Mandag 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice

Ny uke og nye muligheter, og etter tre dager i Kraków var det på tide å forflytte seg videre til Lodz for å avslutte turen med en kamp der. Jeg hadde ikke hastverk da jeg denne morgenen koste meg med hotellfrokosten på Radisson RED Hotel, for toget jeg hadde blinket meg ut hadde ikke avgang før klokken 12.01. Dermed kunne jeg ta livet litt med ro inntil jeg sjekket ut og tok trikken den korte veien til jernbanestasjonen Kraków Glówny. Jeg hadde betalt 66 zloty for en billett derfra til Lódz Kaliska, som er en av flere stasjoner i Lódz, og den turen tok to timer og 50 minutter. Det var altså litt før klokken 15 at jeg kunne stige i Lódz, der min siste fotballkamp for turen altså skulle gå av stabelen.

Lódz ligger nokså midt i Polen, omtrent 120 kilometer sørvest for hovedstaden Warszawa. Det var på 1800-tallet at befolkningsveksten virkelig skjøt fart, etter at det ble bestemt å reise en tekstilindustri nettopp her, grunnet byens sentrale plassering midt i landet og ved mange elver og vannveier. I 1840 var folketallet 13 000, men ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 hadde man faktisk passert en halv million innbyggere. Lódz hadde på det tidspunktet blitt en av verdens tettest befolkede industribyer, og fikk kallenavnet ‘Polens Manchester’, men var også blant de mest forurensede. Under den tyske okkupasjonen ble byen kalt Litzmannstadt, og den var hjemsted for rundt 200 000 jøder. Mange av disse overlevde ikke krigen, og Lódz har Polens største jødiske kirkegård med 68 000 gravstener.

Helt på slutten av 1980-årene var Lódz på sitt største hva gjaldt innbyggertall, som da var godt over 850 000. På dette tidspunktet var Lódz Polens nest største by, men utover 1990-årene snudde det. Landets tekstilindustri klarte ikke den økonomiske overgangsperioden etter kommunismens fall, og den industrielle krisen ledet til høy arbeidsledighet. Folketallet sank ettersom folk rømte for å prøve lykken andre steder, og Kraków tok over som landets nest største by. I senere år har Lódz også blitt forbigått av Wroclaw i så måte, og folketallet er nå på drøyt 650 000. Man var tvunget til å satse på nye næringsveier, og etter en del tunge år, ser det nå lysere ut igjen for Lódz. En kort spasertur fra Lódz Kaliska hadde jeg betalt 196 zloty for overnatting, og det viste seg å være 546 norske kroner, så det var tydelig at prisnivået i Lódz var et helt annet enn i Kraków.

Deler av Lódz bærer fortsatt preg av monotone bygårder, og det var tilfelle i området rundt midt hotell, der det også var påfallende folketomt og stille i gatene sammenlignet med hva tilfellet hadde vært i Kraków. Etter å ha sjekket inn og installert meg på rommet, jeg gikk tilbake for å ta trikken fra holdeplassen Mickiewicza vestover mot kveldens kamp. Det var Widzew Lódz som skulle besøkes, og bortelaget for anledningen var Puszcza Niepolomice. Jeg hadde i utgangspunktet ikke regnet med at det å sikre seg en billett skulle by på de aller største problemer, men det skulle vise seg å ikke være like enkelt som jeg hadde trodd, selv om Widzew hadde lite å spille for, i motsetning til gjestene som allerede var klare for nedrykk.

Det var den polske LSK-supporteren Jakub Baran som først tipset meg om at det kunne bli et problem, men på Facebook-siden European Football Weekends Helpdesk kom jeg i kontakt med en Haris Mahmood som tilbød seg å hjelpe. Til tross for å bo i Storbritannia, var han åpenbart en ivrig supporter av Widzew, og det var bare å takke og bukke da han klarte å ordne meg en billett som kostet meg 45 zloty. Tilbake på trikk nummer 8 i Lódz hadde jeg nå en rundt 20 minutters trikketur foran meg, før jeg kunne stige av på holdeplassen Niciarniana, et par stenkast fra det som skulle være kveldens kamparena, der jeg ankom med en times tid til avspark.

Widzew Lódz ble stiftet i 1910, av arbeidere ved et av selskapene i byens tekstilindustri. Klubben hadde sin første storhetstid helt i starten av 1980-årene. Etter to strake andreplasser tok de sin første ligatittel i 1980/81-sesongen, og de fulgte opp med å forsvare tittelen den påfølgende sesongen. I 1985 vant de den polske cupen for første og hittil eneste gang, men i 1990 rykket de ned. De returnerte på første forsøk, og historien gjentok seg på en måte da de etter en andreplass sesongen før gikk ubeseiret gjennom 1995/96-sesongen og tok sin tredje ligatittel. Igjen forsvarte de også tittelen den påfølgende sesongen og vant sin fjerde ligatittel, men det er også deres foreløpig siste store tittel.

Det skal også nevnes at Widzew også har gjort seg bemerket i Europa. Ifølge en kilde har de spilt 117 kamper i de forskjellige europacupene i perioden mellom siste halvdel av 1970-årene og frem til årtusenskiftet. Der har de tatt flere gjeve skalper, og av klubbene som har måttet se seg slått av Widzew i Europa er blant annet Manchester United, Manchester City, Liverpool, Juventus og Borussia Mönchengladbach, for å nevne noen. Deres beste prestasjon i Europa kom i 1982/83-utgaven av serievinnercupen da de slo ut maltesiske Hibernians, Rapid Wien og nevnte Liverpool på sin vei til semifinalene, der Juventus ved den anledningen ble for sterke. Det var nok spesielle kamper for Zbigniew Boniek, som hadde gått fra nettopp Widzew Lódz til Juventus før den sesongen, og var en av stjernespillerne på den tiden.

Boniek har for øvrig også blitt utnevnt som æresborger av Lódz, og var å se på minst ett av de store veggmaleriene som pryder et par av boligblokkene nær stadionet. Stadion Widzewa Lódz, som det heter på polsk, ble opprinnelig åpnet i 1930. Dette stadionet ble imidlertid revet i 2014, og ble erstattet av dagens stadion som kunne åpne dørene våren 2017. Dagens anlegg har plass til maksimalt 18 018 tilskuere, og er et all-seater stadion, som det heter på godt norsk. Stadionet var åsted for både åpningskampen og finalen da Polen i 2019 var vertskap for U20-VM. Min billett var til den ene kortsiden, men før jeg tok meg innenfor portene, var det tid til å få seg både noe å drikke og ikke minst en nydelig kielbasa (pølse).

Denne kampen skulle fullføre den 33. og nest siste serierunde, og Widzew lå på en 13. plass med sju poeng ned til nedrykksstreken. Gjestende Puszcza Niepolomice lå helt sist med ni poeng opp til sikkerplass og var som jeg nevnte klare for nedrykk. Det var da også Widzew som tilrev seg et initiativ, og etter et snaut kvarter var de nære på da et skummelt skudd fra L’ubomír Tupta først fble blokkert og returen fra dansken Peter Therkeldsen gikk like utenfor stolpen. I det 27. minutt var det mer av det samme, da gjestene blokkerte to ganger før et skudd omsider kom seg forbi blokka men igjen gikk like utenfor. Til tross for et spillemessig initiativ var det nemlig lite Widzew skapte av sjanser før hvilen, og de virket i tillegg å skyte med ‘løsskudd’.

Tidlig i andre omgang ble de nesten straffet da Puszcza kontret. Avslutningen gikk i et Widzew-ben og rett til Antoni Klimek hvis skudd gikk like utenfor stolpen. Vi hadde akkurat passert timen spilt da Widzew og L’ubomír Tupta fikk uttelling. Slovaken som var på lån fra Slovan Liberec fikk ballen, avanserte, og fra rundt 12 meter satt han inn 1-0 via stolperota. Noen få minutter senere prøvde samme mann seg igjen ved å styre et innlegg på mål, men denne gang gikk hans avslutning via en forsvarer og til hjørnespark. Vi fikk også en pause i spillet etter at en mengde bluss ble fyrt av på motsatt kortside, der den harde kjerne av Widzew-fans holder hos. Etter at røyken hadde klarnet, hadde gjestene en sjanse der de skjøt i nettveggen. I det 87. minutt satt i stedet Widzew spikeren i kista. En lang ball opp mot Fran Álvarez, som fikk kontroll og sendte den forbi både keeper og to forsvarsspillere, slik at det sto 2-0.

Det ble også sluttresultatet foran det som offisielt ble oppgitt å være 15 879 tilskuere. Jeg ble igjen for å unne meg en øl ved serveringstedet W Sercu Lódzi, som var tilknyttet stadionet og åpenbart var en slags supporterbar. Da jeg tømte glasset, hadde det roet seg noe på utsiden, og jeg kunne ta trikken og sette kursen mot hotellet og loppekassa. Jeg skulle tidlig av sted dagen etter, og benyttet derfor anledningen til å kjøpe inn litt frokost på veien tilbake til hotellet, der jeg raskt krøp under dyna. Dagen etter gikk turen med lokaltog til Lódz Widzew for å komme meg med toget derfra til Warszawa, siden det var der jeg skulle fly hjem fra. Vel fremme i den polske hovedstaden gjensto kun transportetappen ut til flyplassen. De som kjenner meg, lar seg kanskje ikke overraske voldsomt at jeg ved hjemkomst til Norge dro rett på kamp her hjemme, men det får være en historie for neste gang. Det hadde vært en flott tur til Polen, som nå var ved veis ende.

Polish ground # 8:
Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice 2-0 (0-0)
Ekstraklasa
Stadion Widzewa Lódz, 19 May 2025
1-0 L’ubomír Tupta (61)
2-0 Fran Álvarez (87)
Att: 15 879
Admission: 45 PLN

Next game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand
Next polish game: ???
Previous game: 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa

More pics

Søndag 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa

Mens noen hjemme i Norge sikkert hadde en slags dagen derpå etter gårsdagens festivitas, var det i god form at jeg selv våknet i hotellsenga i Kraków. Jeg hadde opprinnelig kikket på mulighetene for å se to kamper også denne dagen, for mens Cracovia skulle ta imot Legia Warszawa med avspark klokken 14.45, skulle deres reservelag spille hjemmekamp i IV Liga et annet sted i byen med kampstart allerede klokken 11.00. Jeg endte til slutt opp med å bestemme meg for at jeg ikke gadd å stresse mellom de to kampene, og droppet reservelagskampen for å fokusere på Cracovias kamp i toppdivisjonen. Dermed kunne jeg i stedet ta livet med ro og i ro og mak kose meg med frokosten på Radisson RED Hotel.

Da jeg etter hvert forlot hotellet, var det for å først rusle litt rundt i gamlebyen igjen, før jeg lot trikken frakte meg videre mot dagens kamparena. Da jeg steg av på holdeplassen Oleandry, var det kun to holdeplasser og rundt 700 meter fra Reymana, som var holdeplassen jeg hadde gått av på da jeg på fredagskvelden skulle på kamp hos deres erkerival Wiska Krakow. Oppgjørene mellom Wisla og Cracovia er kjent som ‘The Holy War’, og er blant fotballverdens mer beryktede hatoppgjør. De to klubbenes respektive stadioner ligger faktisk under en kilometer fra hverandre, og området krydde av politi med helikoptre i luften og politi og politibiler så langt øyet kunne se i begge retninger. Hovedgrunnen til det var nok imidlertid at Legia Warszawa denne søndagen var på besøk fra hovedstaden.

Det går ikke bare fredelig for seg når hovedstadslaget gjester Polens tidligere hovedstad, for det var nemlig Kraków fra 1038 til 1596, da hovedstaden ble flyttet til nettopp Warszawa. Med fare for å gjenta meg selv ligger Kraków i det sørlige Polen, langs elven Wisla. Byen er også Polens nest største, med over 800 000 innbyggere, og innenfor en radius på 100 kilometer bor det over åtte millioner mennesker. Kraków har blitt en kjent turistdestinasjon, blant annet grunnet sin flotte gamleby som i 1978 var en av de 12 første på UNESCOs verdensarvliste (sammen med blant annet saltgruvene i Wieliczka, litt sørøst for Kraków, som jeg også hadde håpet å få besøkt i løpet av turen – noe jeg dessverre ikke skulle få tid til).

Fredagskvelden hadde jeg sett Wisla Kraków, på lørdagen var Hutnik Kraków en av klubbene jeg besøkte, og nå hadde turen kommet til Cravocia. Dette dreier seg faktisk om Polen eldste eksisterende klubb; stiftet i juni 1906. På dette tidspunktet var Kraków en del av den østerriksk-ungarske vasallstaten og kronlandet Kongedømmet Galicia og Lodomeria, og klubben ble medlem av det østerrikske forbundet. Habsburgmonarkiet og østerriksk kontroll over blant annet Kraków var en saga blott etter den første verdenskrig, og da det polske fotballforbundet ble stiftet på tampen av 1919, var det etter at nettopp Cracovia hadde vært en viktig pådriver. Da polakkene i 1921 kunne kåre sin første serievinner, var det ingen ringere enn Cracovia som tok den tittelen.

I løpet av 1930-årene vant Cracovia ytterligere tre ligatitler før andre verdenskrig brøt ut. En femte og foreløpig siste ligatittel ble vunnet i 1949. Cracovia måtte etter finne seg i å havne noe i skyggen av sin erkerival Wisla, spesielt da sistnevnte hadde en storhetsperiode og radet opp titler i årene rundt og etter årtusenskiftet. Etter Wislas nærmest sjokkartede nedrykk i 2022 er imidlertid Cracovia for tiden Krakóws eneste representant i den polske toppdivisjonen. Det var fortsatt en times tid til kamp da jeg ankom Stadion Cracovii im. Józefa Pilsudskiego, der jeg fant frem til riktig inngang og tok meg innenfor ved få scannet billetten jeg på forhånd hadde betalt 40 zloty for på nettet.

Dagens stadion ble åpnet i 2010, og erstattet et tidligere stadion som sto på nesten akkurat samme sted fra 1912 til 2009. Det nye stadionet har ett stort nivå på begge kortsidene og den ene langsiden, mens unntaket er hovedtribunen som på den andre langsiden har ytterligere et nivå og ruver noe over resten av anlegget. Stadionet har en offisiell kapasitet på 15 016, og er et såkalt all seater stadion. Ifølge en kilde er tilskuerrekorden på 14 300 og stammer fra åpningskampen mot Arka Gdynia høsten 2010. Min billett var til kortsiden der Cracovias harde kjerne også holder til, og på innsiden rakk jeg også å teste de eminente pølsene før jeg fant plass på tribunen i påvente av kampstart.

Cracovia lå på en 10. plass på tabellen, men ville med seier kunne klatre både tre og fire plasser. Legia Warszawa la på sin side beslag på fjerdeplassen, men hadde ikke lenger mulighet til å innhente Jagiellonia Bialystok på tredjeplassen. Helt i toppen var det for ordens skyld Lech Poznan og Raków Czestochowa som kjempet om tittelen. Med innmarsj og klubbhymne unnagjort, var det vertene som kom best i gang, og i det 19. minutt tok de ledelsen 1-0 da Filip Rózga sørget for nettkjenning med et godt plassert skudd. Legia svarte raskt, for kun to minutter senere utlignet Ilya Shkurin til 1-1 med en avslutning som gikk inn helt nede ved stolpen. I det 30. minutt vartet Cracovia opp med flott angrepsspill, tok seg til dødlinja og la tilbake i feltet der ballen ble plassert i mål. Dessverre ble det annullert for de jeg regnet med var en offside.

Fem minutter senere fikk Cracovia nok en mulighet, og denne gang fra straffemerket etter en forseelse inne i feltet. Mens vi befant oss bak eller under en enorm tifo ble straffesparket brent, så vi gikk i hvert fall ikke glipp av en scoring, kan man kanskje si. Helt på tampen av omgangen fikk Cracovia blokkert fra streken da Legia fikk en stor sjanse. Det sto fortsatt 1-1 til pause, og det var det nok gjestene som hadde mest grunn til å være fornøyd med. I andre omgangs tiende minutt var hjemmelaget også tilbake i føringen. Ballen ble spilt i bakrom mot finnen Benjamin Källman, som vant duellen etter en litt klønete inngripen av Legia-forsvareren, og sendte ballen forbi keeper og i mål til 2-1. Litt svensk jubel skulle det også bli, for etter drøyt halvspilt andre omgang var det Gustav Henriksson som økte vertenes ledelse. Det skjedde fra en corner, der stopperen fra Grebbestad raget høyest og headet inn 3-1.

Like etter var Cracovia nære på et fjerde, da et frispark ble skutt like utenfor. Legia hadde deretter en dobbeltsjanse, men Cracovia red de tre poengene i land og vant 3-1 foran det som ble oppgitt å være 13 709 tilskuere. Etter kampen tok jeg en ny kort trikketur og koset meg igjen litt i gamlebyen, med blant annet en tur innom skjenkestedet BaniaLuka. Det ble derimot ingen natterangling, og allerede i 20-tiden var jeg tilbake på hotellet. Det var siste kveld med base der, og jeg valgte å benytte meg av hotellets (italienske) restaurant. Jeg valgte meg blekksprut, og den falt godt i smak, så mett og fornøyd kunne jeg trekke meg tidlig tilbake og titte litt på valgsendingene fra det polske presidentvalget uten at jeg skjønte noe særlig av det som ble sagt. Det hadde vært tre fine dager i Kraków, men mandag morgen skulle turen gå videre til Lodz.

Polish ground # 7:
Cracovia v Legia Warszawa 3-1 (1-1)
Ekstraklasa
Stadion Cracovii im. Józefa Pilsudskiego, 18 May 2025
1-0 Filip Rózga (19)
1-1 Ilya Shkurín (21)
2-1 Benjamin Källman (55)
3-1 Gustav Henriksson (69)
Att: 13 709
Admission: 40 PLN

Next game: 19.05.2025: Widzew Lódz v Puszcza Niepolomice
Previous game: 17.05.2025: Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice

More pics

Lørdag 17.05.2025: Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne lørdagen – på selveste 17. mai – hadde jeg allerede sett Hutnik Kraków lide nederlag for sine gjester fra Polonia Bytom, men jeg hadde ytterligere en kamp på programmet. Det betinget en tur ut av selve Kraków, men det hadde jeg ingen store problemer med. Etter at trikken hadde fraktet meg tilbake til de sentrale delene av Kraków, steg jeg av ved holdeplassen Hala Targowa, som igjen ligger rett ved jernbanestasjonen Kraków Grzegórski. Derfra kom jeg meg med et tog østover mot Tarnów, men det var byen Bochnia som var min destinasjon. Den ligger omtrent midtveis mellom Kraków og Tarnów, og turen dit med jernhesten kostet 12 zloty og tok mellom en halvtime og tre kvarter.

Siden 1999 har Polen vært delt inn i 16 såkalte voivodskap; et slags fylker. I likhet med Kraków tilhører også Bochnia fylket som på polsk heter Malopolskie og som på norsk har fått navnet Lillepolen. Den eldste skriftlige henvisning til Bochnia er i et brev fra 1198, og det gjør byen til en av regionens eldste. Likevel er nok byen aller mest kjent for sin saltgruve som skal ha blitt åpnet allerede i 1248; noe som gjør den til den eldste i Polen og Europa. I dag har Bochnia et innbyggertall på omkring 30 000, og på min spasertur gjennom byen var det nokså umulig å ikke få med seg at det var dagen etter var presidentvalg i Polen, for det var plakater, skilt og den slags å se overalt.

Fra jernbanestasjonen i Bochnia var det bare å ta apostlenes hester fatt, og etter en drøyt tjue minutter lang spasertur så jeg Stadion Miejski Bochnia foran meg på venstre side. Jeg dreide ned den lille sidegaten Parkowa, der jeg fikk anleggets hovedtribune på min venstreside, mens jeg på motsatt side av veien så et bygg der det sto folk og koste seg med en øl på utsiden. Det var en halvtimes tid til avspark da jeg strenet over dit og fant ut at jeg ganske riktig kunne få kjøpt meg en øl der. Engelskkunnskapene her virket ikke å være særlig mye bedre enn mine polskkunnskaper, men man kommer langt med den polske glosen piwo og litt gestikulering.

Bochenski Klub Sportowy kan vel oversettes nokså enkelt med Bochnia Sportsklubb, og 1921 blir oppgitt som klubbens offisielle stiftelsesår. Tidlig i 1950-årene spilte de seg opp på nivå tre av polsk fotball for første gang. 1962 omtales som klubbens kanskje mest suksessrike år, for da spilte de seg frem til åttendedelsfinalen av den polske cupen. Så får det heller være at de ble feid av banen av Szombierki Bytom. Siden den gang har heller ikke Bochnia-klubben gjort spesielt mye ut av seg, og det er nå å finne i IV Liga, som er det femte nivå av polsk fotball, og for tiden består av 16 regionale avdelinger – en for hvert voivodskap (‘fylke’)

Etter å ha tømt glasset med pils fra Okocim krysset jeg over veien tok meg inn på anlegget der jeg hadde betalt 15 zloty for inngang. Midt på denne langsiden står som nevnt anleggets hovedtribune, som ruver over resten av anlegget. Den byr på sitteplasser under tak, er opphevet fra bakken, og entres via trapper på siden. Mellom tribunen og det ene hjørnet er det også noen seterader under åpen himmel, og begge laglederbenkene er dessuten også på denne langsiden. Midt på bortre langside står en liten tribune av den moderne, prefabrikerte sorten som også byr på noen seterader. De to kortsidene byr ikke på noe tribunefasiliteter.

Dette dreide seg om IV Liga Malopolska, der avdelingsvinneren slik jeg har forstått det ville gå videre til en opprykkskvalifisering, mens de tre siste ville risikere å rykke ned. For hjemmelaget Bochenski sin del var det det siste som var mest aktuelt, lå de med fem kamper igjen på en 15. plass, kun to plasser over siste nedrykksplass, men samtidig hadde de en ni poengs luke dit ned. Dagens bortelag var Dalin Myslenice som lå på en åttendeplass uten all verden å spille for. På toppen av tabellen var det dessverre et reservelag som tronet i form av Cracovias andrelag, og den eneste reelle utfordrer var Glinik Gorlice.

Ti minutter var spilt da hjemmelaget var nære på, men bortelagets keeper fikk slått skuddet i stolpen. Jeg å det første kvarteret fra hovedtribunen, og gikk deretter ut på en liten runde, og jeg kunne se at Bochenski også fikk en avslutning blokkert i det 18. minutt. Drøyt ti minutter etter hadde Dalin et frispark som de sendte like over. Det var imidlertid vertene som skulle få uttelling for overtaket de på et vis hadde tilrevet seg. Det skjedde fra straffemerket, og det var Hubert Skocz som sendte hjemmelaget i føringen 1-0 i det 42. minutt. I pausen var jeg en tur over veien igjen for å få meg en ny øl, og nå hadde karen som betjente tappekranene fått tak i en bekjent som mestret det engelske språk noe bedre og kom bort for å overrekke meg en gave i form av en klubb-vimpel. Nok et prov på gjestfriheten i de lavere polske divisjoner.

Før halvminuttet var spilt av andre omgang, var det Dalin Myslenice sin tur til å få straffespark. Michal Slaski steg etter hvert frem og utlignet til 1-1, og vi var like langt. Noen minutter fikk de en god mulighet til å ta ledelsen, da de kom å kanten og la inn tilbake i feltet, men avslutningen gikk like over. I stedet var det vertskapet som etter en drøy time var tilbake i føringen med 2-1, og målet kom ved at et frispark ble headet glimrende i mål av Mateusz Slawecki. I det 79. minutt raget Szymon Rózynski høyest på en corner og headet kontant inn 3-1, og seieren virket å være i boks. Bochenski var helt på tampen også nære på et fjerde mål, men ballen traff innsiden av stolpen før den spratt i sikkerhet. Dermed endte det 3-1 foran det jeg anslår var rundt 150 tilskuere.

Med det var dagens dobbel unnagjort, og jeg kunne spasere tilbake til jernbanestasjonen for å returnere til Kraków. Jeg kom meg med 19.25-toget, og dette var et noe raskere Intercity-tog som brukte 20-25 minutter på turen til ‘sentralstasjonen’ Kraków Glowny. Tilbake i Kraków brukte jeg kvelden til å forlyste meg litt i gamlebyen. Jeg begynte på 442 Sport Pub, før turen gikk videre til Oldsmobile Pub og deretter House of Beer. På vei tilbake til hotellet lot jeg meg også friste inn tur innom Deluxe Hookah før jeg kom meg i seng. For første gang hadde jeg sett kamp på den norske nasjonaldagen, og det ble til og med en dobbel. Nå gjensto to kamper på min Polen-tur, og én av de skulle finne sted i Kraków dagen etter.

Polish ground # 6:
Bochenski KS Bochnia v Dalin Myslenice 3-1 (1-0)
IV Liga Malopolska
Stadion Miejski Bochnia, 17 May 2025
1-0 Hubert Skocz (42)
1-1 Michal Slaski (47)
2-1 Mateusz Slawecki (62)
3-1 Szymon Rózynski (79)
Att: About 150 (est)
Admission: 15 PLN

Next game: 18.05.2025: Cracovia v Legia Warszawa
Previous game: 17.05.2025: Hutnik Kraków v Polonia Bytom

More pics

Lørdag 17.05.2025: Hutnik Kraków v Polonia Bytom

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På selveste 17. mai våknet jeg i hotellsenga på Radisson RED Hotel i Kraków, som skulle være min base i ytterligere et par dager. Den norske grunnlovsdagen er en dag jeg tidligere ikke har sett kamp på, men det skulle jeg denne dagen gjøre noe med. Etter å ha startet turen med å besøke Wisla Krakow på fredagskvelden, hadde jeg denne lørdagen planlagt en mulig dobbel, men først var det på sin plass å starte dagen med å benytte seg av hotells frokost-buffet. Mett og fornøyd kunne jeg stryke på dør og sette kursen mot dagens første kamp. Turen gikk østover men trikkelinje nummer 74, og jeg steg etter hvert av på holdeplassen Suche Stawy, få meter fra hjemmebanen til Hutnik Kraków, som skulle være vertskap for min første kamp denne dagen.

Som man forstår, befant jeg meg nå øst i Kraków, i industribydelen Nowa Huta. Dette er den eldste og mest folkerike av Krakóws bydeler. I 1948 ble det inngått en avtale mellom Polen og Sovjetunionen om bygging av et nytt stålverk her, og stålproduksjonen ved det som ble Polens største stålverk startet i 1953. I 1980-årene ble stålverket et av de viktigste sentrene for den polske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Ironisk, ettersom Nowa Huta i årene etter krigen hadde blitt anlagt nettopp som en utstillingsmodell for sosialismen og kommunismen. Gater og parker som tidligere var oppkalt etter tyranner som Lenin, Stalin og såkalte ‘helter’ fra den cubanske revolusjon, ble etter murens fall snarere omdøpt til ære for de som kjempet mot kommunismen her.

Hutnik Kraków ble stiftet i 1950, og det har spilt totalt sju sesonger på øverste nivå. I 1989/90-utgaven av den polske cupen spilte de seg frem til semifinalen. Den største suksessen hadde de imidlertid i 1995/96-sesongen, da de endte på tredjeplass i serien og dermed også kvalifiserte seg til spill i Europa. Det var UEFA Cupen de skulle prøve seg i, og der slo de ut både Khazri Buzovna fra Aserbajdsjan og tsjekkiske Sigma Olomouc før AS Monaco ble for sterke. De klarte ikke å følge opp, og våren 1997 rykket de i stedet ned. Noen år senere ble klubben liggende brakk, inntil den i 2010 ble blåst liv i igjen. De startet da opp igjen på femte nivå, men har nå siden 2020 hatt tilhold i II Liga, som er det tredje nivå av polsk fotball.

Jeg var tidlig ute, og da jeg gikk av trikken var det fortsatt nesten halvannen time til avspark. Det var ikke altfor mye aktivitet rundt stadionet, der i hvert fall politiet hadde møtt opp. På langsiden med det jeg vil kalle hovedtribunen, tenkte jeg kanskje å finne stedet jeg kunne sikre meg en billett. Utenfor sto bortelagets spillerbuss, men i porten sto også en vakt som på nokså bestemt vis signaliserte at det ikke var her jeg skulle inn. I stedet traff jeg på Tomasz og hans datter, som skulle vise seg å bli hyggelig selskap. Datteren fikk jobben som tolk, som hun klarte fint, og jeg forsto at det etter hvert ville bli åpnet et inngangsparti på den ene kortsiden (der jeg først hadde ankommet). Det viste seg å stemme, og snart kunne jeg betale meg inn med 30 zloty. Med på kjøpet fikk jeg til og med både papirbillett og et 20-siders kampprogram.

Stadion Miejski Hutnik Kraków går tydeligvis også under navnet Stadion Suche Stawy. Det ble åpnet i 1950, og fremstår på mange måter som et nokså typisk østeuropeisk stadion fra denne tiden. En rekke tribuneseksjoner var avsperret og utilgjengelig for publikum ved at de hadde fått presenning over seg. På langsiden jeg befant meg på var unntaket midtpartiet der man også har et lite overbygg bakerst. På motsatt langside så tilskuerne der ut til å ha noe mer av tribunene til rådighet. Bortefansen var på sin side «buret inne» i sin seksjon i svingen til venstre for oss. Uvisst av hvilken grunn befant ikke Bytom-supporter Tomasz og hans datter seg der, men skulle i stedet holde meg med selskap, og han bød også på første runde med øl fra baren. Det engelske landslaget brukte for øvrig dette stadionet til trening under EM i 2012.

Dette var en kamp i II Liga, som altså er nivå tre. De to beste får automatisk opprykk, mens de fire neste får spille kvalifisering om en siste opprykksplass. Med fire kamper igjen la Hutnik Kraków beslag på sjetteplassen, men ble pustet i nakken av flere lag, og det var nå en vrien motstander som kom på besøk. Polonia Bytom lå nemlig på andreplassen, kun ett poeng bak Pogon Grodzisk Mazowiecki, og med en ni poengs luke ned til Wieczysta Kraków på tredjeplassen. Lagene kom etter hvert også på banen, klare til dyst, og innen den tid hadde Tomasz også vært nede i klubbsjappa for å sikre seg noen suvenirer, inkludert en kopp han overrakte meg sammen med noen Bytom-effekter. Gjestfriheten i de lavere polske divisjoner var det ikke noe å si på.

Selv om det var hjemmelaget som hadde den første halvsjansen, var det gjestene fra Bytom som startet best og tak i taktpinnen. De hadde allerede vært farlig frempå et par ganger da de i det 22. minutt tok ledelsen. Et innlegg ble flikket videre innover i feltet, og keeper kom ut for å bryte ballbanen, men slo ballen rett til Kamil Wojtyra, som kunne stikke ut benet og pirke inn 0-1. Sju minutter senere var Polonia frempå igjen, og et innlegg som gikk gjennom feltet ble satt i mål på bakre stolpe av Grzegorz Szymusik. Det sto 0-2, og gjestene hadde nå tilsynelatende god kontroll da det også var stillingen ved pause. Den andre omgangen skulle bli en underholdende berg-og-dalbane…

Fem minutter etter hvilen hadde Hutnik fått hjørnespark. Daniel Hoyo-Kowalski raget høyest og headet inn reduseringen til 1-2. Det gikk imidlertid kun tre minutter før Kamil Wojtyra sendte i vei et skudd fra 17-18 meter og gjenopprettet tomålsledelsen med sitt andre for dagen. I det 74. minutt virket det avgjort da Polonia økte ytterligere. Hutnik-keeperen fikk slått et skudd i stolpen, men ballen ble pirket tilbake foran mål der Oskar Krzyzak satt inn 1-4. Hutnik hadde imidlertid ikke gitt opp, og allerede et minutt senere ble ballen lagt tilbake til Maciej Urbanczyk som fra like innenfor 16-meteren plasserte inn 2-4. I minuttene som fulgte hadde Hutnik et par lovende kontringer der de kom i overtall, men som de ikke klarte å utnytte.

I stedet var det Polonia som i det 88. minutt feide all tvil til side. Jean Sarmiento ble spilt gjennom, vippet ballen over Hutnik-keeperen og i mål slik at det sto 2-5. Likevel hadde Hutnik og Ksawery Semik tid til å sette inn et siste trøstemål i kampens siste ordinære minutt. Dermed endte det med borteseier 3-5 foran det som ble oppgitt å være 727 tilskuere. Polonia Bytom var på god vei mot opprykk, og det ble dagen etter bekreftet, før de senere også tok divisjonstittelen. Hutnik havnet på sin side til slutt utenfor kvalifiserings-plassene, og må prøve igjen neste år. Jeg tok uansett farvel med Tomasz og hans datter, og returnerte til trikkeholdeplassen for å starte ferden mot dagens andre kamp.

Polish ground # 5:
Hutnik Kraków v Polonia Bytom 3-5 (0-2)
II Liga
Stadion Miejski Hutnik Kraków, 17 May 2025
0-1 Kamil Wojtyra (22)
0-2 Grzegorz Szymusik (29)
1-2 Daniel Hoyo-Kowalski (51)
1-3 Kamil Wojtyra (54)
1-4 Oskar Krzyzak (74)
2-4 Maciej Urbanczyk (75)
2-5 Jean Sarmiento (88)
3-5 Ksawery Semik (90)
Att: 727
Admission: 30 PLN

Next game: 17.05.2025: Bochenski BN Bochnia v Dalin Myslenice
Previous game: 16.05.2025: Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola

More pics

Fredag 16.05.2025: Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde tittet litt på mulighetene for å reise bort en tur i «17. mai-helgen”, og vurderte flere destinasjoner. Ikke minst ble en tur til Georgia og Armenia nøye vurdert, men etter noen omrokkeringer i kampoppsettet der, var det ikke helt ideelt for meg, og jeg endte opp med en destinsjon litt nærmere. I Kraków kunne jeg i hvert fall ikke klage på kampoppsettet denne helgen, for der skulle Wisla Kraków spille hjemmekamp fredag kveld, Hutnik Kraków på lørdag, og Cracovia på søndag. Slikt kunne det jo bli en finfin fotball-tur av. Det var først på mandagen at jeg tok den endelige beslutning og bestilte meg en tur. Jeg hadde tidligere besøkt Gdansk og Warszawa på turer med min bror, men nå skulle også Kraków besøkes, og det på egen hånd.

Denne fredagen hadde jeg vært tidlig oppe for å komme meg til Gardermoen, der jeg skulle være med Norwegian-flyet med avgang klokken 09.40. Drøyt to timer senere hadde vi landet på polsk asfalt, og jeg kunne komme meg med toget inn til ‘sentralstasjonen’ Kraków Glówny. Mens jeg orienterte meg frem til den tilknyttede trikkeholdeplassen Dworec Glówny Tunel, benyttet jeg anledningen til å sette til livs en deilig polsk pølse. Det var kun et eller to stopp med trikken til holdeplassen Rondo Mogilskie, og noen få minutters gange derfra lå det nye Radisson RED Hotel, der jeg hadde betalt 1266 zloty (omtrent 3 500 kroner) for tre netters kost og losji. Dette hotellet var da også veldig fint, og jeg hadde ingen verdens ting å klage på i løpet av mitt opphold.

Kraków ligger i det sørlige Polen, langs elven Wisla. Byen er Polens nest største, med over 800 000 innbyggere, og innenfor en radius på 100 kilometer bor det over åtte millioner mennesker. Kraków har en lang og innholdsrik historie, og var Polens hovedstad fra 1038 til 1596 (da den ble flyttet til Warszawa). Byen har blitt en kjent turistdestinasjon, blant annet grunnet sin flotte gamleby som i 1978 var blant de 12 første på UNESCOs verdensarvliste (sammen med blant annet saltgruvene i Wieliczka, litt sørøst for Kraków, som jeg også håpet å få besøkt i løpet av turen). Det Kraków ikke kunne by på var godt og varmt vær, for da jeg ankom var det til kun 8-10 varmegrader, og det skulle bli kjølig på kveldene.

Etter at jeg hadde sjekket inn og installert meg, var jeg nokså raskt på farten igjen, og det første jeg gjorde var å la trikken frakte meg den korte turen til Poczta Glówna, hvor jeg kunne spasere inn i gamlebyen fra sørøst. Selv om jeg i løpet av oppholdet ikke skulle leke like mye turist som jeg kanskje hadde håpet (blant annet fikk jeg ikke besøkt de nevnte saltgruvene), skulle jeg likevel bli nokså godt kjent med gamlebyen i Kraków. Nå skal jeg heller ikke gjøre dette til noen turist- og reiselivsblogg, så jeg får i så måte heller henvise til mappen med ikke-fotballrelaterte bilder fra turen, men etter å ha kikket meg litt rundt, slo jeg meg etter hvert ned med et glass Zymiec på puben The Bull. Da glasset var tomt, bestemte jeg meg for å sette kursen mot åstedet for turens første kamp, og det var igjen trikken som fikk æren av å frakte meg fra holdeplassen Stary Kleparz til holdeplassen Reymana.

Få meter unna ligger Stadion Miejski im. Henryka Reymana, som er hjemmebanen til Wisla Kraków; en klubb som bør være kjent for de fleste. Den ble stiftet i 1906, og fikk åpenbart sitt navn etter den nevnte elven. Etter at Wisla Kraków vant sitt første seriemesterskap i 1927, har de etter hvert hanket inn 13 serietitler. Åtte av disse kom i perioden 1999-2011, som var en storhetstid for klubben, men tittelen i 2011 er også den foreløpig siste i serien. I den polske cupen har de seks titler, og de vant faktisk den første utgaven i 1925/26. Den sjette og foreløpig siste kom så sent som i fjor; og det skjedde ikke helt uten drama. Pogon Szczecin styrte mot sin første nasjonale tittel da Wisla utlignet i det niende tilleggsminutt og deretter avgjorde til sin fordel i ekstraomgangene.

Det gjorde Wisla Kraków som representant for I Liga, som er nivå to av polsk fotball, for våren 2022 presterte de nemlig å rykke ned fra toppdivisjonen Ekstraklasa etter en sesong der de ledet serien etter to runder. Om det i seg selv var en skandale å rykke ned, er det nok ikke noe mindre skandale at de fortsatt ikke har klart å returnere. I 2023 tok de en av kvalifiserings-plassene, men tapte da i semifinalen. Året etter endte de på en 10. plass av divisjonens 18 lag, og sesongen ble nok bare delvis reddet av den nevnte cuptittelen. Med to runder igjen av årets sesong hadde de heller ikke i år mulighet på direkte opprykk, men hadde derimot sikret seg en deltakelse i opprykks-kvalifiseringen.

Jeg hadde på forhånd sikret meg en billett ved hjelp av nettet. Den hadde kostet meg 40 zloty (en drøy hundrelapp) og ga meg adgang til den ene kortsiden, der det viste seg at også den harde kjernen hadde tilhold. Man kan nesten ikke gå på fotballkamp i et land som Polen uten å meske seg på de fantastiske pølsene, og også her hos Wisla falt de svært godt i smak og ble skylt ned med en øl. Stadionet ble opprinnelig åpnet i 1953, men nye har skjedd siden den gang. I perioden 2003-2011 ble stadionet rett og slett revet ned etappevis og bygget opp igjen med helt nye tribuner som alle har tak. Det er nå et såkalt all-seater stadion med en oppgitt kapasitet på 33 326. Rekorden stammer imidlertid fra en europacupkamp mot Celtic høsten 1976, da 45 000 tilskuere så Wisla slå ut de uvaskede som man kanskje kunne kjent stanken av ennå om det ikke var for den nevnte renoveringen(?).

Det var aldri noen fare for at kapasiteten skulle sprenges denne fredagskvelden, når bunnlaget Stal Stalowa Wola kom på besøk. Gjestene lå nest sist og ville være klare for nedrykk dersom de ikke vant. Wisla på sin side lå på femteplass, uten mulighet til å innhente hverken ledende Arka Gdynia – som allerede hadde sikret opprykk, eller andreplassen som også ville gi automatisk opprykk. Plassene 3-6 spiller imidlertid opprykkskvalik, og Wisla hadde sju poeng ned til sjuendeplassen, slik at kvalik var sikret. Nå gjaldt det kanskje å ta med seg en god form inn i kvalifiseringen, og ikke minst sikre seg hjemmebanefordel om mulig. Det var da også Wisla som kom best i gang, og etter fem minutter var de nære på med et skudd i stolpen. I det 12. minutt satt den derimot, og det var Rafal Mikolec som sørget for 1-0. Med rundt ti minutter til pause ble ledelsen doblet da et innlegg ble styrt i eget mål av en uheldig forsvarsspiller. Det gikk fra vondt til verre for gjestene da de på overtid av første omgang fikk sin bosniske stopper Adi Mehremic utvist etter at han hindret en Wisla-spiuller på full fart gjennom og fikk sitt andre gule. Det påfølgende frisparket ble skutt i tverrliggeren, og det sto 2-0 halvveis.

Også etter pause var det liten tvil om at Wisla var det beste laget, men det gikk litt tid før de våknet igjen for alvor. Da de i det 72. minutt økte til 3-0 var det etter herlig spill. Det ble flikket gjennom til Lukasz Zwolinski som dempet på brystet og klinket til på volley. Ballen gikk via tverrliggeren og i mål. Vakkert var det også med ti minutter igjen, da Jesús Alfaro bedrev prikkskyting fra skrått hold inne i feltet. Hans skudd fant veien til det bortre hjørnet, og det sto 4-0. Wisla var imidlertid ikke helt ferdige, for i det 88. minutt fastsatt Tamás Kiss sluttresultatet til 5-0 foran 24 314 tilskuere. Mens de jublet over hjemmeseier, måtte resignerte bortespillere innse at de hadde rykket ned. Men i ettertid vet vi at Wisla heller ikke fikk noe å juble for til slutt, da de igjen måtte gi tapt i kvalifiseringen.

Heldigvis virket det å være nokså hyppige avganger for trikkene som dermed fikk fraktet bort de store folkemengdene nokså greit. For min del gikk turen tilbake til gamlebyen, der jeg nå satt meg fore å sjekke ut hva Beer House hadde å by på. Det hadde imidlertid vært en lang dag, så etter to glass fant jeg ut at skulle si meg fornøyd med dagens dont og trekke meg tilbake. En kort trikketur og enda kortere spasertur senere kunne jeg krype til køys på hotellet. Det hadde vært en fin start på Polen-turen, og det var nettopp det…bare starten. Det var nemlig mer i vente, og dagen etter skulle jeg få med meg en dobbel.

Polish ground # 4:
Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola 5-0 (2-0)
I Liga
Stadion Miejski im. Henryka Reymana, 16 May 2025
1-0 Rafal Mikolec (12)
2-0 David Niepsuj (og, 35)
3-0 Lukasz Zwolinski (72)
4-0 Jesús Alfaro (81)
5-0 Tamás Kiss (88)
Att: 24 314
Admission: 40 PLN

Next game: 17.05.2025: Hutnik Kraków v Polonia Bytom
Previous game: 13.05.2025: Idd 2 v Torp
Previous polish game: 18.08.2019: Legia Warszawa v Zaglebie Lubin

More pics

Tirsdag 13.05.2025: Idd 2 v Torp

Det hadde vært flere ting å se frem til i Østfold-kretsen i 2025, og en av de var at det igjen skulle spilles kamper på Nyborg i Aspedammen. De senere årene har man virkelig ikke vært bortskjemt med kamper på den nydelige gressmatta der. Det ble spilt én kamp her sommeren 2022, og det samme i både 2022 og 2018, mens man før det må tilbake til 2016 det var regelmessige kamper der. Det var sannelig på tide igjen, og da fikk man vel bare leve med at det måtte et reservelag til. Det var Idd som hadde bestemt at deres andrelag skulle spille noen hjemmekamper på gresset der, og det var nå duket for den første av disse.

Tilfeldighetene ville det slik at det var Torp som var motstander, og jeg kunne for så vidt mimre tilbake til da jeg selv spilte på Nyborg ikledd den svarte drakta til Torp. Det var en gang i 1980-årene og dn gang var det selvsagt aldersbestemt fotball det dreide seg om, og Aspedammen var motstander, men jeg er sannelig ikke sikker på om det skjedde på gressbanen eller på grusbanen på andre siden av veien. Tilbake i 2025 ville det vært naturlig at allierte meg med Trond, men han var usikker på om han faktisk ville rekke kampen der, så jeg avtalte i stedet med Tom Børkeeiet. Han skulle innom Halden og gå stoplejakt der først, og sa seg villig til å tilby skyss derfra.

Etter å ha busset til Halden, møtte jeg Tom som allerede var på plass, og sammen fortsatte vi mot Aspedammen, som ligger omtrent en mil sør for Halden. Betegnelsen tettsted er ganske litt for grandios for den lille husklyngen rundt det som var Aspedammen stasjon, men man hadde i sin tid både post, telefon-, og telegrafstasjon. Togstasjonen ble opprettet i 1879, men har nå ikke vært betjent siden 1965. Deler av området rundt har store myrstrekninger, og der hentet tidligere Aspedammen Torvbrikettfabrikk råstoff som ble til brensel. Saugbruksforeningens anlegg i Halden var nok den største kunden. Aspedammen Torvstrøinteressentskab produserte på sin side torvstrø til staller, fjøs og binger. Like sør for Aspedammen, ved den lille elven Folkåa, finnes for øvrig spor etter stenalderbosetning.

Det er her, tilsynelatende nesten midt ute i skauen, at man finner Nyborg, eller Aspedammen Stadion om man vil. Vi fikk den på vår venstre hånd da vi kom kjørende, mens den nevnte grusbanen på motsatt side av veien var tatt i bruk som parkeringsplass for anledningen. Vi visste at det ville bli komme en del banehoppere, og et par var allerede på plass da vi svingte inn for å parkere. Ved et par anledninger de siste årene har jeg kjørt forbi her (en gang svingte vi vel til og med inn og tok en nærmere kikk), og vi har da alltid kommentert hvor flott gressmatta her holdes ved like. Nå var det endelig på tide å også få huket av banen ved å se en kamp her.

Jeg var kanskje så vidt innom det, men dette var altså hjemmebanen til Aspedammen IL. De slo seg i 2002 sammen med sin erkerival Paulsbo IL, som hørte hjemme enda litt lenger sør, i Prestebakke. Dessverre betød det naturlig nok også slutten for de nydelige lokaloppgjørene mellom de to. Den nye klubben som ble til som et resultat av sammenslåingen, var som man sikkert skjønner Idd Sportsklubb. Og for de som måtte lure på det, så var Idd navnet på en tidligere selvstendig kommune som i 1967 ble innlemmet i Halden storkommune. Da vi tuslet over på gressmatta, var spillerne i gang med oppvarmingen og syntes å sette pris på en skikkelig gresskamp. Jeg registrerte imidlertid et par merkbare fravær hos torpingene.

Det viste seg at trener Terje og hans sønn og kaptein Andreas begge hadde tatt seg ferie og i stedet befant seg i Ayia Napa. I deres fravær var det Chrisse Hansen som sammen med Steinar Timenes skulle ha ansvaret på sidelinjen, og fra solsenga på Kypros forventet nok kanskje Terje å få rapporter om at de to gjorde jobben og ledet laget mot en fjerde strake seier. Etter tapet i sesongpremieren borte mot HSV, som så ut til å innfri mitt tips som avdelingsfavoritt, sto de nemlig uten poengtap og jaktet sammen med Driv tre poeng bak et HSV som sto med full pott på sine fire kamper. Idd 2 hadde på sin side vunnet to og tapt to så langt. Så får jeg for ordens skyld også nevne at de her er snakk om 6. divisjon Østfold avdeling 1.

Værgudene spilte på lag med arrangøren, og noen av de fremmøtte var allerede i kiosken for å kjøpe seg en avkjølende is eller brus. Nyborg byr på en tribune midt på bortre langside, der man kan hvile akterspeilet på to rader med blå plastseter. Der satt man midt i sola med god oversikt over det som skjedde ute på banen. Klubbhuset med kiosk, garderober og alt annet er bak den ene målet. Det ble etter hvert en del kjente fjes som møtte opp, så det er tydelig at det hadde vært interesse for kampen på Nyborg, som alle også så ut til å sette pris på. Samtlige jeg snakket med roset nemlig både det trivelige anlegget og ikke minst den nydelige naturgressbanen som det denne kvelden skulle spilles kamp på.

Vi fikk se en kamp som innledningsvis bar preg av det som virket å være to litt avventende lag som forsøkte å finne ut av hverandre, og de store sjansene lot vente på seg. Torp ropte på straffe da Ola Nødtveidt gikk i bakken i en duell da han var på vei alene gjennom, men fikk ikke gehør. På tribunen var det noen som mente at den sikkert kunne vørt dømt på, mens majoriteten syntes å mene at det nok ville vært i strengeste laget. Torpingene tilrev seg etter hvert et initiativ, og det siste 10-15 minuttene før pause var de gode. I det 43. minutt tok de også ledelsen da Andreas Brynjeng Sandvik fintet bort oppasseren med en fiks vending og scoret alene med keeper. 0-1, og timingen var fin, for sekunder tidligere hadde det blitt ropt fra Torp-benken at motstanderne begynte å se slitne ut. Kun to minutter senere ble det nettsus igjen, Vi befant oss i omgangens siste ordinære minutt, og etter et frispark inn i feltet og kombinasjoner mellom Emil Thorvaldsen og Sandvik, er det førstnevnte som drar seg fri og dobler ledelsen.

0-2 til pause, altså, og en av torpingene jeg vekslet noen ord med mente at de ville prøve å punktere kampen tidlig i andre omgang. I stedet var det Idd som kom ut i hundre, og tilskuerne hadde knapt rukket å sette seg igjen før reduseringen til 1-2 var et faktum. Etter et innkast inn i feltet, endte ballen hos Eirik Woldheim Hansen som dunket ballen opp i nettaket. Etter dette gikk kampen litt tilbake til samme spor som i første omgang, men utover i omgangen begynte det å bli noen slitne ben. Emil Thorvaldsen var nære på sitt andre for dagen med et skudd i tverrliggeren. Idd-reservene hadde på sin side noen skumle dødballer, og flere på tribunen spådde en utligning etter hvert som det var vertene som i en periode kjørte kampen litt. Torp forsvarte seg imidlertid bra, og Robin Nyberg gikk foran denne kvelden.

En annen Torp-spiller med en god dag på jobb var Andreas Brynjeng Sandvik, og det var han som satt spikeren i kista i det 88. minutt. Skuddet han fyrte av fra rundt 20 meter, så i utgangspunktet ikke ut som om det skulle sette Idd-keeperen på den største prøven, men han har hatt heldigere inngripener, for ballen gikk mellom bena hans og i mål. De svartkledde kunne juble over 1-3, mens lufta naturlig nok gikk litt ut av Idd 2, og etter noen tilleggsminutter kunne torpingene innkassere sin fjerde strake seier. Banehopperne (inkludert Trond, som likevel hadde rukket det, men som nekter for å være banehopper) syntes å være skjønt enige om at det hadde vært en finfin aften på Nyborg, og dro fornøyde hjem. For min del ble dette også siste kamp før min langhelg i Polen, for dagen etter dro André Wauthier og jeg på det som skulle vise seg å bli en bomtur til Bokenäs, der dommeren avlyste kampen kort tid før avspark grunnet en dårlig bane. Polen neste!

Norwegian ground # 261:
Idd 2 v Torp 1-3 (0-2)
6. divisjon Østfold avd. 1
Nyborg, 13 May 2025
0-1 Andreas Brynjeng Sandvik (43)
0-2 Emil Thorvaldsen (45)
1-2 Eirik Woldheim Hansen (46)
1-3 Andreas Brynjeng Sandvik (88)
Att: 43 (h/c)
Admission: Free

Next game: 16.05.2025: Wisla Kraków v Stal Stalowa Wola
Next norwegian game: 20.05.2025: Torp v Skogstrand
Previous game: 12.05.2025: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2

More pics

Mandag 12.05.2025: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter at jeg hadde bestilt meg en tur til Polen for den kommende helgen, rettet jeg oppmerksomheten mot dagens kamp og satt kursen mot Fredrikstad Stadion, der to andrelag skulle møtes. Jeg velger å tro at det likevel var litt prestisje involvert når FFK 2 skulle ta imot Sarpsborg 08 2, og man kunne kanskje også se på det som en oppvarming til årets første oppgjør mellom førstelagene, som var snaut tre uker unna. Denne mandagen dreide det seg om 3. divisjon avdeling 6, der FFK 2 sto med 2-1-2 og sju poeng etter fem kamper, mens 08-reservene hadde notert seg for 3-1-1 og ti poeng. På tabellen var det kun Grei med 11 poeng og Kvik Halden med 13 poeng som var foran sarpingene, som imidlertid hadde denne kampen tilgode og som med seier ville overta tabelltoppen på målforskjell.

