Onsdag 06.11.2019: IK Brage v Kalmar FF
Etter å ha fulgt litt med på den spennende serieinnspurten i Sverige, valgte jeg å unne meg en aldri så liten tur til vårt naboland i forbindelse med deres kvalifiseringsspill. Det var ikke bare i toppen av Allsvenskan det hadde vært spenning og drama, men også blant annet i både nedre halvdel av Allsvenskan og i toppen av Superettan. I siste serierunde av Allsvenskan hadde Kalmar tapt sin kamp borte mot Sirius og blitt henvist til nedrykks-kvalik av et sent mål i Falkenberg (som samtidig reddet sistnevnte). Enda mer drama var det om mulig i Superettan da Borlänge-klubben IK Brage med ti mann slo Västerås. Etter en voldsom duell mellom fire lag hadde Mjällby og Varberg BoiS satt seg i en posisjon der begge rykket opp med uavgjort i det innbyrdes møtet i siste serierunde, og det er akkurat det som skjedde.
Men Jönköpings Södra og Brage kjempet en desperat kamp om tredjeplassen og kvalik. Jönköpings Södra lå an til å ta den med ett måls bedre målforskjell der de ledet over et Brommapojkarna som gikk mot nedrykk. Flere av de fremmøte på Domnarvsvallen hadde nok trodd at Brages seier over Västerås var forgjeves da meldingene kom om et sent mål på Stadsparksvallen i Jönköping. Brommapojkarna hadde helt på tampen utlignet til 2-2, og selv om det ikke hjalp Bromma-klubben stort, sørget det for at Brage tok over kvalik-plassen. Det betød dobbeltoppgjør mot Kalmar FF om retten til å spille i toppdivisjonen Allsvenskan i 2020, og etter at kvalik-kampene ble berammet, bestemte jeg meg for å ta turen til Borlänge og få med meg det første møtet på flotte Domnarvsvallen – spesielt siden det lot seg kombinere med kvalik-kamp i Landskrona dagen etter. Planen var lagt.
Jeg hadde en lang tur foran meg, og den startet med en grytidlig buss fra Drøbak torg inn til Oslo Bussterminal. Derfra skulle jeg ha Nettbuss sin buss mot Stockholm med avgang klokka 07.00, og jeg hadde betalt 220 kroner for å bli med så langt som til Örebro. Det var en lang tur dit bort, men omtrent kvart på tolv kunne jeg omsider hoppe av. Det var nå en times tid til avgang for toget jeg skulle ha videre, og det ga meg tid til ikke bare å få kastet innpå en korv fra en filial av Pressbyrån, men også å oppsøke Örebro Ölhall for litt flytende forfriskninger. Et glass Zlatopramen gjorde godt for en kar på reisefot, men det gjaldt å komme seg med 12.53-toget, så jeg returnerte til stasjonen tidsnok til å slippe stress. Det var Tåg i Bergslagen som skulle få æren av å frakte meg videre, og turen fra Örebro til Borlänge tok ganske nøyaktig to timer og et kvarter, slik at klokka hadde passert tre da jeg tuslet ut av stasjonen ved min endelige destinasjon.
Borlänge er en by som ligger i Dalarnas län i landskapet Dalarna, med Dalälven rennende forbi. Byen vokste frem fra tre bebyggelseskjerner rundt henholdsvis den gamle togstasjonen, jernverket Domnarvets Jernverk og en papirfabrikk. De to sistnevnte industriene dominerte Borlänge og var årsaken til at stedet vokste. Borlänge er fortsatt en industriby, men ikke i like stor grad som tidligere. Borlänge fikk uansett bystatus i 1944, og har nå vokst til å huse over 40 000 innbyggere. Det skal ifølge visse kilder gjøre den til Sveriges 25. største by. Selv om historie er morsomt hadde jeg annet fore enn å fordype meg i stedets industrihistorie, og jeg gikk sporenstreks for å sjekke inn ved sentralt plasserte House of Blues Hotel (aka Hotell Saga), der jeg hadde betalt 720 svenske kroner for overnatting Jeg valgte å legge til 75 kroner for frokost før jeg sjekket inn, installerte meg og straks var på farten igjen.
Noen lokale karer hadde ved hjelp av Twitter fått nyss i mine planer, og en av disse var en fyr ved navn Carl. Min plan var å sporenstreks oppsøke den engelske puben med det originale navnet Engelska Puben, men Carl kunne fortelle meg at de nok ikke hadde åpnet riktig ennå, og inviterte meg i stedet på en øl ved Äteriet. Det var et sted jeg hadde passert på den korte strekningen mellom stasjonen og mitt hotell, og det viste seg at det var Carls bedre halvdel som drev stedet. Han ladet opp der sammen med 3-4 kompiser, og etter at han hadde hentet en øl til meg fikk jeg høre litt om dramaet som utspilte seg da Brage hadde sikret seg kvalik-plassen. De holdt Kalmar FF som favoritt over to kamper, og påsto at Brage uansett ikke hadde forventet å kjempe helt der oppe allerede denne sesongen, men håpet jo nå selvsagt å kunne ta seg til Allsvenskan.
Etter at de mente Engelska Puben hadde åpnet, tømte vi glassene og spaserte den korte veien dit opp, og jeg registrerte at den tydeligvis også går under navnet Golden Beer, om man skal dømme etter skilt på utsiden. Det var uansett et godt vannhull, og det var allerede god stemning der blant fremmøtte Brage-fans. Snart ble det til og med trangt om plassen. Innimellom litt testing av forskjellige øl, valgte jeg også å bestille meg et måltid fra deres meny for å få litt mat i skrotten. Mens jeg samtalte med flere Brage-fans (som stort sett virke å være av samme oppfatning som Carl & Co) tikket klokka sakte men sikkert mot avspark på Domnarvsvallen, så det var etter hvert bare å sluke siste rest av min Here Comes The Mango IPA og følge strømmen av folk som skulle på kveldens kamp.
Idrottsklubben Brage ble stiftet i 1925 og tok naturligvis sitt flotte navn etter den norrøne guden Brage. De kan vel egentlig ses på som en fortsettelse av klubben IK Blixt som noen år tidligere hadde blitt stiftet og deretter (i 1923) slått sammen med Domnarvets FIF for å danne Domnarvets GoIF. Det gikk ikke lang tid før Blixt-folket savnet et langt større fokus på fotballen i den nye idrettsklubben, og det hele endte med at de brøt ut. Domnarvets GoIF tillot imidlertid ikke at de startet opp igjen under Blixt-navnet, så kort fortalt endte det derfor opp med at man startet opp nye IK Brage. Klubben spilte seg raskt oppover divisjonene og debuterte for første gang i øverste divisjon i 1937/38-sesongen. To år senere noterte de seg for en 4. plass, som fortsatt er deres beste plassering i ligasammenheng, men året etter rykket de ned igjen.
Bortsett fra et par meget flyktige gjensyn med Allsvenskan og en rask visitt på nivå tre, var Brage etter dette lenge et fast innslag på nivå to, før de i 1970-årene igjen raste ned på tredje nivå. Da ankom Rolf Zetterlund fra AIK og ble deres spillende manager, og han tok klubben fra nivå tre tilbake til Allsvenskan, der de i 1980 returnerte med en ny 4. plass samtidig som de tok seg til finalen i den svenske cupen. Der måtte det både ekstraomganger og straffesparkkonkurranse til før Malmö FF til slutt dessverre beseiret Brage. Zetterlund hadde forsvunnet tilbake til AIK, men Brage etablerte seg i Allsvenskan, og sesongen etter ble det ny 4. plass og kvalifisering til UEFA Cupen. Der ble danske Lyngby slått ut før tyske Werder Bremen ble for sterke. 1980-årene var i det hele tatt Brages beste periode, og da de mot slutten av tiåret var tilbake i UEFA Cupen gjorde de en god figur mot den italienske storklubben Inter til tross for knepne tap 1-2 i begge kamper.
I 1990 måtte Brage ta turen ned igjen, men returnerte til toppdivisjonen på tredje forsøk. Allsvenskan-sesongen 1993 ble dog ingen fest for Borlänge-klubben som lå sist hele sesongen; fra første til siste serierunde. Dette var også et foreløpig siste farvel med svensk toppdivisjon for IK Brage, for de har foreløpig ikke klart å returnere. Etter flere år i Division 1 som etter hvert ble til Superettan, rykket de etter årtusenskiftet ned på nivå tre, og i 2005 også ned på nivå fire for første gang i klubbens historie. De senere år har de vært på vei opp igjen, og i 2017 vant de sin Division 1-avdeling og sikret opprykk tilbake til Superettan. Der gjorde de en god sesong med 6. plass i 2018, men likevel var det kanskje ikke mange som hadde trodd at de denne sesongen på alvor skulle kjempe om opprykk til Allsvenskan. Med sin 3. plass var det altså det de nå skulle spille om når Kalmar FF kom på besøk i første av to kvalik-møter.
Jeg hadde på forhånd betalt 170 svenske kroner for en billett som jeg hadde printet ut hjemme, og jeg hadde heldigvis husket å ta den med på innerlomma da jeg forlot hotellet. Det var nemlig meget kaldt slik at det hadde vært lite fristende å snu. Allerede på avstand kunne jeg se de flotte klassiske flomlysmastene av typen man gjerne ser på eldre britiske baner men sjelden her i Skandinavia. Dette lovet godt, og jeg visste da også at det var en godbit av et stadion som ventet meg. Det var nemlig hovedgrunnen til at jeg hadde sjekket reisemulighetene ganske umiddelbart etter det ble klart at Brage hadde sikret seg kvalifisering og kampene var programfestet. Jeg hadde sett flotte bilder, og et par svenske ‘kjennere’ og entusiaster bekreftet også at Domnarvsvallen var blant deres absolutte favorittarenaer i Sverige.
Domnarvsvallen skal ha vært hovedårsaken til den nevnte sammenslåingen tidlig i 1920-årene, da tanken var å forene sine ressurser for å få en ny hjemmebane. Det gikk jo kanskje ikke helt etter planen, men Domnarvsvallen ble uansett ferdigstilt og åpnet i 1925; samme år som man brøt ut og stiftet IK Brage. Det har vært deres hjemmebane siden, og det er en virkelig flott stadion de har. På tre av sidene står fine klassiske tribuner bygget i tre, mens den siste kortsiden har en enklere tribune under åpen himmel. Det var på sistnevnte jeg tok oppstilling og skuet utover det flotte anlegget. Det var såpass med folk at det var vanskelig å se 100% fra min posisjon, men de andre tribunene skal ha sitteplasser i form av trebenker. Ifølge en av de svenske ‘kjennerne’ skal disse man her og der ha begynt å bytte ut disse med plastseter, for banen er nå kommunens eie, og dessverre bestemte de seg for noen år siden også for å legge kunstgress.
Med et såpass flott anlegg klarte imidlertid ikke engang kunstgresset å ødelegge mitt gode inntrykk, men jeg hadde registrert stygge rykter som forteller om at man har planer om en ‘oppgradering’ eller modernisering. Jeg kom aldri helt til bunns i dette, for selv om jeg fikk bekreftet at slike planer har versert i flere år, var det ingen som helt kunne svare på når eller hvorvidt dette faktisk ville skje i det hele tatt. Jeg krysser fingrene for at Domnarvsvallen får beholde sin karakter i mange år til uten ytterligere ‘vandalisme’. Etter en tur i kiosken kunne jeg rette oppmerksomheten mot det som skulle skje ute på kunstgresset, og jeg var glad for at jeg hadde husket lue og hansker da spillerne kom ut på banen for å duellere i november-kulda.
Bortelaget hadde ikke bare en lang reise bak seg, men også en tøff sesong. Faktisk hadde treneren Magnus Pehrsson trukket seg før siste serierunde etter å ha vært i munnhuggeri med frustrerte supportere, og laget ble nå ledet av vikarierende Jens Nilsson som hadde valgt å hvile stjernen Rasmus Elm. Hjemmelagets såkalte Serik Fans ble nok dessuten oppmuntret av det de så innledningsvis, for til tross for at Kalmar hadde mest ball, var det Brage som skapte de første farlighetene. Det var dog nokså jevnspilt ute på banen, men drøyt halvveis ut i første omgang ble nordmannen Geir Andre Herrem spilt gjennom via en uheldig touch fra en Brage-spiller, og med sitt første mål for Kalmar etter overgangen fra Bodø/Glimt sørget han for 0-1. Gjestene hadde litt senere et frispark som gikk i tverrligger og over, men det sto 0-1 halvveis.
Etter hvilen var det fortsatt nokså jevnspilt, men etter en times spill virket det hele avgjort da en langpasning opp i Brages felt fant stortalentet Nils Fröling som ekspederte ballen i mål til 0-2. Nå hadde Brage en tøff jobb foran seg, og selv om de skapte flere gode muligheter, ville det seg ikke. Christian Kouakou hadde alene tre gode sjanser, men bør kanskje bruke vinteren til å trene litt på avslutninger fra visse posisjoner. Det endte 0-2 foran 3 554 tilskuere, og mens Kalmar FF hadde fått et glimrende utgangspunkt før returkampen, hadde Brage virkelig en jobb å gjøre. Nå når dette skrives såpass lenge i ettertid vet vi jo også at returkampen endte 2-2 og at Kalmar FF dermed beholdt plassen i Allsvenskan mens IK Brage spiller i Superettan også i 2020.
For egen del spaserte jeg nokså raskt tilbake til Engelska Puben, der hverken trengselen eller stemningen var i nærheten av det den hadde vært før kamp. Det var jo også en onsdagskveld, så de fleste hadde vel nå andre ting å tenke på. Det var uansett godt å komme inn igjen i varmen, for det var nå virkelig surt. Jeg forflyttet meg etter hvert til House of Blues, som er puben i underetasjen av mitt krypinn. Det var ment å være siste stopp, men jeg lot meg til slutt også friste til å sjekke ut Lion Bar rett oppe i veien før jeg fant senga. Domnarvsvallen hadde svart til forventningene, og etter en lang reise hadde jeg hatt en trivelig ettermiddag og kveld i Borlänge. Dagen etter ventet en ny lang reise, så det var bare å etter hvert komme seg tilbake til basen og krype under dyna for å få seg litt søvn.
Swedish ground # 12:
IK Brage v Kalmar FF 0-2 (0-1)
Allsvenskan qualification, 1st leg
Domnarvsvallen, 6 November 2019
0-1 Geir Andre Herrem (24)
0-2 Nils Fröling (61)
Att: 3 554
Admission: 170 SEK
Programme: None
Next game: 07.11.2019: Landskrona BoIS v Östers IF
Previous game: 27.10.2019: Sandnes Ulf v Skeid
Previous swedish game: 20.10.2019: Falkenbergs FF v AIK
This trip on a map