Søndag 10.11.2019: Molde v Strømsgodset
Det var kun fredag ettermiddag jeg kom hjem fra min lille Sverige-tur, men allerede grytidlig søndag morgen var jeg oppe for å legge ut på en ny liten tur. Denne gang hadde jeg til slutt nokså impulsivt bestemt meg for å ta turen til Molde for å se deres hjemmekamp mot Strømsgodset. Noe skal man jo drive med.. Reisen dit opp skulle også være en nokså kronglete affære, der jeg skulle ta tog til Åndalsnes og busse videre derfra til Molde. Jeg var i Oslo i god tid før avgang for 08.02-toget, og jeg fikk meg litt søvn på veien oppover. Vi var på god vei oppover Gudbrandsdalen da jeg våknet omtrent idet vi var ved Otta. Ved Dombås var det et raskt togbytte slik at Raumabanen fikk frakte meg den siste biten til Åndalsnes, der vi ankom i litt før halv to.
Nå var det bare å vente på bussen til Molde, og det tok sin tid å kjøre herfra til ‘rosenes by’. En ferje måtte vi også med på veien, og jeg fikk vel samtidig et innblikk i hvor stort omlandet og nedslagsfeltet til Molde FK er, for flere steder helt fra vi stoppet for å plukke opp noen MFL-supportere i/ved Isfjorden, kom det på folk med MFK-effekter som tydelig skulle på kamp. En som ikke ville komme seg på kamp i Molde denne dagen var min groundhopper-kollega Stig-André. Det var han som først hadde fått meg på tanken om en mulig Molde-tur ved å spørre om jeg ville være med ham når han skulle ta supporterbuss opp fra Drammen for å se sitt Godset. Selv hadde han visst forsovet seg etter at han først noen få timer før planlagt avreise hadde kommet hjem fra en annen tur. Selv kom jeg meg i hvert fall til Molde, der det allerede var kaldt og surt.
Mens Ålesund er den største byen i Møre og Romsdal, er Molde sete for fylkesadministrasjonen. Molde vokste frem som et lite handelssted, med havner for eksport av trelast og sild. I 1614 ble Molde ladested under Trondhjem, og i 1742 fikk de bystatus med fulle handelsrettigheter – til store protester fra Trondhjem og Bjørgvin. Molde vokste, og ble etter hvert et slags senter for tekstilindustri, og senere for turisme; ikke minst med de årlige besøkene til keiser Wilhelm 2. Molde ble i 1916 rammet av en stor bybrann, og ble dessuten bombet sønder og sammen under krigen (der var herfra kongefølget rømte til Storbritannia med krysseren Glasgow i april 1940), slik at dagens gjenoppbyggede sentrum i stor grad er av nyere dato, og uten den idyll og karakter byen hadde vært kjent for. Likevel har man beholdt sin posisjon som turistby, og byen som etter krigen så en til dels betydelig befolkningsvekst er i dag også fylkets største industriby.
Selv satt jeg straks kursen mot Hotell Molde for å sjekke inn. Jeg hadde betalt 990 kroner for overnatting der, og fikk raskt sjekket inn og installert meg. Tilknyttet hotellet ligger utestedet Rød Bare Blå, og der unnet jeg meg et måltid samt litt godt drikke. Etter å ha fylt på med litt energi, kunne jeg spasere bort til Tapp & Kork for å lade opp med noen ‘seidler’ der. Molde kunne sikre ligatittelen denne kvelden, og flere av de fremmøtte MFK-supporterne var åpenbart ikke i tvil om at seriegullet ville hankes inn allerede i kveld, der de hadde kledd seg i gull-skjerf, gull-drakter etc. Nå skulle jo imidlertid Strømsgodset slås først, og det var et Godset-lag som virkelig var i poengnød der de var innblandet i nedrykksstriden. Selv om det kanskje ikke først og fremst var i denne kampen Godset budsjetterte med poeng i serieinnspurten, forventet jeg å se et Godset-lag som kjempet med nebb og klør for å få med seg noe.
Molde FK ble i 1911 stiftet under navnet International, men tok dagens navn i 1915. Bortsett fra en rask visitt på øverste nivå i 1957/58, spilte klubben i lokale serien frem til begynnelsen av 1970-årene. MFK rykket i 1970 opp på nivå to, og tre år senere sikret de seg opprykk til toppdivisjonen. Der sjokkerte de fotball-Norge ved å kjempe i toppen umiddelbart. I 1974-sesongen ledet faktisk nyopprykkede Molde i ni runder, og tok til slutt andreplassen bak Viking med et lag bestående av blant annet Jan Fuglset, Åge Hareide og Harry Hestad. Siden den gang har Molde stort sett holdt seg i øverste divisjon, med unntak av et par svippturer ned på nivået under, og har i senere år etablert seg som en av landets ledende klubber.
Molde var nære på å ta sitt første seriemesterskap i 1987, da man hadde klart seg med uavgjort mot Moss i siste serierunde. I kampen mellom de to MFK-klubbene var det imidlertid mossingene som vant og dermed også tok tittelen, og Molde måtte vente ytterligere noen år på dette troféet. I 1994 vant de imidlertid den norske cupen og tok med det sin første store tittel. Etter å ha slått erkerival Rosenborg i semifinalene, var alle gode ting tre for Molde da de i sin tredje finale omsider hadde suksess ved å slå Lyn 3-2 på Ullevaal. Senere har det blitt ytterligere cuptitler i både 2005, 2013 og 2014. Molde kjempet flere ganger i toppen og tok flere andreplasser fra 1990-årene og utover, samtidig som de kvalifiserte seg for ‘Champions’ League som andre norske klubb. Men det var først noe senere at man ved hjelp av pengene til Røkke og Gjelsten virkelig ble en dominerende kraft i norsk fotball. Denne nyere historien kjenner man; med ligatitler i 2011, 2012 og 2014. Nå kunne man plusse på med ytterligere en slik tittel.
Jeg hadde egentlig vært inne på tanken om å først ta en kikk på gamle Molde Stadion, men da jeg ankom byen var det allerede såpass mørkt at jeg konkluderte med at det var liten vits i mørket. Derfor ladet jeg i stedet opp på Tapp & Kork til jeg etter hvert dristet meg ut i kulda for å gå mot stadion. Det ble også en tur innom Sportspuben 1911 på veien bort til Moldes nye storstue, som har vært klubbens hjemmebane siden åpningen i 1998. Nye Molde Stadion ble som kjent gitt byen i gave av forretningsmennene Røkke og Gjelsten, og har en flott beliggenhet ved fjorden. Selv om jeg så lite til akkurat dette i mørket denne november-kvelden, er nok beliggenheten også det mest spennende slik jeg så det, men liten tvil om at MFK har fått en moderne og funksjonelt sett fin arena. Publikumsrekorden på 13 308 ble satt under en kamp mot Rosenborg allerede i 1998, og senere har kapasiteten blitt redusert til 11 800.
Det var uansett ingen fare for at det skulle bli utsolgt, for etter å ha betalt 120 kroner for adgang registrerte jeg at det var godt med plass også da vi nærmet oss avspark. Jeg hadde valgt meg kortsiden der Tornekrattet holder til, og de skulle få mye å juble for denne kvelden. Magnus Wolff Eikrem var kampens store spiller, og han sto bak det aller meste av det Molde skapte mot et bortelag som hadde store problemer med å demme opp for ham. I det 19. minutt spilte Eikrem vegg før han fant Ohi Omoijuanfo som satt inn 1-0. Deretter traff Eikrem stolpen, før han like etter gjorde opp for det ved å skyte i mål fra rundt 20 meter. Dermed 2-0 til pause, og det var ikke mer enn moldenserne fortjente etter å ha dominert. Selv tilbragte jeg store deler av pausen ved å varme meg nede på toalettene, for om jeg noen gang har vært så kald på en fotballkamp, så er det svært lenge siden. En venninne som tok turen fra Skodje for å treffe meg etter kamp, fortalte om -11 på veien derfra til Molde, og det er kaldt på disse trakter!
Det var lite fristende å bevege seg ut på tribunen igjen, men det var bare å stålsette seg for ytterligere 45 kalde minutter. Mobilen hadde selvsagt for lengst klikket i kulda, men om den også plaget Godset-spillerne skal ikke jeg uttale meg om. De var i hvert fall aldri i nærheten av å komme inn i kampen, og kanskje var bare Molde rett og slett for gode. Leke James fjernet all tvil da han med et drøyt kvarter igjen satt inn 3-0 på en retur etter at Etzaz Hussain hadde truffet stolpen. Like etter la han på til 4-0, og det var vel i den viraken at en noldus klarte å kaste kaffekoppen sin i været så den hvite jakka mi fikk noen ikke spesielt fine flekker. 4-0 ble også sluttresultatet, og seriegullet var et faktum det som ble oppgitt å være 7 098 tilskuere. Det er garantert inkludert sesongkortholdene og andre som ikke trosset kulda for å innfinne seg, og en sidemann anslo at det reelle tallet nok lå nærmere 5 000. Uansett var seriegullet i boks, og mens Godset-fansen måtte dra skuffet hjem med nedrykksnerver, kunne moldenserne gjøre klart for gullfeiring.
Jeg gikk nokså umiddelbart fra stedet og overlot feiringen til romsdalingene, men for å unngå forfrysning og neglesprett på veien måtte jeg bare varme meg litt på Sportsklubben 1911 på veien. Jeg var i ferd med å tømme glasset da telefonen igjen ble såpass samarbeidsvillig at jeg kunne kommunisere meg min venninne som nå hadde ankommet. Etter å ha møtt henne, tok vi en tur innom et gatekjøkken og forflyttet oss deretter til utestedet Brygga (aka Tangenten). Kvelden ble avsluttet på Blå Bare Rød før vi trakk oss tilbake. Nå gjensto bare returen til Østlandet dagen etter, og den skulle heldigvis foregå med fly fra Molde til Gardermoen. Svippturen til Molde var historie. En fin tur, for all del, men den kostet kanskje mer enn det smakte tross alt. Og for Godset sin del, vet vi jo nå at de klarte seg, men innen den tid hadde jeg rettet oppmerksomheten mot en liten tur til våre to skandinaviske naboland.
Norwegian ground # 124:
Molde v Strømsgodset 4-0 (2-0)
Eliteserien
(Nye) Molde Stadion, 10 November 2019
1-0 Ohi Omoijuanfo (19)
2-0 Magnus Wolff Eikrem (34)
3-0 Leke James (74)
4-0 Leke James (81)
Att: 7 098
Admission: 120 NOK
Programme: None
Next game: 15.11.2019: Norway v Faroe Islands
Previous game: 07.11.2019: Landskrona BoIS v Östers IF
Previous norwegian game: 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid