Mandag 07.03.2022: AGF Aarhus v FC Nordsjælland

Superligaen var fullført, og helgens ‘jobb’ var på en måte gjort i så måte, men med mandagskamp for AGF Aarhus, var det selvsagt på sin plass med en dag i Danmarks nest største by for å treffe gode kompiser og få med seg kamp med dem i Aarhus. Utsjekking fra Hotel Vojens var klokka 11.00, og jeg skulle ha toget fra Vojens stasjon klokka 11.36. På vei opp til rommet etter å ha inntatt en hotellfrokost, oppdaget jeg at hotellets egen pub – Perron – allerede var åpen, så da jeg gikk ned for å sjekke ut en gang etter halv elleve, slo jeg meg ned med en Tuborg der mens jeg ventet på at toget skulle gå fra stasjonen rett over veien. Det var svært godt besøkt til å være en mandags formiddag. Ved togbyttet i Fredericia snaut 40 minutter senere hadde jeg en halvtimes tid på meg til neste tog, og det var selvsagt mer enn nok tid til å svippe innom Sidesporet for en ny Tuborg før jeg ble med 12.43-toget videre til Aarhus H, der jeg etter ytterligere en time på jernhesten kunne stige av.

450 danske kroner hadde blitt betalt for overnatting ved Cabinn Aarhus, der jeg også overnattet ved mitt forrige besøk i byen, tilbake i august, og etter å ha spasert gjennom sentrum fra stasjonen, fikk jeg umiddelbart sjekket inn. Nå var det på tide å få i seg noe mat, og det ble gjort på Mackie’s Pizza, der jeg ikke helt unaturlig satt til livs en meget god pizza. Neste stopp ble en folketom Cockney Pub der jeg åpenbart avbrøt den kvinnelige bartenderen i en avholde en privat karaoke-sesjon for seg selv. Det var i hvert noen flere kunder på Sherlock Holmes Pub, der jeg nøt en pint Stowford Press mens en kompis forsøkte å overtale meg til å komme opp i leiligheten til en kamerat av ham. Jeg ga omsider etter, og spaserte dit opp. Da min kompis Morten etter hvert også kom, ble han kun værende en halvtimes tid før han valgte å spasere mot stadion, og jeg ble med ham.

Spaserturen dit ut tok bortimot tre kvarter, men det var greit å få beveget litt på seg. Da vi kom nedover Stadion Allé, så vi snart den lyserøde fasaden foran oss i enden av veien, og den skal ifølge Morten være fredet. Det ble nemlig et tema da han fortalte at AGF Aarhus i løpet av et par år håper å ha ferdig et nytt stadion her. Det vil i så fall si at det meste av dagens stadion vil rives, og erstattes med et nytt på samme sted (muligens vil man dog velge å vende matta etc). Han har da også i lengre tid gitt uttrykk for at Aarhus Idrætspark dessverre ikke lenger er en spesielt god hjemmebane for klubben, og at trenger noe nytt og mer moderne. Selv har jeg i hvert fall alltid likt med der ved mine besøk, og det finnes da verre ting enn løpebaner (for eksempel kunstgress). Jeg håper at det i hvert fall ikke vil bli noe fullstendig sterilt og dørgende kjedelig, men det vil tiden vise. Når minst to av mine bekjente i Aarhus også er West Ham fans som ikke har noe spesielt å utsette på deres nye stadion, vet man jo imidlertid at alle ikke er like kresne.

Jeg hadde på forhånd betalt 100 danske kroner for en billett på AGF sitt ‘stemningsafsnit’, der også mine kompiser har fast tilhold helt øverst, men jeg var klar over at flere ville glimre med sitt fravær denne kvelden. Noen hadde tilbragt helgen i Skottland, der de faktisk er sesongkortholdere på Ibrox, og hadde ikke landet tilbake i Danmark tidsnok til å rekke kampen. Men etter at jeg og Morten hadde tatt oss innenfor og klatret opp til toppen av seksjonens andre nivå, traff vi uansett snart på flere kjente fjes der, rett ved siden av ølutsalget som er der oppe. Jeg vet ikke om mine danske venner vil være helt enig i dette, men jeg synes nok at AGF har hatt en noe skuffende sesong utfra forventningene jeg hadde, og det var nå kun syltynn teori som kunne skaffe dem en plass på øvre halvdel av tabellen før den splittes. De skulle nå opp mot et FC Nordsjælland som lå tredje sist og sto med 13 strake kamper uten seier, så i så måte hadde man i hvert fall god tro på en trepoenger for hjemmelaget.

De 10 339 tilskuerne fikk se en kamp som innledningsvis ikke bød på hverken finspill eller store målsjanser, men med heftige dueller der det ikke ble lagt noe imellom. I det 19. minutt tok AGF ledelsen da et innlegg fra Eric Kahl fant Albert Grønbæk som plasserte inn 1-0. Nokså oppskriftsmessig må man kanskje ha lov til å si, men FCN fulgte ikke oppskriften, for etter målet var det de som presset på, og AGF var til tider nokså usle å se på. Likevel var det så som så med sjanser gjestene produserte, men da de utlignet etter en halvtime, var det etter en solid hjelpende hånd fra vertenes keeper Jesper Hansen. Da han skulle gripe et innlegg fra kanten, presterte han rett og slett å i stedet bokse ballen inn i eget mål. 1-1, og fem minutter før pause trodde Mads Hansen at han hadde sendt gjestene i føringen, men AGF slapp foreløpig med skrekken i og med at VAR bestemte at det hadde vært en offside. Dermed uavgjort 1-1 til pause.

Siden ølutsalget opp i ‘toppetasjen’ kun aksepterer MobilePay, hadde mine danske kompiser måttet stå for innkjøpene i førsteomgangen, men jeg gjorde nå opp for det ved å benytte pausen til å gå ned i det større utsalget under tribunen og benytte meg av tilbudet på seks øl, samt tilbudet på fem lakris-shots, som jeg fraktet med meg opp igjen. Tidlig i andre omgang ble det hjemmejubel igjen da det i det 48. minutt var FCN-keeper Andreas Hansen sin tur til å kløne det til. Han klarte ikke å få kontroll på ballen, og da snappet Mikael Anderson den fra ham og satt den i mål til 2-1. AGF var tilbake i ledelsen uten å ha imponert. Med et drøyt kvarter igjen var vi imidlertid like langt nok en gang, da Mads Kristian Hansen utlignet til 2-2. Igjen skulle VAR se på scoringen, men denne gang ble den godkjent. Begge klubbene jaktet nå vinnermålet, og da det kom med drøyt ti minutter igjen, var det til FCN, med innbytter Simon Adingra som målscorer.

Med ti minutter igjen, og 2-3 på resultattavla, begynte det virkelig å haste for AGF. Jeg tror imidlertid aldri jeg har sett en svakere kamp fra AGF sin side, og det ble aldri farlig rundt FCN-målet mot slutten. Dermed endte det 2-3, til stor skuffelse for hjemmefansen, og alarmklokkene begynte nok for alvor å gå i Aarhus nå. Morten skulle rett hjem siden han tross alt hadde forpliktelsen tidlig morgenen etter, så jeg gikk på egen hånd innover mot byen, og hadde tenkt meg en tur innom puben Hvide Hest. Der var det stengt, men Morten hadde også tipset meg om bodegaen Søren Bruun, der selveste AGF-legenden Stig Tøfting fortsatt skal være inne på eiersiden. Der var det liv, og noen kjente fjes. Det som etter planen skulle være én siste øl på vei tilbake til hotellet, ble både fire, fem og seks, før jeg ble overtalt til å bli med videre til Vinstuen. Det var tross alt på vei tilbake til mitt hotell, og da de snart forflyttet seg videre til Bodegaen, ble det siste stopp for meg før jeg kom meg i seng. Nå gjensto det bare å komme seg opp og med 09.45-toget til København Lufthavn morgenen etter, siden jeg skulle fly hjem derfra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
AGF Aarhus v FC Nordsjælland 2-3 (1-1)
Superligaen
Aarhus Idrætspark, 7 March 2022
1-0 Albert Grønbæk (19)
1-1 Jesper Hansen (og, 31)
2-1 Mikael Anderson (48)
2-2 Mads Kristian Hansen (75)
2-3 Simon Adingra (80)
Att: 10 339
Admission: 100 DKK

Next game: Moss v FK Eik Tønsberg 871 (@ Melløs KG)
Next danish game: 11.03.2022: Lyngby BK v Nykøbing FC
Previous game: 06.03.2022: Sønderjyske v OB

More pics

 

 

Søndag 06.03.2022: Sønderjyske v OB

Det var på tide å forlate København og Sjælland og sette kursen mot det sydlige Jylland, for denne dagen var det på tide med et aldri så lite jubileum når jeg skulle fullføre den danske Superligaen ved å gjeste Sønderjyske. I den forbindelse hadde jeg valgt meg Vojens som base, blant annet fordi man der fortsatt har operativ togstasjon i motsetning til Haderslev. Jeg hadde bestilt plass på 07.56-toget fra København H, og etter to og en halv time på jernhesten kunne jeg stige av i Vojens, der jeg hadde betalt 725 danske kroner for overnatting ved Hotel Vojens rett overfor stasjonen. Jeg håpet å få slenge fra meg bagasjen der, men fikk like godt også sjekke inn allerede, og fikk installert meg på rommet før jeg snart var på farten igjen.

Selv om passasjertrafikken på Haderslevbanen mellom Vojens og Haderslev ble nedlagt i 1978, skal det nevnes at den er gjort om til museumsjernbane med avganger på søndager, men selv om jeg traff med ukedagen, var det nok dessverre lenge til de starter opp for sesongen. Derfor måtte det bli buss når jeg skulle videre til Haderslev, og etter å omsider ha fått betalt sjåføren, tok bussturen rett i overkant av et kvarter. Med fortsatt god tid til kamp hadde jeg selvsagt blinket meg ut et vanningshull i byen, og fant raskt frem til Lanternen bodega, der jeg kunne slå meg ned og kose meg med en Tuborg.

Haderslev ligger i det østlige Sønderjylland, 28 kilometer sør for Kolding og 26 kilometer nord for Aabenraa, og selve byen har rett i overkant av 22 000 innbyggere. Saxo Grammaticus omtalte byen allerede tidlig på 1200-tallet, og arkeologiske utgravninger har avslørt at byen etter all sannsynlighet ble anlagt på midten av 1100-tallet. Dette hadde nok noe å gjøre med at det var her avstanden fra Ribe til Østersjøen var på sitt korteste, og således kunne handelsmenn og kjøpmenn møtes der for å utveksle varer. Denne regionen var for øvrig en periode (1864-1920) på tyske hender, og et og annet veiskilt rundt om i Haderslev forteller også på tysk at man befinner seg i Hadersleben.

Jeg kunne kanskje blitt værende på Lanternen, men valgte etter hvert å bryte opp og forflytte meg. I nokså folketomme gater virket det som om det neste vannhullet jeg hadde blinket meg ut hadde forsvunnet sporløst, mens et annet viste seg å holde stengt til tross for informasjon om det motsatte. Jeg fant dog frem til Bar De Ville, og fikk meg et glass pils fra Fuglsang, som gjerne er bryggeriet som gjelder her nede i Sønderjylland. Det var dog etter hvert på tide å tømme glasset og tusle oppover mot Haderslev Fodboldstadion, der det skulle være avspark i kampen Sønderjyske v OB klokka 14.00. Jeg ankom med rundt tre kvarter til avspark og hadde på forhånd betalt 111,25 danske kroner (110 + 11,25 i avgift) for en billett som ga meg innpass.

Sønderjyske, eller SønderjyskE som de insisterer på å kalle seg, er en litt spesiell klubb. SønderjyskE Fodbold er fotball-avdelingen i det som heter Sønderjysk Elitesport (A/S), men la oss likevel starte i 1906, da Haderslev FK ble stiftet. På denne tiden var Haderslev altså tysk område, frem til den såkalte gjenforeningen i 1920, og flere medlemmer hadde en periode tatt til orde for å endre navnet til Haderslebner Fussball Club, uten at det fikk gehør hos flertallet. Klubben gjorde uansett lenge lite ut av seg på den nasjonale scene, og det var først i 1990-årene at det virkelig begynte å skje ting. Klubben endret navnet til HFK Sønderjylland i et forsøk på å tiltrekke seg fans og sponsorer fra hele regionen snarere enn kun Haderslev-området, og de rykket i 2000 opp i Superligaen.

Det endte med umiddelbart nedrykk tilbake til 1. Division, men så skjedde de noe i 2003, da flere av de beste sønderjyske klubbene i forskjellige idretter gikk sammen under en felles fane. 1. januar 2004 ble Sønderjyske Elitesport A/S stiftet, og mens fotballseksjonen var bygget på Haderslev FK / HFK Sønderjylland, ble eksempelvis ishockeyseksjonen bygget på toppklubben Vojens, herrehåndballklubben på TM Tønder (senere byttet ut med Sønderborg) etc. Det vil altså si at SønderjyskE sine klubber spiller sine hjemmekamper i forskjellige sønderjyske byer avhengig av hvilken idrett det er snakk om. For fotballen sin del har den nye klubben nå vært i Superligaen siden opprykket i 2008, med en andreplass i 2016 som bestenotering i ligaen. I 2020 vant de sin første store tittel ved å slå AaB i finalen av den danske cupen.

