Lørdag 24.07.2021: Mandalskameratene v Arendal
Denne helgen sto i cupens tegn, og sammen med min banehopper-kompis Stig-André Lippert hadde jeg valgt meg et oppgjør på Sørlandet. Vi skulle altså ut på langtur, og destinasjonen var Mandal, der vi skulle se Mandalskameratene ta imot Arendal til kamp om avansement. Med en såpass lang tur foran oss, gjaldt det å ikke somle for mye med avreise, så planen var at jeg skulle komme meg med 08.44-toget fra Fredrikstad og bli plukket opp på Rygge stasjon av Mr. Lippert, slik at vi kom oss med 09.30-ferja fra Moss. Heldigvis var både buss og til og med toget til Vy denne gang i rute, og snart var på på vei som planlagt.
Når man vet at Google Maps beregner kjøretiden fra Horten ferjekai til Idrettsparken i Mandal til tre og en halv time, hadde vi beregnet god tid når avspark var klokka 15.00. Det er jo imidlertid alltid en fordel med god tid så man kan unne seg et par stopp på veien, og ikke minst et måltid og/eller pubbesøk før kamp ved reisens ende. Denne gang ble det førstnevnte da vi omsider ankom Norges sørligste by og kunne unne oss hver vår porsjon med biffsnadder på et gatekjøkken i koselige Mandal sentrum.
Mandal er kjent som nettopp det – Norges sørligste by. I tillegg er de kjent for sin lakseelv og sine kunstnere, og for sin industri med skipsverft og produksjon av båtmotorer og tekstiler. Byen er blant Sørlandets eldste, og gikk en periode under navnet Vester-Risør. Laksefiske og handel gjorde byen til en rik handelsby. Mandal var tidligere administrasjonssenter i kommunen med samme navn, men etter kommunesammenslåingen i 2020 har byen hatt samme rolle i nye Lindesnes kommune. En siste dose kuriosa kan jo være at Mandal kirke skal være Norges største trekirken. Så da vet man det..
Etter at vi hadde fortært siste bit med biffsnadder, var det bare å orientere seg frem til Idrettsparken, der det altså for duket for førsterundekamp i cupen, og vi kunne snart parkere og betale oss inn med 100 kroner samtidig som en liten gjeng med bortefans fra Arendal ankom med bluss og ‘bangers’. Med fortsatt godt med tid til avspark kunne vi kikke oss rundt og foreta en nøyere inspeksjon av anlegget mens det sakte men sikkert strømmet på også med grønnkledde hjemmefans som virket å være lystige og optimistiske til sinns, og med en tilsynelatende tro på at det skulle være mulig å klå arendalittene fra divisjonen over.
Mandalskameratene ble i 1912 stiftet under navnet Fotballklubben Aladdin av to unggutter, men endret dette til dagens navn allerede året etter. Klubben kalles på folkemunne gjerne MK, og det er vel først og fremst i nyere tid at de har gjort seg bemerket – og da mest i årene rett etter årtusenskiftet. MK rykket høsten 2000 opp i dagens 1. divisjon for første gang, og selv om debutsesongen der endte med nedrykk, returnerte de på første forsøk, og 2003 ble et merkeår for MK. De ble da Sørlandets beste lag, med en tabellplassering foran Start, som de også slo i alle tre innbyrdes møter det året – begge seriekampene, samt i cupen. Likevel er det femteplassen i 2004 som står som klubbens beste ligaplassering, men året etter endte i nedrykk.
Nok en gang returnerte de på første forsøk, etter å ha vunnet sin 2. divisjons-avdeling med 11 poengs margin. 2007-sesongen ble imidlertid en skuffelse da det endte med nedrykk og et foreløpig siste farvel med nivå to av norsk fotball. Man hadde også fått økonomiske problemer, og med et ungt mannskap ble det ytterligere nedrykk i 2009. I 2010 var man totalt overlegne og vant samtlige kamper i sin 3. divisjons-avdeling. 26 strake seire, 89 plussmål, og tjue poengs luke ned til tabelltoer Jerv var imponerende! Det ble nytt nedrykk i 2012, og to år senere måtte de ta turen helt ned i 4. divisjon, men returnerte høsten 2018, og er kanskje på vei mot noe bra igjen..?
Når det gjelder Idrettsparken, ble klubbens hjemmebane der innviet i 1950 etter dugnadsarbeid. Hovedbanen her har herlig naturgress med løpebaner rundt, og en kapasitet på 4 500 fordelt på 1 500 sitteplasser og 3 000 ståplasser. Anlegget domineres av hovedtribunen på den ene langsiden, og den strekker seg anslagsvis 3/4 av banens lengde, og har overbygg på et stort midtparti. På motsatt langside står en liten, artig tribune av det åpenbart hjemmesnekrede slaget, og det var her de ivrigste MK-supporterne snart begynte å samle seg. Den lille gruppen med Arendal-fans hadde på sin side blitt plassert på den ene flanken av hovedtribunen.
Vi var spent på hvordan et 3. divisjonslag som ikke engang har fått trene skikkelig før de siste par ukene skulle klare seg mot et satsende Arendal-lag som tross alt også har spilt kamper i løpet av pandemien, men så vel faktisk en aldri så liten mulighet for en liten skrell. Da lagene inntok banen hadde jeg allerede fått hjemmelagets klubbsang på hjernen, for den hadde tilsynelatende stått på repeat helt siden vi ankom. Vertene klarte seg i hvert fall godt i løpet av førsteomgangen, som var en jevn forestilling med lite av målsjanser, og var kanskje relativt godt fornøyd med at det sto 0-0 til pause. Det var så varmt at det var mange bare overkropper blant supporterne, så det ble både en og to turer til kiosken for å kjøpe kald leskedrikk i pausen, mens speaker kjørte nye runder med klubbsangen.
Andre omgang var fem minutter gammel da Idrettsparken eksploderte. Anders Kvinen sendte MK i føringen med 1-0, klubbsangen ljomet på nytt over høyttaleranlegget, og hjemmefansen jublet hemningsløst i bare overkropper. Nå øynet de for alvor en fin skalp og et avansement til cupens andre runde. De forsvarte seg godt og med stor innsats, MK-spillerne, men de ble åpenbart stadig mer slitne jo lenger andreomgangen skred frem, og vi begynte å mistenke at Arendal ville ta de på kondisen. Etter hvert lå det både tre, fire, fem og seks MK-spillere nede med krampe hver eneste gang ballen var ute av spill. En av disse var målscorer Kvinen, som akkurat hadde fått delvis orden på en krampe da skulle byttes ut i det 78. minutt. Han hinket sakte mot sidelinjen, men kamplederen mente tydeligvis at det ikke gikk fort nok, for da han var en meter fra sidelinjen der innbytteren sto og ventet, kom dommeren løpende for å gi Kvinen hans andre gule kort.
MK-folket var i fullstendig harnisk over den tilsynelatende strenge avgjørelsen, og ga dommertrioen det glatte lag resten av kampen. Det er noe ganske komisk over rasende og bannende sørlendinger, og språkbruken var av et art jeg vil tro kunne få en forvist fra bibelbeltet. Nå ble det tungt for MK, og det gikk nesten som det måtte da Arendal et minutts tid etter fikk sin utligning signert Kristian Eriksen. Skulle vi få ekstraomganger?? Ja, det skulle vi, for Arendal klarte ikke å få seiersmålet i ordinær tid, og i stedet var det MK som nesten sikret avansementet med en kjempesjanse på overtid.
MK hadde nok gått av en aldri så liten hvil mens vi igjen fikk høre klubbsangen, men hang fortsatt i tauene da ekstraomgangene startet, og det gikk ikke lenge før krampene igjen meldte seg. De holdt dog unna, men på overtid av første ekstraomgang fikk Arendal tildelt et straffespark som muligens så noe billig ut. Det syntes i hvert fall MK-folket, som tok sitt raseri til et nivå nivå. Fråden sto nærmest om munnen til et par av entusiastene som hang over gjerdet og ropte obskøniteter til linjemannen nærmest, som i likhet med hoveddommeren utrolig nok representerte…ØIF Arendal (som vel har et visst samarbeid med Arendal Fotball). Sune Kiilerich gjorde ingen feil fra straffemerket, og det sto 1-2. MKs ti mann forsøkte å svare i andre ekstraomgang, men var tydeligvis så slitne at det ble en vanskelig oppgave, og Arendal sikret til slutt avansementet, selv om de måtte slite litt mer for det enn de nok hadde håpet på.
Det var ikke vanskelig å føle med MK, som følte seg snytt og bortdømt i en kamp der de hadde kjempet heroisk, men vi måtte uansett bryte opp og komme oss hjemover, for vi hadde en lang retur foran oss. Noen ville kanskje ikke at vi skulle komme oss tilbake, for på veien tilbake holdt vi først på å kjøre over en bøtte som lå midt i veibanen, og kort etter måte vi også manøvrere utenom en kost. Som om ikke det var nok kom det snart en grevling ut i veibanen, men den kom seg ikke over, og ble i stedet truffet av bobilen foran oss, slik at vi igjen måtte gjøre en unnamanøver. Heldigvis kom vi oss helskinnet tilbake til Horten og ferja, og da Lippert slapp meg av på Rygge stasjon etter en fin tur, hadde jeg tid til en øl på Lageret Pub før toget tilbake til Fredrikstad. En fin dag med fotball var ved veis ende, men jeg hadde fortsatt MKs klubbsang ‘Det gode selskab’ på hjernen. «MK stå på, MK gå på…»
Norwegian ground # 147:
Mandalskameratene v Arendal 1-2 AET (0-0, 1-1)
Norwegian Cup, 1st round
Idrettsparken Mandal, 24 July 2021
1-0 Anders Kvinen (51)
1-1 Kristian Eriksen (80)
1-2 Sune Kiilerich (pen, 105+1)
Att: 512
Admission: 100 NOK
Next game: 25.07.2021: Kråkerøy v Fredrikstad
Previous game: 20.07.2021: Kråkerøy v Sprint-Jeløy
