Torsdag 19.09.2024: Borgar v Skiptvet

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne torsdagen var det fine muligheter for en dobbel, med tidlige kamper hos både Navestad og Borgar. På Navestadbanen skulle Navestad ta imot Yven, mens Borgar skulle være vertskap for Skiptvet på Gråvollen, og en noe enklere reise gjorde at det ble sistnevnte kamp på undertegnede, som derfra hadde tenkt seg videre på oppgjøret Torp v Gresvik senere på kvelden. Det var bare å spasere opp på bussholdeplassen, komme seg med bussen opp til Årumkrysset, og derfra tusle bort til Gråvollen. Der holdt spillerne på med oppvarmingen på den herlige gressmatta, og kiosken hadde allerede åpnet, så både vaffel og brus ble kjøpt inn før jeg slo meg ned litt i skyggen i påvente av avspark.

Kampen mellom Borgar og Skiptvet var en kamp i 7. divisjon Østfold avdeling 2, og den avdelingen ble toppet av Askim Fotball 3, som sto med 29 poeng på sine 13 kamper. To poeng bak der lå Mysen, mens Skiptvet var å finne på en tredjeplass ytterligere to poeng bak der igjen, men med én kamp til gode på de to foran seg. De ville med seier dermed innta andreplassen kun ett poeng bak Askims tredjelag, og således holdt jeg en knapp på borteseier denne ettermiddagen i håp om å heller kunne få opp et førstelag. Det skal for ordens skyld også nevnes at Rakkestad 2 på fjerdeplass lå à poeng med Skiptvet, men med én kamp mer spilt. For Borgar sin del var de å finne på en sjetteplass (av ni lag), der de sto med en poengfangst på 16 poeng på 13 kamper.

Selv om jeg hadde mest tro på en borteseier, var det meget overraskende å se hvor enkelt Skiptvet etter hvert fikk det, men det var først og fremst etter pause at det virkelig røynet på for vertene. De holdt stand et snaut kvarter før Jonas Krog Støten satt inn 0-1, og fem minutter senere doblet samme mann ledelsen med et skudd i bortre hjørne. Etter en snau halvtime økte Håvard Ringstad Nilsen til 0-3, og med fem minutter til pause ble Bent Ove Myhrer spilt gjennom og sørget for 0-4 med en avslutning opp i nettaket. I det 43. minutt var det Stian Ringstad Nilsen som økte til 0-5 mens undertegnede sto i kiosken, og det var også stillingen til pause.

Mads Veslum Kristiansen og Bent Ove Myhrer sørget med to raske mål tidlig i andre omgang for at det sto 0-7, og samme mann noterte seg for hattrick da han etter en times spill økte til 0-8. To minutter senere fikk vi et nytt hattrick da Jonas Krog Støten la på til 0-9, og ikke lenge etter var det tosifret da Håvard Ringstad Nilsen headet inn 0-10. Med et kvarter igjen tegnet Aleksander Gjerstad Anderson seg på scoringslista med et skudd som fant veien til krysset selv om keeper fikk en hånd på ballen, og i det 82. minutt økte Tobias Karlsen til 0-12. Deretter ble Borgar også redusert til ti mann, før n siste spikeren i kista ble hamret inn av Stian Ringstad Nilsen, som i det 88. minutt fastsatt sluttresultatet til 0-13. Plankekjøring for Skiptvet, og jeg syntes litt synd på Borgar, men det har uansett vært fint å se de tilbake på egne ben under Borgar-navnet i år, og jeg håper så også skjer neste år.

Revisit:
Borgar v Skiptvet 0-13 (0-5)
7. divisjon Østfold avd. 2
Gråvollen, 19 September 2024
0-1 Jonas Krog Støten (15)
0-2 Jonas Krog Støten (20)
0-3 Håvard Ringstad Nilsen (30)
0-4 Bent Ove Myhrer (40)
0-5 Stian Ringstad Nilsen (43)
0-6 Mads Veslum Kristiansen (48)
0-7 Bent Ove Myhrer (49)
0-8 Bent Ove Myhrer (61)
0-9 Jonas Krog Støten (62)
0-10 Håvard Ringstad Nilsen (66)
0-11 Aleksander Gjerstad Anderson (76)
0-12 Tobias Karlsen (82)
0-13 Stian Ringstad Nilsen (88)
Att: 17 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.09.2024: Torp v Gresvik
Previous game: 18.09.2024: Barkåker v Åsgårdstrand 2

More pics

Onsdag 18.09.2024: Barkåker v Åsgårdstrand 2

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne onsdagen hadde jeg planlagt å besøke en ny norsk bane, og da er det jo ikke lenger mye å velge blant i Østfold (rettere sagt ingen av de som brukes fast). Turen skulle derfor i stedet gå over fjorden, til Vestfold, der jeg skulle gjeste Barkåker. Etter at jeg hadde busset inn til Fredrikstad og satt meg på toget, gikk neste etappe naturlig nok derfor til Moss, der jeg gikk ned og gikk om bord på ferga til Horten. Der ble dagens middag en porsjon pytt i panne, og vel fremme i Vestfold-byen var det bare å vente på buss nummer 2 som skulle frakte meg så langt som til holdeplassen ved navn Stuerød. Derfra hadde jeg en rundt ti minutters gange foran meg bort til Barkåker Idrettsplass, der det skulle være avspark klokken 17.45.

Barkåker er et tettsted i Tønsberg kommune, og det ligger omtrent sju kilometer nord for Tønsberg sentrum. Tidligere hadde Barkåker en egen stasjon på Vestfoldbanen, men persontrafikken her ble nedlagt i 1978, og senere har også sporene blitt fjernet i forbindelse med det nye dobbeltsporet. Tidligere var det her man produserte flatbrødet Korni, og da vi litt senere fikk selskap av Marius Helgå en kot periode, uttrykte han frustrasjon over et dårligere produkt etter at man la ned produksjonen her og flagget ut. Like i nærheten finner man imidlertid fortsatt Olsen Nauen Klokkestøperi AS, som faktisk er Norges eneste leverandør av stemte kirkeklokker og klokkespill. Men den lille dosen kuriosa, kan jeg til slutt nevne at Barkåker i dag har et innbyggertall på rundt 1 800.

Det var Barkåker Idrettsforening jeg skulle se i aksjon som hjemmelag, og den klubben ble stiftet i 1917, og driver også med flere andre idretter i tillegg til fotball. Det er som vanlig ikke altfor enkelt å finne ut spesielt mye om klubbens historie og meritter, men ved å saumfare tabellene for Vestfold-fotballen noen år tilbake i tid, har jeg funnet at at Barkåker spilte helt ned i 7. divisjon i 2009, men at de da rykket opp derfra som divisjonsvinner. De forble faktisk i 6. divisjon helt frem til 2022, da de igjen rykket opp til 5. divisjon, der de nå kjempet i toppen og var involvert i kampen om ytterligere et opprykk.

I toppen av 5. divisjon Vestfold var det virkelig et rotterace om opprykksplassene. Etter at alle hadde spilt 13 kamper, ledet Barkåker på målforskjell foran Flint 2, og kun ett poeng bak fulgte Larvik Turn. Det var disse tre det sto om i kampen om det jeg mener er to opprykksplasser, og Barkåker skulle nå være vertskap for et Åsgårdstrand 2 som sto med skarve ni poeng og kun hadde Stokke og jumboen Halsen 2 bak seg. Kampen skulle på herlig naturgress, og på den ene langsiden var det en tilsynelatende hjemmesnekret tretribune, mens det bortenfor denne var en kiosk der jeg fikk kjøpt meg en brus å leske strupen med i varmen. Borte ved tribunen traff jeg på Terje Mollestad, som er mannen bak Nordic Stadiums, og han så vel nå faktisk sin kamp nummer 342 for året; noe som er helt aldeles sinnssykt. Sammen med ham var Mads Mads Fossum; en banehopper fra Kragerø. Det var disse jeg endte opp med å se kampen sammen med.

En kort periode fikk vi som nevnt også selskap av Marius Helgå, men han kom kun en svipptur innom for å hilse på før han dro videre til en annen kamp. Ute på gresset var det Barkåker som raskt tok kontroll og styrte totalt, og i kampens tjuende minutt hadde de en avslutning i undersiden av tverrliggeren. Ti minutter før pause rundet de keeper og skulle sette inn 1-0, men avslutningen traff stolpen. Fem minutter senere kom det en ny enorm sjanse for grønne og hvite vertene, men denne gang ble det skutt over på nærmest blank fra kun et par meters hold. Det var egentlig helt utrolig at ikke Barkåker ledet med et par-tre mål allerede, men det var faktisk 0-0 fortsatt da lagene gikk i garderoben ved pause.

Det fortsatte i samme spor etter hvilen, med et Barkåker som dominerte uten å klare å få hull på byllen. De produserte flere sjanser og halvsjanser, men skuslet de også bort, og hadde heller ikke marginene helt med seg foreløpig. Tjue minutter etter pause var de nære på igjen da de sendte av gårde et skudd som smalt i aluminiumen helt oppe i krysstolpen. Fem minutter senere hadde en Barkåker-spiller åpent mål på bakre stolpe, men skuddet gikk igjen over. Ti minutter gjensto av ordinær tid da den forløsende scoringen endelig kom. Et frispark ble slått inn i feltet ble av Jørgen Børstad flikket videre med hælen, og den gikk i mål. 1-0! Sekunder på overtid scoret vertene igjen, men denne gang ble det annullert. Det andre målet skulle likevel komme, og det var Aksel Svendsen som i det femte overtidsminuttet fastsatt sluttresultatet til 2-0. Ikke et mål for lite, men Barkåker tok i hvert fall poengene, og jeg kunne gå mot bussholdeplassen for å starte hjemreisen.

Norwegian ground # 256:
Barkåker v Åsgårdstrand 2 2-0 (0-0)
5. divisjon Vestfold
Barkåker Idrettsplass, 18 September 2024
1-0 Jørgen Børstad (81)
2-0 Aksel Svendsen (90+1)
Att: 112 (h/c)
Admission: Free

Next game: 19.09.2024: Borgar v Skiptvet
Previous game: 17.09.2024: Rolvsøy v Tune

More pics

Tirsdag 17.09.2024: Rolvsøy v Tune

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var bare å komme seg ut igjen på kamp også denne dagen, og jeg hadde blinket meg ut oppgjøret mellom Rolvsøy og Tune i 6. divisjon avdeling 2. Det betød en tur med ferga fra Selbak over til Lisleby og en spasertur derfra og opp til Evjeplassen, der det var avspark klokken 20.00. Jeg ankom rundt tjue minutter før den tid, og kunne ta en titt på tabellen mens lagene avsluttet sin oppvarming. Den viste at det fortsatt var stor spenning i toppen av denne avdelingen, som for øyeblikket ble toppet av Sarpsborg FK 2 med 42 poeng på 18 kamper. Kun ett poeng bak lurte Ås 2 som hadde én kamp mindre spilt, og ytterligere ett poeng bak der igjen lå Tveter som kun hadde spilt 16 kamper. NMBUI hadde 37 poeng på 18 kamper, og Tune på femte hadde 36 poeng på 17 kamper. Rolvsøy lå på sin side på en niendeplass (av 12), men hadde en luke ned til de tre siste på tabellen.