Haderslev Fodboldstadion ble innviet i 2001, og med en beliggenhet svimlende 48 meter over havet, er den en av de høyestliggende stadioner i den danske toppdivisjonen. De to langsidene er ikke overraskende sittetribuner. Bak det ene målet er det ståtribune for hjemmefansen, og det er her jeg hadde kjøpt meg billett; skjønt jeg kunne uten problemer gå mellom de forskjellige tribunene, tydeligvis med unntak av borteseksjonen på bortre kortside. Det er forresten herlig naturgress det spilles på, slik det skal være, og ikke nok med det, for her fikk jeg også årets første program i form av en 32-siders blekke som lå i pappesker ved inngangen slik at man gratis kunne forsyne seg selv. Ikke minst hadde de happy hour på øl frem til avspark, med 2 for 1. Om noen danske sikkert vil mene at 43 dansker kroner for en halvliter er stiv pris, kan vel heller ikke de klage når man får to, og jeg kostet selvsagt også på meg en herlig pølse fra grillen.

Det var to lag på nedre halvdel av Superliga-tabellen som skulle møtes. Gjestende OB fra Odense lå på en 9. plass med 20 poeng, mens vertene Sønderjyske lå helt sist med kun 10 poeng på sine 19 kamper hittil, men ville i det minste kunne passere Vejle med seier. Selv om OB med seier ville passere Viborg og ta seg helt opp i ryggen på AGF (som hadde sin mandagskamp til gode) var min AGF-kompis Morten ikke i tvil om at helst så OB ta denne da han gjerne ville ha Sønderjyske ned. Begrunnelsen var at han ikke likte modellen til klubber som Sønderjyske, Midtjylland etc, og at de heller ikke hadde særlig fans eller kultur. I løpet av kampen skulle jeg i hvert fall få et skikkelig skoleeksempel på hvordan megafon og/eller mikrofon ikke skal brukes på tribunen. Fine hjelpemidler til å dra i gang etc, men hos hjemmefansen var det en kar som konstant gaulet i mikrofonen koblet til store høyttalere, og dermed overdøvet han hele tiden totalt de medsupporterne han skulle dra med, og det eneste som hørtes var hans stemme som kontinuerlig gnålte over anlegget.

Det hadde vært nokså sjansefattig inntil OB slo til i det 15. minutt. Joel King spilte frem til Max Fenger som kjempet seg forbi sin oppasser og scoret alene med keeper Lawrence Thomas. 0-1, og OB fortsatte nå å kjøre på i høyt tempo mens vertene slet med å henge med. Jakob Breum kunne gjort 0-2, men valgte å runde keeper og kom på for skrått hold da han skulle avslutte og traff stolpen. Det var dog en advarsel om at det var ytterligere fare på fare for sønderjydene, og i det 28. minutt var det 0-2 da nordmannen Sander Svendsen siktet på bortre hjørne og fant nettmaskene der. Hjemmelaget slet med å skape noe som helst, og skal prise seg lykkelig over at det kun sto 0-2 til pause, for OB kunne saktens puttet på et par til før hvilen. Speaker beskrev det kanskje bra sett med hjemmebriller, da han oppsummerte omgangen med at «man kan si meget, men vejret er da godt». Det stemte da også, for det var deilig i sola denne dagen.

I pausen gjorde hjemmelaget et par byttet, og en av de som kom innpå var Emil Berggreen, som nå gjorde sin debut etter overgangen fra Greuther Fürth. Det skulle han gjøre med stil, for allerede i omgangens tredje minutt sendte han i vei en kanon som suste i mål til 1-2. Nå levde kampen virkelig, og det var et helt annet hjemmelag som nå ga gjestene langt mer kamp etter hvilen. OB-treneren fikk to gule på kort tid, og ble sendt på tribunen, og derfra kunne han nok med en viss nervøsitet se at debutant Berggreen virkelig hadde satt fart på hjemmelaget. Han hadde allerede vært frempå nok en gang med et skudd som ble reddet, da han med et kvarter igjen utnyttet en vanvittig forsvarsfeil. OB-forsvarer Jørgen Skjelvik spilte ballen rett i bena på Berggreen rundt straffemerket, og selv om sistnevnte ikke så ut til å få skikkelig treff, var det nok til at ballen gikk i mål, og utligningen til 2-2 var et faktum. Etter dette var det Sønderjyske som presset på mot slutten, men det ble ikke flere mål, og dermed endte det 2-2 foran 2 673 tilskuere.

Det var først og fremst deilig å komme ut av stadion uten å ha Sønderjyske sin forsanger konstant rungende ut av høyttalerne. Jeg gikk nå for å ta bussen tilbake til Vojens, og vel fremm unnet jeg meg en pitstop på en sandwich-sjappe før jeg gikk for å sjekke ut Østerkroen. Det fremsto fra veien som et vanlig bolighus, og virket også å være stengt, men jeg fant til slutt en inngang på baksiden, slik at jeg fikk meg en Tuborg. Utenfor var det en vei som het Stadion Allé, og på Google Maps så det ut som om den ganske riktig førte til en bane, så jeg måtte selvsagt følge veien og ta en kikk, uten at jeg vet hvem som eventuelt spiller på den enkle banen der oppe (rett ved hockeyhallen). Derfra gikk jeg tilbake, krysset under jernbanelinja, og fant frem til Congo Bar, hvor det var mer liv. Der satt nå også pubverten fra Østerkroen, som tydeligvis hadde stengt, og jeg unnet meg to Tuborg før jeg returnerte til hotellet. Der har de egen pub, men da den var stengt, trakk jeg meg stille og rolig tilbake. Superligaen er fullført!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 39:
Sønderjyske v OB 2-2 (0-2)
Superligaen
Haderslev Fodboldstadion, 6 March 2022
0-1 Max Fenger (15)
0-2 Sander Svendsen (28)
1-2 Emil Berggreen (48)
2-2 Emil Berggreen (76)
Att: 2 673
Admission: 111,25 DKK (100 + 11,25 booking fee)
Programme: Free

Next game: 07.03.2022: AGF Aarhus v FC Nordsjælland
Previous game: 05.03.2022: Nykøbing FC v Hvidovre IF

More pics

 

 

Lørdag 05.03.2022: Nykøbing FC v Hvidovre IF

Jeg befant meg i Nykøbing Falster, der jeg skulle se Nykøbing FC i aksjon mot Hvidovre IF i 1. Division, og med kampstart allerede klokka 12.45 skulle man kanskje ikke tro at jeg allerede hadde sett en kamp denne dagen, men det var faktisk tilfelle. Etter å ha sett BK Frem Sakskøbing og Væggerløse BK måle krefter i en treningskamp ikke altfor langt unna, var det derfor med min andre kamp for dagen som mål at jeg nå forlot Zoo-banen på Guldborgsund Anlæg Syd og spaserte mot Nykøbing Falster Idrætspark. Den spaserturen tok meg et kvarters tid, og jeg ankom med fortsatt rundt tre kvarter til avspark, og tok meg innenfor ved å vise billetten jeg på forhånd hadde betalt 100 danske kroner for. Gratis lue og vanter ble også delt ut ved inngangspartiet.