Jeg syntes FFK kom godt i gang, og de hadde flere gode tilløp i kampens første ti minutter. Blant annet kom Anders Wergeland på et raid og skulle til å fyre av fra god posisjon da Malik Olatunji gjorde en enorm blokkering. Deretter fikk vi se en utsøkt vipp frem til en FFK-er som ble dyttet i bakken inne i feltet. Det var nok litt for enkelt, og det var ikke de store protestene, men det ville nok ganske sikkert resultert i et frispark om det hadde skjedd i midtsirkelen. 08 var heller ikke ufarlige, og Martin Håheim-Elveseter var gjerne involvert når de var frempå. Han hadde allerede hatt en mulighet da et innlegg i det 13. minutt gikk gjennom hele FFK-feltet, og han fikk en enkel jobb med å sette inn 0-1 på bakre stolpe. Seks minutter senere fikk Szymon Roguski bortimot fullstendig fritt leide mot FFK-målet da han gjorde alt på egen hånd. Han fikk tråklet seg forbi det som var av FFK-ere og pirket ballen mot mål. FFK-keeper Ole Langbråten hadde kommet ut og parerte, men returen satt Roguski i mål, og dermed 0-2.

Etter rundt halvspilt om gang var FFK nære på igjen da de traff tverrliggeren, og de hadde også flere gode muligheter som endte utenfor målet. Der FFK ikke traff mål, var sarpingene mer kliniske, og ikke minst gjaldt det Elveseter, som var den store forskjellen på de to lagene før pause. Han var rett og slett enorm, og ut fra denne første omgangen, forsto jeg litt av hva Trond mente ved å utrope ham til erstatter for Ørjasæter. I det 38. minutt noterte han seg også for sitt andre for dagen da han avanserte inn i feltet og sendte ballen i nettaket. På stillingen 0-3 ble ikke oppgaven enklere for et FFK som et par minutter før pause også ble redusert til ti mann da Arigon Fejzullahu fikk to gule kort på et drøyt minutt.

08-ledelsen følte kanskje at jobben var gjort, for første omgangs gigant Elveseter ble tatt av i pausen, så da slapp i hvert fall FFKs unggutter å slite med ham i andre omgang. Yngstemann på banen skulle for alvor presentere seg snaut tjue minutter ut i omgangen. Det var ikke mer enn noen uker siden at Eirik Granaas fylte 15 år. Nå valset han rundt med halve 08-laget, driblet seg gjennom det som var av forsvarere og satt inn reduseringen til 1-3. En vanvittig scoring av unggutten, og hans første (av forhåpentligvis mange) i FFK-drakta. To minutter senere begynte man også å få tro på en mulig opphenting da Jacob Hanstad la tilbake til Jarle Petzold som plasserte inn 2-3 fra rundt tjue meter. Håpet ble dog raskt knust av sarpingene som rett fra avspark stormet i angrep og gjenopprettet tomålsledelsen ved tidligere FFK-er Alexandru Bengescu. Det er av sine egne man skal ha det, er det noe som heter. Samme mann hadde målgivende da han i det 72. minutt la inn til Isak Bahtijaragic som styrte inn 2-5. Sistnevnte ble tomålsscorer da han åtte minutter senere fastsatt sluttresultatet til 2-6 – et sluttresultat som ikke virkelig ikke fortalte hele historien.

Revisit:
Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2 2-6 (0-3)
3. divisjon avd. 6
Fredrikstad Stadion, 12 May 2025
0-1 Martin Håheim-Elveseter (13)
0-2 Szymon Roguski (19)
0-3 Martin Håheim-Elveseter (38)
1-3 Eirik Granaas (65)
2-3 Jarle Petzold (67)
2-4 Alexandru Bengescu (67)
2-5 Isak Bahtijaragic (72)
2-6 Isak Bahtijaragic (80)
Att: Ca. 150 (est)
Admission: Season Ticket / Free

Next game: 13.05.2025: Idd 2 v Torp
Previous game: 11.05.2025: Ullern 3 v Union Carl Berner

More pics

Søndag 11.05.2025: Ullern 3 v Union Carl Berner

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg befant meg i Oslo, der jeg allerede hadde sett Frigg slå Ullern, men mens poengene ble igjen på (nye) Tørteberg, skulle jeg videre og etter hvert få med meg en kamp til. Turen med T-banen gikk vestover, til nettopp Ullern, der jeg gikk av på stasjonen Bjørnsletta, som ligger et stenkast fra Ullernbanen. Som man skjønner så hadde Ullern Fotball en travel søndag, for jeg hadde som nevnt sett deres førstelag i aksjon i 3. divisjons-kampen på Tørteberg. Kampen jeg nå skulle se var et oppgjør i Oslomesterskapet (også kalt OBOS Cup), og selv om man ved første øyekast på terminlistene skulle tro at også det var klubbens førstelag, var det snarere deres tredjelag som til vanlig spiller i 6. divisjon. Etter den kampen skulle Ullerns andrelag til alt overmål spille kamp mot Korsvoll i 4. divisjon.

Det var altså kampen i Oslomesterskapet jeg kom for å se, og bortelaget var Union Carl Berner, som ledet sin avdeling i 4. divisjon, så jeg forventet at vertene ville få det tøft. Forrige gang jeg så et Ullern-lag på hjemmebane var forresten såpass langt tilbake som høsten 2014, og da gikk kampen på den andre banen, som man nå var i ferd med å bytte kunstgress på. Derfor skulle man nå spille på Ullern kunstgress # 2, og det var da også grunnen til at jeg var her. Jeg fikk snart selskap av Ray Tørnkvist, som jeg endte opp med å se kampen sammen med, og som kunne bekrefte at banen det nå skulle spilles på var identisk med isbanen som også har vært brukt til bandy. Her har de fått på plass en tribune på deler av den ene langsiden, men vi valgte å gå over på motsatt langside for ikke å måtte stå mysende med sola midt i fleisen.

Ikke helt overraskende var det Union Carl Berner som kom best i gang, og etter ti minutter hadde de et tverrliggerskudd. De måtte likevel ikke vente altfor lenge på ledermålet, for to minutter senere kunne de juble da en retur ble trillet inn fra kloss hold av Mathias Bertelsen som med det besørget 0-1. Deretter klarte Ullern-reservene seg nokså godt, og klarte å holde sine bedre rangerte gjester fra livet frem til det 38. minutt. Det var da Jørgen Sønstevold skar inn fra kanten og avsluttet høyt i det bortre hjørnet. 0-2, og det var fortsatt stillingen halvveis. Det hadde foreløpig ikke blitt fullt så stygt som jeg på hjemmelagets vegne hadde ‘fryktet’ tidlig i omgangen, men det var fortsatt én omgang igjen, og der skulle vertskapet få det litt tyngre.

I andre omgangs fjerde minutt skle Lark Kveseth inn 0-3, og ti minutter senere økte Markus Botten til 0-4 med et fint plassert skudd i det bortre hjørnet. Nye to små minutter frem i tid la Lars Kveseth på til 0-5 med sitt andre for ettermiddagen. I det 78. minutt vartet Stian Rosland opp med et kremmerhus som sørget for at det sto 0-6, og med ti minutter igjen av ordinær tid økte Trym Bråtvannsdal til 0-7. Fem minutter senere ble også Stian Rosland tomålsscorer da han fastsatt sluttresultatet til 0-8. Jeg hadde ikke til hensikt å bli igjen for å se Ullern 2 sin kamp like etter, og hadde jeg valgt meg en kveldskamp og gjort dagens dobbel til en trippel, så ville det i stedet blitt Snarøya. Med tanke på kollektivtilbudet hjemme i Fredrikstad-området, var det imidlertid greit å komme seg hjem før bussene sluttet å gå.

Norwegian ground # 260:
Ullern 3 v Union Carl Berner 0-8 (0-2)
Oslomesterskapet (OBOS Cup), 1st round
Ullern kunstgress # 2, 11 May 2025
0-1 Mathias Bertelsen (10)
0-2 Jørgen Sønstevold (38)
0-3 Lars Kveseth (49)
0-4 Markus Botten (59)
0-5 Lars Kveseth (61)
0-6 Stian Rosland (78)
0-7 Trym Bråtvannsdal (81)
0-8 Stian Rosland (86)
Att: 20 (h/c)
Admission: Free

Next game: 12.05.2025: Fredrikstad 2 v Sarpsborg 08 2
Previous game: 11.05.2025: Frigg v Ullern

More pics

Søndag 11.05.2025: Frigg v Ullern

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne søndagen hadde jeg bestemt meg for å dra inn til hovedstaden for en litt spesiell dobbel. Spesiell fordi de to nye banene i begge tilfeller var snakk om baner på anlegg der jeg allerede hadde sett kamp på andre baner på samme anlegg. Planen var å først se 3. divisjons-oppgjøret Frigg v Ullern, for deretter å dra videre til nettopp Ullern for å se Ullern 3 v Union Carl Berner i Oslomesterskapet (OBOS Cup). Deretter var det også muligheter for en tredje kamp på kvelden, men med kollektivtilbudet her, ville det bety en retur til Fredrikstad etter at bussene hadde sluttet å gå. Derfor var planen i utgangspunktet å se de to nevnte kampene, og med en dobbel fikk jeg i det minste litt ut av turen til Oslo.

Etter togturen til hovedstaden, gikk neste etappe med T-banen, da jeg altså skulle starte dagens dont med besøk hos en gammel norsk fotball-storhet. Jeg gikk av på Frøen stasjon og spaserte derfra til det man kanskje kan kalle Nye Tørteberg. Forrige gang jeg så kamp på Tørteberg, var det på den spartanske banen som ligger ned mot Slemdalsveien og Chateau Neuf, og den gang var vel feltet bak det øvre målet en gresslette (og delvis villniss) som tilsynelatende lå nokså ubrukt; i hvert fall hva gjelder organisert fotball i regi av Frigg. I dag er det her deres A-lag spiller sine hjemmekamper, på en ny kunstgressbane som er anlagt siden den gang, og som byr på noe mer og bedre fasiliteter (noe som strengt tatt ikke skal veldig mye til).

Jeg kalte Frigg for en gammel norsk fotball-storhet, og det må være på sin plass når det er snakk om en klubb som i perioden 1914-1921 spilte fem cupfinaler og sikret seg tre Norgesmesterskap. I 1914 var slo de Lyn, Gjøvik (dagens Gjøvik-Lyn) i finalen på Frogner Stadion, mens de to år etter hamlet opp med Ørn (fra Horten) i en finale som ble spilt på Skøitebanen (Øen Stadion) i Trondheim. Det ble finaletap i både 1919 og 1920, for henholdsvis Odd og Ørn, men i 1921 kunne de feire sin tredje cuptittel etter å ha beseiret Odd i finalen på Gressbanen. Frem til 1925 vant de også syv kretsmesterskap, men det gikk etter hvert nedover med Frigg. De nådde en foreløpig siste finale i 1965, da de omsider måtte gi tapt for byrival Skeid etter to omkamper, og deres siste sesong på øverste nivå var i 1973.

Nå er de å finne i 3. divisjon, etter at de rykket ned igjen dit i 2022, og er en av klubbene som var forventet å kjempe i toppen av avdeling 1. Det var tre lag som hadde skilt seg litt ut i toppen allerede, for både Frigg og Junkeren hadde startet med 4-1-0 og sto med 13 poeng på fem kamper. Fløya hadde spilt sin sjette kamp dagen før, og sto med 5-1-0 og 18 poeng, så det var tre poeng som gjaldt for Frigg dersom de ville henge på. Motstander var altså Ullern, som hadde startet årets serie med mer middelmådige 2-0-3 og seks poeng på sine fem kamper hittil. 108 kroner i inngangspenger var en temmelig original sum, men det er vel sikkert for å også dekke avgifter og den slags. Jeg traff dessuten på Ray Tørnkvist som jeg også skulle se mer av senere denne dagen, og foreløpig ble det kun med en rask prat da han måtte forberede seg på sine plikter.

Han skulle ikke minst være speaker denne dagen, men høyttaleranlegget var ikke helt samarbeidsvillig, og fra avstand så det ut som om han sto og mimet da han i realiteten leste opp lagoppstillingene. Ute på banen var det Frigg som fikk den første skikkelig sjansen, og det skjedde i kampens 19. minutt. Ullern-keeperen måtte gi en retur på den første avslutningen, før også den andre ble blokkert. To minutter etter var Ullern nære på et ledermål da Nikolai Knezevic ble spilt gjennom og rundet keeper, men i tillegg til at forsvarer kom seg tilbake på strek, ble vinkelen også litt spiss, og avslutningen traff utsiden av stolpen. Med rundt tre minutter til pause så det ut til at målfarlige Ulrik Ferrer hadde headet Frigg i ledelsen, men det ble annullert og Ferrer ble belønnet med gult kort. I ettertid ser man nemlig at han bruker hånda til å slå ballen i mål. Godt sett av dommeren.

Det skulle likevel bli mer drama før pause, for noen minutter på overtid var sinnene i kok i forbindelse med et frispark til Frigg. Etter en god del knuffing, delte dommerne ut flere gule kort, og en av de gikk til Ullerns Edi Hockic som hadde gult fra før. Det betyr som kjent rødt, og Ullern måtte fullføre kampen med ti mann. De klarte de en stund, men det var naturlig nok Frigg som styrte i jakten på et seiersmål, og det kom omsider med tjue minutter igjen. En lang ball opp mot Ulrik Ferrer, som i duell med en ikke helt heldig forsvarer fikk med seg ballen, rundet keeper og satt inn 1-0. Denne gang var det også helt uten ulovlige tjuvtriks. Med én mann mindre var det ikke lett for Ullern å svare, og Frigg kontrollerte inn seieren og tre poeng. Det viste seg i ettertid at Ray hadde ventet med litt mat til meg i klubbhuset etter kamp, men da hadde jeg allerede dratt av gårde og rettet oppmerksomheten mot neste kamp.

Norwegian ground # 259:
Frigg v Ullern 1-0 (0-0)
3. divisjon avd. 1
Tørteberg # 2, 11 May 2025
1-0 Ulrik Ferrer (71)
Att: 183
Admission: 108 NOK

Next game: 11.05.2025: Ullern 3 v Union Carl Berner
Previous game: 09.05.2025: Selbak v Ekholt

More pics

Fredag 09.05.2025: Selbak v Ekholt

Med torsdagskampen på Tveterbanen, var jeg tilbake i det man må kunne kalle normal gjenge etter turen til Ungarn og Hellas. For første gang i år skulle Selbak denne fredagskvelden spille gresskamp på Selbak Stadion, og det er alltid trivelig når de kan forlate kunstgresset til fordel for naturgresset. Om man kanskje kan kalle det et slags vårtegn, var det i hvert fall lite som vitnet på at værgudene hadde fått med seg akkurat det, for det var en skikkelig sur vind som feide over ‘Solsteika Stadion’. Nå er man jo på ingen måte ukjent med fenomenet vind på Selbak Stadion, men det var nok etter hvert flere av de fremmøtte som i hvert fall tenkte at de kanskje burde kledd seg littegrann bedre denne kvelden.

Mens Selbak rykket opp til 4. divisjon før forrige sesong, fulgte Ekholt etter et år senere, slik at de nå skulle møtes igjen. Selbak sto med 1-1-3 og fire poeng etter sine første kamper, mens nyopprykkede Ekholt på sin side hadde hatt en noe bedre start der de sto oppført med 3-1-1 og ti poeng. De hadde de til felles med Idd, som var det andre nyopprykkede laget, og de to nykommerne hadde foreløpig kun to lag foran seg. Den store forhåndsfavoritten Råde så ut til å leve opp til forventningene der de sto med full pott og dermed 15 poeng, mens Moss 2 sto med 4-1-0 og fulgte to poeng bak. Ingen av de to er uansett forventet å kjempe i toppen, for i denne divisjonen er det stor forskjell på de beste og resten. Jeg mistenkte sterkt at det ville være minst to lag som var svakere enn disse to, slik at mitt tips er at dette oppgjøret vil være et 4. divisjons-oppgjør også til neste år.

Det får imidlertid tiden vise, men Selbak startet i hvert fall best tok også ledelsen i kampens 14. minutt. Det var ingen stor overraskelse at det var Sivert Thorsen som sendte ballen forbi Ekholts keeper og i mål til 1-0. Etter dette ga de imidlertid fra seg initiativet, og Ekholt fikk ta fullstendig over. Gjestene var nære på å utligne fra en corner, da kun en solid redning hindret baklengs. Utligningen skulle likevel komme, og det skjedde i det 39. minutt. Mannen som ble kreditert scoring var Halvor Langvik Mathisen, og 1-1 sto seg også frem til pause. Gratis is i kiosken i anledning fotballtrøyefredagen virket ikke som det store trekkplasteret, for det var nok mye som fristet mer. Noen hadde allerede gått for å sette seg i bilen.

Det hadde ikke hverken Tom Børkeeiet eller Marius Helgå gjort, og jeg traff på de to i pausen. I deres selskap så jeg at Ekholt tok ledelsen i det 57. minutt, og det var kaptein Thomas Måleng som fikk kjempetreff og sørget for 1-2. Tolv minutter senere var vi igjen like langt, og 2-2-målet ble etter hvert notert som et selvmål. Det sto nå og vippet, men jeg syntes Ekholt virket noe skumlere, og mine bange anelser slo til da Måleng sendte gjestene tilbake i ledelsen i det 85. minutt. Med et Selbak som måtte fremover i jakten på utligning, ga det muligheter for Ekholt, og Måleng var ikke snauere enn at han på overtid økte til 2-4 og samtidig fullførte sitt hattrick. Drøyt fire minutter på overtid satt Halvor Langvik Mathisen den siste spikeren i kista ved å sette inn 2-5. Slik endte det også i en kamp som lenge sto og vippet men der Ekholt trakk det lengste strået.

Revisit:
Selbak v Ekholt 2-5 (1-1)
4. divisjon Østfold
Selbak Stadion, 9 May 2025
1-0 Sivert Thorsen (14)
1-1 Halvor Langvik Mathisen (39)
1-2 Thomas Måleng (57)
2-2 Emil Lia (og, 69)
2-3 Thomas Måleng (85)
2-4 Thomas Måleng (90+1)
2-5 Halvor Langvik Mathisen (90+5)
Att: 83 (h/c)
Admission: Optional

Next game: 11.05.2025: Frigg v Ullern
Previous game: 08.05.2025: Tveter v Trosvik

More pics