supporterne fra de to lag, men kom aldri så langt. Jeg ble nemlig raskt stående i samtale med en kar i Leiston-jakke. Han hadde tidligere hatt en rekke verv i Leiston, og kunne berette litt av hvert om både Eastern Counties League og fotballen generelt i East Anglia. Det var også han som pekte ut Needham Market-manager Danny Laws blant de fremmøtte. Ellers mente han det var litt synd at Hadleigh hadde besluttet ikke å søke opprykk, da han mente de ville kunne hatt noe å fare. Men han innrømmet ikke overraskende også at Eastern Counties League har blitt kraftig svekket etter at en rekke av de beste klubbene har forsvunnet opp til step 4 herfra de siste årene. Det var også denne karen som fortalte at nevnte Tes Bramble kort tid i forveien hadde blitt løslatt fra fengsel (muligens med fotlenke for hjemmesoning) etter å ha blitt mistenkt i en stygg voldtektssak. Hva toppkampen i divisjonen gjelder, kunne han ikke se noen utfordrere til Hadleigh. Flere av lagene bak har kamper til gode, men Hadleigh har en solid luke, og han mente at de uansett er sterkere. Etter den førsteomgangene vi nettopp hadde sett, var det ingen grunn til å betvile dette – og i tillegg er det jo dette med kamper til gode kontra poeng allerede i sekken.

Jeg vekslet også noen ord med et par representanter for den enorme tyske gjengen med groundhoppere. De viste seg at de ikke var en kameratgjeng fra samme sted i Tyskland, men snarere en samling av personer fra rundt om i hele landet som sammen hadde organisert en groundhopping-tur på nettet. Jeg fikk vite at de var hele 40 i tallet, og mens 25 av de skulle videre til kveldskamp hos Cornard United, ville 15 av de dra ned til Hampshire der Alton Town hadde hjemmekamp i Combined Counties League. De fleste virket når sant skal sies ikke videre interessert i kampen der de sto med ryggen til kampen og spøkte og lo, og mens én fortalte at han foretrakk non-league, mente han at de fleste nok så mer frem til morgendagens Premier League-kamp i Hull.

Jeg ble stående sammen med Leiston-karen mens andre omgang ble sparket i gang, og det ble snart klart at det nå var et helt annet kampbilde. Hadleigh hadde tatt foten av gasspedalen, og virket fornøyd med å holde Brantham fra livet. I tillegg tok de ut noen av sine viktigste spillere for å hvile disse. Gjestenes ti mann fikk nå styre langt mer, og Jamie Cole og David Grimwood skapte med sine raid en del hodebry for et vertskap som med sin komfortable ledelse dog ikke var altfor vettskremte. Keeper Howe måtte en rekke ganger i aksjon for å hindre baklengs, men gjestene fikk omsider sitt trøstemål med ti minutter igjen av ordinær tid. Linjemannen flagget febrilsk da han hadde sett en Hadleigh-spiller som holdt en motstander rundt halsen og dro ham ned. Sean Gunn steg frem og dundret ballen i nettet bak Howe fra straffemerket. 5-1. Tross en vanskelig første omgang kjempet Brantham tappert, men det de fleste vil huske er likevel overkjøringen vi så i første omgang. De skal være gode de som skal nekte Hadleigh tittelen denne sesongen.

En fornøyd person fra hjemmelagets klubbledelse kunne fortelle at tilskuertallet var 245 – klart sesongbeste på den fronten – mens han fant frem en pin til min samling. Leiston-karen hadde tilbudt meg skyss tilbake til Ipswich stasjon. Jeg ble i min tid advart mot å sette meg inn i bilen til fremmede menn, men med skyss tilbake til Ipswich ville jeg kunne rekke tidligere tog fra Ipswich og Colchester, så jeg gikk for å hente bagen min. På vei ut ble jeg imidlertid stanset av en person som gjenkjente meg fra min sommervisitt hos Dunstable Town da de spilte treningskamp mot Luton Town. Han hadde som meg tenkt seg på Erith & Belvedere v Burnham Ramblers søndag 5. januar, og sa at vi nok ville ses der. Med det hastet jeg til den ventende Leiston-karen som skysset meg langs Suffolkske landeveier i retning Ipswich, mens samtalen gikk rundt non-league i regionen. Han mente for øvrig at grensen var nådd for hans klubb Leiston med spill i Isthmian Premier, og anså dette som et noe unaturlig høyt nivå for klubben. Han hevdet derfor at han ville si seg mer enn fornøyd om 12. plassen fra forrige sesong skulle bli kopiert.

Jeg takket for turen og ønsket lykke til, før jeg omsider hoppet på toget til Colchester. Etter nytt togbytte ankom jeg etter hvert Clacton i 19-tiden, og fikk sjekket inn på stedets Travellodge, 10 minutters gange fra stasjonen. Stedet jeg hadde sett meg ut som serverte områdets spesialitet eel, pie & mash var dessverre for lengst stengt, så jeg spaserte en tur ned til promenaden og Clacton Pier, der jeg inntok en porsjon gammon and eggs på Wetherspoons-puben Moon & Starfish. Det hadde vært en lang dag, så jeg trakk meg snart tilbake til hotellsenga og sovnet raskt.

 

English ground # 129:
Hadleigh United v Brantham Athletic 5-1 (5-0)
Eastern Counties League Premier Division
Millfield, 27 December 2013
1-0 Ollie Canfer (2)
2-0 Josh Mayhew (5)
3-0 Josh Mayhew (22)
4-0 Paul Donnelly (38)
5-0 Ollie Canfer (42)
5-1 Sean Gunn (pen, 80)
Att: 245
Admission: £7
Programme: £1

 

Next game: 28.12.2013: Braintree Town v Tamworth
Previous game: 26.08.2013: Aldershot Town v Woking

 
More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg