Torsdag 07.11.2019: Landskrona BoIS v Östers IF
Min lille Sverige-tur hadde fått en fin start med kamp på Domnarvsvallen i Borlänge, men jeg hadde ytterligere én kamp på menyen. Jeg sier min ‘lille’ tur, men til tross for at den kun bød på to kamper og to overnattinger, bød den på en god del reising, og så også denne dagen. Etter å ha inntatt frokost på mitt hotell i Borlänge, sjekket jeg ut og gikk til stasjonen for å komme meg med 08.46-toget. Jeg hadde hele sju timer og tre kvarter med tog foran meg når jeg nå skulle til Landskrona, og om jeg ofte klager over høye togpriser i Norge, er det sannelig ikke spesielt billig i vårt naboland i øst heller. Da jeg noen dager i forkant bestilte denne dagens togreise på nett, måtte jeg ut med over 700 kroner. Etappen ned til Örebro tok to timer og et kvarter, men var altså kun starten på en lang reise.
Etter et kjapt togbytte i Örebro, gikk nemlig andre etappe med et toetasjes tog til Hallsberg, der jeg etter rundt tjue minutter steg av og hadde et drøyt kvarter på meg til å bytte tog. Tredje etappe var dagens lengste, og toget fra Tågab brukte nesten to og en halv time til Alvesta, der det igjen var tid for å bytte. Et av de karakteristiske togene til Öresundståg brukte i overkant av halvannen time derfra til Lund, og samme selskap var det også som fraktet meg den femte og siste etappen fra Lund til Landskrona, der jeg omsider ankom klokka halv fem. Togstasjonen i Landskrona ligger litt utenfor sentrum, så jeg trengte også buss videre. En av linjene (nr 3) som opererer mellom stasjonen og sentrum kjøres av trolleybusser, og skal være de eneste i Sverige. Etter å ha lastet ned appen fra Skånetrafiken, kom jeg meg uansett frem.
Det bør være kjent for de fleste at Landskrona er en by som ligger i Skåne. Dette var dansk-norsk territorium da byen i 1413 fikk bystatus av kongen Erik av Pommern, og så også da byens store landemerke Landskrona Slott ble påbegynt i 1540-årene. Det befestede bygget kalles også Landskrona Citadell, og sto i 1559 ferdig med en ringmur og vollgraver som sies å være blant verdens best bevarte. Det var som kjent først etter Roskilde-freden i 1658 at Landskrona ble svensk. Senere ble Landskrona forvandlet fra en militærby til en industriby, og spesielt skipsindustrien var dominerende med store verft. De er nå historie, men Landskrona har fortsatt et innbyggertall på drøyt 32 000. For øvrig går det ferjer ut til øya Ven, der astronomen Tycho Brahe i sin tid residerte, men jeg hadde ikke tid til å kikke nærmere på hverken citadallet, Ven eller det gamle vanntårnet som også er et kjent og kjært landemerke.
Jeg måtte nemlig få sjekket inn, og det gjorde jeg på Hotel Gruyère, der jeg hadde betalt den originale summen på 691,65 svenske kroner for overnatting. Etter å ha slengt fra meg pikkpakket var jeg snart på farten igjen, og turen gikk til puben Speaker’s Corner. Der fikk jeg både litt godt i glasset og et godt måltid, og med full mage og påfyll i glasset kunne jeg begynne å tenke å kveldens høydepunkt. Grunnen til at jeg hadde reist den lange veien ned til Landskrona var selvsagt kveldens kvalifiseringskamp mellom hjemmelaget Landskrona BoIS og gjestende Östers IF, og jeg hadde noen dager i forveien punget ut 125 kroner for en billett – 100 kroner pluss 25 kroner i gebyr for å få lov til å gjøre deres jobb ved å kjøpe billett på nettet. Nå var det bare å komme seg til holdeplassen for å vente på bussen som skulle frakte meg til kveldens kamparena, og den kom snart slik at jeg ankom Landskrona IP i god tid før avspark.
Fotballen ankom Landskrona allerede i 1880-årene, for idrettsklubben GF Idrott arrangerte i 1884 en oppvisningskamp, men denne klubben skulle aldri bli byens store fotballklubb. Deres fokus var først og fremst på andre idretter, og ikke minst appellerte den mest til middelklassen i en industriby med en stor arbeiderklasse. De hadde mer åpenbart mer til overs for den konkurrerende klubben Diana, som i 1915 slo seg sammen med IFK Landskrona for å stifte dagens Landskrona BoIS (BoIS står selvsagt for Boll og Idrottssälskap). Klubben med ”Skånes uruguayare” som et av sine artige kallenavn fikk etter hvert være med allerede fra starten som en av tolv klubber da Allsvenskan startet opp i 1924, og mye av grunnen til dette sies å være hjemmebanen Landskrona IP som åpnet samme år.
BoIS gjorde sin beste ligasesong da de i 1937/38-sesongen endte på en tredjeplass og dermed tok det svenskene av en eller annen grunn kaller ‘lilla silver‘. Av Allsvenskans 18 første sesonger, var BoIS med i 17 av disse, og de har etter hvert hele 34 sesonger i Allsvenskan. Da de i 1970 sikret opprykk tilbake til toppdivisjonen, var det imidlertid etter 22 års fravær. To år senere tok de sin hittil største triumf ved å vinne den svenske cupen. I 1949 hadde de tapt finalen med 0-1 for AIK, men nå var de Randigt som trakk det lengste strået da IFK Norrköping omsider ble slått 3-2 etter både omkamp og ekstraomganger. 1970-årene var i det hele tatt en god periode for BoIS, som også tok 4. plassen i serien i både 1975 og 1976. Sistnevnte år var de også tilbake i cupfinalen, men tapte igjen for AIK etter omkamp. Dette er et av Landskrona BoIS sine fire tapte cupfinaler.
Det har gått opp og ned siden den gang, og på midten av 1980-årene var klubben nede på nivå tre for første gang. 1990-årene ble en berg- og dalbane med ny snarvisitt i Allsvenskan som ble fulgt opp av to strake nedrykk. Senere slo de tilbake igjen, men siste sesong i Allsvenskan var nå i 2005, og de har ikke vært i nærheten av noen retur siden den gang. I stedet rykket de i 2015 ned i Division 1 Södra, og selv om de to år senere returnerte til Superettan med avdelingstittel, rykket de rett ned igjen. Denne sesongen har Ljungskile SK vist seg for sterke, så BoIS måtte altså ta til takke med andreplass og kvalik mot en annen gammel storhet: Östers IF. Jeg gledet meg til kamp da jeg tok meg innenfor portene og fikk kjøpt meg en øl i utsalget Skomakargrillen. Et program var det også, og det i A4-format, men det var bra det var gratis, for bortsett fra de to lags tropper besto de 8 sidene så godt som utelukkende av reklame, men det er jo uansett langt mer enn de fleste får til i toppfotballen her hjemme i Norge.
Landskrona IP sto som nevnt ferdig i 1924, og ble åpnet av den daværende kronprinsen; senere kong Gustaf VI Adolf. Til tross for at den med jevne mellomrom har blitt oppgradert og modernisert siden den gang, har den fortsatt en viss karakter. Hovedtribunen på den ene langsiden har et mer moderne utseende enn de øvrige, og den har da også blitt oppgradert en rekke ganger. Dette er for øvrig en sittetribune. På motsatt langside står man på en stor og åpen tribune som ble bygget i 1990, samtidig som man fjernet anleggets løpebaner. Et drøyt tiår senere kom det på plass ny(e) ståtribune(r) på den østre kortsiden, og det var (kanskje passende nok) her Öster-fansen hadde blitt plassert. Bak det andre målet er det ikke veldig med tribunefasiliteter, men blant annet en rekke brakker. Tilskuerrekorden på Landskrona IP er på hele 18 533 personer, og stammer fra en kvalik-kamp mot Degerfors høsten 1959. Den sto ikke i fare for å bli slått denne kvelden, og kapasiteten skal i disse dager uansett være begrenset til 10 000.
Lagene kom på banen til en mengde bluss fra hjemmefansen, og det var optimisme å spore blant de lokale. Vertene startet også kampen godt, og i kampens niende minutt ga Linus Olsson de en drømmestart da han vendte bort to forsvarere og satt inn 1-0. Öster er fire ganger svenske seriemestre, men hadde først reddet seg fra direkte nedrykk med seier i siste serierunde, og var selvsagt ikke spesielt interessert i å rykke ned på nivå tre. Må så det imidlertid ikke veldig lyst ut, men etter Landskronas ledermål våknet de, og kun fire minutter senere sørget Dragan Kepcevic for balanse i regnskapet. Det utløste nye runder med pyro på bortefeltet, og speaker truet minst tre ganger med at kampen ville blåses av om det fortsatte. Heldigvis var det åpenbart tomme trusler man kom med.
Öster var deretter nære på å ta ledelsen med en heading som gikk like utenfor, men BoIS fikk de siste store sjansen før pause da Robin Hofsö ble spilt gjennom. Uheldigvis for hjemmelaget fikk han ballen litt for langt foran seg, og Öster-keeper Robin Malmkvist kunne komme ut og klarere. Dermed 1-1 etter en nokså underholdende omgang, men etter hvilen skulle det bli lenger mellom sjansene. Det var mye kamp på midtbanen og lite som skjedde foran målene. Et unntak var da BoIS tidlig i omgangen hadde en farlig sjanse, men Kevin Jensen headet like over. Det gikk mot uavgjort da en Öster-spiller i sluttminuttene klinket til på volley, men skuddet med skummel retning ble blokkert av forsvarere, og Landskrona kontret umiddelbart. Dårlig utnyttelse resulterte imidlertid i en nokså svak avslutning rett på keeper, og dermed endte det 1-1 foran 4 035 tilskuere på Landskrona IP.
Det var nå helt åpent foran returoppgjøret i Växjö, men i ettertid vet vi jo nå at Öster vant den kampen 1-0 slik at det blir Superettan-spill i Småland også neste sesong. BoIS får prøve igjen i 2020. Det visste man selvsagt ikke da jeg forlot Landskrona IP for å la en av bussene frakte meg tilbake til sentrum. Bussen ble snart så full av folk at den ikke ville starte, og sjåføren som mente å være for tungt lastet oppfordret en gjeng i tenårene om å gå av og vente på neste buss siden de var blant de yngste. Det falt ikke i god jord, men vi kom oss omsider av gårde. Jeg returnerte til Speaker’s Corner og avsluttet kvelden med et par glass der før jeg trakk meg tilbake til min base for kvelden.
Min lille Sverige-tur var nå ved veis ende, slik at det eneste som gjensto var hjemreisen dagen etter. Den gikk med tog fra Karlskrona til Göteborg via et togbytte i Helsingborg, og deretter med buss fra Göteborg til Oslo. Igjen fikk jeg et eksempel på at tog ikke er så altfor billig i Sverige heller, for 324 kroner for togreisen var nesten tre ganger så mye som det jeg betalte for bussen hjem fra Göteborg. Jeg synes da også at sjåføren kunne vært vennlig nok til å slippe meg av på Korsegården, der vi uansett kjørte forbi, men det ville han ikke, så med snøvær og stengt Nordby-tunnel som førte til omkjøring og lange, saktegående køer, endte det opp med å koste meg nesten 3 timer ekstra å dra helt inn til Oslo for så å busse ut igjen til Drøbak. Jeg kom meg i hvert fall hjem til slutt, men jeg funderte allerede på planer for helgen.
Swedish ground # 13:
Landskrona BoIS v Östers IF 1-1 (1-1)
Superettan qualification
Landskrona IP, 7 November 2019
1-0 Linus Olsson (9)
1-1 Dragan Kepcevic (13)
Att: 4 035
Admission: 125 SEK (100 + 25 fee)
Programme: Free
Next game: 10.11.2019: Molde v Strømsgodset
Next swedish game: 21.11.2019: BK Häcken v Norrby IF
Previous game: 06.11.2019: IK Brage v Kalmar FF
This trip on a map