Tune var et lag jeg også i år hadde tippet skulle kjempe helt i toppen, men de hadde nå gjort det litt vanskelig for seg selv å kunne kjempe om opprykk. I så fall var de i hvert fall helt avhengige av å vinne denne, og selv da skulle det kanskje holde hardt med såpass mange lag foran seg. Det var uansett Rolvsøy som fikk den første muligheten da de kom alene med keeper, men touchen ble litt for heftig. Tune hadde deretter en ball i nettet, og jeg fikk faktisk ikke med meg at den ble annullert, slik at jeg helt frem til pause trodde at det sto 0-1, men det var altså fortsatt målløst da Rolvsøy fikk en kjempesjanse med drøyt ti minutter til pause. Rolvsøy-spilleren fikk pirket ballen forbi keeper,men ble litt sperret da han skulle løpe forbi, og en forsvarer fikk med nød og neppe kommet seg tilbake og klarert. På overtid av første omgang fikk Rolvsøy straffespark, men heller ikke denne gang ville det seg, for det brant de, og det sto 0-0 halvveis.

Etter rett over en times spill tok Tune ledelsen. Etter et skudd i tverrliggeren, ble returen satt i mål av Tobias Kristoffer Groth Kraft, og selv om det ble ropt på offside, ble det denne gang godkjent, og da sto det i hvert fall 0-1. Med et snaut kvarter igjen virket seieren sikret da Marcus Magnussen styrte inn 0-2 fra en corner, men kun to minutter senere fikk Rolvsøy igjen straffespark. Denne gang var det Andreas Sørensen som tok det selv, og han gjorde ingen feil da han reduserte til 1-2. Det var imidlertid Tune som var nærmere ny scoring, og noen minutter senere hadde de et skudd i stolpen. På overtid var de igjen nære på et tredje da Rolvsøy fikk blokkert da ganger, men det endte med borteseier 1-2, og det var bare for meg å haste tilbake for å rekke ferga.

Revisit:
Rolvsøy v Tune 1-2 (0-0)
6. divisjon Østfold avd. 2
Evjeplassen, 17 September 2024
0-1 Tobias Kristoffer Groth Kraft (62)
0-2 Marcus Magnussen (77)
1-2 Andreas Sørensen (pen, 79)
Att: 23 (h/c)
Admission: Free

Next game: 18.09.2024: Barkåker v Åsgårdstrand 2
Previous game: 16.09.2024: Kråkerøy 2 v Drøbak/Frogn 2

More pics

Mandag 16.09.2024: Kråkerøy 2 v Drøbak/Frogn 2

Etter at jeg hadde kommet vel hjem fra helgeturen til Molde dagen før, vurderte jeg faktisk å starte den nye uka med en fotballfri mandag, men jeg er jo ikke akkurat spesielt vanskelig å overtale i den forstand, og da min kompis Marius foreslo en tur til Kråkerøy for å se på 5. divisjons-oppgjøret mellom Kråkerøy 2 og Drøbak/Frogn 2, sa jeg likevel raskt ja til å bli med på dette. Etter at Marius hadde plukket meg opp, ankom vi Kråkerøy Stadion i god tid før kampstart mellom to lag som i utgangspunktet hadde lite annet enn æren å spille for. Det var Ekholt og Idd som hadde initiativet i opprykkskampen, med Rakkestad som nærmeste utfordrer. Kråkerøy 2 lå på en sjetteplass, men ville med seier avansere en plass. Drøbak/Frogn 2 lå på en niendeplass, men hadde spilt færre kamper enn lagene foran seg, og ville også de avansere en plass med seier.

Selv om avslutningen gikk rett på keeper, var det kanskje et varsel om hva som ville komme da Kråkerøy allerede etter et par minutter fikk stå helt alene foran mål. I det sjuende minutt var det samme oppskrift da Sivert Hauslo-Karlsen ble mål for et innlegg og enkelt kunne styre inn 1-0. Etter et kvarter doblet Abdinasir Hasen Gedi ledelsen da han pirket ballen forbi en utrusende keeper og satt inn 2-0 fra skrått hold. Fire minutter senere sørget Kråkerøys talisman Håkon Wæhler for at det sto 3-0. DFI var imidlertid heller ikke ufarlige, og etter drøyt halvspilt omgang broderte de seg fint gjennom Kråkerøy-forsvaret med finfint pasningsspill, men avslutningen ble slått over keeper som gjorde en god redning. Minuttet senere dundret i stedet Kråkerøy oppover venstrekanten, og Filip Sveen økte til 4-0. Nå gikk det unna, for i det 27. minutt økte Oskar Delviken til 5-0, og etter en halvtime noterte Håkon Wæhler seg for sitt andre da han sørget for 6-0 med et pent plassert skudd fra like utenfor 16-meteren.

Det var ingen tvil om seieren, og etter pause fortsatte Kråkerøy 2 og Wæhler der de slapp da han i det 48. minutt snappet opp et dårlig utspill og resolutt skjøt ballen i mål til 7-0. Deretter hadde Drøbak en god mulighet der de traff stolpen, og litt senere var det sjansebonanza da Kråkerøy med nød og neppe fikk blokkert. Det var ganske utrolig at DFI ikke hadde fått hull på byllen. Det problemet hadde ikke et effektivt Kråkerøy 2, og da de i det 70. minutt kom tre mot én, endte det med at Johan Syvertsen økte til 8-0. Ti minutter senere fikk Wæhler sitt fjerde da han rundet keeper og økte til 9-0, og med fem minutter igjen var det faktisk tosifret da Guled Kamal Abdulkadir fikk æren av å fastsette sluttresultatet til hele 10-0. Det skal nevnes at jeg ikke følte det var noen typisk 10-0 kamp, for selv om Kråkerøy 2 var gode, føltes ikke forskjellen på lagene riktig så stor. Det var som sagt utrolig at DFI 2 ikke klarte å score, mens Kråkerøy var effektive og fikk skikkelig uttelling. Det var bare å komme seg inn i varmen i bilen og sette kursen hjemover.

Revisit:
Kråkerøy 2 v Drøbak/Frogn 2 10-0 (6-0)
5. divisjon Østfold
Kråkerøy Stadion, 16 September 2024
1-0 Sivert Hauslo-Karlsen (7)
2-0 Abdinasir Hasan Gedi (16)
3-0 Håkon Wæhler (19)
4-0 Filip Sveen (25)
5-0 Oskar Delviken (27)
6-0 Håkon Wæhler (31)
7-0 Håkon Wæhler (48)
8-0 Johan Syvertsen (70)
9-0 Håkon Wæhler (80)
10-0 Guled Kamal Abdulkadir (86)
Att: 23 (h/c)
Admission: Free

Next game: 17.09.2024: Rolvsøy v Tune
Previous game: 15.09.2024: Kolbotn v Furuset

More pics

Søndag 15.09.2024: Kolbotn v Furuset

Etter to overnattinger i Molde var det etter hvert på tide å komme seg hjem. Etter lørdagens nedsabling var det dessverre med 0 FFK-poeng i bagasjen at jeg etter en hotellfrokost slappet av på rommet frem til utsjekking og deretter tuslet bort til byens bussterminal for å ta en buss ut mot Molde lufthavn Årø, der jeg skulle med 14.20-flyet til Norwegian. Etter landing på Gardermoen hadde planen vært å se en kamp i Oslo-området på veien hjem, og slik skulle det også bli, selv om det likevel ble en endring i planene. Mens jeg ventet på toget fra Oslo Lufthavn tok jeg nemlig en ny titt på kamputvalget og registrerte at det hadde dukket opp en ny kamp siden sist.

Jeg hadde opprinnelig siktet meg inn på et oppgjør på Ekebergsletta, der Oslo-Ørn skulle møte Tveita til kamp i 8. divisjon med avspark klokken 18.00, men merket meg nå at Kolbotns hjemmekamp mot Furuset i den såkalte OBOS Cup (eller Oslomesterskapet) var flyttet fra Sofiemyr Stadion til Sofiemyr kunstgress, og det ville være en ny bane for meg. Med et tidligere kamptidspunkt klokken 16.45 ville det også bety en tidligere hjemkomst, så det var dit jeg satt kursen med lokaltog fra Oslo S til Hauketo og buss videre derfra. Jeg ankom i grevens tid, kun et lite halvminutt før dommeren blåste i gang kampen. Denne cupen for Oslo-lagene hadde nå nådd kvartfinalene, og dette var et møte mellom to lag som begge for tiden spiller i 5. divisjon Oslo avdeling 2.

Der var Kolbotn en av lagene som jaktet litt bak avdelingslederen Korsvoll, mens Furuset var å finne like under midten av tabellen. I Oslomesterskapet hadde Kolbotn feid Sagene og Wam-Kam av banen, mens Furuset hadde slått ut Røa, Ellingsrud og Bjørndal. Sofiemyr kunstgress kan på ingen måte måle seg med Sofiemyr Stadion noen hundre meter lenger nord, men på den ene langsiden har man i hvert fall det som etter forholdene er nokså store tilsynelatende hjemmesnekrede tribuner. Det er to av disse, og de står rett ved siden av hverandre. Ellers er banen omkranset av en del skog og gangveier som virket å være populære blant både turgåere og hundeluftere.

Kolbotn gikk ut i hundre og tok ledelsen allerede i kampens andre minutt, da Aleksander Skyttern Berg satt inn 1-0. Få minutter senere skjedde imidlertid det som ikke skulle skje, da Kolbotns keeper ble liggende i store smerter etter en duell om ballen, og det ble raskt klart at dette var en alvorlig skade. Ambulanse ble ringt, og så vidt jeg fikk med meg ble det mistenkt et mulig ankelbrudd. Man fikk ikke flyttet den skadde spilleren før helsepersonell hadde vært der og stabilisert, og det tok etter hvert rundt 35 minutter før ambulansen kom og ytterligere rundt 10 minutter før vi kunne fortsette. Man får bare håpe det går bra med keeperen.

Da vi kom i gang igjen etter den lange pausen, gikk det bare et lite minutt før Furuset var alene gjennom, men Kolbotns nye keeper kom ut og reddet. I stedet var det Kolbotn som doblet ledelsen da et innlegg fant Leonardo Antonio Ramos som foran mål hadde tid og rom til å sette inn 2-0. Om man ser bort fra det lange oppholdet i spillet, skjedde det i henhold til min klokke i kampens tjuende minutt. Noen minutter før pause økte Kolbotn ytterligere til 3-0 med en ny ‘tap in’, og denne gang var det Jackson Bayubahe som tegnet seg på scoringslisten. 3-0 var også stillingen da lagene omsider kunne ta pause, og det selvsagt klart at det ville bli en noe senere retur på meg enn opprinnelig planlagt.