Som tidligere nevnt i forrige innlegg er Nykøbing Falster med sine rundt 17 000 innbyggere (i selve byen) øya Falster sin største by og sentrum på nær sagt alle vis. Byen ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet, i forbindelse med etableringen av det som senere ble hetende Nykøbing Slot. Dette slottet ble bygget på det smaleste sted av Guldborg Sund, som er farvannet mellom Lolland og Falster, og var ment å beskytte området mot vendiske pirater. På slutten av forrige århundre opplevde man visse nedgangsperiode der havnen mistet sin betydning som industrisentrum, flere virksomheter stengte ned eller flyttet, og DSB besluttet i 2000 også å legge ned sin rute mellom København og Berlin, slik at Nykøbing ikke lenger var et like viktig knutepunkt på veien mellom Skandinavia og det sentrale Europa. Nå har man til en viss grad snudd trenden ved å satse på blant annet turisme.

Nå var det fotballturisme jeg var her for, og besøket her var et skritt på veien mot å fullføre de to øverste danske divisjoner. Nykøbing FC ble stiftet i 1994, som et resultat av at to av byens klubber (B1901 og B1921) gikk sammen om dette samarbeidet under navnet Nykøbing Falster Alliancen. I perioden 2006-2013 spilte de under navnet Lolland-Falster Alliancen, før B1901 og B1921 fusjonerte ytterligere og klubben fikk dagens navn – Nykøbing FC. Ved denne etableringen i 2013 befant klubben seg i 2. Division, men rykket opp i 2016. De måtte en tur ned igjen, men etter å ha vunnet 2. Division forrige sesong er de igjen tilbake i 1. Division.

Denne kampen ville også bli min første på naturgress for året, og den måtte jeg ikke overraskende ut av landet og til Danmark for å finne. Jeg skal ikke forsøke å gjette på hvor gammel Nykøbing Falster Idrætspark er, men det er uansett et trivelig sted å se fotball. Etter å ha fått meg en obligatorisk pølse fra grillen og øl fra tappekranene kunne jeg etter hvert også ta en runde rundt banen mens jeg ventet på at klokka tikket mot avspark. Her har man på den ene langsiden en nokså stor tribune med et hjemmesupporternes ståfelt i den sørlige enden og sitteplasser på resten, mens man midt på motsatt langside har et bygg jeg tipper er til sponsorer, klubbkontorer etc, og åpen tribune foran og til sidene for dette. Begge kortsidene byr på åpne ståtribuner i form av betongavsatser.

Tabellen i 1. Division vitnet om at Nykøbing FC hadde forhåpninger om å komme seg opp på øvre halvdel før tabellen splittes, og de ville med poeng gå forbi HB Køge på sjetteplassen. For Hvidovre sin del var de på en tredjeplass, og ville med seier komme á poeng med toer Lyngby. Det kom snart også en delegasjon Hvidovre-fans med buss, og de tok oppstilling på nærmeste kortside, litt bortenfor der jeg etter hvert endte opp med å se starten av kampen fra, selv om det var såpass kaldt og surt at jeg litt før pause gikk opp på tribunen hos hjemmefansen der man sto mer i le helt der oppe under tak.

Begge disse to lagene hadde startet vårsesongen med tap, og søkte deretter å reise kjerringa. De 750 tilskuerne ble vitne til en kamp som innledningsvis bølget frem og tilbake, men uten de helt store sjanser. Da den første sjansen tilfalt vertene etter 25 minutter, var den til gjengjeld stor, men Hvidovre-keeper Filip Djukic fikk parert skuddet fra hjemmelagets toppscorer Mathias Kristensen. Dette skulle Nykøbing angre på, for etter at vertene hadde vært best den første halvtimen, våknet Hvidovre til liv i omgangens siste kvarter, og da Frederik Carlsen med fem minutter til pause løp seg fri ute på høyresiden fant hans innlegg veien til Tobias Thomsen, og gjestenes toppscorer headet inn 0-1, som også sto seg til pause.

Nå var det på tide å hente seg nye forsyninger fra grillen der pølsemannen trakterte pølsene på kyndig vis, for de hadde vært så gode at det nå fristet med en til. Nytt påfyll i glasset ble det også, så med pølse og øl trakk jeg meg tilbake til ståtribunen til hjemmefolket, der et par av deres supportere snart kom opp for å forhøre seg om hva det var for fremmedkar som kom på besøk. De ga uttrykk for at de ville være fornøyd med å etablere seg i divisjonen, men uttrykte også at de håpet å kunne kapre enn plass på øvre halvdel før de gikk ned igjen for å bemanne trommer, flagg etc da spillerne igjen entret banen.

Nå måtte gjestene jage utligning, men det var i stedet Hvidovre som hadde initiativet etter hvilen, og innbytter Mudi Al-Naser var frisk. Først spilte han fri Andreas Hansen som mislyktes med en lobb, og deretter prøvde han seg selv. Mot slutten kom endelig Nykøbing mer med igjen, og klarte omsider å sette inn et visst press, men Hvidovre forsvarte seg godt. Sjansen vertene ventet på kom til slutt i det 85. minutt, men headingen fra Mathias Kristensen gikk rett på keeper Djukic, og det ebbet ut med borteseier 0-1. Tre viktige poeng til Hvidovre i toppen, mens Nykøbing fortsatt ligger ett poeng bak sjetteplassen.

Selv spaserte jeg innover mot sentrum og fant frem til bodegaen Fortuna, der jeg slo meg ned med en Tuborg og en kort og trivelig samtale med kroverten. Neste stopp ble Slottet Værtshus, og mer av det samme, før Mama’s Bar fikk æren av å være siste stoppested i byen. Der var det også en gruppe Hvidovre-fans som var godt påseilet, og de kom seg tilsynelatende ikke med toget jeg gikk for å ta tilbake til kongens by København, så de hadde vel bestemt seg for en senere avgang. Togturen tilbake tok omtrent en time og et kvarter, og det ble en rolig kveld med kun en tur innom City Pub før jeg trakk meg tilbake nokså tidlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 38:
Nykøbing FC v Hvidovre IF 0-1 (0-1)
1. Division
Nykøbing Falster Idrætspark, 5 March 2022
0-1 Tobias Thomsen (41)
Att: 750
Admission: 100 DKK

Next game: 06.03.2022: Sønderjyske v OB
Previous game: 05.03.2022: BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK (@ Zoo-banen, Nykøbing Falster)

More pics

 

 

Lørdag 05.03.2022: BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK (@ Zoo-banen, Nykøbing Falster) 

Lørdag morgen var jeg igjen nokså tidlig oppe, for selv om København skulle være min base i ytterligere et døgn, skulle dagens kamper ta meg ut av hovedstadsområdet og helt ned til Falster, der jeg hadde funnet meg en dobbel i Nykøbing Falster. Planen hadde hele tiden vært å besøke Nykøbing FC i et forsøk på å nærme meg fullført 1. Division, og de skulle ha avspark klokka 12.45. Da det også dukket opp en treningskamp med avspark så tidlig som klokka 10.10 en kort spasertur unna, klarte jeg ikke å motstå fristelsen, og bestemte meg for å få med meg begge to. Det var derfor planen da jeg satt meg på 08.07-toget mot Næstved, der jeg måtte stige av dobbeldekker-toget for å unnagjøre siste etappe ned til Nykøbing Falster med et annet tog.

