Det var nå naturlig nok mye fokus på 16. mai-kampen mellom FFK og Strømsgodset på Fredrikstad Stadion, men før den tid benyttet jeg anledningen til å få med meg en breddekamp i herlig og befriende VAR-fri sone denne onsdagen. Både Begby og Hafslund var blant destinasjonene som ble vurdert, men jeg valgte meg til slutt å dra opp til ‘den andre byen’ og se 4. divisjons-oppgjøret mellom Sarpsborg FK og Østsiden på Kurland – blant annet fordi jeg fortsatt hadde til gode å se kamp der i 2024. Jeg lot bussen frakte meg opp til byen ved fossen, og spaserte fra torget og opp til Kurland, via en tur innom butikken for å kjøpe noe kaldt å leske strupen med. Avspark var kun noen få minutter unna da jeg ankom.
I serien hadde Sarpsborg FK begynt med å vinne sine tre hjemmekamper og tape sine tre bortekamper, og sto således med ni poeng etter sine seks første kamper. Om den trenden skulle fortsette, lå det jo til rette for en hjemmeseier denne ettermiddagen, men jeg forventet ikke at SFK skulle få noen enkel jobb mot et Øssia-lag som har overrasket meg litt positivt hittil men som jeg (nærmest som vanlig) sliter litt med å bli klok på. Øssia sto med 3-2-1 og elleve poeng på sine første seks kamper, og lå dermed foran SFK. De var selvsagt også innstilte på å bryte SFKs rekke med hjemmekamper uten poengtap.
Det var nokså sjansefattig den første halvtimen, og da vi halvveis ut av omgangen fikk en drikkepause, hadde beholdningen foreløpig vært et par halvsjanser begge veier. Etter en halvtime slo imidlertid SFK til, og Eirik Vestby dunket inn 1-0. Øssia ropte på offside, men dommerteamet vendte det døve øret til, og scoringen så da også grei ut fra min posisjon. 1-0 var fortsatt stillingen da dommeren blåste for pause, og innen den tid hadde billettselgeren rukket å komme seg bort til der jeg sto, slik at jeg fikk betalt mine 50 kroner og kunne se resten av kampen med god samvittighet.
SFK skulle koble grepet ytterligere etter hvilen, og hadde allerede hatt en god mulighet med heading like over da Mats Olavesen doblet ledelsen tjue minutter ut i andre omgang. Det var litt tilfeldigheter inne i bildet, men det sto uansett 2-0.SFK hadde deretter en mulighet der de trillet ballen forbi en utrusende Øssia-keeper, men også like utenfor. I det siste ordinære minutt satt den imidlertid da Petter Øyrås rundet keeper og satt inn 3-0. På overtid kunne SFK hadde SFK to gode muligheter til å øke ytterligere, men sa seg nok uansett fornøyd med å vinne 3-0. Selv var jeg også fornøyd med å komme meg vekk fra Kurland, der en gjeng unge ungdommer uforstyrret hadde fått herje noe voldsomt utenfor klubbhuset i løpet av den andre omgangen. Men er man ikke uansett alltid fornøyd med å kunne forlate Særp da..? Fra spøk til alvor, hadde det vært en fortjent seier over en skuffende Øssia denne dagen.
Revisit: Sarpsborg FK v Østsiden 3-0 (1-0) 4. divisjon Østfold Kurland, 15 May 2024 1-0 Eirik Vestby (31) 2-0 Mats Olavesen (66) 3-0 Petter Øyrås (90) Att: 83 (h/c) Admission: 50 NOK
Etter en fotballfri mandag, var det på tide med en dose fotball igjen denne tirsdagskvelden, og jeg skulle holde meg temmelig lokalt og ta den korte turen opp til Torp for å se 5. divisjons-oppgjøret mellom Torp og Berg på Sportsplassen. Det skulle dessverre ende opp med å bli en kamp som nok vil bli husket for andre ting enn fotballen, men det visste jeg lite om da jeg kastet i meg en middag og gikk for å ta den korte bussturen opp til Torp. Jeg ankom med en liten halvtime til avspark, og sola stekte fortsatt såpass at jeg måtte søke tilflukt i skyggen og hente ut en flaske vann fra kiosken mens jeg ventet på avspark.
Etter at Torp rykket opp som vinner av sin 6. divisjonsavdeling i fjor høst, må det være lov å si at det ikke er helt overraskende at de har fått et tøft møte med 5. divisjon i år, og de sto nå fortsatt uten poeng etter å ha tapt sine seks første kamper. Jeg holdt også bortelaget som favoritter denne kvelden, og Berg kom til kampen på Sportsplassen med 2-2-1 og åtte poeng på sine fem første kamper, men kom nå fra et surt hjemmetap for den lokale rivalen Tistedalen. Torps to første tap hadde vært knepne ettmålstap, men deretter hadde det blitt noe større tap, og jeg var spent på om de kunne henge bedre med igjen nå, selv om de også har vært – og er – skadeplaget.
Det var Berg som tok kommandoen fra start, og allerede i kampens tredje minutt dunket Fredrik Autio inn 0-1 fra rundt 12 meter. I det 19. minutt doblet Berg ledelsen. Torp ropte på offside, men fikk ikke gehør hos dommerteamet, og innlegget inn i feltet ble omsatt i scoring av Mads Jørgen Stenrød. Det var en nokså merkbar klasseforskjell på lagene i den første omgangen, og det virket mer sannsynlig med ytterligere Berg-scoringer enn med en redusering for Torp. 0-3 kom da til slutt også i det 39. minutt, da Berg kjempet seg gjennom og spilte tversover til Johann Alexander Hovelsrød som satt inn 0-3. Det var også stillingen da lagene gikk i garderoben halvveis, og Torp hadde en jobb å gjøre.
Fem minutter etter hvilen hadde torpingene en god mulighet da de kom to mot én. Det ble spilt tversover, men vinkelen ble litt for spiss, og keeper reddet. To smål minutter senere løp i stedet Ludvig Marinius Bråtekas gjennom og økte til 0-4. Like etter hadde Berg også en enorm sjanse der det ble headet i tverrliggeren før returen med nød og neppe ble klarert foran en Berg-spiller som sto klar til å pirke ballen over linja. I det 63. minutt hadde Torp fått frispark like utenfor 16-meteren, og kaptein Andreas Jonassen sendte i vei en kanonkule som suste inn i nettet. 1-4, og Torp var plutselig mye mer med nå, for et par minutter senere var de veldig nære en ny redusering, men avslutningen gikk like utenfor. Men så skjedde det som ikke skulle skje..
Med et kvarters tid igjen ble en av Torps spillere liggende etter en duell på midtbanen, og reaksjonene vitnet umiddelbart om at det var alvorlig. Det ble ganske umiddelbart ropt at man måtte ringe etter ambulanse, og vi fikk dermed et stopp i spillet. Det viste seg å være et stygt benbrudd, og mens vi ventet på ambulansen, ble de to lag enige om at ingen av de ønsket å spille videre. Dommeren måtte sjekke om han hadde hjemmel til å stanse kampen med 1-4 som sluttresultat, og det ble etter hvert gjort, så vil det nok bli opp til kretsen om det står eller ikke, men det er nok sannsynlig vil jeg tro. Etter en halvtimes tid kom ambulansen, og de fikk sett til den skadde spilleren ute på banen før han ble fraktet til sykehuset på Kalnes. Slik endte altså kvelden på Torp, og det er bare å ønske den skadde spilleren masse lykke til og god bedring.
Revisit: Torp v Berg 1-4 (0-3) 5. divisjon Østfold Sportsplassen, 14 May 2024 0-1 Fredrik Autio (3) 0-2 Mads Jørgen Stenrød (19) 0-3 Johann Alexander Hovelsrød (39) 0-4 Ludvig Marinius Bråtekas (53) 1-4 Andreas Jonassen (63) Att: 46 (h/c) Admission: Free
FFK var på besøk i Oslo for å spille bortekamp mot KFUM, og dermed befant også jeg meg naturlig nok i hovedstaden, men jeg hadde derimot dratt tidlig inn og hadde nå allerede sett én kamp denne dagen. Etter å ha sett en kamp i Oslomesterskapet der bortelaget Union Carl Berner ta seg greit av sine verter Klemetsrud på Mortensrud kunstgress, var det bare å komme seg med buss nummer 74 fra Mortensrud T-banestasjon og ble med den mot Ekebergsletta, der dagens ‘hovedrett’ ventet. Det gjorde også en motstander som FFK ofte har slitt mot; ikke minst i viktige kamper, og spesielt da på Ekebergsletta. Jeg så riktignok FFK slå Kåffa borte i en treningskamp i 2020, men to år tidligere hadde KFUM ødelagt FFKs opprykkshåp (fra 2. divisjon) med seier 3-0 i den første kvalifiseringskampen. Både i 2021, 2022 og 2023 hadde også serieoppgjørene KFUM v FFK endt med 2-1 og Kåffa-seier.
I 2021 var de i tillegg nok en gang festbrems i opprykks-kvaliken (til Eliteserien) da – riktignok på Fredrikstad Stadion – utlignet på overtid av ekstraomgangene og deretter vant på straffespark. Som sent som i fjor fikk Mikkjal Thomassen sitt første tap som FFK-trener nettopp her på Ekeberg, men årets FFK-lag har vist seg å bryte barrierer, og nå var det forhåpentligvis på tide å begrave et aldri så lite spøkelse. Den nevnte FFK-seieren her i treningskampen i 2020 kom for ordens skyld før KFUM flyttet over veien, på det jeg fortsatt velger å referere til som KFUM Arena. Det blir sikkert litt innviklet når man vet at det nå er det offisielle navnet på dagens hovedbane, som jeg imidlertid fortsatt kaller Ekeberg kunstgress # 1. Jeg ser nemlig ikke helt logikken i at to baner skal bytte navn bare fordi en klubb flytter fra den ene til den andre, og tanken var jo også at det skulle være midlertidig, slik at dette da uansett ville blitt reversert igjen på et senere tidspunkt.
Dette var en bortekamp der man hadde sett for seg at det ville kunne bli rift om bortebillettene, arenaens begrensede kapasitet tatt i betraktning, men jeg hadde vært nokså tidlig ute og betalt 200 kroner for en billett da de ble lagt ut for salg på nettet. Jeg ankom med en halvtimes tid til avspark, ble ransaket av en hyggelig vakt, og tok meg innenfor. Det har vært snakk om hvordan denne arenaen har blitt rustet opp i forkant av KFUMs debutsesong i Eliteserien, og det ser man både fra utsiden og innsiden. Dessverre var bortefansen nå igjen plassert på den ene (nordlige) kortsiden, og jeg sier dessverre fordi man her står og ser kampen gjennom et stort og finmasket nett. Man kan bli svimmel av mindre, og dette alene gjør at Kåffa borte vil være en solid kandidat til tittelen som den verste bortetribunen vi som FFK-fans besøker i 2024. Det de imidlertid skal ha skryt for var at kiosken her faktisk hadde skikkelig sennep (bodsennep) og ikke bare ‘pølsesennep’-skvipet til Idun som man gjerne må ta til takke med. Derfor kjøpte jeg meg denne gang også en pølse, i tillegg til en pizzabit, mens det dro seg mot avspark.
Det var to lag som hadde overrasket positivt hittil, og nå var vi spente på om FFK kunne fortsette den gode sesongstarten. Svaret skulle vise seg å være en enormt JA! Etter kun to minutter testet Stian Stray Molde Kåffa-keeperen som måtte slå til corner, og det hjørnesparket skrudde rett og slett Morten Bjørlo rett i mål – med litt hjelp av den nevnte målvakten, og i jubelscenene klarte vi heldigvis også å rive ned en del av det hersens nettet. Bjørlo har (noe overraskende for meg) vært en av FFKs beste hittil, og han var ikke ferdig, for fire minutter etter hadde FFK frispark fra rundt 30 meter. Jeg stiller et aldri så lite spørsmålstegn ved keeperspillet, for det så ut som om keeperen forventet et innlegg mot bakre stolpe, men Bjørlo skjøt rett og slett i det nørmeste hjørnet, og keeperen rakk ikke tilbake. Vi hadde så vidt passert seks minutter, og det sto allerede 0-2. Det kokte i borteseksjonen. Halvtimen var passert med et par minutter da FFK slo til igjen, og det var Jeppe Kjær var sist på ballen og økte til 0-3
Eliteseriens toppscorer Morten Bjørlo fikk deretter sjansen på et frispark fra rundt tjue meter, og var nære på et hattrick, men ballen traff stolpen helt oppe i krysset. Noen få minutter før pause datt ballen ned for Jeppe Kjær etter en duell i Kåffa-feltet, og dansken dunket inn 0-4. FFK hadde levert en enorm omgang. Det hadde rett og slett vært en maktdemonstrasjon, og KFUM på sin side hadde skapt absolutt null. Det er kanskje ikke helt unaturlig at det ble vanskelig å følge opp en slik omgang, og det klarte da heller ikke FFK etter hvilen. Andre omgang ble i stor grad en transportetappe, der KFUM fikk et straffespark rett før timen var spilt. Ballen traff hånda til Maxwell Woledzi inne i feltet, og Remi-André Svindland reduserte fra straffemerket. Nærmere kom uansett ikke Kåffa, og det endte 1-4. Fredrikstad-folket kunne juble og etter hvert dra fornøyde hjem. Selv kunne jeg gått for ytterligere en kamp, for det var et par kveldskamper å velge mellom i hovedstadsområdet, men med vårt alt annet enn imponerende busstilbud ville det betydd en retur til Fredrikstad etter at bussene hadde sluttet å gå for kvelden, og det gadd jeg rett og slett ikke. Derfor ble det i stedet buss tilbake til Bjørvika og 20.14-toget fra Oslo S til Fredrikstad.
Når FFK denne søndagen skulle spille bortekamp mot KFUM på Ekebergsletta i Oslo, hadde jeg naturligvis tenkt meg dit, men jeg hadde også registrert at det var fine muligheter for en dobbel den dagen. På Mortensrud skulle det nemlig være en kamp i Oslomesterskapet (den såkalte OBOS Cup) hvor Klemetsrud og Union Carl Berner skulle måle krefter. Etter å ha fått i meg en frokost, busset jeg inn til Fredrikstad og kom meg med toget til Oslo, og vel fremme i hovedstaden gikk turen videre med buss nummer 74 som jeg hoppet på ved Jernbanetorget og ble med helt til Mortensrud T-banestasjon. Derfra var det noen få minutter å gå bort til dagens kamparena, Mortensrud kunstgress, der jeg ankom med rundt tjue minutter til avspark
Det er altså her Klemetsrud Idrettslag holder til, og den klubben ble stiftet i 1920. Her bedriver man en rekke forskjellige idretter, men om vi holder oss til fotballen, har klubben spilt så høyt oppe som i 3. divisjon, men har senere vært nokså fast innslag i de lavere divisjoner i Oslo-kretsen. De er nå nyopprykket i 5. divisjon, etter andreplassen og opprykket fra 6. divisjon i fjor høst. Ellers er det flere spillere som har spilt i den norske toppdivisjonen etter å ha startet i Klemetsrud, og de kan nevnes blant annet Amin Nouri, Nicolai Næss, Adnan Haidar, Ghayas Zahid, Johnny Buduson og Mahmoud El Haj.
Denne dagen var det imidlertid cupspill det dreide seg om, og det i turneringen jeg fortsatt velger å kalle for Oslomesterskapet. Der ville Klemetsrud få en tøff test når 4. divisjonslaget Union Carl Berner kom på besøk. Klemetsrud hadde startet sin comeback-sesong i 5. divisjon med 2-1-2 og sju poeng på sine fem første kamper, og det må sies å være akseptabelt av et nyopprykket lag. Union Carl Berner på sin side sto med 3-2-1 og elleve poeng etter sine seks første kamper i sin 4. divisjonsavdeling, og måtte divisjonsforskjellen tatt i betraktning finne seg i å være naturlige favoritter på Mortensrud kunstgress denne dagen. Det hadde til og med kommet flere personer i Union-supporterutstyr.
Klemetsrud kunstgress er ikke særlig vanskelig å beskrive, og det er egentlig en nokså typisk bane for Oslo-kretsen. Midt på den ene langsiden står det imidlertid en tilsynelatende hjemmesnekret tribune i tre, der man kan hvile akterspeilet om man skulle ønske det. Laglederbenkene er å finne på motsatt langside. Ellers er det som navnet tilsier en kunstgressmatte. Sola stekte, og det var temmelig varmt, så jeg innså at det overhodet ikke hadde vært noe behov for å ta med jakke. Jeg valgte å søke inn i skyggen av trærne i en liten lund på langsiden med tribunen, og satt meg ned på en sten der mens lagene gjorde seg klare til avspark.
Det var ikke overraskende bortelaget Union Carl Berner som tok føringen, men det måtte et straffespark til. Vi befant oss i det 10. spilleminutt da Stian Rosland steg frem og omsatte straffesparket i scoring og med det sendte gjestene i ledelsen 0-1. Et lite kvarter senere traff de også stolpen, men Klemetsrud hang i store deler av den første omgangen overraskende godt med selv om bortelagets ledelse på ingen måte var ufortjent. Vertene forsvarte seg godt, og klarte å unngå ytterligere baklengsmål før pause. Dermed var 0-1 fortsatt stillingen ved sidebytte, og det var det egentlig ingen ting å si på, men jeg håpet på litt mer mål i andre omgang.
Det skulle jeg da også få, og Stian Rosland brukte kun rundt 45 sekunder av omgangen på å score sitt og bortelagets andre. Et par minutter senere fikk Klemetsrud straffe, og selv om keeper reddet, var Delshad Moradi frempå på returen og reduserte til 1-2. Etter en drøy time gjenopprettet Union Carl Berner sin tomålsledelse da Erik Rosland sendte i vei et skudd, og markkryperen fra rundt 20 meter snek seg inn nede ved stolperota. To minutter etter at vi hadde passert halvspilt andre omgang hadde Union et hjørnespark, og det gikk rett og slett i mål via Klemetsrud-keeperen på nærmeste stolpe, slik at det sto 1-4. Nå begynte man å se litt av divisjonsforskjellen.
Med ti minutter igjen økte Jakob Larsen Fort ytterligere for Union, og i det 89. minutt fikk hjemmelaget enda en i sekken. Union kom løpende gjennom, og avslutningen gikk via en Klemetsrud-spiller og i mål til 1-6. Hjemmelagets keeper har for øvrig blitt ‘kreditert’ med selvmål også på dette målet. Det endte uansett 1-6 etter en andreomgang der bortelaget viste at de tross alt spiller en divisjon høyere. Ellers hadde min banehopper-kollega Tom Børkeeiet advart meg mot Klemetsrud, og fortalt at tre av de fem kampene han hadde sett med de hadde endt i masseslagsmål, kaos og avlyste kamper. Det er jo heller ingen hemmelighet at de har hatt visse utfordringer, men det skal det ha blitt jobbet med, og jeg merket overhodet ikke noe som helst til noen uheldige episoder. Det hadde derimot vært trivelig, og fornøyd kunne jeg nå gå for å ta buss nummer 74 og sette kursen mot Ekebergsletta og FFKs bortekamp mot KFUM.
Norwegian ground # 243: Klemetsrud v Union Carl Berner 1-6 (0-1) Oslomesterskapet Mortensrud kunstgress, 12 May 2024 0-1 Stian Rosland (pen, 10) 0-2 Stian Rosland (46) 1-2 Delshad Moradi (49) 1-3 Erik Rosland (62) 1-4 Raymond Yaw Gavey (og, 69) 1-5 Jakob Larsen Fort (81) 1-6 Raymond Yaw Gavey (og, 89) Att: 72 (h/c) Admission: Free
Såfremt det ikke ble noen Sverige-tur igjen, hadde jeg denne lørdagen tittet på en mulig dobbel. Noen tur til Sverige ble det uansett ikke, og planen hadde i utgangspunktet da vært å se FFK 2 mot Skjervøy allerede klokken 12.00 for deretter å dra videre og se enten Kråkerøy mot Drøbak/Frogn eller Selbak mot Sarpsborg FK. Nå ble det i stedet slik at det også dukket opp noe annet, for min far ringte og fortalte at det på korstua på Selbak skulle vises en film om min farfar og i den anledning også holdes et foredrag, og forventet at jeg ville møtte opp. Det ville jeg da også, og selv om det viste seg at det var en film jeg har sett noen ganger før, var det trivelig og interessant. Således utgikk følgelig også min planlagte dobbel, men jeg registrerte at jeg ville kunne rekke andre omgang på Selbak Stadion, så jeg gikk dit opp.
Dette dreide seg altså om en kamp i 4. divisjon Østfold, der Selbak har slitt en del med skader hittil i sesongen og dermed fått et nokså tøft møte med divisjonen etter opprykket i fjor høst. Selv om de hadde tapt samtlige av sine fem kamper hittil, hadde de imidlertid hengt nokså godt med, og det hadde gjerne vært knepne og sure tap. Det var ingen lett oppgave som ventet denne dagen heller, for det har virket som om Sarpsborg FK har hatt noe på gang etter at duoen Joachim Thomassen og Jørgen Horn tok over treneransvaret på Kurland. Det var kanskje cupkampen mot byens bastard-klubb Sarpsborg 08 et bevis på, der de ledet lenge før det dessverre raknet litt mot slutten. Selv om de hadde vunnet samtlige tre hjemmekamper i serien hittil, sto det imidlertid fortsatt en 0 i poengprotokollen for bortekamper, slik at de følgelig sto med 3-0-2 og ni poeng hittil.
Dagens kamp ble også spilt på hovedbanen med naturgress, og det var tydelig at det var flere som satt pris på at det ble spilt kamp på gresset her igjen. Jeg rakk akkurat å få med meg de siste par minuttene av første omgang før spillerne gikk i garderoben, og på min vei over til langsiden med tribunen telte jeg 123 tilskuere. Bortenfor tribunen sto flere kjente ansikter, og Trond hadde åpenbart funnet seg godt selskap i Pål og Sten. De kunne bekrefte at Selbak faktisk ledet 2-0, og at det også var fullt fortjent. Trond, som tross alt så kampen med nøytrale øyne, fortalte om et Selbak som hadde spilt med tæl, innsats og entusiasme. Det var Herman Blystad som hadde sendt lerpæddene i føringen da han omsatte et innlegg i scoring rett før halvspilt omgang, og ti minutter senere hadde Selbak vartet opp med fint angreps- og pasningsspill da Sebastian Engsmyr økte til 2-0.
Vi fikk se en andre omgang der det skjedde nokså lite foran de to målene de første tjue minuttene. SFK virket veldig omstendelige, og Selbak hadde få problemer med å komme seg tilbake og demme opp for deres angrep. Samtidig virket det litt farligere når Selbak selv kom fremover. Dette kampbildet skulle endre seg noe etter at en lang tå fra Mats Olavesen pirket ballen over og forbi Selbak-keeperen og i mål til 2-1. Det sto og vippet, men mot slutten hang Selbak litt i tauene der SFK jaget utligning. Gjestene sendte opp det de hadde, og Selbak ble veldig dype og hadde tilsynelatende mer enn nok med å forsvare sin ledelse. Noen minutter på overtid vant de derimot ballen på egen halvdel og kontret med SFK-keeperen oppe i angrep. Ballen endte hos Herman Blystad, som fra skrått hold satt inn 3-1 før keeper rakk å komme seg tilbake. Sesongens tre første poeng var sikret.
Revisit: Selbak v Sarpsborg FK 3-1 (2-0) 4. divisjon Østfold Selbak Stadion, 11 May 2024 1-0 Herman Blystad (22) 2-0 Sebastian Engsmyr (32) 2-1 Mats Olavesen (66) 3-1 Herman Blystad (90+4) Att: 123 (h/c) Admission: 50 NOK (optional)
Denne fredagen var det nok en gang flere muligheter til å få med seg kamp på en ny bane over grensen, og i bakhånd hadde jeg også oppgjøret mellom Torp og Ekholt, men det viste seg at Jon Erik var klar for en tur til Sverige denne dagen, og med oss fikk vi også Erik Syversen. Det sto til slutt mellom to destinasjoner som begge var i Dalsland; nemlig Fengersfors og Färgelanda. Vi tittet litt på bilder og avstander og diskuterte litt, og etter en rask votering ble det til slutt Fengersfors vi denne gang valgte oss, og dermed var det bare å sette kursen mot svenskegrensen og Dalsland for å se Fengersfors IK mot Ärtemarks IF i Division 5 Dalsland.
På vår vei langs de dalslandske veier stoppet vi etter hvert i Billingsfors, der vi både fikk tatt ut noen svenske kontanter og kjøpt oss noe å leske strupen med. Snart tok vi inn på en enda mindre vei og den førte oss til Fengersfors, som er et lite tettsted i Åmål kommune, i det nordøstlige Dalsland. Stedet har en lang historie med produksjon av jern, papirmasse og papir, og het tidligere Lisefors, etter kona til en av industriherrene. Da Göteborg-mannen Johan Fenger-Krog overtok hjørnesteinsbedriften, stiftet han Fengersfors Bruks AB, og stedets navn ble snart endret til Fengersfors. Bruket dominerte stedet i rundt 150 år, men etter en konkurs i 1978, er i dag Fengersfors Bruk omgjort til et senter for kunst og kultur, og fremstår dessuten som et bevart industriminne.
Fengersfors har i dag kun rett i overkant av 300 innbyggere, men skal faktisk være Dalslands tredje mest besøkte turistmål. Jeg vil tro at de fleste av disse ganske sikkert kommer for helt andre ting enn fotballen og et besøk ved Fengershof, men det var altså det som var vår intensjon, og med omtrent 25 minutter til avspark hadde vi parkert utenfor Fengershof og var klare til å avlevere våre 60 svenske kroner til karene som sto klare ved flotte inngangspartiet og også delte ut fra en bunke med kampprogram (en 4-siders affære med en tabell og lagets tropper ville kanskje ikke gått for å være en fullverdig program alle steder, men sammenlignet med det vi har blitt vant med her hjemme, er det jo helt topp, og alt er bedre enn ingenting, samtidig som det også var gratis).
Det har ikke vært helt enkelt å finne ut noe særlig om Fengershof IK, og klubben har tilsynelatende heller ingen hjemmeside, samtidig som deres Facebook-side ikke nevner noe om deres historie. Jeg kom over en artikkel fra slutten av 2020 skrevet av en lokalavis, og der nevnes det i ingressen at klubben har feiret 100-årsjubileum. Dessverre virker det som om samtlige artikler der er bak betalingsmur, men det kan jo uansett tyde på at klubben ble stiftet i 1920. Jeg ser imidlertid at de så sent som i 2019 spilte i Division 6, men etter to strake opprykk var de å finne i Division 4 Bohuslän Dalsland i 2021. Etter to sesonger der måtte de dog ta turen ned igjen ett nivå til ‘Dalslands-femman’, men forrige sesong var de laget som var nærmest suverene Ellenö IK.
Dagens bortelag var Ärtemarks IF, og de var ikke et helt nytt bekjentskap for meg, om man kan si det slik. Da jeg en mai-dag i 2019 så kamp på vakre Lövåsvallen i Billingsfors, stilte nemlig den gang hjemmelaget som Ärtemarks IF/Billingsfors IK. Hverken Billingsfors IK eller Ärtemarks IF hadde klart å stille lag på egen hånd, og stilte derfor noen år lag sammen, frem til Ärtemarks IF for et par år siden fant ut at de igjen ville stille på egne ben. Det har for øvrig gjort at Billingsfors IK nå ikke har noe lag, og det er jo intet mindre enn tragisk når det er snakk om en klubb som tross alt har spilt en sesong i Allsvenskan(!), og når det betyr at flotte Lövåsvallen står der ubenyttet.
Noe annet som for tiden heller ikke er operativt er Division 6 Dalsland, som jeg den gang hadde sett kamp i. Det er Division 5 som nå offisielt er laveste divisjon i Dalsland, selv om det skal nevnes at de også har en såkalt «utvecklingsserie» som noen omtalte som en slags Division 6. Men det var en avsporing, så la oss holde oss til ‘Dalslands-femman’, som nylig hadde startet, og hvor begge lag sto uten poeng hittil. Fengersfors hadde tapt sin sesongåpning hjemme mot Bengtsfors, og deretter gått på et nytt tap borte mot Frändefors. Ärtemarks IF hadde på sin side kun spilt én kamp, men hadde til gjengjeld tapt den med hele 0-17 hjemme for Färgelanda. Så var jo det naturlige spørsmålet om hvorvidt det resultatet sa mest om Ärtemark eller om Färgelanda.
Siden Färgelanda tross alt også hadde tapt for Frändefors, mistenkte jeg at det sannsynligvis sa aller mest om hvor svake Ärtemark er, og det ble støttet av en kar som Jon Erik etter hvert hadde kommet i prat med. Det var ingen hvemsomhelst, for Lennart ‘Kral’ Andersson har lang fartstid som trener i en rekke svenske klubber, og var for øvrig assistent under (tidligere FFK-trener) Lars-Olof Mattsson da sistnevnte var landslagstrener for Sierra Leone. Vi hadde etter hvert en hyggelig passiar med Andersson, som mente at IFK Åmål må finne seg i å ha stempelet som favoritter i divisjonen. Vi holdt ellers hjemmelaget Fengersfors som favoritter til å ta sesongens første tre poeng denne kvelden.
Fasilitetene ved Fengershof finnes på den ene langsiden, der vi raskt var en tur innom kiosken. Der har man en overbygd altan som er nokså romslig, og der sto det noen bord og stoler i forkant, mens man lenger bak har et par trinn med benkerader. Det står ellers noen benker i den lille skråningen bortover denne langsiden. I det fine været viste Fengershof seg rett og slett å være et meget trivelig sted å se fotball denne mai-kvelden. I tillegg hjelper det selvsagt på at man også har en deilig naturgressmatte, og også på det området er jo som kjent svenskene en god del flinkere enn oss her hjemme. Vi hadde først slått oss ned på en benk under åpen himmel, men Jon Erik ville snart vekk fra det han mente var en trekk i nakken, og dermed slo de seg ned på den nevnte terrassen og kom i prat med nevnte ‘Kral’ mens jeg tok meg en liten runde og spillerne gjorde seg klare for avspark.
Det var altså to lag som sto uten poeng hittil, men det var likevel ikke helt overraskende at det var Fengersfors som tidlig tok initiativet. De brukte åtte minutter på å gå i ledelsen, og det var Eron Hajzeri som fra like utenfor 16-meteren sendte i vei et skudd som snek seg i mål. Dermed 1-0, og hjemmelaget fortsatte å dominere banespillet. Spesielt Isac Myrberg på deres midtbane virket å holde et høyere nivå enn alle de andre på banen. Vertene måtte imidlertid vente til det 37. minutt før de doblet ledelsen. En tversoverpasning til Markus Bryntesson kunne enkelt bredsides inn, og det sto 2-0. Det var da heller ikke på noen måte ufortjent, men da det også var stillingen ved pause, var det i hvert fall ingen ting som foreløpig varslet om at Ärtemark skulle gå på nok en stygg kjempesmell slik som i sin første kamp for sesongen.
