vikinghopper En groundhoppers bekjennelser

Torsdag 17.02.2022: Hobøl v Vansjø/Svinndal

Tre dager hadde gått siden min forrige fotballkamp, for det var fortsatt litt utfordrende tider. Skjønt tirsdagens planlagte treningskamp på Tunebanen hadde vel ikke blitt avlyst grunnet utbrudd av ‘Kinaviruset’ hos Tune eller Skjeberg Sport, men snarere fordi sistnevnte hadde vært i aksjon med kamp i Østfoldmesterskapet (kanskje mer kjent som OBOS Cup) hos Torp kvelden før. Den dagen endte Jon Erik og jeg opp med å på impuls slenge oss med en tur inn til Oslo for å se hockey i form av Grüner v Stjernen. Onsdagen var det derimot viruset som satt en stopper for mine planer da Begby måtte avlyse sin treningskamp mot Skogstrand, men på torsdagen skulle de endelig også bli litt fotball igjen, og det sammen med en kar som nok hungret litt ekstra etter å komme seg på kamp igjen.

Min banehopper-kompis Stig-André Lippert har jo den siste tiden hatt andre plikter etter en familieforøkelse, og har naturlig nok derfor hatt helt andre ting å tenke på, men nå var han sugen på en kamp, og hadde allerede noen dager i forveien tatt kontakt for å forhøre seg om hvorvidt jeg var klar for et tur igjen. Det betød også en ny bane for oss begge, og et besøk hos en klubb som i år gjør comeback med A-lagsfotball etter flere år uten. Det er snakk om Hobøl IL, og vår destinasjon ble derfor Tomter, som vi satt kursen mot etter at jeg hadde tatt meg opp til Kalnes for å møte den nybakte far. Med et snaut kvarter til avspark ankom vi Tomter, som er et tettsted som ligger omkring fire mil sør for Oslo og har rett i overkant av 2 000 innbyggere. Her befinner vi oss rett ved den tidligere Akershus-grensen, og Tomter var det største tettstedet i tidligere Hobøl kommune, men sorterer nå under Indre Østfold kommune.

Her ved Tomter Idrettspark er det ikke bare én, men to baner – hovedbanen Tomter Stadion med sitt naturgress, og Tomter kunstgress like ved siden av – og det var naturlig nok på sistnevnte at Hobøl nå skulle måle krefter mot et Vansjø/Svinndal som også blir en avdelings-kollega i årets 7. divisjon. Banen her er en typisk kunstgressbane uten noen tribunefasiliteter, men det er en liten voll på deler av den ene langsiden, der man også finner klubbhuset. Foran dette sto det også et par benker, og her står man for øvrig også noe opphøyd fra selve banen, der aktørene nå gjorde seg klare til avspark. Hobøls første treningskamp her hadde ifølge rapportene tydeligvis båret preg av å være en temmelig spesiell affære, med 3 x 25 minutter og samtlige aktører på banen i overtrekksvester. Denne gang var planen heldigvis å spille 2 x 45 minutter, og Vansjø/Svinndal hadde også med seg drakter, men Hobøl hadde åpenbart fortsatt ikke fått sine draktsett fra leverandøren.

Det gjorde at de måtte spille i lyseblå overtrekksvester utenpå, og vi fant det humoristisk at de kanskje ikke hadde nok, slik at deres venstreback faktisk spilte i en lyseblå ytterjakke (med hette, for sikkerhets skyld)! Man ser mye rart i den herlige breddefotballen! Det gikk ikke lang tid før vertene ble satt under press, og V/S tok ledelsen i kampens femte minutt. Vi hadde dessverre ingen forutsetninger for å identifisere og notere ned de korrekte målscorerne, og de skulle de bli mange av. V/S hadde allerede også misset en kjempesjanse da de etter et drøyt kvarter doblet ledelsen med en kjempescoring der et langskudd dalte ned i det bortre hjørnet, og få minutter senere utnyttet de surr i forsvaret til å øke ytterligere. 0-4 ble styrt inn etter en snau halvtime, men sekunder senere reduserte Hobøl, før ytterligere to bortemål før pause sørget for at det sto 1-6 halvveis.

Lippert var nå såpass lei sykehusmat at han hadde bestemt seg for å bruke pausen til å få seg noe mat fra en lokal takeaway-sjappe, og hadde derfor med et kvarters tid til pause ringt for å bestille to porsjoner med biffsnadder til oss. Vi svippet raskt ned for å hente maten, og returnerte med perfekt timing idet spillerne igjen var på vei ut. Mens vi satt og spiste på den ene benken var det plutselig måltørke, men snaut halvveis ut i omgangen ble det nettsus igjen. V/S noterte seg for nye scoringer i kampminutt 66, 67, 73 og 75, slik at det til slutt endte 1-10. Dette var andre kamp der jeg ser V/S. Begge har vært borte, og i begge har de scoret ti mål, slik at de står med en positiv målforskjell på 20-1 på de to kampene jeg har sett de! Tipper de gjerne ser at jeg kommer og titter på litt oftere. Men etter en trivelig kveld i Tomter var det nå på tide å vende snuta hjemover. Vi får se om jeg ikke får stiftet ytterligere bekjentskap med begge lag utover i sesongen. Det er også veldig hyggelig at klubber som Hobøl (og Tveter) er tilbake i manesjen A-lag igjen! Vi får håpe på flere slike ‘comeback’ i årene som kommer.

Norwegian ground # 188:
Hobøl v Vansjø/Svinndal 1-10 (1-6)
Friendly
Tomter kunstgress, 17 February 2022
0-1 ?? (5)
0-2 Nr 22 (17)
0-3 Nr 20 (21)
0-4 Nr 15 (30)
1-4 ?? (31)
1-5 Nr 7 (39)
1-6 ?? (42)
1-7 ?? (66)
1-8 ?? (67)
1-9 Nr 7 (73)
1-10 Nr 10 (75)
Att: 12 (h/c)
Admission: Free

Next game: 18.02.2022: SKIF Semberija v Angered MBIK
Next norwegian game: 19.02.2022: Sarpsborg 08 v Fredrikstad
Previous game: 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport

More pics

Mandag 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport

Det var et ordentlig grisevær med regn og kraftig vind, men ufyselig vær er vel ikke noen hindring når staute menn har bestemt seg for å dra på kamp. I hvert fall satt det ingen stopper for mine planer om å få med meg kamp på Torp denne kvelden. Selv om paraplyen en rekke ganger truet med å vrenge seg i vinden på den korte spaserturen opp til bussholdeplassen, var det ikke noe tema å snu for å tilbringe kvelden hjemme, men jeg lot altså bussen frakte meg den ikke altfor lange turen opp til Torp, der jeg steg av og ankom et nokså folketomt Torp Idrettsplass med et kvarters tid til avspark.

Selv om kveldens kamp ville bli min kamp nummer 20 for året, ville det også være den første ‘tellende’, og det var altså min gamle klubb Torp som skulle ta imot Skjeberg Sport til kamp i Østfoldmesterskapet (kanskje bedre som kjent som OBOS Cup). Det har dessverre vært dårlig oppslutning blant kretsens klubber, og kun åtte lag hadde meldt seg på. Disse er inndelt i to grupper à fire lag, og Ås er det eneste laget fra 4. divisjon som deltar i Ås. De vil dermed være en naturlig favoritt når de skal kjempe mot klubber fra 6. divisjon og 7. divisjon. I gruppe med Torp og Skjeberg Sport er nettopp Ås, og Navestad. I den andre gruppen stiller Badebyen Drøbak, Skogstrand, Tune og Tveter.

Ås hadde noen dager tidligere slått Navestad 5-2 i turneringens første kamp, og hadde naturlig nok således inntatt tabelltoppen. Torp hadde den siste tiden slitt med smitte og hadde måttet avlyse et par treningskamper, men var nå heldigvis klare til dyst igjen. For Skjeberg Sport sin del vil jeg gå litt mer inn på de når jeg etter planen skal se min første kamp der om noen få dager, men siden flere har spurt meg om hvorfor jeg kaller klubben Skjeberg Sport, så kan jeg jo ta akkurat det litt raskt. Tidligere hadde man både Skjeberg IF og Skjeberg Sportsklubb, og sistnevnte ble kun kalt Skjeberg Sport av samtlige her i området da jeg i mine barneår spilte på Torp og vi spilte fast mot begge Skjeberg-klubbene. Verre er det ikke, men som en digresjon kan det jo nevnes at det selvsagt er synd at vi har mistet oppgjørene mellom de to Skjeberg-klubbene.

Men nå var det Torp v Skjeberg Sport det skulle dreie seg om, og etter en tur tilbake i garderobene kom de to lagene ut på banen. Det var langt flere spillere enn tilskuere, og i løpet av kvelden regnet jeg meg frem til kun 11 tilskuere, og dette inkluderte noen som så kampen fra bilen bak det nedre målet. I tillegg var det flere som takket for seg og forlot åstedet både i løpet av første omgang, i pausen, og utover i andre omgang, så noen publikumsfest var det i hvert fall ikke. Blant et par kjent fjes var jaggu også banehopperen Ray Tørnqvist som hadde tatt turen fra Oslo. Vi søkte ly under taket til kiosken, og derfra så vi at hjemmelaget tidlig tilrev seg et initiativ.

Torp tok ledelsen 1-0 i det 9. minutt, og fra vår posisjon ved den andre enden av banen så det ut til å være Emil Thorvaldsen som var sist på ballen. Ti minutter senere var vi imidlertid like langt da Sander Stordal utlignet for Skjeberg-laget. Ytterligere et kvarter frem i tid var torpingene tilbake i ledelsen, og det så ut som Joacim Olsen som sendte i vei et skudd som snek seg inn i bortre hjørne. Jeg hadde etter hvert dristet meg til en runde rundt banen, siden regnet heldigvis avtok litt, men da spillerne hastet i garderoben for å ta pause på stillingen 2-1, var det flere av de som så litt miserable ut og ga uttrykk for at det skulle bli godt å varme seg litt. Lite visste vi da at vi skulle bli vitne til en skikkelig målfest i andre omgang.

Det var heller ingenting som vitnet om hva som skulle komme da kun en redning på streken hindret ny Torp-scoring noen minutter etter pause. I det 59. minutt hadde Torp et frispark som smalt i tverrliggeren, men sekunder senere var det likevel nettsus da Kenth Børresen økte til 3-1. Etter dette ble det helt vilt, og selv om Skjeberg-klubben reduserte til 3-2, gikk Torp deretter opp til 6-2 før gjestene reduserte en gang til. På slutten raknet det ytterligere for bortelaget, og det endte hele 9-3. Det var så mye som skjedde at det var alt annet enn enkelt å få med seg målscorerne, men med forbehold om feil har jeg gjort mitt beste for å få riktige målscorere. Kenth Børresen scoret i hvert fall hattrick, og vi hadde etter hvert fått servert forrykende underholdning i det dårlige været. Jeg takket deretter ja takk da Ray tilbød seg å svippe meg hjem.

Revisit:
Torp v Skjeberg Sport 9-3 (2-1)
Østfoldmesterskapet
Torp Idrettsplass, 14 February 2022
1-0 Emil Thorvaldsen (9)
1-1 Sander Stordal (19)
2-1 Joacim Olsen (34)
3-1 Kenth Børresen (59)
3-2 ??? (62)
4-2 ??? (63)
5-2 Thomas Thorvaldsen (67)
6-2 Daniel Nyland Karlsen (og, 73)
6-3 ?? (74)
7-3 Kenth Børresen (82)
8-3 Kenth Børresen (86)
9-3 ??? (90)
Att: 11 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.02.2022: Hobøl v Vansjø/Svinndal
Previous game: 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy

More pics

Søndag 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ingen grunn til å hvile på laurbærene, så jeg hadde naturligvis blinket meg ut en kamp også denne søndagen, til tross for et temmelig skrint kamputvalg i Østfold. Sprint-Jeløy v Kråkerøy var egentlig eneste kamp i området, og derfor ble også valget lett. Det var bare å komme seg til Moss, og den ferden gikk med toget som ankom Fredrikstad noen minutter forsinket og ble ytterligere forsinket på veien. Jeg hadde heldigvis god tid, selv om jeg hadde bestemt meg for å benytte apostlenes hester fra Moss stasjon til Bellevue. Bussene som går forbi banen til Sprint hadde tydeligvis ikke begynt å gå ennå, så kanskje er busstilbudet der til tider like dårlig som her, og det var derfor gikk gikk til fots.

Jeg brukte en halvtimes tid på veien til Bellevue, og heldigvis holdt det varslede drittværet seg foreløpig unna slik værmeldingen også hadde informert om, så foreløpig var det slett ikke så verst. Den 19 kvadratkilometer store Jeløy var egentlig ikke en øy, men snarere en halvøy som var forbundet med fastlandet frem til man i 1955 gravde ut en 20 meter bred kanal mellom Værlebukta og Mossesundet. Det er vel egentlig ikke særlig overraskende at bebyggelsen i selve Moss har krøpet stadig lenger utover på Jeløya, og det som i sin tid var en egen kommune, ble allerede under krigen slått sammen med Moss kommune.

Klubben jeg i dag skulle besøke har en interessant historie, selv om de største merittene knytter seg til årene før Sportsklubben Sprint-Jeløy i dagens form var et faktum. Den ble nemlig først stiftet i 1940, da Jeløy Idrettsforening og Sportsklubben Sprint slo seg sammen, men begge disse to klubbene hadde blitt stiftet allerede i 1926. De var begge medlemmer av Arbeidernes Idrettsforbund, som i årene 1924 til 1939 arrangerte arbeidermesterskapet i fotball. SK Sprint dominerte i flere år denne turneringen ved å vinne mesterskapet fem år på rad fra 1928, og fulgte senere også opp med en ny triumf i 1934, slik at de sto med seks titler på sju år. Jeløy IF var åpenbart ikke helt borte de heller, for de spilte seg frem til finalen i samme turnering i 1937, men måtte da se seg slått av Sparta etter omkamp.

Arbeidermesterskapet i fotball opphørte ved krigens utbrudd, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund. 1940 var også året da de to klubbene altså slo seg sammen til dagens SK Sprint-Jeløy, og de har nok siden den gang gjort seg mest bemerket med sitt kvinnelag. Herrenes A-lag spilte mange år i 2. divisjon, men hadde sin siste visitt der i 2015. To år senere rykket de også ned i 4. divisjon for første gang siden 1970-årene, men klatret i hvert fall opp ett hakk til 3. divisjon med fjorårets divisjonstittel etter en kjempeduell med Råde og deretter kvalikseier over Sandefjord Fotball 2.

Sprint var ikke snauere enn at de rett og slett vant samtlige kamper i fjor, så opprykket må absolutt sies å ha vært fortjent. Motstander i dagens treningskamp var Kråkerøy, og for deres del endte fjoråret med nedrykk fra 3. divisjon. Dermed var det to lag som byttet divisjon foran årets sesong som nå skulle måle krefter. Da jeg ankom med et drøyt kvarter til avspark var lagene i ferd med å avslutte sin oppvarming og gikk snart i garderobene for å skifte. Da de kom ut igjen la jeg ut på en liten runde rundt banen mens spillerne gjorde seg klare for avspark. På bortre langside så jeg for øvrig at de siden sist har saget ned trærne som hadde gitt så etterlengtet skygge da jeg i fjor sommer så Sprint mot Drøbak/Frogn i treningskamp.

En viss kompis hadde måttet takke nei til å bli med da han nå overraskende nok hadde takket ja til tidlig ekstravakt på jobb til tross for heftig begersvinging kvelden før, men likevel var det kjentfolk til stede. Groundhopper-appen vitnet nemlig om at også Trond Sæterøy hadde tatt turen, og jeg så ham snart på den lille tribunen på motsatt langside (der alt av slike fasiliteter befinner seg), så jeg gikk etter fullført runde bort dit. Innen den tid hadde Håkon Wæhler gitt Kråkerøy ledelsen i det sjuende minutt, og det var det unge Kråkerøy-laget som før pause hadde initiativet mot et ungt Sprint-lag.

Gjestene hadde fem minutter senere ballen i nettet igjen, men det ble avblåst for offside. Like etter hadde Sprint en god mulighet, men det ble blokkert inne i feltet før en ny avslutning gikk utenfor. Vi nærmet oss halvtimen spilt da Sprint fikk nettkjenning, og utligningen til 1-1 kom da et frispark inn i feltet ble styrt i mål av Antonio Fosser. Kråkerøy hadde deretter et vanvittig skudd som traff kryss-stolpen, før de i det 42. minutt tok ledelsen igjen med et direkte frispark fra Håkon Wæhler, som altså noterte seg for sitt andre for dagen. Det var også stillingen halvveis, men det var antydning til dramatikk på Kråkerøy-benken.

Kråkerøys keeper hadde nemlig pådratt seg en skade noen få minutter før pause, og ga signal om at han måtte kaste inn håndkledet. På tribunen rett ved siden av oss satt en gjeng unge gutter som åpenbart hadde vært ute på byen i helgen, og en av de ble beordret i garderoben for å skifte og varme opp. Ifølge kompisene dreide det seg om en kar som i hvert fall har vært keeper, men som ikke hadde spilt på lenge. Ellers benyttet Trond også pausen til å sjekke om kiosken hadde åpnet som lovet, men måtte skuffet returnere uten hverken kaffe eller noe å bite i. Det la uansett ikke noen altfor voldsom demper på stemningen, og vi var klare for andre omgang

Om Kråkerøy var det beste laget før pause, var det Sprint som skulle dominere etter hvilen. I omgangens sjuende minutt kom utligningen til 2-2 da Isak Østrem vippet ballen over Kråkerøy stand-in-keeper. Sistnevnte rettet deretter opp med en god inngripen og redning da en Sprint-spiller kom alene etter snaut halvspilt omgang. Kråkerøy hang tilsynelatende litt i tauene i andre omgang, men mot spillets gang tok de igjen ledelsen da innbytter Hans Jørgen Bakkehaugen i det 85. minutt slo et fint innlegg til Elias Huth som satt inn 2-3. Det viste seg å være vinnermålet, slik at Kråkerøy vant til tross for en svak andreomgang. De vil dog være fornøyd med det de presterte før pause. Og kanskje omvendt for Sprint. Jeg hadde forresten talt 51 tilskuere, og de kunne nå sette kursen hjemover. Det gjorde også jeg, og Trond hadde galant nok også tilbudt meg skyss hjem. Det takket jeg ja til, og får igjen benytte anledningen til å takke ham for haik.

Revisit:
Sprint-Jeløy v Kråkerøy 2-3 (1-2)
Friendly
Bellevue, 13 February 2022
0-1 Håkon Wæhler (7)
1-1 Antonio Fosser (30)
1-2 Håkon Wæhler (42)
2-2 Isak Østrem (52)
2-3 Elias Huth (85)
Att: 51 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.02.2022: Torp v Skjeberg Sport
Previous game: 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden (@ Østfoldhallen)

More pics

Lørdag 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var igjen en nokså travel dag i Østfoldhallen, der jeg allerede hadde sett Østsiden få 0-4 i sekken av Drammens BK, og nå var det klart for ytterligere en treningskamp. Kvik Halden skulle nå nemlig måle krefter med Notodden, som de i år skal møte i 2. divisjon avdeling 1. I fjor spilte de i forskjellige avdelinger, og mens Kvik Halden ble nummer 7 i avdeling 1, ble Notodden nummer 6 i avdeling 2. For en utenforstående virket det som om Kvik i det siste ikke var fullt like sterke som de var for noen få år siden, men det er jo nå mye nytt der, og haldenseren André Wauthier håpet at Kvik vil kunne kjempe på øvre halvdel av tabellen. Jeg vil tro at Notodden også har langt høyere ambisjoner enn fjorårets sjetteplass.

Uten at jeg har fulgt særlig godt med hva som har skjedd siden serieavslutningen i fjor, vil jeg ved første øyekast si at hardt satsende Arendal kan bli tøffe. Det samme med Egersund, dersom de denne gang skulle klare å unngå å snuble på slutten. Notodden bør vel kanskje også være en klubb som tar mål av seg til å kjempe helt der oppe? Og hva med Strømmen, som rykket ned fra 1. divisjon i fjor? Og kan en klubb som Vard Haugesund kjempe helt der oppe igjen? Det er mange spørsmål. Før kamp fikk jeg imidlertid slått av en lynrask prat med en gammel kjenning, i form av Kviks engelske keepertrener Scott, som var spent på å se gutta i aksjon.

Det ble tydelig klart at de fremmøtte tilskuerne – som jeg for øvrig regnet meg frem til var 138 i tallet – var vitne til en langt mer underholdende førsteomgang nå enn hva tilfellet var med dagens første kamp. Fem minutter var akkurat passert da Kvik fikk en stor sjanse, men selv om en av deres spillere fikk stå helt alene, gikk avslutningen rett på keeper som kom seg helt oppi og dermed fikk blokkert. Etter påfølgende klabb og babb fikk Notodden klarert. I det 13. minutt var det i stedet telemarkingene som tok ledelsen. Kvik-keeperen var ute på fisketur, og Malvin Frithzell satt inn 0-1. Kun to minutter senere var vi like langt, etter at et frispark ble slått inn i feltet og nykomlingen Daniel Hultqvist styrte inn utligningen til 1-1.

Kvik hadde deretter en heading som traff toppen av tverrliggeren, før Notodden igjen tok ledelsen med drøyt ti minutter til pause. En oppvisning i direkte angrepsspill , og det var igjen Melvin Fritzhell som besørget 1-2. Kun tre minutter senere hadde Fritzhell notert seg for hattrick med dagens mål, på volley fra rundt tjue meter. Dermed 1-3, men Kvik hadde ikke gitt opp, og fikk like etter straffespark. Lystein Lundblad steg frem, og med fem minutter til pause reduserte han til 2-3. Det var også stillingen ved pause, da jeg bevilget meg en røykepause og konstaterte at været ikke hadde blitt noe bedre.

Notodden fikk andre omgangs første skikkelige sjanse, men avslutningen gikk like utenfor, og det var i stedet Kvik som i det 57. minutt utlignet ved Albert Makadi. Det gikk imidlertid ikke lang tid før Notodden nok en gang var i føringen, og denne gang var det Willian Pozo som var mann bak 3-4. Det var etter dette halvsjanser begge veier, men det døde etter hvert litt hen og ebbet ut med 3-4 som sluttresultat. Det hadde vært en underholdende kamp, og det var også artig å få sett en og annen tidligere FFK-er i aksjon. Nå var det bare å komme seg bort på bussholdeplassen der bussen snart kom for å frakte meg til Lisleby, og derfra tok jeg ferja over til Selbak. Der ble det et par timer på Rodgers Pub, i selskap med noen kompiser som allerede var temmelig påseilet og høyt oppe.

Revisit:
Kvik Halden v Notodden 3-4 (2-3)
Friendly
Østfoldhallen, 12 February 2022
0-1 Melvin Frithzell (13)
1-1 Daniel Hultqvist (15)
1-2 Melvin Frithzell (35)
1-3 Melvin Frithzell (38)
2-3 Øystein Lundblad Næsheim (pen, 41)
3-3 Albert Makiadi (57)
3-4 Willian Pozo (60)
Att: 138 (h/c)
Admission: Free

Next game: 13.02.2022: Sprint-Jeløy v Kråkerøy
Previous game: 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)

More pics

Lørdag 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne lørdagen hadde jeg hatt flere muligheter oppe til vurdering. Ås og Navestad skulle blant annet møtes på banen til Skjeberg Sport. I Lystlunden i Horten skulle Ørn spille to treningskamper. Til og med en tur til Romerike ble vurdert, for der skulle både Rælingen og Skedsmo spille. Men til syvende og sist var det delvis været som ble det avgjørende, for det var meldt temmelig utrivelig vær, og derfor passet det kanskje greit å søke ly innendørs. I Østfoldhallen skulle Østsiden i aksjon mot Drammens BK kl. 14.00, før Kvik Halden skulle måle krefter mot Notodden kl. 16.00, og jeg valgte til slutt å gå for denne ‘dobbelen’. Spesielt ettersom FFK skuffende nok ikke hadde tatt seg bryet med å bekrefte FFK 2 sin kamp mot Grei på Fredrikstad Stadion.

Etter å ha busset over til Rolvsøy via et bussbytte i Fredrikstad sentrum, ankom jeg Østfoldhallen med få minutter til avspark, og traff umiddelbart på Trond Sæterøy, som sto i passiar med André Wauthier. Sammen med disse to så jeg mesteparten av dagens første kamp, der to 4. divisjons-klubber fra hver sin krets skulle møtes til duell. Østsiden endte forrige sesong på en 5. plass i Østfold-kretsens 4. divisjon. Motstander Drammens BK, som tydeligvis hadde fått leie eller låne Strømsgodsets buss, er en klubb jeg vet svært lite om, men de hadde på sin side endt på tredjeplassen i Buskerud-kretsens 4. divisjon. Østsiden hadde fått hele 0-7 i sekken av Grei en uke tidligere, men en Øssia-kompis syntes likevel å ha god tro på at dagens motstander var en de burde vært fullt på høyde med og vel så det.

Det var imidlertid laget fra Drammen som var farligst frempå ved noen anledninger i en førsteomgang som må sies å ha vært temmelig kjedelig for den nøytrale tilskuer. Jeg regnet meg frem til at det var 48 tilskuere som foreløpig hadde tatt turen til Østfoldhallen, og de hadde ikke vært vitne til noen festforestilling da jeg etter hvert benyttet pausen til å unne meg en rask røykepause på utsiden og samtidig konstatere at drittværet fortsatte med regn og vind. Det var egentlig bare å komme seg raskt inn igjen og håpe på noe mer underholdning ute på kunstgresset i andre omgang.

Ti minutter ut i andre omgang fikk vi i hvert fall en scoring, og det var Marcus Næslund Haugland som ga drammenserne ledelsen 0-1. I det 69. minutt doblet de ledelsen da Marius Dokka ble spilt gjennom, rundet keeper og satt inn 0-2 fra spiss vinkel. Fem minutter senere gikk det fra vondt til verre for Østsiden da Marius Dokka scoret sitt andre mål for dagen, og med et par minutter igjen kom det ytterligere et baklengsmål da Atef Mohammad brystet inn 0-4, som også ble sluttresultatet. Østsiden raknet etter pause, men kanskje minst like bekymringsfullt var det at de vel ikke hadde skapt noe som helst av skikkelige sjanser offensivt. Nå manglet de riktignok Enal Hasurdzic og visstnok også noen andre, men dette ga nok likevel Østsiden-folket noe å tenke på. De sto nå med 0-11 på sine to første treningskamper, og skal neste gang opp mot Kråkerøy. For min del var det bare å gjøre seg klar for dagens andre kamp, mellom Kvik Halden og Notodden.

Revisit:
Østsiden v Drammens BK 0-4 (0-0)
Friendly
Østfoldhallen, 12 February 2022
0-1 Marcus Næslund Haugland (56)
0-2 Marius Dokka (69)
0-3 Marius Dokka (74)
0-4 Atef Mohammad (88)
Att: 48 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.02.2022: Kvik Halden v Notodden (@ Østfoldhallen)
Previous game: 11.02.2022: Greåker v Sparta

More pics

Fredag 11.02.2022: Greåker v Sparta

Denne fredagen hadde jeg opprinnelig planlagt å ta turen over til Vestfold-siden av fjorden for å se FFK spille treningskamp mot Sandefjord Fotball på Gamle Stadion i Sandefjord, sammen med Marius og muligens et par andre FFK-fans. Med tidlig avspark kl. 14.00 i Sandefjord så jeg muligheter for å også få med meg en av kveldskampene hjemme i Østfold på vei hjem. Men så skulle det noen dager i forkant komme nyheter som gjorde at planene om en Vestfold-tur måtte forkastes. Kampen der hadde nå nemlig blitt utsatt til en foreløpig ny dato onsdag 23. februar. Dermed var det bare å nøye seg med én kamp denne fredagen, og da også Ås trakk seg fra sin treningskamp mot Råde i Østfoldhallen, var det liten tvil om hvor jeg ville ende opp.

Kampen mellom Greåker og Sparta på Moa var da også i utgangspunktet mitt foretrukne alternativ, og med kampstart kl. 18.00 ville det heller ikke bli veldig sent. Det som imidlertid ikke var en del av planen var en tur over svenskegrensa tidligere på dagen, men Jon Erik tok kontakt og lurte på om jeg hadde lyst til å være med en tur til Sverige for å handle litt. Han lovet at jeg likevel ville rekke kampen på Moa, og dermed dro av sted sammen med hans søster. Etter en lunsj og litt handling i nabolandet, og påfølgende retur til Norge, hadde Jon Erik også bestemt seg for å bli med, så etter å ha fått slengt fra oss varene hjemme, plukket han meg igjen opp og satt kursen mot Greåker.

Nå tok jeg for meg litt om både Greåker, Greåker IF og Moa Idrettsplass etter mitt forrige besøk på Moa, men for å likevel gjenta veldig kort, så ble Greåker IF stiftet i 1919 etter initiativ fra majoren ved Greåker fort, som også skaffet til veie eiendommen der de fortsatt holder til. De hadde sin store periode i slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene, da de spilte fire sesonger i den norske toppdivisjonen. Det endte til slutt med nedrykk i 1962, etter den såkalte ‘maratonserien’ man i 1961/62-sesongen spilte med én eneste avdeling for første gang. Samtidig gjorde de seg bemerket i cupen, der de i 1959 spilte seg helt frem til semifinalen. Ti år senere var de et 5. divisjons-lag da de tok seg til fjerde runde og dermed gjorde det som fortsatt er tidenes beste cupinnsats av et lag fra det nivået.

