Drøbak/Frogn v Kråkerøy 06.05.2017

Lørdag 06.05.2017: Drøbak/Frogn v Kråkerøy

 

De verste abstinensene hadde kanskje ikke begynt å gjøre seg gjeldende ennå etter at en snau uke tidligere hadde kommet hjem fra min voldsomme april-tur rundt om i Storbritannia, men det betød ikke at jeg ikke satt og misunnet britiske groundhopper-kolleger der de postet bilder fra kampene de besøkte. Det hjalp heller ikke akkurat å drømme seg bort med kikk på terminlistene og fantasere om hvilke kamper jeg gjerne skulle sett. I stedet var det kanskje en grei avledningsmanøver å se min lokale klubb Drøbak/Frogn spille hjemmekamp, og spesielt siden det var Kråkerøy som kom på besøk.

 

Min familie på farssiden er fra Kråkerøy, og i barndommen tilbragte jeg gjerne store deler av sommeren der nede og ved deres hytte på Kjøkøy, så når klubben fra ‘Blomsterøya’ de siste årene har klatret i divisjonssystemet har jeg holdt et lite øye med deres resultater. Samtidig hadde jeg tenkt å se noen flere DFI-kamper denne sesongen, så jeg bestemte meg for å traske ned til Seiersten Stadion denne lørdagen. I England kan jeg (så lenge det varer) stort sett fortsatt velge bort kamper på kunstgress, men mens det har selvsagt blitt fullstendig umulig her hjemme, har jeg forsonet meg med at det er slik det er, og det er bare å gjøre det beste ut av det. Det minsker imidlertid ikke følelsen av at norsk fotball for meg nå gjerne har blitt et slags tidsfordriv mens jeg venter på neste tur.

 

Jeg var likevel litt spent på hva det jeg mistenker er Fredrikstads for tiden beste klubb ville ha å by på når de nå gjestet DFI halvannen uke etter at de sendte surreklubben FFK ut av cupen på Fredrikstad Stadion. Kråkerøy var jo uheldige som vant sin 3. divisjons-avdeling ett år for sent. For to sesonger siden hadde de en tvekamp med Oppsal, der sistnevnte knep tittelen og opprykket, og da Kråkerøy vant sin avdeling i fjor, var det jo ingen opprykk på grunn av omstruktureringen der tolv avdelinger ble til seks (tenk at det var hele 24 så sent som i 2010!). Nå blir det selvsagt hardere når også halvparten av forrige sesongs 2. divisjonslag har blitt flyttet ned hit (etter at de fire 2. divisjons-avdelingene ble til to).

 

Både DFI og Kråkerøy sto med fire poeng etter tre kamper. Tabellen ble toppet av Sarpsborg 08 sitt andrelag, som var de eneste med full pott hittil, og man får jo i hvert fall håpe at noen klarer å stoppe et reservelag i å ta opprykket (om de først ikke skal ha egen liga, burde de ikke få spille høyere enn dette). De ble fulgt av trioen Ørn Horten, Moss og Oppsal, som alle sto med seks poeng, og jeg hadde en følelse av at Moss ville vise seg å bli vanskelige å ha med å gjøre denne sesongen. Jeg betalte mine 100 kroner i inngangspenger og tok meg opp på tribunen for å hilse på noen kjente. Etter at min kompis Nichlas Furu har spilt seg inn på førstelaget, har hans kjæreste og nabo Pia blitt nokså fast innslag i likhet med hennes far Jens som også er ihuga LSK-supporter, og jeg ble stående å snakke litt med ham før avspark.

 

De gangene jeg har sett Kråkerøy de siste årene har de fremstått som et fysisk sterkt lag med en direkte spillestil, men ville det også være tilfelle når Jon Hermansen nå hadde tatt over som trener etter Bjørnar Johannesen? Etter en noe treg start på kampen, var det i hvert fall Kråkerøy som med snaut halvspilt omgang tok ledelsen fra et hjørnespark der ballen ble satt i mål av midtstopper Martin Stafseng. Kun fire minutter senere sto det 0-2 da Vetle Nilsen avsluttet et godt angrep som startet helt tilbake hos keeper Giedrius Kvedaras. DFI-trener Teitur Thordarson måtte ta grep, og det gjorde han ved å først sette innpå Atle Tronsmoen med en drøy halvtime spilt. Det skulle vise seg å være en klok beslutning, for han var et umiddelbart friskt pust og skapte problemer for bortelaget der han herjet på sin kant, men til pause sto det fortsatt 0-2.

 

I pausen kom også unggutten Magnus Fagernes innpå for DFI, som begynte å tilrive seg et spillemessig initiativ. I tillegg til Tronsmoens innhopp var Peder Mæhle meget god på DFIs midtbane, og det var han som skaffet DFI straffespark idet jeg begynte å lure på om de ikke skulle få uttelling. Vi nærmet oss timen da Mikkel Aarstrand steg frem og reduserte til 1-2. Utover i omgangen hadde Kråkerøy mer enn nok med å holde sitt vertskap fra livet, og etter hvert ble de i perioder rett og slett løpt i senk. DFI måtte imidlertid vente til det 72. minutt før de fikk utligningen da Magnus Fagernes kunne bredside i mål etter at Atle Tronsmoen hadde snurret rundt med bortelagets forsvarere og lagt inn.

 

Tronsmoen var også mannen bak da DFI fem minutter senere hadde snudd kampen, og denne gang var det M’bandy Camara som fikk æren av å styre Tronsmoens innlegg i mål til 3-2. Kråkerøy virket ferdig, og nå gjaldt det bare å holde unna og ikke gjøre dumme ting bakover. De klarte rødtrøyene denne gangen, og andreomgangen hadde åpenbart imponert publikummet som i etterkant ble oppgitt til 100. Det er nok et typisk eksempel på at man i norsk fotball ofte gjetter seg frem til tilskuertallet, og senere ser jeg at andre kilder opererer med 200 tilskuere. Sannheten ligger nok et sted midt imellom. Uansett; tre poeng til DFI, som med det klatret oppover på tabellen.

 

Revisit:
Drøbak/Frogn v Kråkerøy 3-2 (0-2)
3. divisjon avd. 1
Seiersten Stadion, 6 May 2017
0-1 Martin Stafseng (22)
0-2 Vetle Arenius Nilsen (26)
1-2 Mikkel Aleksander Aarstrand (pen, 59)
2-2 Magnus Fagernes (72)
3-2 M’bandy Camara (77)
Att: Ca 150?? (est)
Admission: 100 kroner
Programme: Included

 

Next game: 12.05.2017: Ås v Trosvik
Previous game: 30.04.2017: Charlton Athletic v Swindon Town
Previous Norwegian game: 29.03.2017: Hauerseter v Skjetten

More pics

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg