Etter å ha sett Yven spille bortekamp på egen hjemmebane og feie over stakkars Veum 2 med hele 13-1 på Yvenbanen, var jeg fortsatt ikke ferdig med dagens program, for jeg hadde ytterligere en kamp på menyen. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å dra videre til Moa, der Greåker skulle være vertskap for Moss 2, og jeg rakk en tur innom Extra-butikken på Yven for å kjøpe meg litt mat før jeg busset den korte veien videre til Greåker. Jeg var tidlig ute, for det var fortsatt over tre kvarter til kampstart da jeg ankom Moa. Jeg merket også at det begynte å bli den tiden på året da det var på tide å begynne å kle seg litt bedre.
I Østfold-kretsens 4. divisjon var det Drøbak/Frogn som toppet og lå godt an med tanke på divisjonstittel og kvalifiseringsspill om opprykk, med Råde som eneste reelle utfordrer ti poeng bak med én kamp mindre spilt, og de to skal fortsatt møtes i Råde. Kveldens bortelag, Moss 2, lå på en femteplass og hadde nå kun æren å spille for. Det kunne være en fordel for et Greåker som kjempet for å overleve i divisjonen, for Moss har til tider stilt meget sterke lag med mange innslag av A-lagsspillere, men det hadde det tydeligvis blitt mindre av den siste tiden etter at avstanden opp til DFI ble for stor. Greåker lå på sin side sist, men det var kun målforskjellen som skilte de fra Sprint-Jeløy 2, og det var kun ett poeng opp til Borgen, men derfra og videre oppover var det et enormt gap.
Etter tjue minutter tok mossingene ledelsen da Ardi Lajqi vendte opp og skjøt fra rundt 16-meteren. Keeperen fikk en touch, men ballen snek seg inn, og det sto 0-1. Med drøyt ti minutter til pause fikk Greåker en god mulighet da de kom seg gjennom, men vedkommende fikk ballen litt for langt foran seg og kom for tett oppi keeperen. I stedet holdt Moss 2 på å doble ledelsen da de med drøyt fem minutter til pause fikk frispark fra rett over tjue meter. Keeper reddet helt borte ved stolpen, før det var nære på igjen på den påfølgende corneren, men Greåker fikk avverget nesten helt inne på streken. Det sto 0-1 til pause, men det skulle bli mer underholdning og drama etter hvilen.
I det 58. minutt utlignet Greåker etter et innoverskrudd innlegg, for mens Moss stoppet opp og ropte på offside, stupte kaptein Sander Eriksen inn 1-1. Tjue minutter ut i omgangen tok vertene også ledelsen da Mick-Karelius Braseth skar inn fra kanten og sendte ballen i mål i det bortre hjørnet. I det 70, minutt utlignet Moss i en god Greåker-periode da Joakim Knudsen dempet ballen på brystet og dunket den i mål til 2-2. Sju minutter senere styrte Braseth inn 3-2 på et frispark inn i feltet, og Greåker var tilbake i ledelsen. Det gikk mot tre potensielt meget viktige poeng, men så kollapset de på slutten. Det er ganske utilgivelig å la et frispark gå gjennom muren, men det var det som skjedde da Ardi Lajqi utlignet til 3-3 i det 88. minutt, og to minutter senere gikk det fra vondt til verre for Greåker da Emin Softic satt inn 3-4. Det raknet dessverre helt for Greåker på slutten, og de må nok kanskje begynne å forberede seg på mulig spill i 5. divisjon neste år.
Da kampen mellom Veum 2 og Yven ble flyttet til Yvenbanen og fikk tidlig avspark grunnet mangelen på flomlys der, åpnet det muligheter for en dobbel denne mandagen, og den muligheten hadde jeg tenkt å benytte meg av. Årsaken til flyttingen var for øvrig at det byttes kunstgress på den kommunale banen på Merkur, og det arbeidet var fremdeles ikke ferdig. Men Yvenbanen er et ganske trivelig sted å se fotball, og kamp på skikkelig gress er selvsagt aldri feil. Dermed var det med Yvenbanen som destinasjon at jeg først busset inn til Fredrikstad og deretter byttet til Kalnes-bussen som jeg ble med til holdeplassen ved Damveien, et stenkast fra banen der Yven spiller sine hjemmekamper.
I 7. divisjon Østfold avdeling 3 så det dessverre ut som at det gikk mot opprykk for et andrelag, for etter at de fleste lagene i toppen hadde spilt 16 kamper, ledet Idd 2 med 37 poeng. De hadde fem poeng ned til Navestad og seks poeng ned til Hafslund og Inter Halden. Den eneste reelle utfordreren var et Aremark som lå åtte poeng bak Idd 2, men som også hadde to kamper til gode (de surret senere bort den muligheten). Det var imidlertid bunnen av tabellen som var interessant for oppgjøret på Yvenbanen denne ettermiddagen, for det var liten tvil om at det var et bunnoppgjør. Veum 2 lå helt sist uten et eneste poeng, mens Yven selv lå på plassen foran med kun sju poeng etter en svak sesong hittil. Veum 2 var nå altså for ordens skyld offisielt hjemmelag i denne kampen, selv om de spilte på bortebane, og til tross for at det var et oppgjør mellom de to i bunnen, skulle det bli skikkelig klasseforskjell.
Yven har slitt med å finne nettmaskene i år, men det var ikke tilfelle i denne kampen, og det flere som etter hvert kom ut av tellingen. Lars Engsmyr åpnet scoringsballet i kampens femte minutt, og Christer Mlynek doblet Yvens ledelse to minutter senere. Tolv minutter var spilt da Kim Andre Larsen økte til 0-3 med en frekk lobb, og etter et kvarter dukket Aleksa Mitrovic opp på bakre stolpe og headet inn 0-4. Mlynek scoret sitt andre etter halvspilt omgang, og kun et minutt eller to etter tegnet også Oddbjørn Hasle-Finstad seg på scoringslista. Nå gikk det unna, for nesten rett fra avspark stjal Yven ballen og scoret igjen ved Mlynek som noterte seg for hattrick. Etter en liten halvtime pirket Hasle-Finstad inn 0-8, og i det 33. minutt bredsidet Espen Øren inn 0-9. Selv om Yven var nære på ytterligere scoringer og blant hadde et skudd i stolpen, holdt Veum 2 etter dette ut frem til pause uten flere baklengs.
Yven fortsatt der de slapp etter hvilen, og Lars Erik Engsmyr headet inn 0-10 fra en corner i det 49. minutt, før Cornelius Andreassen dunket inn 0-11 fire minutter senere. Deretter holdt Veum-reservene ut i et kvarter, selv om Yven i det tidsrommet også hadde en lobb i tverrliggeren. De hadde også et fint angrep selv, der det etter gode kombinasjoner ble lagt tilbake, men avslutningen ble reddet av keeper. Halvspilt omgang var passert med et minutts tid da Christer Mlynek satt inn 0-12 på en retur. I det 78. minutt fikk Veum 2 sitt trøstemål da et skuddforsøk ble blokkert og Øyvind Høyum dro tok ballen, dro av en mann og plasserte inn 1-12. Ti minutter senere satt den siste spikeren i Veum-kista da et innlegg gikk gjennom hele feltet og Christer Mlynek dukket opp på bakre stolpe og satt inn sitt femte mål for kvelden samtidig som han fastsatt sluttresultatet til 1-13. Det var som nevnt flere det tydeligvis hadde gått i surr for, for på NFFs sider ble det først oppdatert med 1-14 som sluttresultat, og jeg begynte å lure litt, inntil det ble endret tilbake til 1-13. Uansett var det bare for meg å sette kursen mot neste kamp, som skulle finne sted på Moa.
Revisit: Veum v Yven 1-13 (0-9) 7. divisjon Østfold avd. 3 Yvenbanen (at Yven), 30 September 2024 0-1 Lars Engsmyr (5) 0-2 Christer Mlynek (7) 0-3 Kim Andre Larsen (13) 0-4 Aleksa Mitrovic (17) 0-5 Christer Mlynek (24) 0-6 Oddbjørn Hasle-Finstad (26) 0-7 Christer Mlynek (27) 0-8 Oddbjørn Hasle-Finstad (30) 0-9 Espen Øren (33) 0-10 Lars Erik Engsmyr (49) 0-11 Cornelius Andreassen (53) 0-12 Christer Mlynek (68) 1-12 Øyvind Høyum (78) 1-13 Christer Mlynek (88) Att: 31 (h/c) Admission: Free
Kanskje var det den fortsatte gledesrusen etter lørdagens FFK-seier i Sarpsborg som gjorde det, men jeg klarte i hvert fall å bomme på busstidene og glemte at buss nummer 2 mot Sarpsborg går hver time og ikke hver halvtime når kalenderen viser søndag. Det hadde stått mellom Borgar sin hjemmekamp mot Mysen og Navestad sin hjemmekamp mot Kvik Halden 2. Til slutt hadde en noe enklere reise til Gråvollen blitt avgjørende for at det ble Borgar, samtidig som at det der var to førstelag i aksjon, og at Mysen i aller høyeste grad også var med i tittelkampen i sin avdeling. Den lille glippen gjorde imidlertid sitt til at jeg ville komme noen minutter for sent, men det fikk bare så være.
Dette var en kamp i 7. divisjon Østfold avdeling 2, og status der var at Askim Fotball 3 toppet tabellen med 35 poeng på sine 15 kamper hittil, og kun hadde én eneste kamp igjen. Fire poeng bak fulgte Skiptvet som imidlertid hadde én kamp til gode. Deretter var Mysen ytterligere fire poeng der igjen, men med enda en kamp mindre spilt. For Borgar sin del lå de på en sjuendeplass, og hadde kun Hobøl og Drøbak/Frogn 3 bak seg, men ville etter all sannsynlighet også holde de to bak seg helt inn. Jeg hørte snart at kampen allerede var i gang da jeg gikk av bussen ved Årumkrysset og gikk over skolegården på Årum skole, og det var spilt 10-15 minutter allerede da jeg omsider ankom.
Det virket som om Trond hadde tatt gårsdagens 08-tap for sin fotball-storebror med fatning, for han var allerede å finne på Gråvollen, og kunne informere meg om hva som hadde skjedd hittil. Allerede i kampens andre minutt hadde Mysen utnyttet Borgars manglede evne til å få klarert skikkelig, og Jørgen Sæves hadde sørget for 0-1. Kun tre minutter senere hadde imidlertid Borgar utlignet etter et brudd og pasning til bedre plasserte Simon André Jamissen Olsen som satt inn 1-1. Det var nå fortsatt stillingen, og mens jeg satt og snakket litt med Trond og Torp-spiller Emil Thorvaldsen, kunne vi se at det var mer jevnspilt enn jeg hadde sett for meg. Jeg sto likevel med en liten følelse av at Mysen var et lite hakk skumlere, og fem minutter før pause tok de tilbake ledelsen. Et presist innlegg ble satt inn av Jørgen Trømborg på bakre stolpe, og dermed 1-2, som også var stillingen da dommeren blåste for pause.
I den andre omgangen sto jeg lenge med en følelse av at det kun var et tidsspørsmål før Mysen ville avgjøre, og de hadde også muligheter til det, men det var også perioder det det ikke skjedde stort foran målene, og kampen sto jo og vippet litt så lenge det kun sto 1-2, for også Borgar yppet seg et par ganger. Mysen satt dog inn et press, og i det 82. minutt satt omsider 1-3 med Ole-Oskar Stadshaug som målscoret. Slik endte det også, og Mysen hadde fortsatt en mulighet på tittelen. I ettertid vet at Askim 3 surret bort sin matchball, og da Skiptvet deretter gjorde det samme, er det faktisk Mysen som kan ta tittelen og opprykket med seier i sin siste kamp. Hva gjelder Borgar, har det vært fint å se de tilbake på egne ben igjen i år, og jeg håper det også vil være tilfelle neste år.
Revisit: Borgar v Mysen 1-3 (1-2) 7. divisjon Østfold avd. 2 Gråvollen, 29 September 2024 0-1 Jørgen Sæves (2) 1-1 Simon André Jamissen Olsen (5) 1-2 Jørgen Trømborg (41) 1-3 Ole-Oskar Stadshaug (82) Att: 22 (h/c) Admission: Free
Nervene var igjen i helspenn, for nå var det igjen duket for et oppgjør mellom FFK og en klubb vi ikke liker noe spesielt. Denne søndagen skulle vi nemlig opp til den andre byen for å møte bastard-klubben Sarpsborg 08 på bortebane. Å kalle dette for «klassikær’n» slik blant annet Sarpsborg Arbeiderblad insisterer på å gjøre, blir bare så utrolig pinlig og historieløst når det involverer en kun 16 år gammel klubb, men at oppgjørene mellom FFK og 08 likevel er noe spesielt, kan man ikke nekte for. Det er garantert flere FFK-fans som følte seg snytt for seieren i det omvendte møte på Fredrikstad Stadion i april, da dommerteamet og VAR hjalp særpingene til en ufortjent poengdeling. Nå var det på tide med en FFK-seier igjen over disse oppkomlingene, og vi håpet dette var dagen for nettopp det.
Det var voldsom interesse for kampen, og selv om FFK hadde fått tildelt hele den ene kortsiden (som normalt vel er familietribunen), ble bortefeltet utsolgt på under fem minutter, og et kvarters tid senere var hele stadion utsolgt. Vi hadde heldigvis fått ordnet billetter til oss selv og våre. I forbindelse med denne kampen kom det et par svenske kompiser på besøk fra Göteborg. Både Johan og Håkan er ihuga GAIS-supportere, og skulle to dager senere ha sitt eget derby mot IFK Göteborg, men kom nå for å sjekke ut dette Østfold-derbyet. Jeg dro inn til togstasjonen for å møte de der, og tok de deretter en tur med over til Gamlebyen, der vi snart fikk selskap av Jon Erik og Pål. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å lade opp med kampen Østsiden v Drøbak/Frogn for å se om Drøbak-laget kunne fortsette sin ferd mot 4. divisjonstittelen og mulig opprykk, og det virket i utgangspunktet svenske interessert i å bli med på, men slik ble det ikke.
I stedet tok vi turen til vår lokale pub på Selbak, der vi fikk oss litt mat og drikke, før vi etter hvert satt kursen mot Værste Hangarn, der det skulle lades opp til kamp og hvor bussene skulle gå fra. Der var det stor stemning med band på scenen, og etter hvert intervjuer med gamle FFK-ere som ‘Jappen’ og Åge Johansen som på spørsmål fra Dag Solheim kunne fortelle om oppgjørene mot særpingene (selv om det i deres tid var det egentlige rivalen og Sarpsborg-klubben, SFK). Omsider kunne bussene kjøre mot nabobyen, og de hadde en noe merkelig og tungvint rute, sannsynligvis etter ordre fra det uniformerte syndikatet. Alle klarte heller ikke å slippe av på planlagt sted, og det viste seg at det nevnte syndikatet og arrangøren gjorde en slett jobb som førte til at det ble litt tumulter og håndgemeng utenfor stadion før kampen. Det var mens vi ble sluppet av oppe ved Valaskjold bru, og ting hadde roet seg og tåregassen lagt seg da vi ankom og tok oss innenfor .
Nå skulle altså ni ganger seriemester og elleve ganger norgesmester FFK gjeste en klubb hvis største og eneste tittel vel er en seier i Fredrikstad Blads romjulscup i Østfoldhallen for en del år siden. Hjemmelaget hadde mye ball i den første omgangen, mens FFK ble jagende mye, og Daniel Job var et uromoment på sarpingenes høyrekant, men heldigvis virket det ikke som om innleggsfoten hans var like presis. Spilleren jeg selv hadde fryktet mest var Sondre Ørjasæter, og han hadde en avslutning like over mål etter en halvtime. For FFK sin del var et frispark fra Morten Bjørlo som 08-keeperen hadde full kontroll på det nærmeste de kom før hvilen, og det var fortsatt målløst etter en førsteomgang som for de nøytrale ikke på noen måte vil ha fremstått som noen festforestilling.
Det betød langt mindre for de fremmøtte, og det var et skikkelig kok på tribunen gjennom hele kampen. Med kampstart klokken 20.00 på en lørdagskveld, hadde det vært visse bekymringer, og kanskje ble det litt vel mye for noen, for det tok kanskje litt vel mye av da det ble sendt opp raketter fra bortetribunen, og en noldus klarte til og med å holde et fyrverkeri opp ned da han skulle fyre det av, slik at det ble noen sekunder med kaos, Det traff undertegnede rett i leggen, mens et par andre måtte behandles for skader. Også ute på banen var det fyrverkeri fra start i den andre omgangen, og i andre omgangs tredje minutt eksploderte det totalt på borteseksjonen. Morten Bjørlo snappet opp en merkelig avlevering fra 08-keeperen og la inn foran mål, og der kom Henrik Skogvold stormende og skled inn 0-1 med sin første scoring i den flotte FFK-drakta. Det var ekstatiske scener på bortefeltet på Sarpsborg Stadion.
Rundt tjue minutter senere fikk Sondre Sørløkk en god mulighet til å doble FFKs ledelse da han ble spilt gjennom, men ventet nok litt lenge med å avslutte, og ballen rullet på feil side av stolpen. Hjemmelaget kom seg litt igjen, og mot slutten ble det ikke overraskende en påkjenning for tynnslitte nerver. Ikke minst da dommer Rohit Saggi pekte på straffemerket etter det han mente var en hands av Simen Rafn. Kreftbyllen VAR skulle imidlertid inn og sjekke den, og Rafn sa selv i ettertid at han aldri var i tvil om at ballen traff ham i bakhodet og ikke i hånda, noe bildene også viste. Dermed ble det omgjort etter at Saggi hadde vært ute og sett på skjermen. På overtid holdt det likevel på å ryke da et innlegg ble stusset videre mot egen mål av Fallou Fall og ballen traff stolpen. På dette tidspunktet var det faktisk flere sarpinger som allerede hadde forlatt stadion eller var på vei ut, og det er jo i seg selv temmelig spesielt i et derby der det kun står om ett mål.
FFK klarte heldigvis å holde ut, og en deilig trepoenger var i boks. FFK var fortsatt med i kampen om en plass i Europa, mens sarpingene måtte begynne å se seg over skuldrene. I tillegg til euforien over FFKs seier, var det også en bonus å se skuffede sarpinger, for det liker vi jo alltid. Etter å ha takket spillerne for kampen, var det bare å komme seg opp mot bussene tilbake mot folkeskikken. Svenskene kom seg til Lekevollkrysset på Grålum for å komme seg med bussen hjem, og tilbake i Fredrikstad hadde Jon Erik bilen stående ved Værste Hangarn og skysset oss hjem derfra. Han og Pål skulle noen timer senere på et nytt derby, nemlig AIK v Hammarby i Stockholm, og deretter videre til derbyet GAIS v IFK Göteborg på mandagen. Tre derbyer på tre dager der altså, så det var bare å ønske god tur. Men nå gledet jeg meg først og fremst over FFKs seier over oppkomlingene oppe ved fossen. Det var sannelig på tide igjen! Og sjelden har det vel vært morsommere å være i Sarpsborg!
Revisit: Sarpsborg 08 v Fredrikstad 0-1 (0-0) Eliteserien Sarpsborg Stadion, 28 September 2024 0-1 Henrik Skogvold (48) Att: 8 022 Admission: 200 NOK
Vel tilbake fra turen til Malmö for å se Rangers, var det bare å gjøre seg klar for litt breddefotball i Østfold igjen, og denne fredagskvelden skulle Selbak ta imot Ås til kamp i 4. divisjon. Den kampen skulle spilles på kunstgresset til Selbak, og dermed var det bare å gå dit opp. I toppen av Østfold-kretsens 4. divisjon hadde lederlaget Drøbak/Frogn sju poengs luke ned til toer Råde som dog hadde én kamp mindre spilt, og så ut til å kunne gå mot tittel og opprykkskvalik mot Vestfold-vinneren. Selbak lå på sin side på en ellevteeplass, og hadde sju poeng opp til bortelaget Ås på åttendeplass, så de kunne knappe innpå det forspranget med en hjemmeseier. Ås har imidlertid vist seg som et godt kollektiv – ikke minst i fjor, så jeg forventet ingen enkelt oppgave for vertene.
Det var likevel Selbak som tok ledelsen etter tolv minutter, da Sivert Thorsen igjen viste at han er et beist ute på banen. Han kjempet seg gjennom og sendte Selbak i ledelsen 1-0. Vi nærmet oss så smått en halvtime spilt da Hans-Ludvig Lutnæs doblet ledelsen til 2-0 etter fint Selbak-spill. Sekunder på overtid av den første omgangen reduserte Simon Alvar Skarnes Gray for Ås,og selv om det luktet litt offside, sto det 2-1. Sivert Thorsen ville det imidlertid annerledes, for da ballen i det tredje overtidsminuttet havnet ham inne i feltet, gjenopprettet han Selbaks tomålsledelse ved å dunke inn 3-1, og det var også stillingen da lagene tok pause.
De fremmøtte skulle få en om mulig enda mer innholdsrik andreomgang, med måtte vente til det 60. minutt før det ble ny nettsus. Fra en corner avsluttet Selbak først i tverrliggeren, men Cesar Da Silva Natario hamret inn 4-1 på returen. Et minutt senere kom Lutnæs gjennom og pirket ballen forbi keeper, men en Ås-forsvarer kom seg tilbake og fikk klarert inne på streken. Ikke mange sekundene etter sto det likevel 5-1 da Sivert Thorsen noterte seg for hattrick. Det så ut til å gå mot en grei Selbak-seier, men så kom Ås med en sluttspurt. I det 82. minutt sendte de i vei et skudd som endret retning, og ballen ble slått i tverrligger av keeper, men Glenn Ove Rindem Berget satt inn 5-2 på returen. Tre minutter senere rundet samme mann keeper og reduserte til 5-3, og da fikk vi likevel noen spennende avslutningsminutter. Et par minutter på overtid fikk Ås ytterligere en scoring da Niloshan Senthurvasan sendte et frispark i mål til 5-4, men det var for sent, og Selbak rodde seieren i land.
Revisit: Selbak v Ås 5-4 (3-1) 4. divisjon Østfold Selbak kunstgress, 27 September 2024 1-0 Sivert Thorsen (13) 2-0 Hans-Ludvig Lutnæs (29) 2-1 Simon Alvar Skarnes Gray (45+1) 3-1 Sivert Thorsen (45+3) 4-1 Cesar Da Silva Natario (60) 5-1 Sivert Thorsen (63) 5-2 Glenn Ole Rindem Berget (82) 5-3 Glenn Ole Rindem Berget (85) 5-4 Niloshan Senthurvasan (90+3) Att: 67 (h/c) Admission: Free
Da Rangers mislyktes i kvalifiseringen til denne sesongens utgave av ‘Champions’ League og i stedet ble klare for Europa League, var jeg naturlig nok litt interessert i utfallet av trekningen, selv om det nå skal spilles i et enda mer tullete format enn tidligere. En av Rangers sine kamper som jeg bet meg merke i var deres bortekamp mot Malmö FF, som også var åpningskamp. Selv om jeg besøkt Malmö FFs hjemmebane tidligere, var det selvsagt en bortetur med Rangers som lokket, og jeg begynte nokså raskt å titte med mulighetene for å ta seg en tur, selv om jeg visste det ville være temmelig umulig å få kloa i en bortebillett. Jeg har vel selv en historikk hos Malmö FF etter at jeg i februar 2020 så de i hjemmekamp mot Wolfsburg i Europa League, men ble hadde uansett blitt kontaktet av en med enda tettere tilknytning til den svenske klubben.
Haldenseren André Wauthier følger Malmö FF tett og hadde mulighet til å kjøpe billetter før de ble lagt ut for åpent salg, og tilbød seg å hjelpe med en billett. Det takket jeg ja takk til. Han skulle visst også kjøpe for en annen nordmann, men Malmö FF vet tydeligvis å ta seg betalt, for da han sendte meg billetten, trodde jeg først at summen på 635 svenske kroner var prisen for begge billettene. Det var det ikke, for det var prisen for kun den ene billetten! Jeg hadde uansett bestemt meg for å dra, så det var bare å takke for hjelpen og punge ut. Bussbilletter tur/retur ble bestilt, og selv om kampen skulle spilles torsdag kveld, bestemte jeg meg for å busse ned allerede onsdag morgen. Klokken 08.05 skulle Vy sin buss mot København plukke opp ved Lekevollkrysset på E6, og jeg hadde betalt 365 kroner for et enkeltsete om bord på den bussen. Det var bare å komme seg opp og busse dit opp med ekspressbussen mot Kalnes, som jeg benyttet meg av for første gang.
På veien ned var det omkjøring et stykke grunnet veiarbeid på E6 fra like etter grensen og ned til etter Rabbalshedemotet, og sjåføren hadde derfor ikke klart å finne frem til holdeplassen ved Tanum shoppingsenter, der seks personer skulle gått på. Vi måtte etter hvert derfor vente tjue minutters tid ved neste stoppested på Torp terminalen mens de ble sendt etter i en drosjebil. Rundt kvart på tre kunne jeg derfor noe forsinket stige av i Malmö og finne frem til First Hotel Jörgen Kock, der jeg hadde betalt 1 273 kroner for overnatting. Planen var å legge fra meg bagasjen der dagen etter for å hente den igjen etter kampslutt og deretter ta nattbussen hjem, men det er å foregripe begivenhetene noe. Jeg ble raskt sjekket inn og fikk installert meg på et fint rom, etter å ha registrert at det allerede var skotske røster å høre i lobbyen. Deretter var det bare å ta turen ut i Malmö.
Malmös historie går tilbake til midten av 1200-tallet, og byen var opprinnelig dansk. Etter at den i 1360 fikk danske kjøpstadsrettigheter, utviklet den seg raskt til å bli en av Nordens mektigste handelsbyer, og Danmarks viktigste etter København. I tillegg huset den en betydningsfull festning. Ved freden i Roskilde i 1858 ble Malmö svensk, og i dag er den Sveriges tredje største by, med et innbyggertall som har passert 350 000. Min første stopp var Max-restauranten på Stortorget, der jeg fikk meg et måltid, og deretter gikk turen til Pickwick Pub. Senere beveget jeg meg videre til The Bishops Arms på Gustav Adolfs torg. På Lilla Torg hadde mange Rangers-fans ikke overraskende valgt seg Drumbar til å lade opp, og der ble jeg værende en stund før jeg tuslet tilbake mot hotellet. Det ble derimot også en tur innom The Green Lion, og da mange Rangers-fans ved mitt hotell holdt det gående i dets bar, ble det også et par glass der i deres selskap før jeg kom meg i seng.
På kampdagen kom jeg meg etter hvert ned tidsnok til å forsyne meg fra frokost-buffeten, og fikk deretter slappet av litt på rommet før jeg gikk ned for å sjekke ut og få satt fra meg bagasjen. Med det gjort var det bare å komme seg ned til Lilla Torg og Drumbar, som var stedet jeg hadde avtalt å møte noen kjente. Det første kjente fjeset som dukket opp var skotten Steven Balfour som nå bor i Strömstad, kort etter kom en liten delegasjon med venner fra Danmark. Magnus, Thomas og Morten er også ihuga AGF Aarhus-fans, samtidig som de to førstnevnte faktisk har sesongkort på Ibrox. Det er alltid hyggelig å se mine gode AGF-venner, og snart fikk vi også selskap av flere venner og kjente som hadde tatt turen fra Storbritannia. Det ble sagt at mellom 3 500 og 4 000 Rangers-fans hadde tatt turen til Malmö, og de dominerte området rundt Lilla Torg mens det ble ladet opp til kamp når også de mange som hadde valgt seg København som base kom seg til Malmö.
Union Bears skulle ha en marsj fra Lilla Torg, men sammen med danskene og noen britiske venner ble jeg i stedet værende litt til inntil vi tok taxier utover mot kveldens kamparena, der det skulle være avspark klokken 18.45. Da Malmö FF i 2009 flyttet inn på det jeg velger å kalle Nya Malmö Stadion, hadde de spilt på den nå gamle Malmö Stadion siden 1958, da det anlegget ble bygget til fotball-VM, og da vi gikk forbi der tok jeg meg selv i å ønske at kampen skulle spilles der. Det var imidlertid duket for en revisit på klubbens ny storstue, som allerede også har rukket å gå gjennom en rekke forskjellige sponsornavn. Det er et nokså typisk moderne stadion, og har en kapasitet på 22 500, men med en ørliten begrensning ved internasjonale kamper. Både danskene og jeg hadde billetter på et av feltene inntil bortefeltet, og også der var det Rangers-fans som dominerte.
Malmö FF ble stiftet i 1910, og debuterte først i Allsvenskan i 1931/32-sesongen. De tok sine første store nasjonale titler da de i 1944 vant både serie og cup, og siden den gang har de blitt Sveriges mest suksessrike klubb målt i antall titler. Det har etter hvert blitt hele 23 svenske mesterskap, 23 ligatitler, og 14 cuptitler. Grunnen til at man har flere ligatitler enn svenske mesterskap, er rett og slett at svenskene i en periode i 1980-årene (da Roy Hodgson førte Malmö FF til fem strake ligatitler samt to cuptitler) opererte med et system der man etter ferdigspilt Allsvenskan-sesong spilte et sluttspill for å kåre den svenske mesteren. Ellers er Malmö FF den eneste svenske klubb som har spilt finale i den gjeveste europacupen, og det skjedde i 1979, da Nottingham Forest slo skåningene 1-0 i finalen av serievinnervupen på Olympiastadion i München. Malmö FF er regjerende mestere i både Allsvenskan og den svenske cupen.
I likhet med Rangers, som tapte den siste kvalifiseringskampen til ‘Champions’ League mot Dynamo Kiev, hadde Malmö FF tapt sitt tilsvarende oppgjør mot Sparta Praha, men mens Rangers allerede hadde havnet bakpå i hjemlig liga sammenlignet med Celtic (og foreløpig også Aberdeen), gikk Malmö mot en ny ligatittel. Nå skulle de begge starte sin Europa League-sesong, og med en folköl i hånden så vi vi at Rangers fikk en drømmestart da de tok ledelsen i kampens første minutt. Cyriel Dessers kom seg gjennom og avsluttet i stolpen, og ballen havnet i bena på Nedim Bajrami som satt inn 0-1. Deretter skulle det handle om brente sjanser, for Vaclav Cerny klarte ikke å doble ledelsen da han ble spilt gjennom alene med keeper. Også Bajrami skuslet bort en strålende mulighet til å score sitt andre. Malmö FF fikk på sin side et mål annullert for offside, men det var Rangers som nok burde ledet mer enn 0-1 halvveis.
Vertene kom bedre i gang etter hvilen, men det ble stort sett med halvsjanser, og et skudd like over fra Anders Christiansen var det nærmeste de kom, mens Rangers var skumle når de kom fremover, og Dessers burde ha doblet ledelsen da han skjøt over og utenfor fra god posisjon og kort hold. Med et kvarter igjen fikk Rangers omsider målet som roet nervene noe, og det var innbytter Ross McCausland som sørget for 0-2 med et flott, lavt skudd som fant veien til nettmaskene. Rangers var gode i banespillet, og burde strengt tatt kanskje vunnet mer over et skuffende Malmö FF som denne gang hadde lite å by på. Det viktigste var de tre poengene som sørget for en flott start på sesongens Europa League.
I løpet av kampen hadde jeg kommet bort fra danskene, og etter kampslutt valgte jeg å bare traske bort til en bussholdeplass for å ta rutebussen inn til Malmö sentrum. Jeg fikk hentet ut bagen min på hotellet, handlet inn litt sigaretter, og gikk deretter tilbake til Drumbar for å slå i hjel litt tid der. Jeg skulle hjem med nattbussen som hadde avgang klokken 01.30, og før den tid fikk jeg også inntatt et måltid på Max-restauranten på Stortorget. 349 kroner hadde jeg betalt for en plass på nattbussen som jeg skulle være med tilbake til Lekevollkrysset, der den skulle være klokken 07.45. Jeg hadde en alarm på klokken 07.30, og det var flaks jeg satt den på såpass tidlig, for bussen var nesten et kvarter foran rutetiden, og da jeg våknet av alarmen var vi allerede forbi Årumkrysset og på vei over Sandesundbrua. Det var bare å komme seg av og komme seg hjem med de lokale busser, etter det som hadde vært en fin bortetur med Rangers.
Revisit: Malmö FF v Rangers 0-2 (0-1) UEFA Europa League Nya Malmö Stadion, 26 September 2024 0-1 Nedim Bajrami (1) 0-2 Ross McCausland (76) Att: 20 021 Admission: 635 SEK
Denne mandagen ble det kortreiset breddefotball på meg, for det endte med at jeg tok turen opp på Selbak Stadion, der Selbak 2 skulle ta møte Lervik til kamp om poeng i 6. divisjon Østfold avdeling 1, og den kampen skulle spilles på kunstgresset. I denne avdelingen var det HSV Fotball og Spydeberg som kjempet en durabelig tvekamp om avdelingsseieren, og den av de to som ikke tar den, lå meget godt an med tanke på å sikre andreplassen som gir kvalik, for de to hadde luke ned til Ørje og Driv, som var de nærmeste forfølgerne. Dagens kamp var derimot en kamp mellom tabellnaboer, for Selbak 2 la beslag på femteplassen, men ble pustet i nakken av nettopp Lervik som med kun ett poeng mindre lå på plassen bak.
I tillegg til en liten gruppe fra den faste gjengen med Selbak-tilskuere, hadde jeg også fått selskap av min FFK-kompis Marius, og sammen så vi en nokså jevnspilt første omgang med sjanser begge veier. Lervik var imidlertid de mest effektive, og i det 34. minutt sendte Emil Askerød bortelaget i ledelsen med 0-1. Fem minutter før pause doblet også Lervik ledelsen, og denne gang var det Eriye Turatsinze som med et kjempeskudd fra langt hold sørget for 0-2. En perle av en scoring, og et publikum som jeg tallfestet til å bestå av 36 fremmøtte tilskuere kunne registrere at 0-2 også var pauseresultatet.
Selbak 2 hadde en jobb å gjøre etter pause, men i stedet var det Lervik som tidlig i den andre omgangen økte ytterligere. Sebastian Bøckmann har bøttet inn mål for både junior-laget og A-laget til Lervik i år, og det var han som la på til 0-3. I omgangens tiende minutt fikk hjemmelaget fornyet håp, da Sivert Thorsen kjempet seg gjennom og reduserte til 1-3. Med tjue minutter igjen gjenopprettet imidlertid Oscar Theodorsen tremålsledelsen, og med et kvarter igjen noterte Sebastian Bøckmann seg for nok en scoring da han fastsatt sluttresultatet til 1-5. Lervik kunne med reise fornøyde hjemover mot Onsøy vel vitende om at de hadde tatt seg forbi sitt vertskap på tabellen. Det var kanskje ikke noen typisk 1-5-kamp, men Lervik var denne kvelden langt mer effektive foran mål enn hjemmelaget, og borteseieren var vel uansett ikke noe å si på.
Revisit: Selbak 2 v Lervik 1-5 (0-2) 6. divisjon Østfold avd. 1 Selbak kunstgress, 23 September 2024 0-1 Emil Askerød (34) 0-2 Eriye Turatsinze (40) 0-3 Sebastian Bøckmann (49) 1-3 Sivert Thorsen (55) 1-4 Oscar Theodorsen (71) 1-5 Sebastian Bøckmann (76) Att: 36 (h/c) Admission: Free
Lørdagens dobbel i Sverige sørget for at det hadde blitt en lang dag, og jeg hadde selvsagt også blitt sittende og surre en stund før jeg til slutt kom meg i seng, men jeg kom meg etter hvert opp en gang utpå formiddagen denne søndagen. Nå var det hjemlig fotball og FFK som sto i fokus, og det var duket for høstens første kveldskamp under flomlys på Fredrikstad Stadion når Viking kom på besøk. Det var etter hvert bare å komme seg inn til Fredrikstad sentrum, der det ble en aldri så liten oppladning på Saints. Der traff jeg til og med på en gammel kompis fra tiden med Brigade RødHvit som nå bor i Spania og var hjemme på besøk. Med rundt tjue minutter til avspark var det bare å tømme glassene og komme seg innenfor.
Når alle topplagene hadde spilt 22 kamper, var status den at Bodø/Glimt ikke overraskende fortsatt ledet an, og de hadde opparbeidet seg en luke på ti poeng ned til Brann, Molde og Viking. Deretter var det ytterligere seks poeng til Rosenborg og FFK, så kveldens kamp på Fredrikstad Stadion var en viktig kamp mellom to lag som begge fortsatt var med i kampen om en mulig billett til Europa, og hvor morsomt hadde ikke det vært? Det er på tide igjen nå, synes jeg, for det er veldig lenge siden sist, men da måtte nok Viking slås. I så måte passet det nok bra for FFK at siddisene var uten både sin drivkraft Zlatko Tripic, midtbanemannen Joe Bell og sisteskansen Arild Østbø, men man skulle selvsagt på ingen måte ta noe som helst på forskudd av den grunn.
FFK fikk en god start, og i det 14. minutt tok de også ledelsen da et hjørnespark fra Morten Bjørlo ble headet i mål av Fallou Fall som med det sørget for 1-0 og stor jubel. Utover i omgangen var det ellers FFKs eminente keeper Jonathan Fischer som først og fremst viste seg frem, for dansken vartet opp med flere gode redninger. Noen minutter før pause slo hjemmelaget FFK til igjen, og etter at kaptein Julius Magnussen hadde stusset ballen videre, var det Stian Stray Molde som var frempå og doblet rødbuksenes ledelse til 2-0. På overtid av første omgang måtte vi igjen finne oss i at VAR blandet seg inn etter at dommeren hadde markert for straffespark til Viking. Etter en kikk på skjermen gjorde han om avgjørelsen, og dermed sto det fortsatt 2-0 da lagene gikk i garderoben halvveis.
I andre omgangs tiende minutt så det svært så lystig ut da Sondre Sørløkk snurret rundt med Viking-forsvarerne og la på til 3-0 ved å dunke ballen i nettet. Dette kunne vel ikke FFK surre bort? Eller? Nja, det så lenge ut som om de hadde full kontroll, og mange hadde nok allerede innkassert de tre poengene da tremålsledelsen sto seg frem til det 79. minutt. Da reduserte imidlertid Simen Kvia-Egeskog til 3-1, og da innbytter Lars-Jørgen Salvesen fem minutter senere satt inn 3-2, begynte noen og enhver å skjelve i buksene og frykte det verste. Innbytter Henrik Kjelsrud Johansen er dog en ringrev, og det var tilsynelatende han som samlet karene for en prat etter den andre reduseringen, og etter dette klarte FFK å ri i land seieren og de viktige tre poengene. Jubelen kunne slippes løs, og nå var det bare å se fremover mot derby-kampen mot bastard-klubben 08 oppe i den andre byen.
Revisit: Fredrikstad v Viking 3-2 (2-0) Eliteserien Fredrikstad Stadion, 22 September 2024 1-0 Fallou Fall (14) 2-0 Stian Stray Molde (42) 3-0 Sondre Sørløkk (55) 3-1 Simen Kvia-Egeskog (79) 3-2 Lars-Jørgen Salvesen (84) Att: 6 171 Admission: Season Ticket
Denne lørdagen hadde jeg valgt meg en dobbel i Bohuslän, og befant meg derfor i Sverige, der jeg allerede hadde sett Svarteborg FK beseire Hogstorps IF på Sjövallen i Hällevadsholm. Derfra skulle jeg nå videre sørover til Munkedal, og denne nokså korte etappen skulle foregå med tog på Bohusbanan. Toget skulle komme 15.27 og ta et kvarter, så jeg hadde tid til å stikke en tur innom den lokale ICA-butikken for å kjøpe inn litt sigaretter før jeg satt meg på toget. Selv om det var i rute, anslo Google Maps også at spaserturen fra Munkedal stasjon til Munkedals IP ville ta såpass lang tid at ankomst ble beregnet til minst fem minutter etter kampstart, men jeg regnet med å gå inn et par minutter, og fant også en ørliten snarvei slik at det viste seg å gå uten særlige problemer.
Munkedal er et tettsted som fungerer som administrasjonssenter for kommunen med samme navn. Vi befinner oss her ca 85 kilometer sør for grensen til Norge og 25 kilometer nord for Uddevalla. Her ligger Munkedal ved Örekilsälven, nær utløpet innerst i fjorden Gullmarn, som er Sveriges lengste fjord. På 1500-tallet, da Bohuslän tilhørte Norge, var behovet for trevirke stort, og det var flere sager langs elva her. Munkedal vokste frem rundt et bruk som ble anlagt her, og det ble tidlig også industrialisert. På begynnelsen av 1900-tallet ble også Bohusbanan åpnet, med stasjon i Munkedal. Stedets papirfabrikk er fortsatt i drift, og Munkedals innbyggertall hadde i 2020 økt til drøyt 4 200 i selve tettstedet, mens det for hele kommunen er rundt 10 400.
Et par minutter før avspark kunne jeg betale meg inn på Munkedals IP med 50 svenske kroner som ble overlevert frøkna som bemannet det fine inngangspartiet. Munkedals IF ble stiftet i 1908, men til tross for en såpass lang historie, er det som vanlig ikke altfor enkelt å finne særlig mye informasjon om deres meritter. Jeg ser imidlertid at de under den andre verdenskrig spilte en sesong på nivå to, men den gang så jo også det svenske divisjonssystemet noe annerledes ut. I nyere tid var de så sent som i 2018 å finne i Division 4 Bohuslän Dalsland, men til tross for at de det året sikret andreplassen, dukker de året etter opp igjen i Division 6 Bohuslän Norra. Jeg skal ikke uttale meg om nøyaktig hva som har skjedd, men det virker sannsynlig at de har støtt på problemer og trukket laget for deretter å ta andrelaget (ungdomslaget) sin plass i Division 6.
Der endte de faktisk fire sesonger på rad helt sist i divisjonen; både i 2019, 2020, 2021 og 2022, men uten å rykke ned. I fjor hadde de om ikke annet poengløse Torp GoIF bak seg på tabellen, og i år har de tydelig tatt store steg, for de lå nå høyt oppe på tabellen, men litt mer om akkurat det straks. Munkedals IP er et av Bohusläns stadioner som jeg har har ønsket å besøke en stund, og det viste seg da også å være et fint sted å se fotball. Mye av det skyldes den etter forholdene store tribunen på den ene langsiden. Det er en finfin tribune i tre som strekker seg over halvparten av banens lengde, men med alle støttepillarene er den nok kanskje finere å se på enn å se ut fra, selv om den falt i smak hos undertegnede.Et klubbhus med kiosk er å finne bak det ene målet, mens det på deler av bortre langside er satt opp noen benker. På utsiden der går for øvrig en annen toglinje forbi, som betjener den nevnte papirfabrikken.
Her skulle nå Munkedals IF møte Lysekils AIK 2 (eller utvecklings-lag, som de offisielt heter) i Division 6 Bohuslän Norra, så da er det vel på sin plass å fortelle litt om tabellsituasjonen før kampen. Det var Bovall-Hunnebo som toppet suverent med 11-1-1 og 34 poeng på sine 13 kamper hittil. Munkedal sto med 6-1-4 og 19 poeng på sine kun 11 kamper hittil, og lå med det faktisk på andreplass. Dagens motstander lå imidlertid like bak, for det var kun målforskjellen som skilte, men Lysekil-laget hadde samtidig også spilt én kamp mer. Jeg er usikker på om det er mer enn ett lag som får muligheten til å rykke opp herfra, og om det eventuelt er noen kvalifisering, men at Bovall-Hunnebo blir å finne i Division 5 til neste år, er jeg nokså sikker på. Så gjenstår det å se hva som skjer med andreplassen.
Jeg hadde rukket en tur i kiosken da Munkedal tok ledelsen 1-0 i kampens tolvte minutt. Det var Walid Ajjan som scoret, og han skulle ha en fin ettermiddag her på Munkedals IP. Seks minutter senere rundet han nemlig keeper og doblet ledelsen til 2-0. Kun to minutter etter det igjen virket det nesten allerede avgjort da Adam Johannesson økte til 3-0 med et skudd fra skrått hold inne i feltet sendte ballen kontant i nettet. Munkedal hadde deretter flere gode sjanser, men ut av intet reduserte gjestene i det 39. minutt da et hardt innlegg fra skrått hold skapte problemer for keeper som ikke klarte å holde, og Mohamed Abdi var først frempå og pirket inn 3-1. Et par minutter før pause var imidlertid Walid Ajjan på plass igjen da han etter et gjennomspill fikk stå helt aldeles alene og øke til 4-1.
Munkedal startet den andre omgangen der de slapp før hvilen, og Walid Ajjan scoret sitt fjerde for dagen da han i omgangens tredje minutt la på til 5-1. Etter en times tid hadde Munkedal en stor sjanse der en styring på mål ble reddet på streken, men etter dette fulgte en roligere periode inntil det tok helt av i sluttminuttene. I det 88. minutt reduserte Lysekil-laget igjen, og det på flott vis. Masud Hussein driblet rundt inne i feltet, vendte bort en mann og satt inn 5-2 i det bortre hjørnet. Munkedal og Walid Ajjan svarte imidlertid umiddelbart da de gikk rett opp og økte til 6-2, og i kampens siste ordinære minutt kom Walid Ajjan alene gjennom og fastsatt sluttresultatet til 7-2 med sitt sjette(!) mål for dagen.
Det hadde vært en temmelig underholdende affære på Munkedals IF, der jeg takket Munkedals-representanten for praten og gratulerte med seier og tre poeng før jeg tok bena fatt og spaserte tilbake mot jernbanestasjonen. Toget var ikke ventet før klokken 19.23, så på veien dit benyttet jeg anledningen til å spise en pizza på Pizzeria Angela. Etter en togtur på 48 minutter hadde jeg en halvtimes tid å vente i Trollhättan på 20.44-toget tilbake mot Norge, og kvart på elleve kunne jeg igjen stige av på Fredrikstad stasjon og ta bussen hjem etter en finfin dobbel i Sverige og Bohuslän. To nye baner hadde hadde det blitt, og jeg måtte si meg fornøyd med dagens innsats.
Etter en fotballfri fredag var det på tide med en dose fotball igjen, og denne lørdagen hadde jeg for lengst blinket meg ut en finfin dobbel over grensen i Sverige og Bohuslän. Svarteborg skulle spille hjemmekamp på gressbanen i Hällevadsholm klokken 13.00, mens Munkedal hadde hjemmekamp klokken 16.00, og selv om jeg skulle reise kollektivt, fant jeg ut at det lot seg gjøre med nød og neppe. Også Stjernens hjemmekamp mot Stavanger Oilers ble ofret til fordel for denne dobbelen, og jeg var til lørdag å være nokså tidlig oppe for å få i meg en frokost og deretter komme meg med bussen opp til Sarpsborg, der jeg etter hvert hoppet på 09.26-toget mot Göteborg. Jeg ble med så langt som til Trollhättan, der jeg etter omtrent en time og tre kvarter kunne hoppe av og hadde en drøy halvtime på meg til å bytte tog for neste etappe.
Etter å ha benyttet ventetiden til å få finne en minibank og ta ut noen svenske kontanter, gikk turen videre med 11.43-toget mot Strömstad, og etter rett i underkant av en time steg jeg av på stasjonen i Hällevadsholm. Det er et tettsted med snaut 800 innbyggere, som vokste frem etter åpningen av Bohusbanan og tiltrakk seg arbeidere som fikk jobb i et stenbrudd her. Fra stasjonen kunne jeg se ned på Sjövallen, som ligger fint til ned mot den innsjøen Kolstorpevattnet. Der ligger det to baner; en kunstgressbane og en gressbane. Sammen med Jon Erik hadde jeg en kald dag i mars 2023 sett kamp på kunstgresset, men nå skulle den gjevere gressbanen endelig også besøkes, og jeg krysset elegant jernbanesporet og gikk den korte veien ned til dagens kamparena.