Rundt ti på ti ankom jeg Nykøbing Falster, som med sine rundt 17 000 innbyggere (i selve byen) øya Falster sin største by og sentrum på nær sagt alle vis. Byen ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet, i forbindelse med etableringen av det som senere ble hetende Nykøbing Slot. Dette slottet ble bygget på det smaleste sted av Guldborg Sund, som er farvannet mellom Lolland og Falster, og var ment å beskytte området mot vendiske pirater. Jeg påtraff ingen slike da jeg spaserte fra stasjonen og bortover mot Guldborgsund Anlæg Syd, som vel egentlig er et treningsfelt for Nykøbing FC, men det var ikke de som skulle spille her denne formiddagen.

Her hadde Falster-klubbene BK Frem Sakskøbing og Væggerløse BK bestemt seg for å spille treningskamp, og jeg har klart å finne ut av banen som nå skulle benyttes går under navnet Zoo-banen. Det er den som ligger nærmest (faktisk helt inntil) veien man kommer gående på, og naturlig nok også et slags zoo et steinkast bortenfor, slik navnet viser til. Heldigvis ankom jeg fem minutters tid før den avtalte kampstarten klokka 10.10, for dommeren var ikke snauere enn at han rett og slett blåste i gang oppgjøret fem minutter før tiden, så han var nok ivrig etter å komme i gang. En av de andre fremmøtte kunne på spørsmål fortelle meg at laget fra Sakskøbing var de i grå og svarte kostymer mens Væggerløse stilte i blått og gult.

Jeg skal på ingen måte gå i detalj rundt denne kampen, og jeg har uansett heller ikke vært kar om å identifisere målscorerne eller noen av de andre involverte. Begge disse klubbene spiller i Lolland Falster Serien (opprykkere herfra vil rykke opp i Sjællandserien), og det innledningsvis nokså jevnt, men med tjue minutter passert tok Frem Sakskøbing ledelsen med en fin vollet fra rundt 16-meterstreken. Væggerløse hadde imidlertid flere gode muligheter etter dette, og spesielt med et skudd som sneiet tverrliggeren, men det sto fortsatt 1-0 da dommeren blåste for pause og spillerne fikk seg en hvil og litt drikke mens de to lags trenere kjørte taktikkmøte for sine utvalgte ute på banen.

Frem Sakskøbing var uhyre nære på å øke ledelsen i det 58. minutt, da et skudd gikk i innsiden av stolpen og rett i fanget på keeper. To minutter senere utlignet i stedet Væggerløse etter slurv i Sakskøbing-forsvaret. I det 71. minutt var Frem Sakskøbing tilbake i ledelsen 2-1, og ti minutter senere økte de til 3-1 da keeper ble rundet og ballen satt i mål. Det var dog ikke helt ufortjent da Væggerløse fikk en redusering i det 85. minutt, men de fikk aldri utligningen de jaget, og da endte det 3-2 foran et publikum som hadde vært litt vrient å tallfeste. Jeg talte tidlig i kampen 29 tilskuere, men det var mange som gikk til og fra. For meg var det uansett bare å ta bena fatt og spasere mot Nykøbing Falster Stadion der det skulle spilles en noe større kamp.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 37:
BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK 3-2 (1-0)
Friendly
Zoo-banen (Nykøbing Falster), 5 March 2022
1-0 ?? (21)
1-1 ?? (60)
2-1 ?? (71)
3-1 ?? (81)
3-2 ?? (85)
Att: 29 (h/c) – fluctuating
Admission: Free

Next game: 05.03.2022: Nykøbing FC v Hvidovre IF
Previous game: 04.03.2022: Fremad Amager v Lyngby BK

More pics

 

 

Fredag 04.03.2022: Fremad Amager v Lyngby

Etter at B93 og Næstved på noe uventet vis hadde fått æren av å innlede min fotballtur, var det nå bare å ta seg mot Amager og det som i henhold til planen skulle vært turens første kamp (før den nevnte treningskampen plutselig dukket opp), for jeg hadde altså ytterligere en kamp på programmet denne fredagen. Der ute på Sundby Idrætspark skulle Fremad Amager ta imot Lyngby til kamp om poeng i 1. Division, og det ville være en bane jeg tidligere har besøkt sammen med tidligere kompiser i BK Frem (før den klubben ble redusert til et politisk sirkus og fullstendig ødelagt), men det var så langt tilbake som i 2004, så det var kanskje på tide med en ny visitt når muligheten tross alt bød seg.

Fra dagens første kamp ved B93 sitt treningsfelt, Svanemølleanlægget, gikk turen først til fots tilbake til metrostasjonen Poul Henningsens Plads. Derfra tok jeg via et bytte ved Kongens Nytorv metroen til Amagerbro stasjon. Jeg hadde ikke spesielt dårlig tid, så en kort busstur senere hoppet jeg som planlagt av for å forlyste meg litt ved Hop House, der det var et godt utvalg av gode saker å få i glassene. Jeg hadde gitt stedet tommelen opp da jeg tømte mitt glass med Spice Jam fruited sour fra skotske Overtone for å spasere den siste biten ned til Sundby Idrætspark, der jeg ankom i god tid før avspark.

Amager er for mange nordmenn kanskje mest kjent for Kastrup lufthavn, som ligger sørøst på øya, men har også masse boligbebyggelse, og skal med sine 210 000 innbyggere på rundt 96 kvadratkilometer være Danmarks tettest befolkede øy. Innbyggerne her kalles gjerne ‘amagerkanere’. Sundby IP har vært hjemmebane for Fremad Amager (og også for den lokale rivalen B1908) siden det sto ferdig i 1922, men jeg visste at naturgresset dessverre hadde blitt byttet ut med kunstgress siden mitt forrige besøk. Det skjedde i 2018, og det er bare å håpe at ikke våre danske venner vil se den samme uheldige utviklingen på dette området som vi har gjort her hjemme i Norge.

Jeg hadde ikke sett noe på klubbens hjemmeside om billettsalg, så ble litt overrasket da en av vaktene fortalte at jeg ikke kunne betale meg inn men at billett måtte kjøpes på nett. Det viste seg at salget foregår på en annen side (boldbillett.dk), men snart hadde jeg fått betalt både de 80 danske kronene for billetten samt de ni kronene i billettavgift, og kom meg deretter raskt innenfor. Nå bar det rett til pølsegrillen for å seg litt deilig fotball-mat igjen, og en stor og god pølse med tilbehør ble skylt ned med øl fra tappekranene. Det er sannelig deilig å se fotball i Danmark! Noe kampprogram var det imidlertid heller ikke her, så muligens er det litt på vei ut også i dansk fotball(?). Det ville i så fall være synd.

Fremad Amager ble stiftet i 1910, og spilte seg for første gang opp i den danske toppdivisjonen på begynnelsen av 1930-årene. De har aldri vunnet hverken serie- eller cuptittelen i Danmark, men har to andreplasser (1939/40 og 1940/41) og en tredjeplass (1946/47) som meritter i serien, og i cupen en tapt finale for Vejle i 1971/72-sesongen. Klubben er ellers kjent for å ha fostret spillere som Frank Arnesen, Søren Lerby og Ivan Nielsen (selv om Lerby kom til klubben som 16-åring og kun var der en kort periode). Langt mindre lystig er det at de vel også har den danske rekorden i konkurser, for de hadde allerede gårr konkurs to ganger (1984 og 1990) da de var en del av det som av mange omtales som fotball-Danmarks største fiasko – nemlig den kortlevde satsningsklubben FC Amager, som temmelig raskt foretok et totalt mageplask og gikk konkurs.

Dette fikk konsekvenser for Fremad Amager, som nå i hvert fall har vært tilbake i 1. Divison en stund, men nå hadde det ukes tid tidligere kommet meldinger om at klubben igjen var i økonomisk krise! Deres utenlandske eiere hadde visst heller ikke betalt spillerne på en stund, så det var litt uro rundt dette nå. Dette fikk jeg for øvrig høre mer om av en gruppe 5-6 britiske expats som hadde bosatt seg på Amager, og som jeg tilfeldigvis ble stående å se en stor del av kampen sammen med. Anlegget domineres fortsatt av den store hovedtribunen på den ene langsiden, og har fortsatt løpebaner rundt selve banen. Kunstgresset er imidlertid ikke den eneste endringen jeg merket meg, for på bortre kortside hadde Lyngby-fansen tilhold på en åpen tribune som jeg ble fortalt skal være hentet fra den gamle banen til FC Helsingør.

Det var på den åpne tribunen på bortre langside at jeg etter hvert tok oppstilling. Jeg hadde Lyngby som favoritt i kraft av at de la beslag på andreplassen på tabellen. Den ble toppet av FC Helsingør, som hadde fem poengs luke ned til duoen Lyngby og Hvidovre, med ytterligere ett poeng ned til Horsens. For vertene sin del lå de tredje sist av de 12, med kun ett poeng ned til jumboen Hobro, og to poeng opp til Vendsyssel på plassen over. Det var da også Lyngby som etter noen tamme første ti minutter tok initiativet, og de kjørte i perioder kraftig på. De var uheldige som ikke gikk til pause med en ledelse, for en meget god Rezan Corlu traff blant annet tverrliggeren to ganger i løpet av førsteomgangen, samtidig som han sto bak mye av det Lyngby skapte.

Etter at jeg hadde hentet nye forsyninger av pølse og øl, fikk vi se at andre omgang fortsatte med samme kampbilde, men det var først i det 58. minutt at utløsningen kom for Lyngby. En ball inn i feltet fant frem til Magnus Kaastrup som kom på løp og plasserte inn 0-1. Fem minutter senere var det samme oppskrift, og til tross for at innlegget denne gang endret retning fikk Sævar Magnusson satt inn 0-2. Vertene hadde deretter en god mulighet til å redusere, men Lyngby kunne like etter satt spikeren i kista. Den kom uansett med fem minutter igjen da Magnus Kaastrup scoret sitt andre for kvelden og sørget for at det endte 0-3.

1 668 tilskuere hadde vært til stede og fått se Lyngby ta tre viktige poeng i tetstriden.For Fremad Amager sin del ser det ikke like lyst ut. Jeg valgte å spasere fra kampen i kveldskulda, og kom omsider frem til Cafe Englandshus, der jeg stakk innom det som viste seg å være en vaskeekte brun bodega med røyking inne og masser av Fremad Amager-fans. Etter en flaske med Tuborg gikk jeg videre til Blue Raven, som er noe helt annet og hadde et godt utvalg av craft beer. Der likte jeg meg såpass at det ble på ett og to påfyll, og etter å til slutt ha avsluttet med en boks Thatchers Haze, var det bare å komme seg innover igjen mot de mer sentrale deler av København for å etter hvert også finne senga.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Revisit:
Fremad Amager v Lyngby BK 0-3 (0-0)
1. Division
Sundby Idrætspark, 4 March 2022
0-1 Magnus Kaastrup (58)
0-2 Sævar Atli Magnusson (63)
0-3 Magnus Kaastrup (86)
Att: 1 668
Admission: 89 DKK (80 + 9 booking fee)

Next game: 05.03.2022: BK Frem Sakskøbing v Væggerløse BK (@ Zoo-banen, Nykøbing Falster)
Previous game: 04.03.2022: B93 v Næstved (@ Svanemølleanlægget)

More pics

 

 

Fredag 04.03.2022: B93 v Næstved BK (@ Svanemølleanlægget)

Det var endelig på tide med en tur til Danmark igjen, der jeg hadde bevilget meg to langhelger på rad for å fullføre de to øverste divisjoner i dansk fotball. Turen ned skulle gå med nattbussen som hadde avgang fra Grålum (Lekevollkrysset) ved midnatt, og min kompis Jon Erik hadde stilt opp for å svippe meg dit opp. Det viste seg etter hvert av bussen var et kvarters tid forsinket, men etter å ha stått og hutret litt kunne jeg omsider ta plass og med musikk på høretelefonene forsøke å få litt søvn på den lange kjøreturen ned til kongens by. Jeg duppet av et sted i Uddevalla-området, registrerte så vidt at vi stoppet i Göteborg, enset halvveis at vi stoppet i Helsingborg, og våknet til slutt da vi var på vei inn i det sentrale København.

Da vi ble sluppet av, var klokka ikke mer enn kvart på sju på morgenen, og det var lenge til jeg kunne sjekke inn, men jeg fikk i hvert fall likevel slengt fra meg bagasjen ved City Hotel Nebo i Istedgade, der jeg hadde betalt 902 danske kroner for to netters overnatting. Dermed kunne jeg slå i hjel litt tid uten å måtte drasse rundt på bagasjen, og etter å ha gått til innkjøp av et såkalt City Pass, tok jeg turen opp til Østerport stasjon, og spaserte i ro og mak en tur på Langelinie og rundt på Kastellet og dets voller. Det var mens jeg satt meg ned litt på en benk der at jeg plutselig ble oppmerksom på at det hadde dukket opp en treningskamp som ville kunne være en finfin bonus denne fredagen.

Planen hadde hele tiden vært å benytte kvelden til et gjensyn med Sundby Idrætspark der Fremad Amager skulle ta imot Lyngby klokka 18.30. Nå så jeg at B93 også skulle ha treningskamp mot Næstved allerede klokka 15.00 på sitt treningsfelt ved navn Svanemølleanlægget, så da bestemte jeg meg raskt for at det ville bli en fin dobbel. Først var det imidlertid tid for et besøk ved meget interessante Frihedsmuseet, som tar for seg okkupasjonstiden 1940-1945, og drøyt to timer ble tilbragt der før jeg unnet meg en herlig dansk lunsj på Café Oscar. Etter å ha tatt metroen fra Marmorkirken tilbake til København H, fikk jeg sjekket inn rundt kvart på to. Deretter var det bare å komme seg tilbake på metroen, som jeg ble med til Poul Henningsens Plads. Rett rundt hjørnet for den stasjonen ligger Kompasset Ølbar, og siden jeg hadde god tid til en tur innom, lesket jeg der strupen med en Berliner weisse før jeg gikk videre.

Svanemølleanlægget er som nevnt treningsfeltet til klubben B93, og ligger ved Københavns Nordhavn. Området rundt anlegget bærer for tiden preg av å være en stor byggeplass, men jeg klarte å orientere meg frem til inngangen og etter hvert også riktig bane med drøyt tjue minutter til avspark. Her befinner man seg helt inntil en svært travel jernbanelinje med tog som flere ganger i minuttet ruller forbi på sin vei til og fra sentrale København. På motsatt side av denne jernbanelinjen hadde også det tidligere kraftverket Svanemølleværket rollen som bakteppe for fotballen vi skulle se.

Det offisielle navnet på B93 er Boldklubben af 1893, og den ble som navnet tilsier stiftet i 1893, men da som cricketklubb under navnet Cricketklubben af 1893. Fotballen kom først på menyen to-tre år senere, og det var da man samtidig endret navnet. Med ni danske seriemesterskap er det kun tre klubber som har vunnet serien i Danmark flere ganger, men den siste av disse titlene kom så langt tilbake som i 1946. Etter dette ble det en mer anonym tilværelse, men i 1982 vant de dog den danske cupen for første og hittil eneste gang, da B1903 ble slått etter omkamp. Man må tilbake til 1998/99-sesongen for å finne sist gang B93 spilte i øverste divisjon, og i 2012 rykket de helt ned i Danmarksserien. Nå er de imidlertid å finne i 2. Division.

Generalprøven en helg før vårsesongen skulle sparkes i gang etter vinterpausen ville vært en toppkamp om det hadde dreid seg om poeng i denne sesongens 2. Division, for gjestende Næstved BK toppet nemlig tabellen mens B93 befant seg på en tredjeplass, så dette var to klubber som absolutt vil være med i kampen om de to opprykksplassene. Da lagene og de andre aktørene var klare for avspark, var det drøyt hundre tilskuere som hadde funnet frem, og flere av disse hadde tatt oppstilling strategisk plassert for å kose seg i vårsola. Dommeren blåste i fløyta, og min første danske kamp for året var i gang.

De grønnkledde gjestene fra Næstved tok ledelsen i det femte minutt, og Mileta Rajovic var målscorer. I det 22. minutt lå imidlertid ballen på straffemerket etter at dommeren hadde tildelt vertene straffespark. Mikkel Mouritz gjorde ingen feil, satt inn utligningen til 1-1, og vi var like langt. Gleden var dog kortvarig for B93, for to minutter senere hadde Næstved igjen tatt ledelsen etter at Mark Kongstedt hamret inn 1-2. Jesper Christensen var nære på å øke, men skuddet smalt i tverrliggeren. Mot slutten av omgangen hadde Næstved et par enorme sjanser på kort tid, men det endte med at målscorer Rajovic sendte ballen langt over mål fra svært god posisjon. Det sto 1-2 til pause, og det var ikke ufortjent, for Næstved hadde vært best.

I pausen ble det gjort en rekke bytter, og det ble både mer jevnspilt og noe mer sjansefattig. Det første som var verdt et notat etter hvilen var da B93 i det 74. minutt fikk en stor sjanse som dog ble misbrukt. Hjemmelaget hadde uansett hevet seg etter pausen, og i det 82. minutt hadde de også en heading som gikk like over. I stedet holdt Næstved på å øke ledelsen etter surr i B93-forsvaret, som imidlertid fikk blokkert til slutt. Målet kom likevel, og det var på akrobatisk vis at Ahmed Hassan fastsatt sluttresultatet til 1-3 med et brassespark i kampens siste ordinære minutt. Et verdig punktum på en til tider nokså severdig kamp som spesielt i første omgang bød på ok underholdning.

Med seier i generalprøven kunne vel Næstved dermed ta med seg en ekstra dose selvtillit på sin hjemtur til det mer sydlige Sjælland, og vil nok være min favoritt til å holde på ledelsen på toppen av tabellen og sikre seg opprykk, men vi vet jo at det gjerne kan skje mye rart i løpet av vinterpausen. Selv skulle jeg uansett videre til neste kamp, uten at jeg hadde voldsomt hastverk, og trasket tilbake til metrostasjonen Poul Henningsens Plads. Etter et bytte ved Kongens Nytorv var jeg på vei utover mot Amager for å unne meg en aldri så liten vanningspause før kveldskampen hos Fremad Amager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danish ground # 36:
B93 v Næstved BK 1-3 (1-2)
Friendly
Svanemølleanlægget, 4 March 2022
0-1 Mileta Rajovic (5)
1-1 Mikkel Mouritz (pen, 22)
1-2 Mark Kongstedt (24)
1-3 Ahmed Hassan (90)
Att: 108 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.03.2022: Fremad Amager v Lyngby
Previous game: 28.02.2022: Idd v Sarpsborg FK
Previous danish game: 04.11.2021: Brøndby IF v Rangers

More pics

 

 

Mandag 28.02.2022: Idd v Sarpsborg FK

Planen for mandagen hadde helt siden Idd annonserte en treningskamp mot Sarpsborg FK på Risum kunstgress vært å dra til Halden for å få med seg den. Dette var også en av Østfold-kretsens baner som jeg fortsatt hadde til gode å besøke. Det virket å være litt uenighet om kamptidspunktet, der en post fra Idd informerte om at kampen skulle starte 20.00, mens SFK dagen før hadde postet klokkeslettet 19.30. Førstnevnte passet faktisk best for meg med tanke på busser, og ble også bekreftet da jeg etterlyste et svar på hvem som hadde rett. Jeg så for meg å ta bussen til Halden og stikke en tur innom en pub der før jeg fortsatte mot Risum, men det viste seg at denne planen skulle endre seg.

