Fredrikstad Fotballklubb skulle spille viktig hjemmekamp mot Odd klokken 18.00 denne lørdagen, men sammen med Jon Erik hadde jeg valgt å lade opp med tidlig kamp i Sverige, der vi hadde sett at IFK Lane måtte gi tapt for sine gjester fra Smögens IF. Nå gikk ferden tilbake mot Norge og Fredrikstad, og i 16.30-tiden kunne vi parkere i Fredrikstad sentrum, der det virket å være litt amper stemning mellom deler av de to lags supportergrupperinger. Da jeg i slutten av mai var i Tromsø for å se FFK der, hadde jeg truffet på den engelske groundhopperen Jeremy på en breddekamp oppe i det høye nord, og vi har holdt en viss kontakt. Nå hadde han meldt sin ankomst til Fredrikstad, og jeg gikk bort for å møte ham utenfor Saints, der han sto og ventet som avtalt.
Det ble tid til et glass inne på Saints, og samtale med en del kjente, før vi gikk for å ta oss innenfor portene og ta oppstilling på Sørsia. Status var den at Bodø/Glimt fortsatt ledet, men mer vesentlig for dagens kamp var at FFK lå på femteplass. De hadde tre poeng opp til Molde, og fem poeng opp til Brann og Viking. Samtidig luret Rosenborg kun ett poeng bak, med KFUM ytterligere ett poeng bak der igjen. Nå håpet vi at FFK ville reise seg etter tapet i Haugesund, og det var det også mange som forventet når dagens motstander Odd tross alt lå sist. Laget fra Grenland hadde to poeng opp til Lillestrøm og Sandefjord, og tre poeng opp til FK Haugesund som nå lå på sikker plass.
FFK startet godt, og nykommer Henrik Skogvold kunne sendt hjemmelaget i en tidlig ledelse, men Odd-keeperen hindret nettkjenning. Etter at FFK hadde styrt det første kvarteret, begynte det å jevne seg litt mer ut, men det var fortsatt FFK som var det førende laget. De hadde tilsynelatende også god kontroll defensivt, og et skudd over fra Syver Aas var vel det nærmeste Odd kom før pause. Hjemmelagets Skogvold var på sin side nære på sitt første mål i den flotte FFK-drakta da han etter en drøy halvtime fyrte løs, men han ble dessverre stoppet av en glimrende redning fra Odd-keeperen. Noen begynte å lure på om det skulle bli en ny frustrerende kamp, der FFK slet med å bryte ned Odd-forsvaret, og det sto da også 0-0 til pause.
Ti minutter etter hvilen fikk Jeppe Kjær akkurat sendt ballen videre til Patrick Metcalfe, hvis skudd ble godt reddet av Odds keeper, men dommeren pekte på straffesparket for en felling på Kjær. VAR-uvesenet måtte selvsagt inn å sjekke, men straffespark ble det, og Morten Bjørlo var sikkerheten selv da han satt inn 1-0. Litt senere var Bjørlo uhyre nære å bli tomålsscorer da han sendte et frispark i undersiden av tverrliggeren. I det 82. minutt skulle likevel FFKs andre mål komme, og dette var vel første gang et av de lange innkastene til Daniel Eid førte til scoring, for inne i feltet headet Henrik Kjelsrud Johansen inn 2-0 til stor jubel. Det ble også sluttresultatet, og FFK sanket tre nye poeng etter å ha gjort en god kamp igjen. Litt synd at det var under 6 000 til stede, riktignok, men vi sa oss fornøyd. Det som for oss skulle bli en svipptur innom Lille Dragen, ble et litt lenger opphold der, før kvelden ble avsluttet på Rodgers Pub på Selbak.
Revisit: Fredrikstad v Odd 2-0 (0-0) Eliteserien Fredrikstad Stadion, 1 September 2024 1-0 Morten Bjørlo (pen, 59) 2-0 Henrik Kjelsrud Johansen (82) Att: 5 976 Admission: Season Ticket
Denne lørdagen skulle FFK i aksjon med hjemmekamp mot Odd, men det skulle skje klokken 18.00, og Jon Erik hadde tydeligvis fått ånden over seg, for han tok til orde for å dra ned til Sverige og se en tidlig kamp der først, i stedet for å bare sitte på pub og tylle i oss øl før kampen. Nede i Uddevalla-traktene skulle nemlig IFK Lane ta imot Smögens IF til kamp klokken 13.00, og jeg var ikke spesielt vond å be, så vi var snart på vei sørover mot grensen igjen, klare for å besøke en ny svensk bane. Det ble tid til en liten stopp i Uddevalla, der vi fikk tatt ut noen penger og kjøpt oss litt mat. Noen minutter før avspark hadde vi da også klart å orientere oss frem til Lanevallen, parkert bilen og betalt oss inn med 50 kroner hver.
Selv om kun tar et kvarters tid å kjøre fra sentrale Uddevalla og opp til Lanevallen, må den sies å ligger temmelig landlig til ute på bygda. Man får inntrykk her av en nokså grisgrendt beliggenhet, men man er egentlig kun en drøy mil nord for Uddevalla, og for øvrig et par kilometer nord for det lille tettstedet Lane. Det enda mindre Lane-Ryr er heller ikke så langt unna. Vi ble fortalt at grensen til Dalsland var noen få hundre meter lenger fremme i forhold til der vi hadde tatt av länsväg 172 og svingt inn avkjørselen til Lanevallen, der spillerne allerede var ute på banen og gjorde seg klare til avspark da vi fikk parkert og betalt oss inn.
IFK Lane ble stiftet i 1967, og det skjedde ved at de to klubbene Lane BK og IFK Lane-Ryr slo seg sammen. Som så mange andre IFK-klubber, spiller de i blå-hvite striper slik som eksempelvis IFK Göteborg. Deres foreløpig siste sesong i Division 4 var i 2015, da de rykket ned, og siden den gang har de vært å finne i Division 5 Bohuslän, som vi nå skulle se kamp i for andre dag på rad. Vallens IF toppet tabellen med 33 poeng; tre poeng foran Lysekils AIK og ni poeng foran treer Hamburgsunds IF. Deretter var det en luke ned til trioen IFK Strömstad, dagens bortelag Smögens IF, og Svarteborg FK, som sto med 19 poeng. For IFK Lane sin del lå de med sine 13 poeng nest sist med kun Herrestads AIF 2 bak seg, etter at Svenshögens SK dessverre har trukket sitt lag.
Lanevallen ligger som sagt temmelig landlig. Da den ble anlagt tidlig i 1930-årene, var det som hjemmebane for Lane IF, men den ble i 1935 tatt over av Lane BK. Da nytt klubbhus ble bygget i 1973, var det som man forstår etter sammenslåingen og stiftelsen av dagens klubb. Dette klubbhuset står på en gressvoll på langsiden der vi entret, og hvor fasilitetene ellers består av noen benker som er satt ut. På motsatt langside er det også en gressvoll, og der man man installert noen benkerader i denne vollen, hvor en kar nå lå rett ut og nøt en flott sensommerdag ved å sole seg i bare shortsen. Også vi koste oss på Lanevallen, der vi nå skulle tilbringe et par timer ved å se fotball, og etter en tur i kiosken var også vi klare for kamp.
Gjestene fra Smögen tok en tidlig ledelse da Johan Hansson headet inn 0-1 allerede i kampens tredje minutt, og seks minutter senere slo de til igjen da Theo Jansson doblet ledelsen. Det var ikke engang ti minutter spilt, og det sto 0-2. Det så ikke spesielt bra ut for IFK Lane. I det 14. minutt fikk de imidlertid en redusering da Joel Jensen sørget for 1-2 med et kontant skudd i mål. Deretter hadde vertene en kjempesjanse der det ble blokkering, skudd i stolpen, ny blokkering, og til slutt et skudd like over. I det 30. minutt kom IFK Lane i angrep igjen, og det ble spilt til bedre plasserte Matthias Ullberg som utlignet til 2-2. Fire minutter senere hadde IFK Lane snudd kampen da et frispark fra Theo Strömberg gikk rett i mål. Dermed sto det 3-2 da lagene gikk i garderoben for å ta pause.
Også i den andre omgangen startet Smögen best, og Johan Hansson utlignet tidlig til 3-3 etter kun et par minutter av omgangen. I det 58. minutt var Smögen også tilbake i ledelsen. Et frispark til bakerste stolpe ble headet inn igjen i feltet, og ballen ble stusset videre i mål til 3-4. Med snaut tjue minutter igjen av ordinær tid fikk imidlertid Smögen en spiller utvist, men de klarte å stå imot, og på overtid var de uhyre nære på å øke da et skudd fra nesten midtbanen traff tverrliggeren. Det endte uansett med borteseier 3-4, og Smögen kunne ta med seg tre poeng hjem mens IFK Lane fortsetter å slite på nedre del av tabellen. For vår del var det bare å komme seg i bilen og sette kursen hjemover mot Fredrikstad og FFKs kamp der.
Swedish ground # 65: IFK Lane v Smögens IF 3-4 (3-2) Division 5 Bohuslän Lanevallen, 31 August 2024 0-1 Johan Hansson (3) 0-2 Theo Jansson (9) 1-2 Joel Jensen (14) 2-2 Matthias Ullberg (30) 3-2 Theo Strömberg (34) 3-3 Johan Hansson (47) 3-4 Abdullah Hayder Abdulameer Al Jumaili (50) Att: 69 Admission: 50 SEK
Mest aktuelt for meg denne fredagen hadde vært lokaloppgjøret mellom Greåker og SFK på Moa, og det var den kampen jeg vurderte da jeg hadde vært inne i Fredrikstad sentrum en tur for å ordne nytt telefonnummer. Kun sekunder etter at jeg hadde fått satt i det nye SIM-kortet, mens jeg satt på bussen hjem på vei over Fredrikstadbrua, ringte imidlertid Jon Erik meg på Messenger og lurte på om jeg var lysten til Sverige for å se kamp. Han hadde nemlig blinket seg ut en kamp i Stenungsund, der Vallens IF skulle ta imot Svarteborg FK, og jeg var ikke sen om å si ja til det. Dermed ble det raskt lagt nye planer, og jeg kunne snart hoppe av bussen der han sto og ventet, slik at vi kunne sette kursen sørover mot grensen. Nå som E6 ved Stenungsund har åpnet igjen etter kvikklere-skredet, gjorde det også veien dit litt enklere.
Omtrent en time og tre kvarter senere hadde vi derfor parkert utenfor Store Höga IP, som var åsted for kampen. Stora Höga er et tettsted noen kilometer sør for Stenungsund, og har rundt 3 000 innbyggere. Stenungsund vil naturlig nok være mer kjent for de fleste, og det er senteret for kommunen med samme navn. Vi befinner oss her på den svenske Bohuslän-kysten, på innsiden av øyene Orust og Tjörn. Der ble Stenungsund på 1800-tallet et populært bade- og feriested for blant annet innbyggerne i Göteborg. I 1940- og 1950-årene skjøt den kommersielle og industrielle utviklingen fart; ikke minst med åpningen av et oljekraftverk. Siden det har Stenungsund utviklet seg til et senter for petrokjemisk industri, og huser blant annet Europas største propanlager. Stenungsund hadde i 2020 omkring 15 000 innbyggere.
Vallens IF ble stiftet i 1958, og etter et opprykk til Division 3 i 1998, spilte de fem sesonger på det som da var nivå 4. Da de rykket opp igjen fra Division 4 i 2005, ble de værende på nivå 5 til tross for at de var tilbake i Division 3. Det kan enkelt forklares med at det i forkant av 2006-sesongen ble endringer i det svenske divisjonssystemet med et nytt tredjenivå i form av de nye Divison 1-avdelingene (Norra og Södra). To år senere spilte Vallen på nivå 7, men så sent som i 2015 var de å finne i Division 3 igjen (nivå 5). I 2022 hadde de surret seg ned til Division 6, men rykket opp det året, og spiller nå i Division 5. Klubbens kanskje mest kjente spiller er Martin Pringle som var proff i blant annet både Premier League (med Charlton Athletic) og i Portugusiske Benfica. I tillegg vil noen her hjemme sikkert huske Svante Samuelsson fra hans tid i Brann.
Vallens IF spilte lenge sine hjemmekamper på Ekarvallen, på den andre siden av E6. Gressbanen der ligger nå dessverre ubenyttet, mens man nå benytter kunstgressbanen på nye Stora Höga IP, der man åpnet et nytt anlegg for noen år siden. Alt av fasiliteter er å finne på den ene langsiden, der man på den ene halvdelen har en liten tretribune med noen få avsatser. Bortenfor dette står det dessuten noen benker og bord. Det var 60 kroner å betale per person i inngangspenger, og siden jeg ikke hadde rukket å ta ut noen svenske penger, måtte Jon Erik legge ut for meg foreløpig, men nå var vi klare for kamp. Vi fikk ganske snart også selskap av min kompis Håkan, som i tillegg til å være GAIS-supporter også liker å se fotball rundt i regionen. Tabellen for Division 5 Bohuslän viste at hjemmelaget Vallen toppet ett poeng foran toer Lysekils AIK til tross for å ha én kamp mindre spilt. Bak de og treer Hamburgsunds IF, var det veldig tett, men bortelaget Svarteborg FK befant seg på en sjetteplass, elleve poeng bak serieleder Vallen.
Det var serielederne som tok en tidlig ledelse i kampens sjuende minutt, og Arvid Sandahl var mannen som sørget for hjemmeledelse med 1-0. Det tok imidlertid kun fire minutter for Svarteborg å svare, og det var Kevin Kallin som satt inn utligningen etter drøyt ti minutters spill. Deretter ble det måltørke frem mot pause mens praten gikk mellom oss, og Vallen-trener Joakim Holm var åpenbart ikke fornøyd med det han så, og kalte det i ettertid en av deres dårligste førsteomganger for året. Det hadde nemlig vært nokså jevnspilt selv om Vallen var serieleder. sto 1-1 da dommeren blåste i fløyta for å signalisere pause, så har var fortsatt alt å spille for i de siste 45 minuttene etter hvilen.
Arvid Sandahl var nok en gang frempå tidlig i andre omgang og sendte vertene tilbake i ledelsen, og da August Ahlberg Josefsson fikk godt treff og økte til 3-1 i det 64. minutt, virket det egentlig avgjort. Kun tre minutter senere var det derimot kamp igjen likevel, da Kevin Kallin også ble tomålsscorer ved å på herlig vis heade inn reduseringen til 3-2 på et innlegg. Nærmere kom ikke Svarteborg, som dermed måtte reise hjem til Dingle uten poeng, mens Vallen tok sin sjette strake seier og konsoliderte plassen på toppen av tabellen. Det var bare å ta farvel med Håkan og sette kursen hjemover etter en ny fin tur over grensen med Jon Erik. Det hadde vært nokså lenge siden sist, men denne helgen skulle vi igjen få en solid dose svenske kamper.
Swedish ground # 64: Vallens IF v Svarteborg FK 3-2 (1-1) Division 5 Bohuslän Stora Höga IP, 30 August 2024 1-0 Arvid Sandahl (7) 1-1 Kevin Kallin (11) 2-1 Arvid Sandahl (50) 3-1 August Ahlberg Josefsson (64) 3-2 Kevin Kallin (67) Att: 75 Admission: 60 SEK
Denne dagen var det opprinnelig oppgjøret mellom Eika Krapfoss og Gresvik 2 jeg etter hvert hadde begynt å titte mest på, men heldigvis dobbeltsjekket jeg en ekstra gang utpå formiddagen, og da hadde kampen forsvunnet fra dagens kamper på NFFs sider. Det var ingen informasjon å finne fra noen av klubbene, men jeg satset på at kampen ikke hadde forsvunnet uten grunn, og valgte å gjøre om på planene. Senere viste det seg ganske riktig at kampen hadde fått ny dato i slutten av september. Innen den tid hadde jeg uansett bestemt meg for at kveldens kamp ville bli Navestad sin hjemmekamp mot Berg 2. For tredje dag på rad busset jeg oppover med en FFK-kompis, men mens jeg skulle til Navestad, skulle han til Mobakken for å se Borgen v Kråkerøy, som var en av de andre kampene jeg hadde vurdert.
Det var imidlertid ikke så altfor lenge siden jeg var på Mobakken, mens jeg ikke hadde sett kamp på Navestadbanen på godt over et år, så det var noe av bakgrunnen for mitt valg. Etter å ha byttet buss oppe ved St. Olavs voll i Sarpsborg, hoppet min kompis av i nærheten av Mobakken mens jeg ble med videre ned mot Bede, der jeg ankom Navestadbanen med drøyt fem minutter til avspark. 7. divisjon Østfold avdeling 3 ble toppet av Idd 2 med 28 poeng på sine 11 kamper hittil. De lå à poeng med toer Hafslund, men sistnevnte hadde også spilt to kamper mer. De hadde også Inter Halden som lå fire poeng bak tetduoen. Ett poeng bak der igjen fulgte Navestad, med Aremark ytterligere ett poeng bak. Derfra var det en luke ned til Berg 2 som sto med 16 poeng på tolv kamper.
Navestadbanen viste seg nok en gang å være et trivelig sted å se fotball på herlig naturgress, og her skulle de fremmøtte få god underholdning i løpet av de første 45 minuttene. Allerede i kampens andre minutt ble Navestads Patrick Hunstad spilt gjennom, og han gjorde ingen feil da han sendte vertene i føringen 1-0. Samme mann doblet også ledelsen kun tre minutter senere, og jeg begynte å ane en aldri så liten målfest. I kampens tolvte minutt headet Didrik Klipper inn reduseringen til 2-1 for Berg-reservene, med kun tre minutter senere gjenopprettet Patrick Hunstad tomålsledelsen samtidig som han noterte seg for hattrick. Målkalaset fortsatte, for kun sekunder senere svarte gjestene, men Markus Olaussen var nok litt heldig med sitt frispark fra like utenfor 16-meteren, mens Navestad-keeperen var langt mindre heldig da han slapp ballen mellom bena slik at det sto 3-2.
Som om ikke det var nok, dunket Olav Brennvall inn utligningen til 3-3 på bakre stolpe etter tjue minutters spill, og to minutters tid senere hadde Berg 2 snudd kampen da Didrik Klipper headet inn sitt andre og sørget for borteledelse 3-4 etter halvspilt førsteomgang. Navestad-keeperen ba på det tidspunktet om å bli byttet ut, til protester fra lagkamerater og lagledere, men da Berg i det 35. minutt økte ledelsen til 3-5 etter at et innlegg gikk via en Navestad-spiller og i mål, hadde sisteskansen fått nok og gikk rett og slett av. En av innbytterne mente han hadde slitt med en vond tommel, men uansett måtte en ny mann ta over keeperhanskene for hjemmelaget. På overtid fikk Patrick Hustad kjempet inn sitt fjerde og redusert til 4-5 for vertene, men det var slett ingen fornøyd Navestad-gjeng som tok pausepraten ute på gressmatta.
