Onsdag 29.03.2017: Hauerseter v Skjetten

Det var fortsatt en drøy uke til avreise for min store april-tur, og jeg tenkte derfor å ta en tur inn til Oslo for å møte min far før jeg drar. Det var ikke helt tilfeldig, for jeg tenkte å benytte anledningen til også å få med meg en av de mange kampene i cupens første kvalifiseringsrunde denne kvelden. I så måte hadde jeg først blinket meg ut oppgjøret Romsås v Holmen, blant annet fordi Romsås er en av kun to klubber jeg har til gode å besøke i årets 4. divisjon Oslo avdeling 1 (for de som måtte være nysgjerrig; den andre er Vollen). Men kvelden før tok jeg en ny kikk på kamputvalget og endte opp med å endre planene.

Norske fotballbaner er – i hvert fall i Oslo området – med noen få hederlige unntak temmelig nitriste greier, der normen synes å være funksjonelle men akk så kjipe kunstgress-komplekser uten særlig tilskuerfasiliteter, og som gjerne benyttes av et utall forskjellige klubber. Dette er tydeligvis spesielt et fenomen i Oslo, der en hel bråte klubber også tilbringer en nomadisk tilværelse med hjemmekamper på en rekke forskjellige slike karakterløse kamparenaer – ofte på ett anlegg den ene uken, for så å spille neste hjemmekamp på et tilsvarende kjipt kompleks (eller ‘felt’ med baner) på en helt annen kant av byen, og så videre…

Men mens jeg denne tirsdagskvelden satt og sjekket morgendagens kamper i første kvalifiseringsrunde, la jeg merke til at Hauerseter var blant hjemmelagene, og erindret at jeg for en stund siden hadde bitt meg merke i deres tilsynelatende overraskende flotte anlegg – med skikkelig tribune og greier. Det ville bli en nokså lang vei hjem til Drøbak etter kamp, men med kampstart klokka 19.00 ville jeg kunne ta meg hjem i noenlunde sømmelig tid, og etter en kort vurdering mens jeg ventet på Ole Lukkeøye, hadde jeg vel da jeg sovnet bestemt meg for at Nordkisa Stadion ville bli destinasjonen dagen etter. Som sagt så gjort, og jeg betalte 190 kr for en 24-timers billett for alle soner på Ruter appen og tok deretter en av ekspressbussene inn til hovedstaden. Etter å ha tilbragt litt tid og inntatt et måltid med min far, satt jeg meg på 16.38-toget fra Nationaltheatret stasjon med kurs nordover.

Tog L13 mot Dal brukte drøyt 40 minutter på turen opp til Jessheim, der jeg steg av klokka 17.20, med ti minutter på meg til avgang for buss 818 mot Brårud. Snart bar det ut på landsbygda utenfor Jessheim, før jeg etter et drøyt kvarter kunne hoppe av ved holdeplassen Nore i den nordlige utkanten av Nordkisa. Vi befinner oss altså i Ullensaker kommune; omtrent en mil nordøst for kommunesenteret Jessheim. Ullensaker er vel så vidt jeg vet en av kommunene der det har vært raskest befolkningsvekst de siste årene, men jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å utrede om dette også gjelder Nordkisa, som er et tettsted med rett i underkant av 1 000 innbyggere. Fra jeg så den store plakaten som i anledning dagens kamp var satt opp langs veien på vei inn i bygda, gikk den ikke lang tid før jeg steg av i den andre utkanten av tettstedet for å traske den korte veien opp til Nordkisa Stadion.

Det er kanskje naturlig å tenke seg at Hauerseter Sportsklubb har bakgrunn i militærleiren som jeg og mange andre sikkert forbinder med navnet, men mens Hauerseter leir vel først ble grunnlagt av tyskerne under krigen – som lager for sprengstoff og ammunisjon, ser det ut som om Hauerseter Sportsklubb ble stiftet allerede i 1929. Militærleiren er for øvrig i dag hovedkvarter for Forsvarets hundeskole, og for en Drøbaks-gutt som vokste opp med hundeskolen her i byen, husker jeg godt at hundeskolen her ble nedlagt i 2003 (etter å ha holdt til i Drøbak siden 1959), men lite visste jeg den gang at den rett og slett hadde blitt flyttet til Hauerseter. Også HV benytter vel Hauerseter leir, men nok om det..

Hauerseter Sportsklubb er som mange andre norske klubber en forening som ikke bare har fotball på menyen, men en rekke idretter. Man kan lese seg til at også sykling, innebandy, håndball og aerobics er blant idrettene som bedrives i klubbens regi. Dessverre er det i Norge ofte svært vanskelig å finne noe særlig historikk om klubber nedover i divisjonene, så jeg får nøye meg med det jeg vet av nyere historie rundt klubben. Det skal være usagt hvorvidt dette var første gang Hauerseter spilte på et slikt nivå, men de rykket i hvert fall opp til 3. divisjon i 2008 og debuterte med en 3. plass i sin avdeling – kun fire poeng bak divisjonsvinner Høland. Sesongen etter ble det nedrykk da 9. plass ikke var godt nok til å holde plassen i et år der man etter sesongen halverte antall 3. divisjons-avdelinger fra hele 24 til 12.

Hauerseter rykket imidlertid rett opp igjen på første forsøk med en andreplass i 2011, og etter det holdt de seg i 3. divisjon frem til i fjor høst da de igjen ble «offer» for en ny omstrukturering med ytterligere halvering av antall avdelinger til seks. Faktum er at de i denne perioden var fast innslag på øvre halvdel av tabellen, der de aldri var dårligere enn nummer 7. Det nærmeste de kom opprykk til 2. divisjon var i 2014, da de endte på tredjeplass kun 3 poeng bak vinneren Ullern. Nå er de tilbake i 4. divisjon Akershus, og det vil kanskje være naturlig å tenke seg at de der vil være en av favorittene til tittelen og opprykk tilbake til nivå fire. Men denne kvelden var det altså cup-spill det skulle dreie seg om.

Der jeg gikk fra bussholdeplassen opp til klubbens anlegg, passerte jeg deres gamle gressbane som ligger like ved siden av denne veien som ender i en rundkjøring utenfor Nordkisa skole og innkjørselen til anleggets parkeringsplass. På denne gressmattens ene langside står det en flott liten tre-tribune som er bemerkelsesverdig karakterfull til norsk fotball å være, og som nesten minnet meg litt om en mindre variant av tribunen hos Ripon City – selv om det sikkert hadde noe å gjøre med at det var blant mine siste kamper på forrige tur. En klubbrepresentant bekreftet litt senere at dette var klubbens gamle bane, med det han omtalte som en av regionens beste gressmatter. Han fortalte videre at den fortsatt være i bruk for «ungene», og at de vil installere flomlys der, i tillegg til at den fjonge tribunen vil bli stående der, men flyttes noen meter bakover.

Inngangspartiet til den «nye» hovedbanen ved siden av var foreløpig ikke bemannet da jeg ankom med en times tid til kampstart, men det varte ikke altfor lenge før jeg kunne betale meg inn med 80 kroner. Da hadde jeg allerede registrert at man også her har flotte fasiliteter som bildebevisene ganske riktig hadde vitnet om, og dette er i all hovedsak takket være den store tribunen som på den ene langsiden strekker seg rundt 3/4 av banens lengde. Den starter rett ved siden av inngangspartiet, og i en liten del nærmest inngangen huser denne tribunebygget også en kiosk, der jeg stakk hodet innom for å kjøpe meg en appelsinbrus i varmen. Tribunen byr for øvrig på fire «høye» benkerader i tre, der man kan stå eller hvile akterspeilet. Dette er anleggets eneste tribune, men den besørger tilskuerfasiliteter man på ingen måte er bortskjemt med på dette nivået av norsk fotball.

Kort sagt har jeg vært på kamper på både tredje og til og med andre nivå av norsk fotball der fasilitetene ikke har kunnet måle seg med det Nordkisa Stadion byr på. Selv om jeg ikke har det minste problem med å se funksjonaliteten fra klubbenes synspunkt, er jeg som kjent(?) personlig ingen stor fan av kunstgress. Jeg har jo klaget over den stadig hyppigere bruken i Storbritannia, men her hjemme har det nå blitt så vanlig at det har blitt en vanesak, og en kamparena med skikkelig gressmatte er her til lands snart et like sjeldent syn som snø i juni måned. Uansett, det vil nok være svært gunstig for klubben, hvis arena har laglederbenkene på motsatt langside i forhold til den nevnte tribunen. Bak de to målene er det ikke stort, men på den bortre kortsiden har man da forresten også en elektronisk måltavle.

Dagens motstander i cupens første kvalifiseringsrunde var Romeriks-rivalen Skjetten, som i motsetning til sitt vertskap hadde klart å sikre en plass i 3. divisjon også denne sesongen, etter at de i fjor tok andreplassen bak suverene Lyn i 3. divisjon avdeling 2. Mens de to spilte på samme nivå (riktignok i forskjellig avdeling) i fjor, skiller det i år altså én divisjon, men om man skal tro statistikken NFF sine sider bød på før kamp, hadde Hauerseter tilsynelatende i hvert fall et godt grep på Skjetten i innbyrdes oppgjør de siste årene. Der gikk det nemlig frem at Hauerseter hadde vunnet seks av de sju siste møtene – inkludert alle de fem siste. Så gjensto det å se om denne statistikken ville holde seg, eller om det i stedet var divisjonsforskjellen som ville gjøre seg gjeldende denne onsdagskvelden.