Selv om dagens 5. divisjon er enda et hakk ned, var det der de spilte i fjor, da Raymond Kvisvik ledet de til opprykk. Kveldens motstander var Sparta, og også de endte forrige sesong med opprykk fra 5. divisjon til 4. divisjon, etter å ha sluttet på en tredjeplass bak Drøbak/Frogn 2 (som ikke kunne rykke opp) og nettopp Greåker. Det var dermed duket for en treningskamp mellom to nyopprykkede lag som også vil møtes igjen i seriespill denne sesongen. Nå hadde jeg allerede sett Sparta i to treningskamper i år, og hadde et inntrykk av at de skal kunne slå godt fra seg i 4. divisjon, men Greåker hadde jeg ikke sett siden i fjor høst, så det var greit å få tatt en kikk på de også.

Da vi nå ankom Moa med rundt ti minutter til opplyst kampstart, var det imidlertid noe som ikke var som det skulle. Jeg hadde allerede stusset over at en rekke biler kom motsatt vei, tilsynelatende fra Moa Idrettsplass, og fryktet av erfaring derfor at kampen kanskje hadde blitt avlyst og det var oppmøtte som derfor gjorde vendereis. Ved selve anlegget var det da også bortimot folketomt bortsett fra noen unger som sparket der ute på kunstgresset. Mens vi sto der i villrede, kom det etter et minutt eller to en bil som parkerte, og det som viste seg å være en spiller kunne fortelle at avspark nå var flyttet til kl. 19.00.

Jon Erik følte heller ikke for å vente her i en drøy time, så vi bestemte oss for å dra en tur bort på Olavs Pub. Der var det imidlertid stengt, så vi endte opp med å kjøre ned til Østfoldhallene og slå i hjel litt tid inne på senteret der før vi returnerte til Moa. Da vi nok på nytt ankom ganske nøyaktig kl. 18.48, hadde utrolig nok kampen nå likevel startet!! Noen unge gutter som satt ved (den stengte) kiosken informerte at det kun var spilt noen få minutter, men det var en rekke folk som også kom etter oss. Det er tydelig at det hadde vært et kommunikasjonsproblem denne dagen, og for oss som ser en del norsk fotball er det jo heller ikke det minste overraskende at informasjonen ut kan være alt annet enn imponerende til tider.

Vi hadde heldigvis ikke gått glipp av noen mål eller andre situasjoner av voldsom interesse, ifølge noen av de allerede fremmøtte. Vi fikk i hvert fall se et Greåker-lag som før pause virket nokså friske fremover, og rett før halvspilt første omgang tok de ledelsen 1-0 etter scoring av Mathias Wærner Nilsen. Sparta var imidlertid ikke helt ufarlige de heller, og Greåker slapp med skrekken i en situasjon der en forsvarsspiller fikk reddet og klarert helt inne på streken. Det ble ingen flere mål før dommeren blåste for halv tid, og dermed tok vi pause på stillingen 1-0. Jeg hadde for øvrig også benyttet første omgang til å telle 53 tilskuere.

Det ble etter hvert en helt annen kamp i andre omgang, for da var det Sparta som dominerte, mens Greåker nå slet med å skape noe som helst. Sparta fikk utligningen sin i det 59. minutt, da Dana Peroti fant nettmaskene og besørget 1-1, og kampbildet var nå slik at vi anså ytterligere nettkjenning for Sparta som det mest sannsynlige. Etter å ha vunnet 4-0 i sine to tidligere treningskamper jeg har sett, måtte imidlertid Sparta nøye seg med 1-1 og uavgjort denne gang. Det var kanskje greit, men ut fra andre omgang hadde det muligens ikke vært noe særlig å si på om Sparta hadde tatt det. Vi satt uansett straks kursen hjemover, men dagen etter skulle by på mer fotball.

Revisit:
Greåker v Sparta 1-1 (1-0)
Friendly
Moa Idrettsplass, 11 February 2022
1-0 Mathias Wærnes Nilsen (22)
1-1 Dana Peroti (59)
Att: 53 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.02.2022: Østsiden v Drammens BK (@ Østfoldhallen)
Previous game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby

More pics

Torsdag 10.02.2022: Selbak v Lisleby

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om det ikke var ‘knulletorsdag’, var det i hvert fall torsdag, og det var ingen grunn til å ikke få med seg en kamp også denne dagen – spesielt siden det en kort spasertur hjemmefra skulle være treningskamp mellom Selbak og Lisleby på kunstgresset ved Selbak Stadion. Derfor tuslet jeg etter hvert en tur dit opp for å se hva trener Flemming Johansen hadde på gang med sitt Selbak-lag. Etter et drøyt kvarter til fots ankom jeg, og kunne se at spillerne med rundt tjue minutter igjen til kampstart var i full gang gang med oppvarmingen. Der nede ved innbytterbenkene befant som ventet også Anders Askedal seg, så jeg ble stående og slå av en prat med Selbaks nye oppmann mens vi ventet på kampstart.

Dette var altså et møte mellom to lag som i fjor spilte i 4. divisjon, og der gjorde Lisleby en god sesong som nyopprykket, og tok tredjeplassen bak Sprint-Jeløy og Råde. For Selbak sin del kjenner vel de fleste til problemene som satt preg på deres oppkjøring og sesong, og til slutt var det vel en seier bare det at de klaret å stille lag likevel. Til tross for en tilsynelatende god jobb av Flemming Johansen og en iherdig innsats, endte det likevel med nedrykk, men nå ser det så mye bedre ut for lerpæddene som nok vil satse på å kjempe i toppen og forhåpentligvis klare å returnere på første forsøk.

Lisleby fikk en pangstart på kampen, for allerede i det andre minutt ble et svakt tilbakespill fulgt opp med en enda svakere inngripen av Selbak-keeperen, og det utnyttet Jonas Zakariassen da han etter keepers sleivspark stjal ballen og satt inn 0-1. Kun to minutter senere var vi imidlertid like lang da fint angrepsspill fra Selbak endte med at Sebastian Engsmyr utlignet. Vi hadde ikke engang spilt fire minutter, og det sto allerede 1-1, så dette lovet godt for de som håpet på en målrik og underholdende kamp. Underholdende var det også, og Hans-Ludvig Lutnæs hadde en god mulighet til å sende Selbak i føringen da han ble spilt gjennom og avsluttet like utenfor.

Likevel var det Lisleby som var det førende laget i første omgang, og de fikk til tider mye spillerom da de fosset i angrep. Det var altså ikke ufortjent da Jonas Zakariassen puttet sitt andre for kvelden i det 28. minutt, og ti minutters senere var han frempå igjen, men denne gang reddet keeper, slik at det sto 1-2 til pause. Flemming hadde kanskje litt å rette på, og benyttet nå pausen til å samle sine spillere ved laglederbenkene for å forklare de hva de måtte gjøre annerledes i andre omgang, samtidig han gjorde et par bytter. «Vi møter et godt lag, men vi gjør det også lett for dem», kunne jeg høre ham innlede med før han klart og tydelig viste ved hjelp av markører hvordan han ville de skulle fremstå.

Sivert Thorsen og Stian Børresen var blant de som nå kom innpå, og sistnevnte fikk en kjempesjanse et lite kvarter etter hvilen, da han var mål for et flott innlegg som fant ham helt på blank, men avslutningen gikk rett på keeper som også parerte glimrende. Det virket på meg nå som en jevnere kamp, men når Selbak ikke fikk utligning på sin store sjanse, økte i stedet Lisleby ledelsen. Vi nærmet oss halvspilt andreomgang da «Zakka» fullførte sitt hattrick og sørget for 1-3, og jeg mistenkte at det var avgjørelsen som falt. Fem minutter senere var det imidlertid ny spenning da Sebastian Engsmyr scoret sitt og Selbaks andre og reduserte til 2-3. Samme mann var frempå få minutter senere da han vendte opp og skjøt, men avslutningen gikk like over.

Det endte til slutt med 2-3 og borteseier, og forhåpentligvis fikk begge parter noe ut av treningskampen som ble sett av det jeg talte meg frem til å være 48 tilskuere. For Lisleby sin del var det bedre takter (og også et litt annet mannskap) enn da jeg forrige helg så de i aksjon mot Kråkerøy i Østfoldhallen. For Selbak sin del ble jeg tross tap styrket i troen på at de under ledelse av Flemming Johansen er på rett vei igjen. Nå var det bare å la apostlenes hester frakte meg hjemover igjen, og jeg fikk selskap av Askedal mesteparten av veien hjem etter å ha sett en nokså artig treningskamp.

Revisit:
Selbak v Lisleby 2-3 (1-2)
Friendly
Selbak Stadion (KG), 10 February 2022
0-1 Jonas Zakariassen (2)
1-1 Sebastian Engsmyr (4)
1-2 Jonas Zakariassen (28)
1-3 Jonas Zakariassen (67)
2-3 Sebastian Engsmyr (72)
Att: 48 (h/c)
Admission: Free

Next game: 11.02.2022: Greåker v Sparta
Previous game: 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871

More pics

Onsdag 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871

For å få med meg en kamp denne dagen, måtte jeg rett og slett ta turen over til Vestfold og gjøre en revisit. Det viste seg for ordens skyld at det også dukket opp et alternativ i Østfold, der Kambo inviterte til kamp, men på det tidspunktet jeg så den informasjonen, var jeg allerede på god vei over Oslofjorden, for med kamp i Horten betinget det naturligvis en tur med Bastøferja. Jeg ville nok uansett endt opp med alternativet i Horten denne dagen, der det med kampstart klokken 17.30 også bød på en mulighet til å komme seg hjem igjen før det ble altfor sent. Turen gikk med 15.39-toget fra Fredrikstad og 16.15-ferja fra Moss, slik at jeg ankom Lystlunden i Horten med en snau halvtime til avspark.

Der skulle Ørn Horten spille treningskamp mot klubben som nå kaller seg FK Eik Tønsberg 871, og det var disse to som i fjor utkjempet en durabelig duell om avdelingstittelen og opprykket fra en av 3. divisjons-avdelingene. Det endte med at Ørn snek seg forbi i siste runde etter at Tønsberg-klubben snublet i Hønefoss, og det var nå derfor et Ørn tilhørende i 2. divisjon som skulle være vertskap for en Vestfold-rival og motstander fra 3. divisjon. Tønsberg kan jo snart konkurrere med Sarpsborg når det gjelder forvirrende historikk rundt byens ‘fusjonsklubber’ (det var muligens en aldri så liten overdrivelse, for det skal virkelig godt gjøres), og det er kanskje ingen dårlig sammenligning siden de tilsynelatende også er like opptatt av årstall som sarpingene.

Det holdt ikke at man i 2001 stiftet FK Tønsberg som et samarbeid mellom hele 16 klubber i Tønsberg-området, og at denne da tok 2. divisjons-plassen til Eik-Tønsberg, som var en av de 16. I 2020 slo denne seg igjen sammen med nettopp Eik-Tønsberg, som hadde fortsatt med breddefotball under eget navn. FK Eik Tønsberg 871 er nå altså den siste storsatsningen i Tønsberg, og årstallet i navnet henviser til året Tønsberg skal ha blitt grunnlagt. Men mer om Tønsberg-klubben(e) får vi ta ved en eventuell neste retur dit for å se kamp, eller om det skulle bli ytterligere endringer, samarbeid eller sammenslåinger der.

For Ørn Horten sin del er de stiftet i 1904, og er en tradisjonsrik klubb som fire ganger har blitt norgesmestre. I sin virkelige storhetstid i mellomkrigsårene vant de cupen i både 1920, 1927, 1928 og 1930, og var også fire ganger tapende finalist. Etter dette gikk det etter hvert tyngre for Ørn, og deres siste sesong på øverste nivå av norsk fotball er så langt tilbake som i 1961/62-sesongen som gjerne kalles Maratonserien. Dette står fortsatt også som klubbens eneste sesong i toppdivisjonen etter krigen. Ørn er selvsagt også kjent som klubben til Italia-proffen Per Bredesen, og det er fint å se at de nå i hvert fall er tilbake i 2. divisjon, for de hører virkelig ikke hjemme i 3. divisjon.

Ved min ankomst til Lystlunden ble jeg møtt av det jeg må karakterisere som et litt trist skue, og det var ikke bare grunnet de triste været med is og holke i parken og en sur vind som etter hvert skulle ga gjennom marg og bein. Det begynner å bli en stund siden Lystlunden i 2008 ble omgjort til en ‘plastsavanne’ ved å erstatte naturgresset med kunstgress. Det er i og for seg greit nok, men på bortre langside ut mot parken skimtet man knapt den gjenværende snøen under de enorme haugene av svart plastgranulat. Hadde jeg ikke visst bedre, ville førsteinntrykket muligens vært at de har begynt med kullgruvedrift i Lystlunden. Siden min forrige visitt i 2017 hadde de i tillegg nå fjernet tribunen der, og da denne langsiden delvis fremsto som et anleggsområde, tenkte jeg at de kanskje var i ferd med å erstatte den, men en kar i Flint-kostyme kunne fortelle at den visstnok ikke skal erstattes av en ny tribune men snarere et depot for dette usjarmerende gummigranulatet.

Da jeg konkluderte med at den fine hovedtribunen i hvert fall fortsatt står, fulgte han opp med å informere om at også den visstnok skal rives og etter hvert erstattes med en ny tribune. De har mye rart for seg i Horten kommune, som han sa. Om alt dette stemmer, er det i så fall trist, for Lystlunden pleide å være et idyllisk sted å se fotball. Det kan også nevnes at det ikke bare er i parken og på dens gangveier at det har vært is, for Lystlunden har flere ganger også arrangert NM på skøyter, men har vel nå ikke vært islagt siden 1994. Det var det heldigvis heller ikke nå, for nå var det klart for kamp mellom de to Vestfold-rivalene.

Det var liten tvil om at det var Ørn Horten som kom best i gang, og de dominerte ganske kraftig den første halvtimen. Etter at Nuno Soares ble felt og dommeren dømte straffespark, sørget Mustapha Fofana for 1-0 fra straffemerket i det 10. minutt. Etter dette var det egentlig kun en god og heldig bortekeeper Tobias Mytling som holdt gjestene inne i kampen, for Ørn kunne scoret flere før pause. Ikke minst leverte han en kjemperedning da et innlegg ble fulgt opp med en hel volley inne i feltet, og han reddet også returen. Kun et par minutter senere utlignet gjestene på sin første sjanse og mot spillets gang. Anders Gustavsen så at Ørn-keeperen sto litt langt ute, og fra rundt drøyt tjue meter sendte han ballen i bue over keeper og opp i krysset. 1-1. Ytterligere to minutter frem i tid fikk Ørn-spissen stå helt alene og skyte fra god posisjon inne i feltet, men skuddet gikk rett på keeper som parerte.

Det sto også 1-1 da dommeren etter hvert blåste for pause, og det hadde nå blitt så surt og kaldt at jeg valgte å følge eksemplet til en rekke andre tilskuere (som jeg for øvrig talte 111 av) og varme meg noen minutter i ‘varmestua’ inne i hallen ved siden av. Mens noen ikke forsto hvordan Ørn ikke ledet, konstaterte et par personer tilhørende bortelaget at det heldigvis for deres del hadde jevnet seg noe mer ut de siste 10-15 minuttene av første omgang, og at det tross alt kanskje ikke var så rart at det hadde vært en viss nivå-forskjell, all den tid Ørn allerede hadde flere treningskamper bak seg mens Tønsberg-laget ikke hadde spilt siden oktober.

Ørn var nok det beste laget også etter pausen, men nå var det lang mer jevnspilt enn før hvilen. Andre omgang ble i det hele tatt litt preget av en hel haug med bytter. Ørn hadde visst hele tjue spillere i aksjon denne kvelden, og en av av de som kom innpå som innbytter var Hamze Farhaan. Han hadde kun vært innpå et minutts tid da han i det 72. minutt ble spilt flott gjennom og scoret med sitt første touch på ballen. Til tross for gode sjanser til begge lag, ble det ikke ytterligere nettsus, og Ørn vant dermed 2-1. Ørn-trener Kjell André Thu var tydeligvis ikke fornøyd med prestasjonen til tross for seier, og uttalte til Gjengangeren at de også «må sette standarden høyere enn FK Eik Tønsberg». Så spørs det om Tønsberg-folket lar seg krenke av den uttalelsen, men faktum er jo uansett at Ørn skal spille én divisjon høyere og derfor også vil møte tøffere motstand.

Siden kampen hadde startet noe forsinket, hadde jeg ingen mulighet til å rekke 19.25-ferja tilbake til Moss, så det ble i stedet avgangen klokken 19.45, og vi hadde før lagt fra før Jon Erik ringte. Han hadde vært en tur i Moss, og skulle nå snart hjemover, slik at han tilbød seg å plukke meg opp på kaia og tilby meg skyss. Det ble en svele også på hjemturen, og på kaia i Moss sto Jon Erik som lovet, og jeg får bare takke for skyss. Det hadde vært en iskald opplevelse, spesielt utover i andre omgang, men jeg hadde i løpet av overfarten endelig også fått varmen tilbake i kroppen.

Revisit:
Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 2-1 (1-1)
Friendly
Lystlunden, 9 February 2022
1-0 Mustapha Fofana (pen, 10)
1-1 Anders Gustavsen (28)
2-1 Hamze Farhaan (72)
Att: 111 (h/c)
Admission: Free

Next game: 10.02.2022: Selbak v Lisleby
Previous game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2

More pics

Tirsdag 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var da ingen grunn til at jeg ikke skulle finne meg en kamp også denne tirsdagen, men spørsmålet var bare hvor den skulle finne sted. Det var i utgangspunktet kun to reelle alternativer, og begge var naturligvis treningskamper. Mens Høbøl skulle ta imot Skiptvet til dyst på kunstgresset i Tomter, skulle Trosvik måle krefter med et Kråkerøy-lag på Merkur i Fredrikstad. Etter det som vel er 8 års inaktivitet er Hobøl IL tilbake med A-lag i år, og siden jeg heller ikke sett kamp ved Tomter Idrettspark, var det nok den kampen jeg først og fremst lot meg friste av denne dagen, men det var visse utfordringer.

Selv om det går tog til Tomter, betinger det et bytte i Ski, og ikke minst var det returen som viste seg temmelig problematisk. Kollektivtilbudet kveldstid her i Fredrikstad-området er nemlig alt annet enn imponerende, og siden siste buss fra sentrum går allerede klokken 23.00, sier det seg selv at det ikke ville være særlig praktisk å ankomme Fredrikstad med tog et snaut kvarter etter midnatt – ikke minst nå om dagen, da den lange spaserturen til Sellebakk-traktene også ville blitt en kjølig opplevelse. Det får bli en annen gang, for da jeg heller ikke klarte å lokke med meg Jon Erik, valgte jeg meg i stedet oppgjøret på Merkur.

Det viste seg å ikke være noe dårlig valg, for utfra rapportene som kom fra Tomter, var det nok like greit at det ikke ble Hobøl denne gang. Der viste det seg nemlig at det ble spilt 3 x 25 minutter mellom to lag i overtrekksvester og dommere i samme mundur. Da var det tross alt kanskje bedre å vente til man spiller en skikkelig kamp over 2 x 45 minutter, snarere enn en økt med litt ‘trenings-preg’. Det visste jeg dog ikke ennå da jeg gikk for å ta bussen, og heller ikke da jeg med en halvtimes tid til avspark gikk av bussen ved Christianslund og gikk de få minuttene derfra ned til Merkurbanene, der aktiviteten foreløpig besto av en aldersbestemt kamp mellom Trosvik og Ekholt på Trosviks bane, som er den nærmest sentrum.

Av de to banene på Merkur, eier nemlig Trosvik den østligste av disse (nærmest sentrum), mens den vestligste eies av Fredrikstad kommune. Imidlertid skulle det etter hvert vise seg at kampen nå skulle spilles på den kommunale. Jeg har jo som tidligere nevnt frem til nå regnet slike anlegg som én bane på min oversikt over besøkte baner, men siden konsensus nå synes å være at hver eneste bane skal med, har jeg motvillig gitt etter, og dermed betød denne kvelden også noe overraskende på en ny bane, siden jeg ikke tidligere hadde sett kamp på den kommunale banen. Der er det for øvrig også litt mer tribunefasiliteter, om det er et ord man kan bruke om avsatsene på den nærmeste langsiden.

Trosvik har jo selvsagt også Trosvikbanen som sin hjemmebane, og der ble i fjor høst dessverre gressmatta byttet ut med kunstgress. Nå viser det seg imidlertid at de er alt annet enn fornøyd med underlaget der, og det er de langt fra alene om i Fredrikstad-området. Fredrikstad kommune vedtok for noen år siden forbud mot kunstgress med gummigranulat, men det ble dessverre ikke slutt på kunstgress-dominansen og en retur til naturgress av den grunn. Man har i stedet forsøkt annet fyll på sine usjarmerende ‘plastsavanner’, og det har etter hvert kommet en rekke klager på kunstgressbanene hos både Trosvik, Begby, Kråkerøy, Gresvik, Torp, Lervik, Rolvsøy, Lisleby, og Østsiden (de to siste spiller heldigvis fortsatt majoriteten av sine kamper på naturgress). Var dette årsaken til at Merkur nå var kamparena??

Uansett holdt det nå på å gå meg hus forbi at spillerne hadde inntatt banen. Jeg hadde heldigvis noen timer tidligere registrert at en representant for Kråkerøy postet om kampen med en kampstart klokken 19.00, snarere enn 19.15 slik jeg tidligere hadde sett informasjon om. Jeg sto akkurat og tenkte at det nå var på tide at den aldersbestemte kampen ble avsluttet og at spillerne til Kråkerøy og Trosvik dukket opp, da jeg plutselig kikket meg til høyre og så lagene klare for avspark oppe på den andre (kommunale) banen. Da var det bare å sporenstreks komme seg dit opp og ta oppstilling på de nevnte avsatsene på den ene langsiden, og snart fikk jeg noe overraskende også selskap av Jon Erik som likevel hadde bestemt seg for å ta turen.

På papiret var det Kråkerøy 2 som skulle være i aksjon, og det viste seg vel også å være tilfelle, selv om de var litt forsterket med et par A-lagsspillere. En av disse var Markus Engebretsen, og der var han som i det 19. minutt sendte Kråkerøy i ledelsen på spektakulært vis. Fra rundt midtbanen fyrte han løs, og ballen dalte ned i mål bak Trosvik-keeperen. 1-0. Noen minutter før pause hadde Kråkerøy også en avslutning som gikk like utenfor, mens Trosvik sekunder senere skjøt like over. Jeg regnet meg for øvrig frem til at det var 36 tilskuere som kunne se at det sto 1-0 til Kråkerøy halvveis, og vi fikk snart også besøk av selveste Åge Johansen for en hyggelig prat utover i andre omgang.