Også i andre omgang var kampbildet det samme, med et Fengersfors som dominerte banespillet nokså kraftig og skapte en god del halvsjanser, men med en effektivitet som var så som så. Ledelsen burde vært langt større, men det skortet litt på noe der fremme. Det var kampens store spiller som måtte dra noe spesielt opp av ermet for at vi skulle få ytterligere nettsus, og det gjorde da Isac Myrberg på meget flott vis da han i det 82. minutt selv tok ansvar og sendte i vei et herlig skudd som fant veien til krysset. Gjestene hadde nokså lite å komme med offensivt, men hadde i hvert fall forsvart seg med nebb og klør, og slapp en nytt ydmykende stortap. 3-0 endte det nemlig til slutt, og selv om seieren nok burde vært noe større, hadde Fengersfors i det minste tatt årets første poeng. Vi så oss også fornøyd og satt raskt kursen hjemover etter en fin tur tur til Sverige, Dalsland og Fengersfors.
Swedish ground # 60: Fengersfors IK v Ärtemarks IF 3-0 (2-0) Division 5 Dalsland Fengershof, 10 May 2024 1-0 Eron Hajzeri (9) 2-0 Markus Bryntesson (37) 3-0 Isac Myrberg (82) Att: 58 (h/c) Admission: 60 SEK
Det hadde ikke blitt noe av en tur til Sverige, men Kristi himmelfartsdag bød også på en dobbel-mulighet her hjemme, og jeg hadde allerede vært på Østsiden Stadion og sett vertene spille 2-2 mot Sparta når det etter hvert var på tide å sette kursen mot dagens andre kamp. Trond hadde svippet meg hjem etter kampen hos Østsiden, og jeg rakk å få pustet ut litt og til og med se noen minutter av den danske cupfinalen (som AGF dessverre tapte (for Silkeborg)) før jeg satt av gårde og busset inn til Fredrikstad og deretter tok Kalnes-bussen videre. Det var først på veien til bussholdeplassen at jeg ble oppmerksom på at kampstart hadde blitt flyttet frem til 19.30 snarere enn det opprinnelige 19.45, og jeg visste derfor allerede at jeg således ville komme et par minutter forsinket.
Etter å ha hoppet av ved holdeplassen Damveien og gått de siste få meterne bort til Yvenbanen, ble jeg ved min ankomst fortalt at det var spilt i fire minutter uten at det hadde skjedd stort. Det var som man skjønner Yven som var i aksjon, og dagens bortelag var Skjeberg Sport. Yven hadde kun spilt to kamper hittil, og tapt begge, mens skjebringene sto med to seire og ett tap på sine tre kamper hittil i 7. divisjon Østfold avdeling 3. Samtidig som meg ankom banehopperne Tom Børkeeiet og Ray Tørnqvist, som også hadde blitt satt ut noe av det endrede kamptidspunktet. Trond Sæterøy og Kenneth Sørensen var allerede til stede, og det var også Geir Florhaug, som er en av gutta bak appen Furbology, så det var litt av et kobbel samlet der.
Yvenbanen er for øvrig et sted jeg synes det er ganske trivelig å se fotball, og jeg har et par ganger undret litt på hvorfor jeg ikke har tatt turen dit oftere, men det er jo ikke til å legge skjul på at de møter veldig mange andre- og tredjelag, og at nettopp det ofte kan ha en viss innvirkning på mine valg av kamper. Uansett hadde jeg i likhet med Trond bortelaget som en ørliten favoritt denne kvelden, men det var vertene som tok ledelsen i det 28. minutt, og det skjedde fra straffemerket. Kim André Larsen var sikkerheten selv og sørget for 1-0. Like før pause økte hjemmelaget til og med ledelsen da Cornelius Andreassen vant en løpsduell og sørget for at det sto 2-0 til pause. Med det kunne jeg også ta meg en tur i kiosken for å få meg en vaffel og noe å leske strupen med.
Det var heller ikke helt ufortjent at Yven ledet halvveis, men bortelaget fikk en redusering nokså tidlig i andre omgang, og den var virkelig flott. Det var i det 53. minutt at mannen med det imponerende navnet Jonas Boua Lem Chehrie satt inn 2-1 på akrobatisk vis, og det var skikkelig kamp igjen…om det ikke allerede var det fra før. Men et drøyt kvarter igjen var imidlertid Yven på farten igjen, og Cornelius Andreassen dro seg forbi en forsvarer og dunket ballen i mål til 3-1. Tomålsscoreren fastsatt med det også sluttresultatet, og sørget for at Yven kunne innkassere sine første poeng for sesongen. Trond tilbød meg skyss til Sarpsborg bussterminal, som jeg gladelig takket ja til, og jeg rakk akkurat bussen derfra…trodde jeg. I min hast med å komme meg på bussen, la jeg nemlig ikke merke til at det var Fredrikstad-bussen som kjører over Rolvsøy og dermed på feil side av Glomma. Der jeg satt på telefonen merket jeg heller ikke det før vi var ved AMFI Borg, og der presterte bussen til alt overmål å få motorstopp!! For å gjøre en lang historie kort, ble det en unødvendig lang og tidkrevende tur hjem.
Revisit: Yven v Skjeberg Sport 3-1 (2-0) 7. divisjon Østfold avd. 3 Yvenbanen, 9 May 2024 1-0 Kim André Larsen (pen, 28) 2-0 Cornelius Andreassen (44) 2-1 Jonas Boua Lem Chehrie (52) 3-2 Cornelius Andreassen (75) Att: 79 (h/c) Admission: Free
På onsdagen hadde det igjen vært duket for cupspill, men jeg innså nokså tidlig etter trekningen at FFKs kamp borte mot Raufoss måtte gå uten meg til stede. Det ble rett og slett for kronglete, og i skrivende stund er det fortsatt den eneste tellende FFK-kampen jeg ikke har vært til stede på hittil denne sesongen. Dermed ble det altså i stedet en fotballfri dag, men akkurat det skulle jeg gjøre opp for denne torsdagen, som også var Kristi himmelfartsdag, og som bød på en mulig dobbel som jeg tidlig blinket meg ut som en mulighet. Også i Sverige var det imidlertid muligheter for en dobbel, og til og med en mulig trippel,så jeg forhørte meg først med Jon Erik for å høre om han var lysten på en tur over grensen, men da han hadde andre planer ble det den nevnte dobbelen her hjemme i lokalområdet.
Det var bare å spasere ned til Østsiden Stadion, der den første av de to kampene skulle finne sted, og hvor det var avspark klokken 16.00. Her skulle Østsiden ta imot Sparta til kamp i 4. divisjon Østfold, og nær sagt som vanlig er Østsiden et lag jeg sliter litt med å bli helt klok på. For noen måneder siden mistenkte jeg at de kunne få en litt tung sesong på nedre halvdel av tabellen, men etter å ha sett de i noen treningskamper hadde jeg dog blitt litt mer positiv på deres vegne. De hadde nå startet sesongen med å ta 10 poeng på sine første fire seriekamper før de hadde tapt borte mot favoritten Råde noen dager tidligere, og sto nå dermed med 3-1-1 etter fem kamper. Sparta er det noen som har hatt visse forventninger til, men også de synes jeg det inntil videre er litt vanskelig å bli klok på i år. Spartanerne hadde startet seriespillet med et overraskende braktap hjemme for Moss 2, men hadde deretter tatt seg opp noe, og sto nå med 3-0-2 og ni poeng på sine fem kamper.
Jeg så raskt Trond, og ble stående og se kampen sammen med ham, der vi snart også fikk selskap av Åge Johansen. Den første halvtimen var det fra langt mer innsats og dueller enn sjanser, og innsatsen fra begge lags spillere var upåklagelig. Da det først smalt, var det en herlig scoring vi fikk servert, for bortelagets Albert Makiadi sendte et fantastisk frispark rett i krysset. Dermed 0-1, og Sparta-jubel, men fem minutter før pause slo Øssia tilbake. Et hjørnespark ble headet videre, og på bakre stolpe kunne Petter Stedjeberg styre inn utligningen til 1-1, som også var pauseresultatet. Øssia kunne – og burde nok – gått til pause med en ledelse også, for på overtid av omgangen fikk de noen vanvittige sjanser. En avslutning ble først blokkert før Øssia prøvde seg på et frekt hælspark som keeper med nød og neppe fikk reddet, og til slutt ble ytterligere en avslutning blokkert helt der inne på streken.
Også i den andre omgangen fikk vi se an kamp der mye skjedde mellom de to 16-meterne, og hvor det var mye innsats og dueller. Et snaut kvarter ut i omgangen slo Sparta til og tok ledelsen igjen, og det var en gammel Øssia-kjenning som headet inn 1-2. Said Barakat har jo vært en viktig brikke i Øssia-laget de siste årene, og var vel så sent som i fjor også kaptein på laget. Nå var det han som sendte spartanerne i ledelsen mot sine gamle lagkamerater, og der vi sto lurte vi litt på hva Øssia-folket egentlig syntes om hans kraftige feiring. Det gikk mot Sparta-seier da 1-2 også var stillingen da vi beveget oss over på overtiden, men vi skulle få en liten dose overtidsdrama. Øssia fikk et frispark bortimot 25 meter fra mål, og dette kunne bli deres siste sjanse til å få med seg noe. I det andre tilleggsminuttet tok Mads-Henrik Hafsmo sats og limte rett og slett ballen i krysset! 2-2, og like etter blåste dommeren av med det som sluttresultat. Trond kunne nå skysse meg hjemom slik at jeg kunne puste ut litt før jeg skulle til Yvenbanen for å se kveldens andre kamp, og der skulle vi da også ses igjen.
Revisit: Østsiden v Sparta 2-2 (1-1) 4. divisjon Østfold Østsiden Stadion, 9 May 2024 0-1 Albert Makiadi (33) 1-1 Petter Stedjeberg (41) 1-2 Said Barakat (70) 2-2 Mads-Henrik Hafsmo (90+2) Att: Ca. 70 (est) Admission: 50 NOK
Denne tirsdagen var det en kamp i området som tidlig skilte seg ut, for på Tunebanen var det to førstelag involvert når Tune skulle ta imot Vansjø/Svinndal, og dermed var det den som var det mest interessante alternativet for undertegnede denne gang. Det var derfor dit jeg satt kursen da jeg først busset inn til Fredrikstad sentrum for å der bytte til Kalnes-bussen som skulle ta meg til Grålum. Det var med 20-25 minutter til avspark at jeg hoppet av på holdeplassen Grålum skole, rett utenfor Tunebanen, og det var allerede masse aktivitet på de to banene. På den nedre banen så det ut til å være trening for et aldersbestemt jentelag, men det var faktisk der kveldens kamp skulle spilles.
Ved mine besøk her de siste par årene, har det stort sett vært den øvre banen som har vært brukt ved kamper for A-laget, men kanskje har de i år valgt å flytte over til den nedre banen(?). På den øvre banen skulle det uansett være en G15/16-kamp mellom Tune og Kvik Halden, og det var for øvrig flere som etter hvert så på den enn A-lagskamp jeg fokuserte på. Det i seg selv er jo heller ikke spesielt oppsiktsvekkende, med alle foreldre som kommer for å se på sine håpefulle. Dette var uansett kun andre gang jeg skulle se kamp på den nedre banen, og snart var de unge jentene ferdig med sin trening slik at de kunne overlate matta til A-lagsgutta.
Kveldens kamp dreide seg om 6. divisjon Østfold avdeling 2, og etter at jeg to eller tre år på rad har spådd at Tune vil kjempe i toppen, legger jeg igjen hodet på blokka og tipper at de i 2024 vil kjempe om en ‘pallplass’ sammen med lag som blant annet Tveter. Etter at de åpnet med uavgjort mot nettopp Tveter og borteseier over Sarpsborg FK 2, hadde de imidlertid gått på et hjemmetap 1-2 mot et NMBUI som nok også vil være å finne høyt oppe. Nå kom de fra en overbevisende borteseier mot Kambo, og var store favoritter mot et V/S som fortsatt sto uten poeng, og som heller ikke tok et eneste poeng i fjor (men likevel beholdt plassen i 6. divisjon!).
Sander Skaar sendte Tune i en oppskriftsmessig ledelse 1-0 etter fem minutter. V/S har imidlertid også en notorisk målscorer i Andreas Sandum, som jeg selv hadde sett score alle deres fire mål i det knepne tapet borte mot Rolvsøy to uker tidligere, og et par minutter senere var han frempå, men Tune fikk blokkert. Det var da heller ingen tvil om at det var Tune som styrte ute på kunstgresset, og de hadde hatt ytterligere to kjempesjanser da de doblet ledelsen i det 13. minutt. En corner ble ikke skikkelig klarert, og Tune slo inn igjen. V/S ropte på offside mens et skudd gikk via en forsvarer og i mål til 2-0. Etter tjue minutter sto det 3-0 da Arya Yosefi skle inn 3-0, men V/S var nære på da de etter drøyt halvspilt omgang hadde et skudd i tverrliggeren. Etter en noe roligere periode vartet Marcus Magnussen med fem minutter til pause opp med et herlig langskudd rett i krysset, og 4-0 var også stillingen ved sidebytte.
Jeg hadde ikke sett det som spesielt usannsynlig at Tune skulle kunne vinne med ganske mye denne kvelden, men etter 4-0 til pause forventet jeg vel kanskje ikke helt det jeg ble vitne til etter hvilen. Da Arya Yosefi økte til 5-0 ti minutter ut i andre omgang så jeg vel heller ikke for meg det, men nå skulle det renne inn en periode, for bare et snaut minutt etter hadde også Sander Skaar scoret sitt andre, og ytterligere tre minutter senere var det fritt frem da Arya Yosefi enkelt kunne bredside inn 7-0 og notere seg for hattrick. Omgangen var halvspilt da Tune vartet opp med et fint angrep. Innlegget inn i feltet ble fint tatt ned på brystet og lagt tilbake, og etter en stikker videre til Soraj Ilyas kunne han alene med keeper trille inn 8-0.
I det 69. minutt dunket Marcus Sogn Larsen inn 9-0 med et skudd rett i krysset, og det begynte nå å gå opp for meg at dette kunne ble virkelig stygt…selv om man sikkert kan si at det allerede var det. Tre minutter senere kom Tune to mot én, og Sander Skaar sitt hattrick-mål sørget for at det nå var tosifret. Med et kvarter igjen pirket Leander Olsen inn 11-0, og det stoppet heller ikke der, for i det 83. minutt fikk vi et flott mål da et innlegg til bakre stolpe ble styrt i krysset på volley av Daniel Lien Kjønsø. Noen sekunder på overtid var det Jahn Otto Bråthen som fikk æren av å avslutte scoringsballet og fastsette sluttresultatet til hele 13-0. V/S hadde fått en leksjon av Tune, og etter Selbak 2 sin storseier (12-1) dagen før var dette også andre kvelden på rad der jeg fikk servert hele 13 scoringer. Jeg måtte imidlertid nå haste bort til holdeplassen for å komme meg med bussen inn til Sarpsborg og der bytte til bussen hjem.
Det hadde vært to lange dager med nokså lange reiser til og fra fotball med kollektivtrafikk både lørdag og søndag, og jeg hadde egentlig vurdert en fotballfri dag hjemme. Noen av Selbak-gutta hadde imidlertid ‘mast’ på Pål og meg om at vi måtte komme og se på når Selbak 2 skulle ta imot Borgen 2, og siden det ikke var altfor mye annet spennende som skjedde denne kvelden, ble det til slutt til at vi valgte å ta turen opp på Selbak Stadion. Med oss fikk vi også både Jon Erik og Christian, og etter hvert kom også Marius, slik at vi etter hvert utgjorde en fjerdedel av de fremmøtte.
Kampen var satt opp på naturgresset på Selbak Stadion, men vi så øyeblikkelig at det var på kunstgressbanen ved siden av at lagene gjorde seg klare. Dette var en kamp i 6. divisjon Østfold avdeling 1, der Selbak 2 hadde tapt sine tre første kamper, men nå kom fra en hjemmeseier over Begby 2. Borgen 2 hadde på sin side startet med å spille uavgjort borte mot Fredrikshald, men hadde deretter tapt sine tre neste kamper. Nå skal jeg ikke gå altfor mye i detalj her, men selv om hjemmelaget brukte en halv omgang på å ta ledelsen ved Sebastian Engsmyr, skulle det etter hvert bli en skikkelig målfest for de grønne. Ole Bergh doblet ledelsen allerede minuttet senere, og Thomas Kolseth økte til 3-0 da vi nærmet oss halvtimen spilt, men det var likevel lite som bar bud om hva som skulle skje etter pause.
Det skulle bli en total enveiskjøring, og et selvmål besørget 4-0 fem minutter ut i den andre omgangen. Noen minutter senere noterte Kolseth seg for sitt andre, før Peter Brandstorp meldte seg på ved å økte til 6-0. Robin Aasen var nestemann til å notere seg på scoringslista, før Brandstorp sørget for 8-0 med sitt andre. Sebastian Andre Ulriksen reduserte for gjestene før Brandstorp noterte seg for hattrick, og da Sebastian Engsmyr puttet med ti minutter igjen var det tosifret. Tobias Gjerløw sørget for 11-1, og Sebastian Engsmyr fikk også sitt hattrick da han like etter fastsatte sluttresultatet til hele 12-1. Her hadde det bare vært å holde tunga rett i munnen, men det er jo moro med mye mål, selv om i utgangspunktet det er enda morsommere når de er mer fordelt mellom lagene. Lite visste jeg at jeg skulle bli vitne til en like ellevill scoringsfest allerede dagen etter.
Revisit: Selbak 2 v Borgen 2 12-1 (3-0) 6. divisjon avd. 1 Selbak kunstgress, 6 May 2024 1-0 Sebastian Engsmyr (23) 2-0 Ole Bergh (24) 3-0 Thomas Kolseth (30) 4-0 Oskar Paulsen Jarberg (og, 51) 5-0 Thomas Kolseth (55) 6-0 Peter Brandstorp (63) 7-0 Robin Aasen (69) 8-0 Peter Brandstorp (73) 8-1 Sebastian Andre Ulriksen (75) 9-1 Peter Brandstorp (78) 10-1 Sebastian Engsmyr (81) 11-1 Tobias Gjerløw (84) 12-1 Sebastian Engsmyr (85) Att: 24 (h/c) Admission: Free