Svarteborg FK er en ny klubb, og så dagens lys som følge av at de to klubbene Dingle IF og Hällevadsholms SK slo seg sammen. Allerede fra 1997 startet fotballseksjonene et slikt samarbeid under navnet Svarteborg Dingle, og i 2012 ble klubbene slått sammen i sin helhet til dagens Svarteborg FK. De var da nyopprykket til Division 4 Bohuslän Dalsland etter å ha vunnet Division 5 Bohuslän i 2011. De holdt seg i Division 4 frem til 2014, og i 2018 ble det ytterligere nedrykk slik at de måtte ta turen ned i Division 6 Bohuslän Norra. Den ble vunnet på første forsøk i 2019, men i 2021 måtte de ned igjen. Nok en gang returnerte de på første forsøk med divisjonstittet høsten 2022, og følgelig var det nå i Division 5 Bohuslän at dagens kamp mot Hogstorps IF skulle spilles.
Helt siden den nevnte kampen på kunstgresset her tidlig på året i fjor, har jeg hatt et ønske om å returnere for å også se kamp på hovedbanen med sitt naturgress, og det skulle jeg nå. Dette er anlegget til det som var Hällevadsholms SK, men Svarteborg FK bruker også Skogsvallen i Dingle (som jeg også må komme meg til etter hvert). Mon tro om de ikke bruker Skogsvallen i vårsesongen og Sjövallen i høstsesongen. Det var ingen som tok imot inngangspenger, så det var tydeligvis gratis inngang her på Sjövallen, som er litt spesiell i den forstand at det man må kunne kalle hovedtribunen er på den andre siden av en vei som går forbi mellom banen og en skrent der det går en trapp opp til noen benkerader. Nede ved banen er det også noen benker langs denne langsiden. Klubbhuset med kiosk er å finne bak det ene målet.
I toppen av Division 5 Bohuslän var det Vallens IF og Lysekils AIK som kjempet om tittelen, og de hadde sanket henholdsvis 36 og 35 poeng på sine 16 kamper hittil. Nærmeste forfølgere var Hamburgsunds IF og IFK Strömstad på henholdsvis 30 og 28 poeng, og de to hadde også spilt én kamp mer. Svarteborg var å finne på en sjuendeplass med 19 poeng på sine 16 kamper, mens Hogstorps IF befant seg på en niendeplass med 17 poeng på like mange kamper. Spesielt sistnevnte kikket seg kanskje litt over skulderen, hadde de kun IFK Lane og jumboen Herrestads AIF 2 bak seg, om man tar med at Svenshögens SK dessverre trakk laget tidlig i sesongen. Samtidig hadde Hogstorps IF også kun to poeng opp til nettopp Svarteborg FK, som de med en borteseier her dermed ville passere.
En liten digresjon her, men jeg stusser litt over en sak vedrørende Hogstorps IF, for mens de i årets Division 5 spiller under navnet Hogstorps IF/Skredsviks SK, har man i divisjonen under (Division 6 Bohuslän Södra) Skredsvik SK/Hogstorps IF 2. Det virker jo for meg litt snodig, og jeg tenker jo som så at dersom de kan stille ikke bare ett men to lag sammen, burde de vel hatt nok folk til å heller stable hvert sitt førstelag på bena under egne navn? De ville kanskje ikke vært like konkurransedyktige, men dog. Og det virker som om mange uansett tenker som meg og ser på det nåværende Division 5-laget som Hogstorps IF og Division 6-laget som Skredsviks SK. Men som sagt, det var kun en ørliten digresjon.
Etter å ha tatt en nærmere kikk på anlegget og vært en tur i kiosken, så jeg kampen bli sparket i gang mens jeg gikk en runde for å ta noen bilder. Da jeg etter hvert slo meg ned på den artige tribunen oppe i skrenten, kom jeg også i prat med en banehopper med Örgryte-sympatier som hadde valgt seg samme dobbel som meg denne dagen. Oppe fra tribunen der kunne vi se en førsteomgang der de aller største sjansene lot vente på seg, men hvor Svarteborg definitivt hadde mest trykk. Med fem minutter til pause fikk de omsider også en stor mulighet da de kjempet seg gjennom alene med keeper, men sistesjansen fikk en touch på ballen som gikk ut til en resultatløs corner, og det var fortsatt målløst da lagene gikk i garderoben halvveis.
Tidlig i den andre omgangen hadde Svarteborg ballen i nettet etter et innlegg i feltet og skudd i bortre kryss, men det ble annullert for offside. Svarteborg presset fortsatt mest, men Hogstorp var ikke ufarlige på kontringer, og etter en drøy time var det de som tok ledelsen. Et hardt innlegg traff en Hogstorp-spiller nesten helt inne på streken, og selv om han utrolig nok ikke fikk stokket bena, gikk ballen ut i feltet, der hans lagkamerat Elsid Adzemi dunket ballen i nettaket til 0-1. Etter halvspilt andreomgang svarte vertene sekunder etter en farlig Hogstorp-kontring. Et skudd ble først parert av keeper, men Filip Eliasson headet inn returen og utlignet 1-1. Hogstorp kunne tatt tilbake ledelsen et par minutter senere, men skuddet gikk like utenfor, og i det 74. minutt hadde i stedet Svarteborg snudd kampen. Kevin Kallin klinket til på direkten fra omtrent 18 meter, og ballen suste inn rett i vinkelen. 2-1.
Med snaut ti minutter igjen hadde Hogstorp en stor sjanse til å utligne da de fikk stå umarkert og heade på bakre stolpe, men Svarteborg-keeperen gjorde en kjemperedning. På overtid satt i stedet Alexander Bill spikeren i kista ved å øke til 3-1 for Svarteborg, og det ble også sluttresultatet foran 150 tilskuere på Sjövallen. Det hadde som ventet vist seg å være et trivelig sted å se fotball. Nå var det bare å tusle de få meterne opp igjen til Hällevadsholm stasjon for å komme seg med toget som skulle frakte meg ned til Munkedal, og før det hadde jeg til og med tid til å stikke innom den lokale ICA-butikken for å benytte anledningen til å hamstre litt sigaretter. Jeg hadde dog vært litt usikker på om jeg faktisk ville rekke avspark i Munkedal selv om toget var i rute, men det viste seg å gå veldig fint, selv om det får være en historie for neste gang.
Swedish ground # 69: Svarteborg FK v Hogstorps IF 3-1 (0-0) Division 5 Bohuslän Sjövallen, 21 September 2024 0-1 Elsid Adzemi (62) 1-1 Filip Eliasson (68) 2-1 Kevin Kallin (74) 3-1 Alexander Bill (90+1) Att: 150 Admission: Free