Det var Kråkerøy som virket skumlest også etter hvilen, og de hadde allerede hatt et par gode sjanser da Trosvik-keeperen leverte en kjemperedning for å avverge scoring fra en heading. Med tjue minutter igjen var det nettopp med en heading at Hans Jørgen Bakkehaugen doblet Kråkerøys ledelse, men i det 77. minutt reduserte Hojat Mohamedi for Trosvik fra straffemerket. Kråkerøy holdt i det siste ordinære minutt på å gjenopprette sin tomålsledelse da Bakkehaugen headet i stolpen, men de vant uansett 2-1. Det føltes nå på sin plass å gjøre som Jon Erik foreslo da vi gikk mot bilen; nemlig å la familien til Tarik Elyounoussi servere oss en pizza på Fredrikstad Pizza & Grill som en avslutning på kvelden.

Norwegian ground # 187:
Trosvik v Kråkerøy 2 1-2 (0-1)
Friendly
Merkur # 1 (kommunal), 8 February 2022
0-1 Markus Engebretsen (19)
0-2 Hans Jørgen Bakkehaugen (71)
1-2 Hojat Mohamadi (pen, 77)
Att: 36 (h/c)
Admission: Free

Next game: 09.02.2022: Ørn Horten v FK Eik Tønsberg 871
Previous game: 07.02.2022: Hafslund v Tveter

More pics

Mandag 07.02.2022: Hafslund v Tveter

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ny uke, og dermed nye muligheter. Det gjaldt også på fotball-fronten, og jeg hadde tidlig bestemt meg for hvor ferden ville gå denne mandagen. Hafslund skulle nemlig ha treningskamp mot Tveter, og Hafslundbanen var en av distriktets baner der jeg fortsatt hadde til gode å se kamp. Det var det selvsagt på tide å endre på, og Jon Erik ytret etter hvert interesse for å være med, slik at jeg droppet bussen jeg hadde blinket meg ut. I stedet ble jeg plukket opp av Jon Erik, og vi dro litt tidlig da vi tenkte å unne oss en matbit på veien. Åsted for inntak av en middag ble Rich. Bar, der vi satt til livs hver vår gode burger før vi tilbakela den siste lille biten bort til Hafslundbanen(e).

Her sør på Hafslundøy, som opprinnelig het Rødsøya, spiller Hafslund IF, som ble stiftet i 1934. De fikk leie tomt av AS Hafslund på stedet der de fortsatt holder til, og det fortelles at de allerede høsten 1935 kunne innvie plassen etter dugnadsjobb og kjøring av slagg fra sulfidfabrikken. Anlegget ble på den tiden omtalt som et av kretsens beste. Gressbanen ble med pomp og prakt åpnet i 1949, mens man innenfor denne fikk på plass en grusbane som sto ferdig i 1981. Denne har nå nylig blitt erstattet med en ny kunstgressbane, og det har jo ‘selvsagt’ ført til at de ikke lenger spiller kamper på den flotte gressbanen nærmest veien. Man skulle jo tro at det i hvert fall i sommerhalvåret gikk an å spille kampene der, men det virker dessverre som om alt av kamper nå foregår på ‘plastsavannen’ ved siden av. Det er litt trist, men det er vel et tegn i tiden.

Ifølge en kilde har Hafslund IF tilsynelatende en litt artig kallenavn i form av ‘Den Gamle Kællen’, som er en slags parodi på Juventus og ‘Den Gamle Dame’, men jeg er sannelig ikke sikker på at dette er et tradisjonelt kallenavn snarere enn et påfunn av nyere dato fra ‘Messi-generasjonen’. Hafslund IF har uansett også fostret noen spillere som har gjort seg bemerket på høyere nivåer, og i storhetstiden til Moss i 1980-årene var både Jan Kristian Fjærestad og Gjermund Haugeneset å finne på Melløs. Hafslund befinner seg i dag i 6. divisjon, der de nå har spilt siden opprykket i 2019, etter en liten svipptur nede på 7. divisjon. Kveldens gjester var en klubb som skal spille i nettopp 7. divisjon, og det var et gledelig gjensyn med Tveter, som vel ikke har stilt A-lag siden de måtte trekke laget sitt i 2016. Det har vært altfor mange klubber som har blitt borte, så det er herlig at noen kommer tilbake også.

I år har har Østfold-fotballen fått tilbake både Tveter og Hobøl. Hvem er neste? Torsnes? Larkollen? Degernes? Tja, det spørs vel, men det er i hvert fall lov å håpe. Selv vil jeg jo igjen mene at noe av problemet er alle andre- og tredjelagene som nå spiller i divisjonssystemet, og at disse ‘reservelagene’ uansett burde hatt en egen liga, som da også kanskje ville gjort det litt mer attraktivt å spille for et lokalt A-lag i 7. divisjon enn å spille for et tredjelag. Noen vil jo være uenig i dette, og det er kun noen av mine personlige tanker, og uansett en aldri så liten avsporing. Med et kvarters tid til avspark parkerte vi nå i hvert fall utenfor klubbhuset, kikket ned på gressbanen som lå der mørklagt og forlatt, og tok oss over til den nye kunstgressbanen rett ved siden av.

Der står man elevert bak det ene målet og foran klubbhuset, og snart fikk vi også selskap av Trond Sæterøy, samtidig som vi så flere andre kjente fjes fra lokalfotballen. Derfra fikk vi se at det var Tveter som startet best, og da Simen Broen Kirkeng i kampens femte minutt satt inn 0-1, var vel det Tveters første mål siden de som nevnt trakk laget i 2016. Det så riktignok mistenkelig ut som offside, men det ble godkjent, og i det 19. minutt doblet de ledelsen. Det var Emil Alme som satt inn 0-2, og det skjedde mens jeg tok en liten spasertur langs den ene side linjen der snøfonnene så vidt var synlige under haugene av svart gummigranulat fra banen. 0-2 var også stillingen da dommeren blåste for pause.

Man skulle kanskje tro at Hafslund fra 6. divisjon ville ha gode muligheter til å hamle opp med en ‘nykomling’ i 7. divisjon, men faktum er at Tveter har spillere som i fjor spilte for klubber som blant annet Borgen og Sarpsborg FK, og uten tvil vil bli å regne med i toppen. Blant det jeg talte meg frem til å være 38 tilskuere, var det flere personer involvert i lokalfotballen, og flere av de hevdet at de ville bli overrasket om ikke Tveter vil kjempe om avdelingstittel og opprykk umiddelbart. Hafslund var greit med i mye av selve banespillet, men Tveter var rett og slett litt giftigere, og etter en målløs andreomgang, endte det 0-2.

Det var det egentlig lite å si på etter kveldens økt. Det hadde vært en trivelig kveld på besøk hos Hafslund IF, og det blir sikkert heller ikke det siste. Trivelig var det som nevnt også å se Tveter tilbake i manesjen, og så er det kanskje lov å håpe at enda flere vil følge etter. Etter at Jon Erik hadde fått skravlet ferdig med noen kjentfolk han støtte på på vei ut, fikk vi sagt farvel og kom vi oss etter hvert også i bilen. Det var bare å vende snuta hjemover og lade opp til mer fotball de kommende dagene.

Norwegian ground # 186:
Hafslund v Tveter 0-2 (0-2)
Friendly
Hafslundbanen (KG), 7 February 2022
0-1 Simen Broen Kirkeng (5)
0-2 Emil Alme (19)
Att: 38 (h/c)
Admission: Free

Next game: 08.02.2022: Trosvik v Kråkerøy 2
Previous game: 06.02.2022: Kråkerøy v Lisleby (@ Østfoldhallen)

More pics