De hadde startet bra, men falt veldig sammen, og presset ble til tider helt fraværende utover i førsteomgangen. Nå manet de hverandre til innsats og forsikret hverandre om at dette skulle de snu greit i den andre omgangen. Slik gikk det ikke, og selv om Navestad prøvde, hadde også Berg 2 sine muligheter. Da vi nærmet oss halvspilt omgang, oppsto det et voldsomt håndgemeng som blant annet endte med at Berg fikk en spiller utvist, men heller ikke det klarte Navestad å utnytte til sin fordel i løpet av tiden som gjensto. Etter målfesten i første omgang, ble vi nemlig vitne til en målløs andreomgang, og dermed endte det 4-5. Selv om bussen var forsinket, rakk jeg med nød og neppe å bytte til Fredrikstad-bussen ved St. Olavs voll, der jeg igjen havnet på samme buss som min kompis som hadde sett Kråkerøy valse over Borgen på Mobakken.
Revisit: Navestad v Berg 2 4-5 (4-5) 7. divisjon Østfold avd. 3 Navestadbanen, 28 August 2024 1-0 Patrick Hunstad (2) 2-0 Patrick Hunstad (5) 2-1 Didrik Klipper (12) 3-1 Patrick Hunstad (15) 3-2 Markus Olaussen (16) 3-3 Olav Brennvall (21) 3-4 Didrik Klipper (23) 3-5 Marius Myrvold (og, 35) 4-5 Patrick Hunstad (45+2) Att: 38 (h/c) Admission: Free
For andre kveld på rad skulle jeg på lokal breddekamp sammen med en FFK-kompis, og denne gang var det min gamle klubb Torp som igjen skulle få besøk. De skulle ta imot Askim Fotball 2 til en svært viktig kamp i bunnen av Østfold-kretsens 5. divisjon, og den hadde jeg til hensikt å få med meg all den tid det ikke hadde blitt noen tur over grensen. Da jeg kom opp på bussholdeplassen, kunne min kompis – som tok bussen fra Fredrikstad sentrum – melde om en forsinkelse på rundt ti minutter, men vi ankom likevel Sportsplassen på Torp med noen minutter til avspark, idet spillerne var på vei ut på banen.
I toppen av 5. divisjon utkjempet Idd og Ekholt en duelle, og de hadde begge sanket 39 poeng hittil, men mens Idd hadde spilt 15 kamper, hadde Ekholt spilt to mer. De to hadde en luke på ni poeng ned til Rakkestad på tredje, og var nå favoritter til å ta de to opprykksplassene (dersom Idd ønsker det i år, i motsetning til i fjor). Som jeg var inne på var kampen vi skulle se denne kvelden imidlertid mellom to lag som var langt mer opptatt av det som skjedde i den motsatte enden av tabellen. Torp lå sist med seks poeng, selv om de kom fra en overraskende og meget sterk borteseier over Rakkestad. Det hadde blant annet med å gjøre at Trøgstad/Båstad – som lå tre poeng foran – også kom fra en imponerende seier over Ekholt. Mellom de to lå Askim Fotball 2 med sine sju poeng, så det var viktige poeng på spill denne kvelden.
Jeg bet meg imidlertid tidlig merke i at Torp-keeper Chrisse Hansen glimret med sitt fravær. Det er ikke lenge siden han kom tilbake fra et langt skadeavbrekk etter at Torp hadde spilt store deler av sesongen uten målvakt og med utespillere i mål, og jeg fikk nå bekreftet at han skal ha skadet korsbåndet i den nevnte kampen mot Rakkestad. Det er jo bare trist, men man får ønske ham god bedring og håpe han kan være tilbake igjen så fort som mulig. Jeg fikk i ettertid høre at det hadde blitt ringt rundt til både den ene og den andre av tidligere keepere, og mannen som nå voktet torpingenes mål var tidligere Gresvik-keeper Eddy Slettum. Det er sprekt gjort av en som vel er godt opp i 50-årene.
Allerede i kampens fjerde minutt viste han at han ikke hadde glemt gamle kunster, for da en Askim-spiller kom alene mot mål, reddet han mesterlig. Fire minutter senere måtte han derimot kapitulere da spillende trener Kawan Hussaini sendte gjestene i føringen 0-1. Torp brukte imidlertid kun tre minutter på å svare, og det var en herlig scoring fra langt hold av kaptein Andreas Jonassen som sørget for 1-1, selv om jeg fra min posisjon ikke forsto helt hva keeper drev med i den situasjonen. Joachim Hansen hadde derimot en suser like over for Torp, og like etter hadde vertene en kanon som smalt i tverrliggeren. Det var i stedet Askim som igjen tok ledelsen i det 22. minutt, og igjen var det Kawan Hussaini som fikk ballen i mål. Igjen tok det torpingene kun tre minutter å utligne, og denne gang skjedde det fra en corner. Erlend Sira ble til slutt kreditert, og det sto 2-2. Det sto seg også til pause, da vi tok en tur inn i varmestua.
Selv om Torp hadde hatt en periode der de presset på, virket det stort sett enda skumlere når Askim gikk i angrep og forsøkte å spille seg gjennom. Fem minutter etter pause hadde gjestene et skudd i stolpen, og halvveis ut i den andre omgangen traff de stolpen nok en gang. Det gikk mot poengdeling da Joachim Nilsen Glosli fant veien til mål i det 88. minutt. Askim Fotball 2 tok ledelsen for tredje gang, og denne gang var det avgjørelsen som falt. Torp klarte ikke å slå tilbake med nok en utligning, og dermed endte det med borteseier 2-3. En viktig seier for gjestene, og tilsvarende skuffende for hjemmelaget som bare må se fremover mot neste kamp, som for deres del er bortekampen mot Drøbak/Frogn 2.
Revisit: Torp v Askim Fotball 2-3 (2-2) 5. divisjon Østfold Sportsplassen, 27 August 2024 0-1 Kawan Hussaini (8) 1-1 Andreas Jonassen (10) 1-2 Kawan Hussaini (22) 2-2 Erlend Sira (25) 2-3 Joachim Nilsen Glosli (88) Att: 26 (h/c) Admission: Free
Vel hjemme fra turen til Haugesund, var det ingen grunn til å ikke starte den nye uken med en breddekamp, og jeg valgte å ta turen til Hafslundbanen, der Hafslund skulle ta imot Veum 2 til kamp i 7. divisjon Østfold avdeling 3. Etter å ha busset opp til Hafslund med en kompis, ankom vi med rundt tjue minutter til avspark, og det er greit å registrere at det ikke bare er undertegnede som reagerer på at en flott gressbane ligger helt ubenyttet ved siden av den nye kunstgressbanen man foretrekker å spille på selv i august måned. Denne avdelingen ble toppet av Idd 2, som sto med 28 poeng på 11 kamper hittil. På andreplass fulgte nettopp Hafslund, tre poeng bak, men også med én kamp mer spilt. De ble igjen jaktet av Inter Halden, Aremark og Navestad.
For bortelaget Veum 2 sin del, lå de helt sist uten et eneste poeng fra sine 12 kamper hittil, og vi forventet derfor nokså grei skuring for hjemmelaget denne kvelden, selv om alle kamper skal spilles. For de som håper på et førstelag opp fra denne avdelingen, kunne det også se ut som om Hafslund var de man først og fremst måtte sette sin lit til. Det gikk snaut ni minutter før Ole Sivert Bergsland styrte inn 1-0, og kun tre minutter senere doblet han vertenes ledelse. Det mest overraskende var kanskje at det deretter gikk tjue minutters tid før han styrte inn et innlegg og økte til 3-0 med sitt tredje for dagen, før Mursal Mahamud økte til 4-0 et par små minutter senere. Det var også stillingen halvveis, men ledelsen kunne vært enda større om det ikke hadde vært for et par solide misser og ikke minst noen gode redninger fra Veum-keeperen.
I andre omgang skulle Veum 2 virkelig få kjørt seg. Tidlig i omgangen satt Marcin Niedzwiecki inn 5-0 på en retur etter et skudd i tverrliggeren. Hafslund traff dessuten tverrliggeren igjen et par minutter før Eirik Holten headet inn 6-0 fra en corner. Ole Sivert Bergsland noterte seg deretter for sitt fjerde med et herlig skudd fra rundt 30 meter som seilte inn i krysset. Deretter var det fritt frem foran mål da Bawan Ahmed satt inn 8-0 med drøyt tjue minutter igjen. Joakim Karlsen og Martin Arntsen scoret deretter hvert sitt mål på kun et minutts tid, før Sivert Sundell sørget for 11-0 ved å curle ballen vakkert inn i det bortre hjørnet. Hafslund hadde ytterligere et skudd i tverrliggeren, men sekunder senere satt likevel 12-0 signert Bawan Ahmed.
Martin Arntsen pirket inn 13-0, før også Bawan Ahmed noterte seg for hattrick ved å fastsette sluttresultatet til 14-0 i kampens siste ordinære minutt. Det var naturligvis ingen grunn til å legge til noe særlig, og da sluttsignalet gikk kunne vi ile bort til bussholdeplassen rett utenfor Hafslundbanen for å komme oss med bussen inn mot Sarpsborg sentrum. Selv om det er moro med mye mål, er det jo selvsagt å foretrekke når det er mer jevnspilt, for spenningen er jo ikke akkurat til å ta og føle på når man får så store seire som dette. Hafslund var nærmere 20 mål og vel så det enn hva Veum 2 var et trøstemål, for å være helt ærlig. Vel, inne i Sarpsborg hoppet vi på hver vår buss, etter å ha avtalt ny kamp sammen kvelden etter.
Revisit: Hafslund v Veum 2 14-0 (4-0) 7. divisjon Østfold avd. 3 Hafslundbanen KG, 26 August 2024 1-0 Ole Sivert Bergsland (9) 2-0 Ole Sivert Bergsland (12) 3-0 Ole Sivert Bergsland (33) 4-0 Mursal Mahamud (35) 5-0 Marcin Niedzwiecki (50) 6-0 Eirik Holten (63) 7-0 Ole Sivert Bergsland (68) 8-0 Bawan Ahmed (70) 9-0 Joakim Karlsen (73) 10-0 Martin Arntsen (75) 11-0 Sivert Sundell (83) 12-0 Bawan Ahmed (85) 13-0 Martin Arntsen (88) 14-0 Bawan Ahmed (90) Att: 26 (h/c) Admission: Free
FFKs bortekamp mot FK Haugesund var en av de jeg hadde sett frem til denne sesongen, for Haugestund Stadion hadde jeg fortsatt ikke besøkt, og jeg hadde vel for så vidt heller ikke vært i Haugesund by siden jeg var liten, så da kampen ble terminfestet, var jeg raskt ute med å bestille fly og hotell sammen med noen andre. I dagene og timene opp mot avreise ble det litt grunn til bekymring grunnet hos de kabinansatte i SAS, som vi skulle fly over med, men da vi sto opp lørdag morgen var det fortsatt ingen varsler som indikerte at vår avgang ville bli rammet. Det var heldigvis ingen kjepper i hjulene, og dermed slapp vi å kjøre hele veien til Haugesund – som var reserveløsningen vi hadde diskutert – og dermed var det med Gardermoen som mål at vi satt av gårde etter at Jon Erik og Pål hadde plukket meg opp.
SK 308 hadde avgang klokken 13.50, men allerede mer enn tre timer før dette var vi på plass og hadde parkert. Siden prisforskjellen var på kun 180 kroner, hadde vi valgt å oppgradere og inkludere blant annet lounge, der vi koset oss et par timer med både mat og øl og fikk særs god valuta for investeringen. Overfarten tok rundt tre kvarter, og vel fremme fant vi snart en maxitaxi som skysset oss inn til sentrum og våre to hoteller. Sammen med Pål hadde jeg bestilt et dobbeltrom på Scandic Haugesund, der vi skulle overnatte fra lørdag til søndag. Der viste det seg at innsjekking egentlig ikke var før klokken 16.00(!), men vi fikk likevel snart sjekket inn og installert oss. Deretter bar det ut i Haugesund for å få seg en øl.
Haugesund bør være kjent for de aller fleste, men stedet vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene. Selv om silda senere forsvant, har byen fortsatt en sterk maritim tilknytning gjennom blant annet verftsindustri og shipping. Ved starten av fjoråret ble byens innbyggertall fastslått til drøyt 46 000; hvorav en del av disse riktignok bor på Karmøy-siden. Haugesund har siden 2006 vært tilholdssted for Sjøfartsdirektoratet. Byen er også regionsenter ikke bare for Haugalandet, men også deler av Sunnhordland. Var første stopp ble nå Captain’s Cabin, før vi fortsatte ned mot bryggepromenaden langs Smedasundet. Etter en tur innom Folkebaren, der vi fikk samlet oss, gikk vi etter hvert for å spise et bedre måltid på Carlo’s Bistro. Deretter oppsøkte vi Sportsbaren og slo oss ned der. Noen tok tidlig kvelden, men sammen med noen FFK-ere som hadde kommet over allerede fredagen, var jeg også innom Stuelands Abothek og The Irish Viking før jeg til slutt kom meg i seng.
Formen var ikke all verden å skryte av da jeg våknet på kampdagen søndag morgen, men vi kom oss ned for å få i oss litt frokost, selv om apetitten ikke var helt på topp. Vi sjekket ikke ut før vi måtte, men i 12-tiden forlot vi hotellet og tuslet ned til Mackkjelleren, som hadde blitt avtalt som møtested. Dit hadde vi også med bagasjen, siden vi skulle rett til flyplassen etter kampslutt. Etter noen timer der, hadde uansett formen tatt seg opp noe da det var på tide å sette kursen mot Haugesund Stadion. En tidligere Fredrikstad-beboer som nå var bosatt i Haugesund var snill nok til å skysse oss dit opp, og etter å ha gått rundt til borteseksjonen, kunne vi ta oss inn der med rundt tjue minutter til avspark. Samtlige billetter til dagens kamp hadde for øvrig kostet 50 kroner, så det var det heller ingenting å si på.
FK Haugesund er en av disse ‘bastard-klubbene’ som er et resultat av at andre klubber slår sammen sin elitesatsing mens de fortsetter som breddeklubber på egen hånd. I dette tilfelle var det Haugar og Djerv 1919 som høsten 1993 gikk sammen og stiftet FK Haugesund. De tok Haugar sin plass i 2. divisjon før 1994-sesongen, og debutsesongen endte i suksess og opprykk. Som om ikke det var nok, rykket de to år senere opp til Eliteserien, der de debuterte med en niendeplass før de året etter rykket ned. Nytt opprykk ble fulgt opp og nytt nedrykk, og i 2004 rykket de også ned igjen til 2. divisjon. De returnerte til 1. divisjon på første forsøk, men måtte vente til 2009 før de igjen kunne feire retur til øverste nivå. De har imidlertid holdt seg der siden den gang, med tredjeplassen i 2013 som bestenotering i ligaen. Klubben har to ganger spilt seg frem til cupfinale, men både i 2007 (mot Lillestrøm) og 2019 (mot Viking) måtte de gi tapt.
Haugesund Stadion ble i 1920 åpnet under navnet Haugesund kommunale idrettsplass, og på folkemunne går den lokalt også under navnet ‘Gamlå’. Den første tribunen kom på plass i 1925, men det har skjedd enorme endringer der siden den gang. Frem til 2012 var dette et flerbruksanlegg som også hadde blant annet løpebaner. De ble da fjernet i forbindelse med at stadionet skulle gjennomgå en total ombyggingen. Kapasiteten skal med det ha blitt økt til 8 703. For bortesupporterne sin del har de blitt flyttet, og blir nå plassert på den ene kortsiden, som er den eneste tribunen som ikke har tak over hodet. Bak ståtribunen der vi tok oppstilling, er det også bygget leiligheter. Haugesund Stadion tar seg ellers slett ikke verst ut, og man må kunne si at oppgraderingen tydeligvis har blitt gjort på en nokså sympatisk måte, slik at stadionet har en følelse av å være nettopp det det skal være; nemlig et fotballstadion.
Det har buttet litt for FFK i det siste, men selv om det satt veldig langt inne, hadde de tatt seieren med en overtidsscoring da lagene møttes i Fredrikstad elleve dager tidligere. Siden den gang hadde FFK gått på en smell hjemme mot Brann, men holdt fortsatt på femteplassen, og håpet var at de nå kunne reise seg igjen. FK Haugesund lå før kampen faktisk som jumbo, men det var meget tett, og det var vel nærmest kun de fire-fem øverste som ikke fortsatt kikket seg litt over skulderen. Det var ingen spesielt god kamp vi ble vitne til, men FFK virket et hakk hvassere i den første omgangen. Sondre Sørløkk var nære på med en heading som gikk utenfor, men FFK fikk da også ballen i nettet. Dessverre ble det vinket på offside da Henrik Skogvold trodde han hadde scoret. Det var målløst til pause. Da fikk vi til gjengjeld en hilsen fra speakeren vi hadde hørt så mye om (eller blitt ‘advart’ om), og som hadde vist seg som en meget trivelig type da vi traff ham ute på byen lørdagskvelden. Det festligste var egentlig at Jon Erik hadde fått ham til å se ‘æ gett’!
Sju-åtte minutter ut i den andre omgangen trodde vi et lite øyeblikk at FFK hadde fått straffespark da FKHs gode keeper Selvik la Skogvold i bakken, men det ble igjen dømt offside i stedet. Etter dette var det hjemmelaget som virket farligst og hadde mesteparten av spillet, og Oscar Krusnell hadde blant annet to gode muligheter på skudd som henholdsvis gikk over og ble reddet av FFK-keeper Fischer. I det 85. minutt skjedde det som ikke skulle skje. Det ble klabb og babb i FFK-feltet, og en svak klarering endte hos Troy Engseth som dunket inn 1-0 til FKH. Først nå våknet FFK litt igjen, og Kjelsrud hadde en god mulighet som ble reddet av Selvik, men det var for sent. Det var derfor med skuffelse at vi snart kom oss ut i taxien for å sette kursen mot flyplassen på Karmøy, der vi skulle med Norwegian sitt fly klokken 20.35. Rent bortsett fra tapet, hadde det da i hvert fall vært en nokså fin tur.
Norwegian ground # 252: FK Haugesund v Fredrikstad 1-0 (0-0) Eliteserien Haugesund Stadion, 25 August 2024 1-0 Troy Nyhammer (85) Att: 5 550 Admission: 50 NOK
Opprinnelig hadde jeg sett for meg en tur til Gråvollen for å se Borgar v Hobøl denne dagen, men disse planene endret seg. Grunnen til det var at Veum hadde blitt satt opp med kamp på Veumbanen, og selv om jeg to uker tidligere hadde sett en ‘showkamp’ der, ville jeg nå gjerne tilbake for å også se en offisiell kamp på denne banen. Lørdag 24. august var det varslet flere kamper der i forbindelse med årets Veumdag, men den helgen ville jeg befinne meg i Haugesund for å følge FFK, så jeg bestemte meg for å benytte denne onsdagen til å igjen ta turen til Veumbanen. Da jeg etter hvert ble med buss nummer 7, fikk den frakte meg gjennom Fredrikstad sentrum og helt opp til dens endeholdeplass Ambjørnrød Nord, og derfra hadde jeg rundt tjue minutters gange foran meg.
Dagen før hadde jeg for første gang vært innom den nye Kiwi-butikken ved meg, og nå stakk jeg innom den nye Kiwi-butikken på Veum for å få meg litt mat. Riktignok har man vel både flere diagnoser og visse spesielle ting man driver med, men jeg kan likevel avkrefte at jeg i tillegg til fotballbaner (og en del annet) også har begynt å ‘samle’ på nye Kiwi-butikker. Et sted får vel grensen gå. Etter å ha fortsatt opp bakken mot Veumbanen, ankom jeg med et tjue minutters tid til kampstart. Dette dreide seg om 7. divisjon avdeling 1, og Råde 3 var motstander. Tabellen ble toppet av Hvaler, med nettopp Råde 3 kun ett poeng bak, og med Gresvik 2 to poeng bak der igjen. Veum hadde på sin side kun Moss 3 bak seg på tabellen i en avdeling som nå kun består av åtte lag etter at Torp 2 valgte å trekke seg i sommer.
Jeg fikk etter hvert selskap av flere kjente, og sammen ble vi stående bak mål og prate mens kampen ble sparket i gang. For de av oss som forventet en borteseier, var det litt overraskende at det var Veum som tok en tidlig ledelse. I kampens sjuende minutt sendte Teodor Tvete vertene i føringen med en flott scoring, og dermed sto det 1-0. Veums keeper vartet også opp med en kjemperedning da Råde 3 litt senere prøvde seg med et skudd. Det på følgende hjørnesparket til Råde gikk rett i stolpen. Hjemmelaget klarte å stå imot, og kunne faktisk gå til pause med en knapp ledelse. Så var spørsmålet om de kunne stå imot det forventede Råde-presset etter pause.
Allerede i andre omgangs første minutt fikk Råde ballen i nettet, men det ble annullert for offside. Fem minutter senere sto det likevel 1-1 etter at Emir Pllana hadde utlignet fra straffemerket. Det tok likevel ikke mange minuttene før Veum var tilbake i ledelsen etter en scoring av Nicolai Holm, men etter en drøy time var vi igjen like langt da Joakim Antonsen satt inn 2-2. I det 69. minutt hadde Veum straffespark og muligheten til å ta ledelsen for tredje gang. Det ble imidlertid reddet, og i stedet sørget Jakob Hussein Sharif for Råde-ledelse 2-3 kun tre minutter senere. Da Veum i forbindelse med denne situasjonen samtidig fikk sin keeper utvist for det som virket som munnbruk, mistenkte i hvert fall jeg at løpet var kjørt, men hjemmelagets ti mann utlignet sannelig i det 82. minutt, da Teodor Tvete stormet gjennom og satt inn 3-3. Flere mål ble det ikke, og Veum-folket kunne slippe jubelen løs i gleden over å ha tatt poeng mot et av topplagene. Selv satt jeg på med Jon Erik hjemover, og der ble det sannelig en kveld på puben.
Planen denne tirsdagen hadde opprinnelig vært å se FFKs G19-lag i aksjon mot Mjøndalen på Fredrikstad Stadion, men det skjer noe rart med det laget for tiden, og nok en gang hadde kampen forsvunnet fra terminlistene. Det hadde jeg for så vidt allerede fått bekreftet da jeg var på kamp på Fredrikstad Stadion dagen før, og dermed var det bare å ta en ny kikk på terminlistene for å velge seg en ny kamp. Det sto mellom Tveters oppgjør mot Sprint-Jeløy 3 og en tur til Melløs for å se oppgjøret Moss 2 v Askim Fotball. Jeg lutet en god stund mot førstnevnte, men valgte meg til slutt kampen i Moss da det denne gang passet som hånd i hanske med busstidene.
Det var også enda tidligere kampstart der, og min banehopper-kompis Stig-André hadde også tenkt seg dit, så det passet jo fint. Kampen på Tveterbanen ble da også etter hvert avlyst da gjestene ikke klarte å stille lag (og Tveter ble tildelt seieren på walkover), så det viste seg å være en god beslutning å sette kursen mot Moss. Det skulle altså skje med bussen, og linje 630 var som vanlig kraftig forsinket. Det nærmet seg et kvarter etter planlagt avgang da jeg sjekket Entur for å se hvor bussen var, og da var den fortsatt langt ute i Borge. Det var omtrent en halvtime forsinket at vi forlot Fredrikstad bussterminal, men vi tok inn noen minutter på veien, og det var fortsatt rundt ti minutter til kampstart da jeg gikk av bussen et steinkast fra åstedet for kamp.
Det skulle skje på Melløs treningsfelt, som er gressfeltet mellom kunstgressbanen og Ryggeveien. Der er det to gressbaner; treningsfelt A og B, og denne gangen var det treningsfelt B som skulle benyttes. Der skulle altså et sterkt Moss 2 ta imot Askim Fotball, og hjemmelaget sto med 5-1-1 på de sine siste sju kamper. Tabellen for Østfold-kretsens 4. divisjon ble fortsatt toppet av Drøbak/Frogn med 41 poeng på sine 16 kamper hittil, og de hadde en luke på fire poeng ned til toer Råde. Moss 2 la beslag på tredjeplassen, ti poeng bak Drøbak/Frogn, men med denne kampen til gode, og ville med seier her knappe innpå avstanden opp til de to foran. Gjestene fra Askim befant seg på en 10. plass (av 14 lag), men hadde det man må anta å være en solid luke ned til de tre nederste, slik at det skulle mye til om de skulle rote seg inn i alvorlig trøbbel utover høsten.
Askim-trener Kawan – som vi etter hvert slo av en prat med – virket ikke overraskende å ha lite til overs for at Moss 2 igjen stilte sterkt med mange A-lagsspillere. I etterkant av denne kampen kom det for øvrig også en nyhetssak der Moss uttaler at de gjerne vil rykke opp med sitt andrelag. Det kan kanskje bli litt tøft denne sesongen, men det er ikke helt umulig. Det ville i så fall vært synd slik jeg ser det, men jeg er jo som kjent også av den oppfatning at alle disse andre- og tredjelagene burde spilt i en egen reserveliga der de kun tulle det til så mye de vil for hverandre uten å påvirke og ødelegge for andre. Klok av skade fra kvelden før hadde jeg for øvrig også tatt på genser denne gang, og paraplyen fikk jeg også bruk for denne kvelden, for det dryppet til tider ganske heftig fra oven.
Etter at jeg fikk selskap av Lippert og hans yngste arving idet kampen ble sparket i gang, fikk vi se at Moss 2 ikke helt overraskende tilrev seg initiativet, og etter et lite kvarter tok de ledelsen 1-0 etter en scoring av spissen Katoto Michee Mayonga. Drøyt ti minutter senere var samme mann på farten igjen og doblet ledelsen til 2-0 via stolpen. Kun tre minutter etter det igjen kom mossingenes tredje signert Vetle Hellestø, og med fem minutter til pause sto det 4-0 etter at Altin Lajqi hadde tegnet seg på scoringslisten. Det virket allerede avgjort, og fra der vi hadde søkt tilflukt under trærne på langsiden begynte vi å innse at dette kunne bli litt stygt.
Etter pause holdt gjestene fra indre Østfold stand den første halvdelen av andre omgang, men etter halvspilt omgang fikk vertene straffespark, og Eythor Bjørgolfsson økte til 5-0 fra straffemerket. Kun to minutter senere dunket han også inn 6-0, og med et kvarter igjen hadde også Altin Lajqi scoret sitt andre og økt til 7-0. I det 77. minutt fikk i det minste Askim et trøstemål signert Markus Vetterstad Hemiö, før Moss hadde et skudd i tverrliggeren. Med fem minutter igjen satt Joakim Halsnes Kundsen spikeren i kista med 8-1, og blant de som fra sidelinjen fornøyd kunne konstatere at det ble sluttresultatet, var Thomas Myhre. Han slo vi av en rask men interessant prat med før jeg måtte unnskylde meg og haste mot bussholdeplassen for å komme meg tilbake til Fredrikstad.
Etter at jeg allerede hadde rukket å se to kamper, hadde jeg tid til en tur hjemom før jeg satt kursen mot mandagens tredje og siste kamp. På Selbak Stadion skulle Selbak 2 ta imot serieleder HSV i sin 6. divisjonsavdeling, men jeg lot meg til slutt friste mer av to førstelag i aksjon på Trosvikbanen, der Trosvik og Gresvik skulle gjøre opp om poeng i Østfold-kretsens 5. divisjon. Det var 116-bussen som fraktet meg dit, og den ble noe forsinket inne i Fredrikstad da sjåføren uten hell forsøkte å vekke en person som han også hadde forsøkt å vekke på snuplassen i Skjærviken etter at vedkommende hadde vært med fra Fredrikstad. Jeg ble bedt om assistanse, men personen var fullstendig umulig å vekke, og bussjåføren konkluderte med at han fikk bli med opp i Oredalen og ned igjen til Fredrikstad nok en gang.
Etter at jeg gikk av ved krysset mellom Veumveien og Skrellenveien og gått ned sistnevnte, var lagene allerede på vei ut på banen idet jeg ankom, og jeg merket meg umiddelbart at det hadde møtt opp en betydelig delegasjon fra Gresvik som også hadde pyntet deler av den ene langsiden med Gresvik-flagg. Serieleder Ekholt toppet med 35 poeng på sine 15 kamper, med Idd jaktet bak med 30 poeng på 13 kamper. Rakkestad hadde gått på en overraskende smell med hjemmetap for Torp sist, men fulgte på tredje med 28 poeng på 15 kamper. På fjerdeplass lå Trosvik med 25 poeng på 14 kamper, mens Gresvik fulgte på plassen bak med 24 poeng på 13 kamper. Det er nok disse som skal kjempe om de to opprykksplassene, og dette var dermed en viktig kamp der det gjaldt å sikre seg tre poeng for å henge med i toppen.
Det hadde vært nokså fint vær tidligere på dagen, men nå på kvelden ble det surt, og dette var faktisk første gang på denne siden av sommeren at jeg faktisk ble kald på fotballkamp. Jeg fikk etter hvert selskap av Jon Erik som registrerte det samme, og jeg innrømmet at jeg med fordel også kunne tatt på en genser. Ute på banen ble det ikke helt overraskende en tett kamp med mye kjemping og dueller. En Trosvik-leder jeg vekslet noen ord med kommenterte vel også at det i løpet av den første omgangen virket å være mer roping og skriking ute på banen enn sjanser foran de to målene. Det ble med noen tilløp, og det var fortsatt målløst da lagene gikk i garderobene halvveis.
I pausen fikk Jon Erik seg også en pølse i vaffel i kiosken, før vi endte opp med å se den andre omgangen i hyggelig passiar med Trosvik-dommeren Samir. Det ble stort sett med halvsjanser, men halvveis ut i den andre omgangen fikk vi omsider et mål, og det målet var det Trosvik som scoret. De tok seg til dødlinja og la tilbake, og Jakob Sandnes fikk fulltreff og sendte ballen i mål til 1-0. I en tett og nokså sjansefattig kamp, viste dette seg å være vinnermålet, for flere mål ble det ikke, og Trosvik rodde i land en sterk trepoenger. Med det satt vi kursen hjemover, og jeg måtte si meg fornøyd med dagens trippel.
Revisit: Trosvik v Gresvik 1-0 (0-0) 5. divisjon Østfold Trosvikbanen, 19 August 2024 1-0 Jakob Sandnes (68) Att: 64 (h/c) Admission: Free
