Tirsdag 12.04.2016: Heming v Grüner

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne tirsdagen valgte jeg å droppe Sky Sports Soccer Special og oppdateringer fra non-league, og bestemte meg i stedet for å få med meg en kamp her hjemme i Norge. Jeg kikket først på muligheten for å besøke Vestli, men da deres motstander var et reservelag (Korsvoll 2) dalte interessen noe. Jeg vurderte i stedet både Holmlia, Teisen og Rustad, før jeg til slutt blinket meg ut Heming v Grüner i 4. divisjon Oslo avdeling 2. Dermed ble det en utflukt til beste vestkant, og etter å ha busset inn til Oslo, gikk turen videre med T-bane til Gråkammen, der man finner Hemingbanen rett ved siden av T-banestasjonen.

Jeg må innrømme at jeg først og fremst forbinder Heming med langrenn, og det er jeg helt sikkert ikke alene om. Her på Gråkammen har de et anlegg som også byr på fasiliteter for en rekke andre idretter. I disse traktene er selvsagt tennis en av disse, i tillegg til at man har en stor hall der det ved mitt besøk ble spilt innebandy. I andre etasje er det tydeligvis et treningssenter, og man skal visst også ha en hoppbakke et eller annet sted rett i nærheten. Ellers er banen i seg selv en typisk Oslo-bane på dette nivået; en total uinteressant og anonym kunstgressbane med et par mindre kunstgressbaner rundt og uten tilskuerfasiliteter.

Hemingbanen ligger imidlertid litt interessant til innimellom bratte skrenter der T-banen slynger seg rundt banen oppe i skrenten på sin ferd oppover mot Holmenkollen og Frognersæteren (eller nedover mot Oslo sentrum). Kveldens artigste episode skjedde under oppvarmingen, da en av gjestenes muslimske spillere plutselig løp over på den tilstøtende kunstgressbanen der en rekke unger og ungdom spilte fotball. Der han lå med ræva i været vendt mot Mekka(?) fikk han plutselig en løpsk ball rett i akterspeilet.

Heming hadde uken før startet sin sesong med borteseier 4-3 over Korsvoll 2, mens gjestende Grüner hadde tapt 1-4 hjemme for nyopprykkede Majorstuen. Heming tok da også tidlig initiativet og virket rett og slett mye bedre. Det mest overraskende var etter hvert at det tok en halvtimes tid før de fikk nettkjenning, men da de fikk hull på byllen gjorde de det til gangs. Under et minutt senere sto det 2-0, og med fem minutter til pause var det 3-0 til hjemmelaget.

Det var også pauseresultatet, men en kar jeg hadde småpratet litt med – som viste seg å være faren til en av Heming-spillerne – ville ikke umiddelbart gå med på at Heming ville være å finne i toppkampen. Det var tross alt tidlig i sesongen, og i likhet med undertegnede var han derfor foreløpig noe usikker på hva de forskjellige lagene stor for, og også hva slags målestokk dette Grüner-laget var. Han mente i hvert fall at en plass på øvre halvdel var hans personlige målsetning, og det blir vel også på dette nivået ringvirkninger som følge av omrokkeringen av ligasystemet før neste sesong.

Heming var fortsatt det beste laget etter pause, selv om de etter hvert tok foten av gasspedalen i en langt mer tam andre omgang der Grüner omsider også kom mer med og fikk en og annen mulighet. Da Jurrece Mukendi satt inn sitt andre for kvelden og fastsatte sluttresultatet til 4-0 var det selvsagt også spikeren i kista. Vanskelig å dømme ut fra en enkelt kamp, men jeg blir ikke overrasket om Heming er å finne på øvre halvdel mens Grüner fort kan komme til å slite mer på nedre del av tabellen. Og med det var det på tide å komme seg hjemover mot Drøbak.

Norwegian ground # 52:
Heming v Grüner 4-0 (3-0)
4. divisjon Oslo avd. 2
Hemingbanen, 12 April 2016
1-0 Heine Bratli Lossius (og, 30)
2-0 Kim Yngland (31)
3-0 Jurrece Mukendi (40)
4-0 Jurrece Mukendi (70)
Inngang: Gratis
Tilskuere: 28 (h/c)

Søndag 10.04.2016: Strømmen v Fredrikstad

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Denne søndagen hadde jeg tenkt å benytte til å besøke et nytt stadion mens jeg så mine gamle helter i Fredrikstad i aksjon. Det er vel ingen hemmelighet at mitt engasjement rundt FFK har dalt voldsomt i takt med engasjementet rundt toppfotballen for øvrig, og de siste par sesongene har det stort sett vært i forbindelse med bortekamper i de første cuprundene at jeg har sett de i aksjon. I forbindelse med denne kampen var det fra FFK-folkets side manet til innsats for å samle så mange bortefans som mulig, og et imponerende antall busser hadde satt kursen mot Romerike. Jeg var allerede inne i Oslo, og tok derfor en rutebuss derfra opp til Strømmen Stadion, der jeg ankom med en drøy time til avspark.

Nå har jeg ikke tidligere besøkte Strømmen Stadion, men jeg er ganske overbevist om at den store tribunen som på den ene langsiden nå dominerer anlegget totalt er en nokså ny affære. Det er da også anleggets eneste tribune, og det er en blanding av sittetribune og ståtribune. Seksjonene med ståtribune befinner seg på hver sin flanke av tribunen som strekker seg i hele banens lengde. Jeg betalte meg inn med 150 kroner, og fikk vite at det var den borterste delen som var satt av til FFKs stående supportere. Kampprogram er jo dessverre ikke hverdagskost her til lands, og det hadde de heller ikke her, men i stedet fikk jeg et gratis magasin som åpenbart var trykket til seriestarten, og som tok tempen på 1. divisjon. Jeg vil tro det er et magasin som blir utgitt et par ganger i året, om det i det hele tatt er flere nummer.

Etter å ha fått stappet en pølse i kjeften registrerte jeg at bussene fra Østfold begynte å ankomme, og det ble et artig gjensyn med flere gamle kompiser som av en eller annen grunn hadde tro på et FFK som hadde tapt åpningskampen hjemme mot Levanger. Noe mindre overraskende var det kanskje for de fleste at Strømmen hadde blitt grundig slått i Sandefjord, slik at det var to poengløse lag som nå møttes i andre serierunde. Ett eller begge lag ville selvsagt starte poengfangsten denne søndagen, og Fredrikstad-folket dominerte snart på tribunen etter hvert som det nærmet seg avspark.

De 1 038 tilskuerne ble vitne til en nokså nitrist forestilling, og spesielt var det med FFK-briller sørgelig å se hva som utspilte seg ute på det forhatte kunstgresset. FFK startet riktignok friskest rent spillemessig, men klarte ikke å spille seg frem til en eneste sjanse, og etter et kvarters tid kom vertene mer med i kampen og tok etter hvert over. Strømmen trillet og trillet ball uten at det skjedde stort, og det hadde vært søvndyssende kjedelig om jeg ikke hadde hatt venner og bekjente som skapte liv på borteseksjonen. Først noen minutter før pause kom kampens første sjanse da FFKs Magne Simonsen var rundingsbøye, men ble reddet av keeper Håvar G. Jenssen.

Om pauseunderholdningen hadde vært å se maling tørke, hadde det nok muligens vært noe mer spennende enn det som hadde utspilt seg ute på matta, og da pausen ble benyttet til å ta en strekk på beina og samtale litt med andre entusiaster av engelsk fotball, var det høydepunktet så langt. Ingen god reklame om min kompis Jon Erik ville overtale meg til å bli med på borteturen til Kongsvinger i sommer, da det igjen satses på storinnrykk, men det vil nok uansett bli vurdert seriøst…det er tross alt altfor lenge siden mitt hittil eneste besøk til Gjemselund. Men nå var det bare å tømme Cola-begeret og belage seg på mer elendighet…selv om det måtte være lov å håpe på en bedring i andre omgang.

Noe mer underholdende var det da vel også, selv om det ikke sier mye, og dessverre var det Strømmen som sto for det som var av sjanser. Et skummelt frispark kunne gitt vertene ledelsen, og FFK-keeper Jenssen måtte to ganger varte opp da Markus Brændrød fikk gode muligheter. Alt dette skjedde i andre omgangs første fire-fem minutter, før det igjen roet seg. Etter en time fikk Strømmen en gigantsjanse daFFK-forsvaret ble rundlurt og ballen ble lagt tilbake til Ulwich Ønstigård Ness. Helt upresset skjøt han imidlertid både utenfor og himmelhøyt over fra seks meter. Strømmen drev egentlig nokså heftig sjansesløseri, og på overtid fikk de to ganger gå opp uhindret og heade på mål fra kort hold – en gang like over og andre gang rett på keeper Jenssen. Dermed 0-0 og poengdeling.

FFK hadde så vidt jeg registrerte ikke ett eneste skudd på mål! Som tidligere nevnt stiller jeg meg noe undrende til at FFK har blitt nevnt som en opprykkskandidat av mange såkalte eksperter. Det er tross alt snakk om et lag som kun unngikk nedrykk til 2. divisjon siste sesong som følge av et mål som på et helt annet sted i landet (Grimstad) ble scoret seks minutter på overtid i siste serierunde. Riktignok har man i Jan Halvor Halvorsen fått en manager som også jeg tror kan være en bra mann. Men det har i en årrekke vært altfor mye surr i klubben, som til tider har hatt en ledelse der den ene har vært mer inkompetent enn den neste.

Nå er jeg kanskje vel negativ, og jeg tror da også at klubben etter hvert vil reise seg igjen, men det kan ta litt tid. Kanskje FFK skal glemme rivalisering med særpingene for en stakket stund, for neste sesong kan den lokale rivalen hete Moss eller Kvik Halden…hvis ikke sistnevnte til og med bytter divisjon med rødbuksene. Men kanskje hadde FFK hatt godt av en tur ned i 2. divisjon?? De av oss som husker sist gang, og oppholdet som ble betraktelig lengre enn forventet, håper det ikke blir realiteten, men slik FFK fremsto på Strømmen så er jeg sannelig ikke sikker på om de vil klare seg. De var svært heldige som i det hele tatt fikk med seg ett poeng som de kan takke Strømmens sjansesløseri for.

Jeg ble tilbudt skyss med «Selbak-bussen», der mange av mine bekjente hadde plass, og bussjåføren bekreftet at han kunne slippe meg av på Korsegården. Det var i hvert fall en koselig hjemtur med bussen, og kanskje skal jeg takke ja til Kongsvinger-turen likevel. Fra Korsegården tok jeg buss 510 hjem etter en dag jeg først og fremst vil huske for et utrolig skuffende FFK-lag som jeg knapt kan huske å ha sett svakere og mer tafatt.

Norwegian ground # 51:
Strømmen v Fredrikstad 0-0 (0-0)
1. divisjon
Strømmen Stadion, 10 April 2016
Inngang: 150 kroner
Tilskuere: 1 038

Onsdag 06.04.2016: Langhus v Rustad

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var kun noen dager siden jeg hadde kommet hjem fra min utvidede påsketur til Storbritannia, men allerede verket jeg etter mer, selv om jeg på det tidspunktet vel mistenkte at sesongen i UK var over for min del. Samtidig var den norske sesongen i ferd med å starte også for de lavere divisjonene, og jeg har også denne sesongen lovet meg selv å se litt mer fotball også her hjemme. Derfor valgte jeg denne dagen å ta den ikke altfor lange turen til Langhus for å se serieåpning i 4. divisjon Oslo avdeling 3 mellom Langhus og Rustad.

Buss 510 fraktet meg helt til Vevelstad stasjon, der jeg hoppet av og spaserte de få minuttene opp til Langhus Idrettspark. Det er flere baner her, og fasiliteter for en rekke idretter, men jeg har en bror som jobber i Ski kommune, og som kunne fortelle meg at det faktisk er han som ofte har ansvar for å klippe gress etc der. Han kunne videre fortelle at hovedbanen nå har kunstgress, mens det ligger en annen kunstgressbane i bakkant av Langhushallen, samt en gressbane som nå ligger noe bortgjemt inni et skogholt. Jeg husker Langhus som nokså koselig fra min barndom, da jeg hadde en grandtante som bodde der, men jeg hadde blitt fortalt at det ikke nødvendigvis er tilfelle lenger.

De andre klubbene i avdelingen hadde begynt sesongen allerede kvelden før, mens Langhus og Rustad altså hadde sin premiere denne onsdagen. Kampen skulle spilles på en bane der alt som er av tilskuerfasiliteter er å finne på den ene langsiden, der man har benkerader i tre opp mot Langhushallen. Øverst her går en gangvei langs hallen, og det skulle etter hvert vise seg å være en håpløs oppgave å fastslå et tilskuertall da det stadig var store grupper av mennesker som gikk forbi eller stoppet opp for å kikke litt på sin vei til og fra trening inne i hallen – i tillegg til at flere satt seg til inne i kafeteriaen der man kan se ut gjennom vinduene.

Det var i perioder en nokså jevnspilt kamp, men jeg sto den første halvtimen med en følelse av at Rustad absolutt hadde et initiativ og virket skumlere når de kom fremover, og det var da heller ikke ufortjent da de tok ledelsen etter et drøyt kvarter. Målet kom etter et hjørnespark, og Rustad hadde flere sjanser til å øke, før Langhus kom mer inn i kampen og hadde en god periode det siste kvarteret før pause. Noen minutter før pause fikk de utligningen i form av et mål fra Petter Sundaker Nordberg, og helt på tampen av omgangen hadde hjemmelaget også en vanvittig 100%-sjanse som de på nesten utrolig vis klarte å skusle bort.

Dermed 1-1 til pause, og andre omgang ble klart tøffere og enda jevnere. Tidlig i omgangen ble Rustad redusert til ti mann da Øyvind Vintermyr fikk sitt andre gule kort. De klarte likevel å skape en del sjanser, og det var lite som vitnet om at det ikke lenger var 11 mot 11. Kampen sto og vippet, og de tikket mot et uavgjortresultat da jeg med få minutter igjen måtte begynne å tusle langsomt mot utgangen for å rekke bussen. Heldigvis rakk jeg å få med meg at Thomas Eliassen skjøt Rustad til seier et par minutter før full tid. 1-2, og Rustad kunne ta med seg alle tre poengene hjem til Oslo og Østensjø bydel, mens jeg satt meg på buss 510 tilbake til Drøbak.

Norwegian ground # 50:
Langhus v Rustad 1-2 (1-1)
4. divisjon Oslo avd. 3
Langhus Idrettspark, 6 April 2016
0-1 Delshad Moradi (17)
1-1 Petter Sundaker Nordberg (43)
1-2 Thomas Eliassen (87)
Inngang: Gratis
Tilskuere: 60 (h/c)