Furuset startet den andre omgangen bra og fikk en tidlig redusering da Cristofer Jüriloo fikk kjempetreff. Hans skudd fra distanse gikk via tverrliggeren og ned helt borte ved krysset, og det sto 3-1. Ti minutter ut i omgangen sørget Saad Mellouki for ny spenning ved å redusere ytterligere til 3-2, men etter en times spill fikk en Furuset-spiller rødt kort, slik at gjestene ble redusert til ti mann. Etter drøyt halvspilt omgang økte Jackson Bayubahe til 4-2 med sitt andre for dagen, men Furuset ga seg ikke, og Abreham Fessehaie Zeray reduserte til 4-3 med et kvarter igjen. Nærmere kom aldri Furuset, og i kampens siste minutt kunne Aleksander Skyttern Berg sørge for 5-3 fra straffemerket og sikre avansement for Kolbotn. Det var bare å komme seg hjemover med bussen videre til Ski og tog derfra til Fredrikstad. I skrivende stund vet vi også at Kolbotn i sin semifinale ble knust 9-1 av Union Carl Berner, som i finalen vil møte vinneren av semifinaleoppgjøret Stovner v OSI.

Norwegian ground # 255:
Kolbotn v Furuset 5-3 (3-0)
Oslomesterskapet (OBOS Cup), Quarter Final
Sofiemyr kunstgress, 15 September 2024
1-0 Aleksander Skyttern Berg (2)
2-0 Leonardo Antonio Ramos (20)
3-0 Jackson Bayubahe (42)
3-1 Cristofer Jüriloo (48)
3-2 Saad Mellouki (56)
4-2 Jackson Bayubahe (69)
4-3 Abreham Fessehaie Zeray (76)
5-3 Aleksander Skyttern Berg (pen, 90)
Att: 72 (h/c)
Admission: Free

Next game: 16.09.2024: Kråkerøy 2 v Drøbak/Frogn 2
Previous game: 14.09.2024: Molde v Fredrikstad

More pics

Lørdag 14.09.2024: Molde v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde på fredagen flydd opp til Molde for å se FFKs bortekamp mot Molde lørdag kveld. Før den tid hadde jeg rukket å se både en fredagskamp og også en tidlig kamp denne lørdagen da jeg busset inn igjen mot Molde sentrum for å slutte meg til FFK-supporternes oppladning på Brygga pub. Noen av mine kompiser hadde brukt natten og morgenen til å kjøre opp fra Fredrikstad, og hadde etter et par timer på øyet nå inntatt stedet, og jeg rakk et glass der før vi brøt opp og startet spaserturen bort mot kveldens kamparena, Nye Molde Stadion, der det skulle være kampstart klokken 18.00. Der hadde jeg tidligere ett besøk bak meg, for jeg var der da Molde i november 2019 kunne feire seriegull etter seier over Strømsgodset, men nå skulle jeg også se FFK her, og det skulle således bli bane nummer 71 der jeg ser FFK i aksjon.

Molde Fotballklubb ble stiftet i 1911, men da under navnet International, før de på generalforsamlingen i 1915 vedtok et navnebytte til dagens navn. Klubben spilte de første tiårene i lokale serier, og med unntak av an snarvisitt på øverste nivå i 1957/58-sesongen, gjorde de lite ute av seg inntil de i 1974 var tilbake i toppdivisjonen. MFK måtte imidlertid vente til 1994 før de hanket inn sin første nasjonale tittel i form av en cuptittel etter finaleseier over Lyn. I senere tid har de blitt en stormakt i norsk fotball, og etter at det seriemesterskapet ble vunnet i 2011, står de nå med fem serietitler og seks cuptitler. Det var en knalltøff oppgave som ventet FFK på Nye Molde Stadion, som har vært klubbens hjemmebane siden 2008. Begge var involvert i jaktet på europacup-plasser, men mens det for FFK ville overgå alle forventninger om de skulle ta den siste europacup-plassen, har man blitt ganske mye mer kravstore i ‘rosenes by’.

Jeg hadde på forhånd betalt 100 kroner for en billett til bortetribunen, og etter at vi hadde tatt plass der, kunne vi se at FFK fikk en drømmeåpning på kampen. Allerede før minuttet var spilt hadde Simen Rafn sendt bortelaget i føringen 0-1 og sørget for stor jubel blant de FFK-supporterne som hadde tatt turen. En fantastisk start, men derfra skulle det på ingen måte gå like mye på skinner, for å si det mildt. Molde hadde ristet av seg sjokket og begynt å ta over ganske merkbart da Kristoffer Haugen dukket opp på bakre stolpe etter en corner og utlignet til 1-1 i det 15. minutt. I det 28. minutt hadde Molde snudd kampen da Martin Bjørnbak satt inn 2-1, og kun fire minutter senere dunket Eirik Haugan inn 3-1 fra like utenfor 16-meteren. Molde dominerte stort i denne perioden, men like før pause kunne FFK ha utlignet da Fallou Fall fikk stå helt alene få meter fra mål. Dessverre gikk hans avslutning rett på MFK-keeperen, og det sto 3-1 da lagene gikk i garderoben halvveis.

