Med litt tid til rådighet i London, besluttet jeg å bruke formiddagen og tidlig ettermiddag på en liten og spesiell oppdagelsesferd i metropolen. Jeg hadde nemlig en stund vært klar over at noen av storbyens gamle og fraflyttede non-league stadioner fortsatt sto der – eller i hvert fall deler av disse. Derfor satt jeg meg fore å snuse litt rundt et par av disse. Turen gikk først til Rotherhithe for å ta en kikk på Surrey Docks Stadium, tidligere hjemmebane for den nå nedlagte klubben Fisher Athletic. Porten var åpen, og jeg gikk inn for å ta en kikk, men der var det et meget trist syn som møtte meg. En gruppe arbeidere kunne avkrefte at de var i ferd med å rive restene av anlegget, men det huser nå tydelig et entreprenør-firma e.l. De må vel ha trodd jeg var smårar. Enorme anleggsmaskiner sto parkert her, i tillegg til et monster av en hjullaster som kjørte frem og tilbake der gressmatta en gang hadde vært. Nå var det i stedet et eneste gjørmebad der, og mine hvite joggesko satt nok svært liten pris på denne utflukten. Tribunen på den ene langsiden står der fortsatt, bak en haug med skrot, og vitner om tomtens tidligere bruk. Og der, i det ene hjørnet, står fortsatt den flotte paviljongen som utgjorde klubbhuset. Nærmest fullstendig rasert var den nå et trist syn, men man kunne fremdeles se dens fordums glans med “klokketårnet” fortsatt intakt. For de som måtte lure, har en ny føniksklubb blitt stiftet under navnet Fisher FC. De banedeler nå med Dulwich Hamlet, på deres Champion Hill, men har forhåpninger om å kunne flytte tilbake til nytt stadion i Rotherhite-området i løpet av et par år. Etter å ha gått ut igjen, og også tatt noen bilder gjennom et gjerde fra en sti bak den ene kortsiden, forlot jeg sørøst-London og vendte oppmerksomheten nordvestover.
Turen gikk med tubens Northern Line til stasjonen Brent Cross, der jeg krysset hovedveien A41 via undergangen og snart orienterte meg frem til Claremont Road, beliggende langs veien med samme navn. Dette var tidligere hjemmebane for en av hovedstadens mest tradisjonsrike non-league klubber; Hendon FC, fra 1926 til de omsider ble kastet ut i 2008/09-sesongen, etter at stadionet hadde blitt solgt til en eiendomsutvikler. Siden har det forfalt, og til tider vært gjenstand for okkupasjon av det alltid like velkomne romfolket – noe som har ført til ytterligere forfall. Hendon banedeler nå for øvrig med Harrow Borough på deres Earlsmead. Jeg var av den oppfatning at tribunen på den ene langsiden i det minste skulle stå der fortsatt, men også den må ha blitt revet nylig. Det var rart å tenke på at det her har blitt arrangert tre engelske amatørlandskamper, samt FA Cup-kamper med så mange som 9 000 tilskuere til stede. I motsetning til ved Surrey Docks Stadium var det derimot ikke mulig å ta seg inn på anlegget, og jeg fikk dermed kun tatt bilder utenfra. Jeg forsøkte ta en liten runde rundt anlegget som ligger inntil den offentlige parken Claremont Park, men de enorme nedbørsmengdene hadde ført til at gressplenen som går rundt de to kortsidene og den bortre langsiden hadde blitt redusert til noe bortimot et våtmarksområde. Jeg slo raskt fra meg tanken om å klatre opp i et tre for å kikke inn, men fikk tatt noen bilder på måfå over muren, mens jeg gjorde mitt ytterste for ikke å tråkke i menneskelig avføring og en solid mengde søppel som romfolket hadde etterlatt seg der. I tråd med det generelle været på denne turen åpnet himmelen seg fullstendig mens jeg befant meg der, og jeg returnerte derfor raskt til Brent Cross tube-stasjon. Planen hadde vært å ta Northern Line fire stasjoner videre nordover til denne grenens nordlige endestasjon i Edgware, for å ta en kikk også på nå nedlagte Edgware Towns gamle White Lion Ground. Men med regnet som sprutet ned fra oven valgte jeg heller å returnere til sentrale London og heller rette tankene mot kveldens kamp, så jeg avbrøt da denne spesielle turismen for denne gang.