Tidligere på dagen fikk jeg nemlig en melding av Trond Sæterøy som lurte på om jeg skulle på kamp. Han hadde opprinnelig vurdert å ta turen til Tistedalen, men var usikker på om han ville rekke dit, og tilbød seg nå å plukke meg opp for å bli med til Risum. En avtale om dette kom raskt på plass, og i 19-tiden plukket han meg opp utenfor min leilighet for deretter å sette kursen mot Halden. Med et kvarters tid til avspark parkerte vi utenfor Risum kunstgress etter å ha manøvrert oss gjennom alle enveiskjøringene inne på området der. Heldigvis viste det seg at han hadde hatt rett, han som hadde bekreftet 20.00 som kamptidspunkt, for spillerne var nå i ferd med å avslutte oppvarmingen.

Idd Sportsklubb er et resultat av at Aspedammen IL og Paulsbo IL slo seg sammen i 2002, og stiftelsesåret 1928 som det noen ganger refereres til viser nok til stiftelsen av Aspedammen IL. Disse to var jo to lokale rivaler, og sammenslåingen betyr jo således at vi dessverre også har mistet oppgjørene de to imellom. Men slik er det nå engang, og faktum er uansett at Idd SK da spilte i 4. divisjon. Siden den gang har de vært en tur nede i 6. divisjon, men rykket i 2017 opp igjen til 4. divisjon, før de to år senere måtte returnere til 5. divisjon, der de fortsatt befinner seg og registrerte en 7. plass forrige sesong.

Det tatt i betraktning var det kanskje naturlig å holde kveldens gjester som favoritter, for det var altså den ekte Sarpsborg-klubben – nemlig Sarpsborg FK – fra 4. divisjon. Vi slo av en prat med en av bortelagets ledere som innrømmet at klubben etter hans syn har surret altfor altfor lenge rundt på nedre halvdel av 4. divisjonstabellen (helt siden nedrykket fra 3. divisjon høsten 2016, i forbindelse med omstruktureringen man gjennomførte den vinteren), før han la til at de nå hadde et godt lag som han håpet kunne kjempe noe høyere opp på tabellen. Tilsvarende hadde en Idd-representant håp om at hans klubb kunne kopiere eller helst forbedre fjorårets plassering og kanskje til og med være med i toppen av 5. divisjon.

Risum kunstgress er et kommunalt anlegg som ligger mellom to skoler, med en kunstgressbane som er overraskende kort i lengderetningen, men som sies å likevel være innenfor reglementet. Jeg har altså ikke vært her før, men det har min groundhopper-kompis Stig-André Lippert som også har en fortid som beboer i Halden, og da han så mine bilder herfra denne kvelden kommenterte han at de to tribunene som står ved siden av hverandre på den ene langsiden må ha kommet opp de siste årene. På motsatt langside har man laglederbenkene. Nå skulle jeg for øvrig gjerne sett at Idd kunne spille en og annen kamp på sommeren på den gamle hjemmebanen til Aspedammen, der naturgresset åpenbart fortsatt blir stelt. Hva den gamle banen til Paulsbo angår, mistenker jeg at den ikke nødvendigvis er der lenger.

Etter at kampen ble blåst i gang beveget jeg meg snart over fra min posisjon mellom laglederbenkene og over på motsatt langside med tribunene. Der borte kom vi etter hvert også i prat med den tidligere FFK-spilleren Roar Hagen, som nå er involvert i Idd. På spørsmål fra Trond kunne han for øvrig bekrefte at Idd faktisk pleier å ha et kampprogram til sine seriekamper fortsatt. Det er mer enn hva klubbene i norsk toppfotball klarer – eller rettere sagt har vilje til. Som et apropos kan det nevnes at FFK avslo tilbudet (med en begrunnelse om at det ikke var riktig i dagens samfunn å bruke unødig papir!) selv da en gruppe av oss tilbød å stå for all skrivingen og jobben. Så all ære til Idd om det viser seg å stemme. Det er ikke nødvendigvis så altfor mye som skal til.

Jeg sto med en liten følelse av at det var et tidsspørsmål før SFK ville ta ledelsen, og det gjorde de på spektakulært vis etter 25 minutter. Et langskudd smalt i tverrliggeren, gikk i ryggen på den uheldige Idd-keeperen, og i mål. 0-1, og man kunne sikkert notert det som et selvmål, men jeg får legge godviljen til og kreditere det til SFK-spilleren som jeg mistenker at var Niklas Wilhelmsen. Ingen av disse klubbene har vært spesielt aktive på sosiale medier med tanke på A-laget sitt, og det gjelder både kamprapporter og andre nyheter, så her måtte jeg leke litt detektiv og håper jeg fant rett mann. SFK hadde noen kjempesjanser på få sekunder rundt ti minutter før pause, men det sto fortsatt 0-1 halvveis.

Etter en tur i kiosken så vi at SFK doblet ledelsen i det 64. minutt, uten at jeg har klart å identifisere målscoreren som headet inn 0-2. Idd hadde etter pause uansett hengt godt med frem til dette, og i det 70. minutt reduserte de til 1-2 etter klabb og babb foran målet. Roar Hagen var behjelpelig med å identifisere Josef Myhren Boucleh etter at jeg pekte ut han jeg mente var sist på ballen. Det var nå god underholdning og en periode med gode sjanser begge veier. I det 83. minutt fikk også Idd sin utligning, og vår samtalepartner identifiserte Eskil Overvik som målscorer for oss. 2-2 ble også sluttresultatet, og selv om jeg hadde stått med en følelse av at SFK ville ta dette, kom Idd sterkt tilbake etter pause og sikret seg et for så vidt fortjent uavgjort-resultat. For oss var det bare å takke Roar for en hyggelig prat og sette kursen hjemover. Så får jeg igjen benytte anledningen til å takke Trond for skyss.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norwegian ground # 191:
Idd v Sarpsborg FK 2-2 (0-1)
Friendly
Risum kunstgress, 28 February 2022
0-1 Niklas Wilhelmsen (26)
0-2 ?? (64)
1-2 Josef Myhren Bouchleh (70)
2-2 Eskil Overvik (83)
Att: 27 (h/c)
Admission: Free

Next game: 04.03.2022: B93 v Næstved BK (@ Svanemølleanlægget)
Next norwegian game: 09.03.2022: Moss v FK Eik Tønsberg 871
Previous game: 26.02.2022: Selbak v Askim Fotball

More pics