Etter pause var det Morten Bjørlo som fikk den første muligheten, men avslutningen gikk over mål, og i stedet var det Molde som slo til igjen i det 52. minutt. Et innlegg fra Kristoffer Haugen fant Markus Kaasa inne i feltet, og han banket inn 4-1. Fem minutter senere ble det enda verre da Molde kontret etter en corner og Wolff Eikrem viste hvorfor han etter min mening kanskje er Eliteseriens beste spiller når han er i form. Han vartet opp med en helt eventyrlig pasning med utsiden av foten, og den fant Ola Brynhildsen som kom på løp, fintet bort Sigurd Kvile og økte til 5-1. Fire minutter etter det igjen var det helt bekmørkt da Martin Linnes scoret igjen, og etter at kreftbyllen VAR hadde kikket på og godkjent målet, sto det 6-1. Det var lite som fungerte for FFK, men de holdt kort fortalt unna den siste halvtimen, slik at det endte 6-1, selv om det var mer enn ille nok.

Det var bare å se fremover mot neste kamp som skulle være hjemme mot Viking, og det var naturlig nok spillerne selv enig i da de etter hvert kom slukøret inn på Scandic Seilet, der mine kompiser hadde innlosjert seg og hvor vi nå tok en øl i hotellbaren. Etter hvert fikk jeg de med en tur ut på byen i Molde, der Tapp & Kork ble neste stopp, før kvelden ble avsluttet på O’Learys. Det ble vel litt senere enn planlagt på både noen og enhver, men jeg kom meg etter hvert tilbake i senga på Scandic Alexandra, der jeg skulle få meg litt søvn før hjemreisen med fly dagen etter. Det gikk på ingen måte som vi hadde håpet i Molde hva gjelder FFK, men sett bort fra akkurat det hadde det i det minste vært en ganske fin tur.

Revisit:
Molde v Fredrikstad 6-1 (3-1)
Eliteserien
Nye Molde Stadion, 14 September 2024
0-1 Simen Rafn (1)
1-1 Kristoffer Haugen (15)
2-1 Martin Bjørnbak (28)
3-1 Eirik Haugan (32)
4-1 Markus André Kaasa (52)
5-1 Ola Brynhildsen (57)
6-1 Martin Linnes (61)
Att: 6 372
Admission: 100 NOK

Next game: 15.09.2024: Kolbotn v Furuset
Previous game: 14.09.2024: MSI v Måndalen/Vestnes Varfjell 2

More pics

Lørdag 14.09.2024: MSI v Måndalen/Vestnes Varfjell 2

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

FFK skulle denne lørdagen spille bortekamp mot Molde, og i den forbindelse hadde jeg dagen før flydd opp til ‘rosenes by’, slik at det nå var der jeg våknet på Scandic Alexandra denne morgenen. I løpet av natten og morgenen hadde noen FFK-kompiser kjørt opp til Molde, og etter å ha spist en frokost på hotellet, gikk jeg etter hvert ut for å møte en av disse mens de andre tok seg et par timer på øyet. Møtestedet for FFK-supporterne skulle være Brygga pub, og de hadde allerede åpnet da vi gikk dit bort og slo oss ned med en øl. Før FFKs kamp mot Molde hadde jeg imidlertid planlagt ytterligere en kamp denne dagen, og det hadde stått mellom to kamper. I 4. divisjon skulle Malmefjorden ta imot Elnesvågen, og det var i utgangspunktet den som fristet mest, men den var litt lenger unna, og den startet også en time senere enn 5. divisjons-oppgjøret MSI v Måndalen/Vestnes Varfjell 2, som dermed ble valgt som min første kamp denne lørdagen.

Min kompis valgte til syvende og sist å bli værende igjen på Brygga pub i påvente av andre FFK-supporteres ankomst, så da jeg brøt opp var det på egen hånd at jeg gikk for å ta den ikke altfor lange bussturen ut til Kviltorp, nesten ute ved Årø flyplass, Der ligger Molde kunstgress (eller Lubbenesbanen, som noen tydeligvis kaller den), og det var der kampen skulle foregå. Vertskapet MSI er nok kanskje ikke mest kjent for folk flest her i mitt område, men klubben ble tydeligvis stiftet i 2018, og MSI står for Moldestudentenes Idrettslag. De tok plass i 6. divisjon, som for tiden er det laveste nivået i kretsen Nordmøre og Romsdal, og allerede i sin andre sesong kunne de høsten 2019 feire opprykk etter å ha vunnet sin avdeling. Etter det nevnte opprykket har de vært å finne i 5. divisjon, der de altså fortsatt befinner seg.

I 4. divisjon Nordmøre og Romsdal var det heftig kamp i toppen, og selv om Molde 3 toppet med 31 poeng på sine 15 kamper hittil, lå både Frei og Karvåg/Havørn kun ett poeng bak der igjen med én kamp mindre spilt. De to hadde igjen en luke på sju poeng ned til Dahle 2 som hadde ytterligere en kamp mindre spilt. Dagens bortelag var Måndalen/Vestnes Varfjell 2, og de lå på en sjetteplass med 17 poeng på 12 kamper. Hjemmelaget MSI lå på en åttendeplass (av 10 lag) med 10 poeng, men hadde samtidig kun spilt 11 kamper, og hadde henholdsvis to og tre poeng ned til Rival og Hjelset-Kleiva på plassene bak. De ville kunne få en luke til de to i bunnen med en hjemmeseier på et Molde kunstgress som viste seg å være omtrent like spennende som det høres ut. Det er en kunstgressbane uten særlig med fasiliteter for tilskuere, skjønt langs den ene langsiden er det et par betongavsatser man kan slå seg ned på. På motsatt langside står laglederbenkene, og det er også via en trapp i det ene hjørnet der at spillerne kom ned fra garderoben da det var klart for avspark.

Det kan da forresten ikke være særlig mange som er mer ivrig på sponsorsiden i norsk fotball enn Sparebanken Møre? Det er ikke få klubber de pryder draktene til som sponsor. Men uansett, i kampens 14. minutt surret Måndalen bort ballen i eget forsvar på nærmest utrolig vis, og Axel Anton Quertemont stjal ballen og sendte studentlaget i føringen 1-0. Noen få minutter senere var MSI frempå igjen med et presist innlegg, men headingen gikk like utenfor krysset. Etter en halvtime fyrte MSI av fra bortimot 25 meter, og keeper fikk med nød og neppe slått i tverrliggeren og over. I siste ordinære minutt av første omgang utlignet imidlertid Måndalen, og det var Andreas Hamnes Lønset som sørget for at det sto 1-1 ved pause.

Det skulle bli enda mer fart i den andre omgangen. En av spillerne til Måndalen hadde noen heftige salto-innkast, og dette ga en sjanse tidlig i andre omgang, men avslutningen ble blokkert. Noen minutter senere kom gjestene igjen, med fint spill og en fiks stikker gjennom, men skuddet traff stolpen. Ti minutter ut i omgangen var i stedet MSI tilbake i ledelsen 2-1 da Sander Landsem Kattem vippet elegant over den utrusende keeperen, og tre minutter senere økte samme mann til 3-1 med en volley på bakre stolpe. I det 63. minutt hadde Måndalen frispark drøyt 20 meter fra mål, og de hadde virkelig fortjent bedre da det traff stolpen helt oppe i krysset. Ved halvspilt omgang var MSI nære på et fjerde mål da de fikk pirket ballen forbi keeper, men en forsvarer kom seg tilbake tidsnok til å få klarert rett før ballen krysset linja. Tjue minutter gjensto da Måndalen igjen hadde frispark, men etter at det ble slått inn i feltet, gikk headingen rett i klypene på MSI-keeperen.

I det 82. minutt økte Magnus Hage Jensen hjemmelagets ledelse til 4-1, og da kunne man vel konstatere at det var avgjort. Sekunder senere fikk vi imidlertid et ‘Geoff Hurst øyeblikk’ der Måndalen sendte i vei et skudd som traff undersiden av tverrliggeren, spratt ned på streken og ut igjen. Det ble ikke dømt mål, men to minutter senere reduserte likevel Adrian Voldseth til 4-2 med et frispark direkte i mål fra like utenfor 16-meteren. Noen sekunder på overtid fikk en MSI-spiller sitt andre gule etter å ha revet ned en Måndalen-spiller på vei gjennom, og måtte dermed fullføre med ti mann. I kampens tredje siste overtidsminutt var det likevel MSI som økte ytterligere fra straffemerket, og Magnus Hagen Berg fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 5-2. Det var det siste som skjedde før dommeren blåste av, og jeg gikk straks for å ta bussen tilbake til Molde sentrum og en liten oppladning til Molde v FFK.

Norwegian ground # 254:
MSI v Måndalen/Vestnes Varfjell 2 5-2 (2-1)
5. divisjon Nordmøre og Romsdal
Molde kunstgress, 14 September 2024
1-0 Axel Anton Quertemont (14)
1-1 Andreas Hamnes Lønset (45)
2-1 Sander Landsem Kattem (56)
3-1 Sander Landsem Kattem (59)
4-1 Magnus Hage Jensen (82)
4-2 Adrian Voldseth (85)
5-2 Magnus Hagen Berg (pen, 90+3)
Att: 21 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.09.2024: Molde v Fredrikstad
Previous game: 13.09.2024: Træff 2 v Åndalsnes

More pics

Fredag 13.09.2024: Træff 2 v Åndalsnes

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da FFKs bortekamp mot Molde ble berammet til lørdag 14. september, satt jeg meg raskt ned for å bestille flybilletter. Utfordringen var at nettopp lørdag tydeligvis er den eneste ukedagen uten direktefly til Molde, så jeg endte opp med å bestille fly opp på fredagen og to overnattinger. Jeg hadde selvsagt allerede sjekket kamputvalget i Molde-området både fredag og lørdag, og fant ut at jeg i tillegg til FFKs kamp også ville kunne få med meg to andre kamper før returen på søndag. Etter å ha tatt meg opp til Gardermoen, kom jeg meg med Norwegian sitt 14.20-fly, som landet på Molde lufthavn Årø drøyt tre kvarter senere. Derfra var det bare å komme seg med en rutebuss inn til Molde sentrum, der jeg hadde punget ut 2 587 kroner for to netters overnatting ved Scandic Alexandra.

Jeg ble raskt sjekket inn, og konstaterte at rommet var fint og til og også hadde en balkong der jeg for øyeblikket hadde utsikt rett over på et stort cruiseskip som lå til kai i byen. Det ble tid til en liten spasertur i sentrum før jeg fikk i meg litt mat og deretter oppsøkte den gode puben Tapp & Kork. Etter et par øl der var det etter hvert på tide å tusle oppover mot Reknesbanen, der jeg denne fredagskvelden skulle se kamp. Siden det er like i nærheten, benyttet jeg imidlertid anledningen til å først kikke innom gamle Molde Stadion, som var hjemmebane for Molde FK fra 1955 til og med 1997. Den ligger der fortsatt, og fra de slitne ståtribunene på den øvre langsiden, tar den seg fortsatt fint ut, med fjorden og fjellene på den andre siden av fjorden som et fantastisk bakteppe.

Det var altså uansett ikke her min kamp for kvelden skulle spilles, men rett borti veien ligger Reknesbanen, som er hjemmebane for Molde-klubben Træff, og deres andrelag skulle nå møte Åndalsnes til viktig toppkamp i 4. divisjon Nordmøre og Romsdal. Jeg ankom med et lite kvarter til avspark, og det var tydeligvis gratis inngang, for jeg så aldri noen som krevde inn inngangspenger, og folk gikk fritt til og fra i løpet av kampen. Reknesbanen ble åpnet i 2008, og har nær sagt selvsagt kunstgress, i tillegg til undervarme og flomlys. På den ene langsiden har man en overbygd tribune som gir plass til rundt 300 sittende tilskuere, og denne er integrert inn i bygningen ved navn Træffhuset. Tidligere het denne banen Træffbanen, og var da en grusbane.

Sportsklubben Træff ble stiftet 1. oktober 1924, og driver også med blant annet håndball som spilles inne i hallen i det nevnte Træffhuset, men la oss som vanlig fokusere på fotball. Det er som vanlig ikke altfor enkelt å finne informasjon om norske breddeklubbers historie og meritter, men i nyere tid ser jeg at Træff i hvert fall rykket opp fra 3. divisjon i 2011. Etter et nedrykk i 2015, returnerte de i 2021, og noterte seg året etter for en sjetteplass i 2. divisjon. I fjor rykket de derimot ned igjen, men leder for ordens skyld nå an i kampen om tittel og opprykk fra sin avdeling. Men nå var det uansett deres andrelag jeg skulle se, og selv om jeg ikke liker å besøke nye baner med reservelag som vertskap, hadde jeg egentlig ikke veldig mye valg denne kvelden.

I 4. divisjon Nordmøre og Romsdal var det et skikkelig rotterace om tittelen og et mulig opprykk til 3. divisjon, og det var ikke uten grunn at jeg omtalte kveldens kamp mellom Træff 2 og Åndalsnes som en viktig toppkamp. Det var nemlig Åndalsnes som toppet tabellen med 39 poeng på sine 16 kamper hittil, og tre poeng bak var det nettopp Træff 2 som fulgte med én kamp mer spilt. Tre poeng bak der igjen fulgte duoen Midsund (16 kamper spilt) og Elnesvågen (17 kamper spilt), mens det deretter var en solid luke bakover. Åndalsnes kunne altså med seier her ta et viktig steg mot tittel og kvalifiseringsspill om opprykk. Også her i denne regionen har man jo denne håpløse flaskehalsen der det å vinne sin avdeling ikke er nok i seg selv. Vinnerne av denne kretsens 4. divisjon må nemlig ut i kvalifisering mot vinnerne av 4. divisjon Sunnmøre, akkurat som vi her i mitt område er kjent med kvalifisering mellom vinnerne i Østfold og Vestfold.

Det kommer neppe som noen overraskelse at min sympati denne kvelden lå hos førstelaget fra Åndalsnes, som inntok banen i blå- og gul-stripete drakter som ga meg assosiasjoner til Shrewsbury Town. Etter en tett og jevn innledning på kampen så det da også lyst ut for gjestene da de tok ledelsen 25 minutter ut i kampen. De tok seg ned til dødlinja og la tilbake, og der styrte Ronald Paiva styre inn 0-1. Dessverre skulle det ikke gå helt veien etter dette, og ti minutter senere var de hvite og grønne vertene nære på da en avslutning ble blokkert i grevens tid. Like etter lurte Åndalsnes offsidefell, stormet opp langs kanten og la tilbake, men igjen ble avslutningen blokkert. Fem minutter før pause kom utligningen før Træff, så først så avslutningen ble reddet av keeper, men selv om han fikk en hånd også på returen, snek ballen seg over linje med Markus Lewis som målscorer. 1-1 halvveis.

Etter kun et par minutter av den andre omgangen hadde vertene snudd kampen og tatt ledelsen. Et hjørnespark ble ikke skikkelig klarert, og dermed kunne Martin Tornes Kjørsvik sette inn 2-1. I det 64. minutt ble oppgaven enda mer vrien for Åndalsnes da Trøff økte sin ledelse med en flott scoring. Daniel Gravdehaug vartet opp med en suser i krysset fra hjørnet av 16-meteren, og dermed sto det 3-1. Åndalsnes forsøkte å svare, men det var i stedet Træff som slo til igjen med et drøyt kvarter igjen av ordinær tid. Et innlegg ble flikket videre, og på bakre stolpe styrte Lukas Aarø inn 4-1 og fastsatt med det sluttresultatet. Nå tettet det seg ytterligere til i kampen om tittelen, som kan bli meget spennende å følge. Det hadde blitt temmelig surt og kaldt etter at sola hadde gått ned, og jeg tuslet raskt ned til sentrum igjen for å få meg et par øl og litt mat før jeg trakk meg tilbake.

Norwegian ground # 253:
Træff 2 v Åndalsnes 4-1 (1-1)
4. divisjon Nordmøre og Romsdal
Reknesbanen, 13 September 2024
0-1 Ronald Paiva (26)
1-1 Markus Lewis (41)
2-1 Martin Tornes Kjørsvik (48)
3-1 Daniel Gravdehaug (64)
4-1 Lukas Aarø (75)
Att: 92 (h/c)
Admission: Free

Next game: 14.09.2024: MSI v Måndalen/Vestnes Varfjell 2
Previous game: 12.09.2024: Greåker v Drøbak/Frogn

More pics