Hauerseter tok til banen i sine røde drakter mens gjestene stilte i kamuflasje-aktig kostyme; med grønne og svarte overdeler og svarte benklær. Det var de tilreisende fra Nedre Romerike som tilrev seg et initiativ og til en viss grad styrte kampen, men i sjansestatistikken var det en nokså jevn første omgang. Det var nemlig ikke all verden som skjedde rett foran målene, der det var nokså tamme greier, og stopperne hadde stort sett få problemer med å rydde unna. Det var vel mot slutten av omgangen at vi fikk et par skikkelige sjanser, uten at noen av lagene klarte å utnytte de. En uidentifisert spiller fikk en solid mulighet, men hans skudd ble reddet flott av Skjetten-keeper Michael Tvinnereim. På motsatt side av banen måtte «Setra»-keeper Christian Bjerke i aksjon med et par gode inngripener som sørget for at det var målløst til pause.

Mot slutten av omgangen hadde midtstopper Vegard Knutsen måttet kaste inn håndkledet med skade, og vertene måtte gjøre rokeringer i forsvarsrekka. Det skal være usagt om dette var grunnen, men utover i andre omgang presset Skjetten mer og mer på, og hjemme-keeper Bjerke måtte varte opp med et par solide redninger for å holde Setra inne i kampen. I så måte fremsto han etter hvert som banens beste, med flere gode og viktige inngripener – ikke minst da Skjettens Andras Eriksen kom alene gjennom. Vertene fikk også en og annen mulighet, men Bewar Piris avslutning ble reddet av Skjettens målvakt. Da Setra-kaptein Jørgen Alstad også måtte ut med skade, festet Skjetten grepet, og med drøyt fem minutter igjen falt avgjørelsen.

På dette tidspunktet sto jeg for første gang og lurte på om det ville bli ekstraomganger eller om det eventuelt gikk rett til straffer (det var jeg ikke kar om å huske), for jeg sto nå plutselig med en uhyggelig følelse at gikk mot eventuelle ekstraomganger og en sen hjemreise. Før jeg kom så langt som å ta opp mobilen for å sjekke reglementet og returmulighetene i tilfelle ekstraomganger, ble Skjetten tildelt straffespark. Jeg befant meg på motsatt banehalvdel, og så bare at en bortespiller gikk i bakken, uten at det så særlig stygt ut, men jeg merket meg at flere som sto bedre plassert mente det muligens var noe billig. Uansett, Robin Lillebekk Karlsen steg frem, og selv om keeper Bjerke slang seg riktig vei, kunne han ikke hindre baklengsmål. 0-1, og nå var jeg i det minste foreløpig reddet fra en meget sen retrett.

Skjønt, ikke det at det ikke hadde vært morsomt med ekstraomganger, men etter at sola hadde gått ned, hadde den deilige vårdagen også blitt til en meget kjølig kveld, der jeg nå slet med å holde varmen på tribunen. En påminnelse om at det likevel fortsatt bare var mars måned! Vel, Skjetten virket etter dette mest interessert i å la tiden gå, mens Hauerseter aldri klarte å presse frem en utligning, og dermed endte det med seier til laget fra Nedre Romerike på Øvre Romerike…for å si det på den måten. Buss 818 som skulle frakte meg tilbake til Jessheim startet nå sin rute herfra, ved holdeplassen utenfor skolen, og heldigvis tok den tidlig oppstilling slik at jeg kom meg inn for å få varmet meg. Drøyt to timer senere var jeg hjemme i Drøbak i 23.20-tiden, etter en lang dag. Hauerseter hadde vært et trivelig bekjentskap, og kan meget vel ha vært vertskap for min siste kamp før Englands-turen.

Norwegian ground # 67:
Hauerseter v Skjetten 0-1 (0-0)
Norwegian Cup, 1st qualifying round
Nordkisa Stadion, 29 March 2017
0-1 Robin Lillebekk Karlsen (pen, 85)
Att: 69
Admission: 80 kr
Programme: None

Next game: 06.04.2017: Witton Albion v Spalding United
Next Norwegian game: 06.05.2017: Drøbak/Frogn v Kråkerøy
Previous game: 25.03.2017: Drøbak/Frogn v Ås

More pics