Fredag 28.02.2020: Viborg FF v Hvidovre IF
Min utvidede Danmarks-tur var nå godt i gang, og etter å ha startet med kamp i Sverige og Malmö, var det på tide å forflytte seg til Jylland. Jeg hadde på forhånd betalt 128 danske kroner for en togbillett fra Køvebhavn til Viborg, og etter å ha tatt meg inn til København H og kjøpt inn litt frokost, satt jeg meg på 09.56-toget. Etter rett i overkant av to timer og tre kvarter kunne jeg unne meg en lynrask røykepause og unnagjøre et raskt togbytte i Aarhus, og nokså nøyaktig på slaget klokka 14 steg jeg omsider av toget i Viborg og kunne traske opp mot det som skulle bli min base for dagen. Arne’s B&B ligger en kort spasertur fra stasjonen, og der hadde jeg betalt 250 danske kroner for overnatting. Arne selv tok meg imot og fikk innlosjert meg, men jeg var raskt på farten igjen for å sjekke ut et vannhull jeg hadde sett frem til å besøke.
Viborg er en av Danmarks eldste byer, og ligger nord i regionen Midtjylland. Byen er delt i to av de to små innsjøene Nørresø og Søndersø, og har et innbyggertall på drøyt 35 000. Den er også administrasjonssenter for kommunen med samme nevn, som etter en stor kommunereform og sammenslåing med flere andre kommuner nå er Danmarks nest største i areal. Viborg var helt fra 1000-tallet hovedtingsted , der man skulle godkjenne den nyvalgte kongen. Denne skikken ble det slutt på da eneveldet og arvekongedømme ble innført i 1660, men landstinget ble først formelt nedlagt i 1806. Den nåværende Vestre Landsret som har hovedsete i byen, kan kanskje ses på som en slags etterlevning av dette.
Det var faktisk da jeg booket rommet hos Arne’s B&B at jeg ble oppmerksom på stedet med det spesielle navnet Ølluminati Brewbar, for i sin beskrivelse av sitt overnattingssted, nevner Arne det spesielt blant stedene som ligger rett i nærheten. Etter å ha installert meg, satt jeg sporenstreks kursen dit. Det viste seg å være et særdeles godt tips, men der jeg satt og forlystet meg med en India Chemtrail IPA, lurte jeg litt på om innehaveren hadde et skjult budskap. Der kom jeg etter hvert også i snakk med to eksil-briter fra henholdsvis Derby og Portsmouth, og det var sannelig godt jeg så gjorde. De hadde også tenkt seg på kampen, og de minnet meg nemlig på at avspark var klokka 18 og ikke klokka 19 slik jeg plutselig av en eller annen grunn hadde fått det for meg. Etter å ha testet et par øl der, valgte jeg derfor å bryte opp for å rekke innom et annet sted jeg også ville sjekke ut. På Viborg Bryghus fikk jeg meg en Sound of Mosaic IPA før jeg omsider kunne farte oppe til Viborg Stadion.
Her skulle årets første kamp spilles i 1. divisjon, når det nå var klart for vårsesongen av 2019/20-sesongen. Viborg FF skulle ta imot gjester fra hovedstaden i form av Hvidovre IF. Jeg ankom i godt tid før avspark, og betalte meg inn med 80 kroner for en plass på det såkalte ‘stemningsafsnit’. Det var deretter bare å ta seg inn på anlegget, som om det ikke hadde vært for flomlysene, nok ville minnet mer om et slags forretningsbygg fra utsiden. På innsiden fikk jeg igjen se et eksempel på noe av det blant annet norsk fotball har å lære, for her lå det bunker med kampprogrammer man kunne forsyne seg av. Ikke bare var de gratis, men det var også en 64-siders blekke. Riktignok med en overvekt av reklame, men likevel et solid pluss.
Viborg FF er en forkortelse for Viborg Fodsports Forening, men da klubben ble stiftet i 1896 var det med idretters som cricket, friidrett og bryting på menyen. Fotballen kom for alvor til først litt senere, men da Viborg FF vant den såkalte ‘Mesterrækken’ i 1924, var det en stor tittel. Den gang fantes det fremdeles ikke noen landsdekkende liga, men dette jyske mesterskap var en gjev utmerkelse all den tid storklubber som først og fremst AGF Aarhus dominerte fotballen på Jylland. De øvrige idretter ble for øvrig utskilt i egne foreninger, slik at klubben fra 1929 har vært en ren fotballklubb. Selv om Viborg i dag må kunne kalles en fotballby, skulle det imidlertid gå lang tid før klubben markerte seg nasjonalt. De hadde et par meget flyktige visitter i toppdivisjonen i 1980-årene, men hadde inntil det vært et fast innslag i de lavere divisjoner.
I 1993 var de tilbake i det som fra 1991 het Superligaen, og etter å igjen ha rykket opp og ned et par ganger mellom de to øverste divisjonene, klarte de til slutt å etablere seg. Fra 1998 spilte de ti strake sesonger i Superligaen, og deres beste sesong kom i 1999/2000. Viborg FF endte da på en fjerdeplass, men sikret seg samtidig pokalen ved å vinne den danske cupen etter å ha slått AaB 1-0 i finalen. I 2005/06 var de nære på å ta bronsemedaljene, men snublet i innspurten og tok en ny fjerdeplass. 2007/08 var en dårlig sesong, der blant annet Norges-kjenningen Anders Linderoth fikk sparken som trener. Det hjalp lite, for klubben rykket ned, og kom tilbake først i 2013. Det ble umiddelbart nedrykk, og selv om de rykket rett opp igjen, holdt det kun i to sesonger. I fjor ble en andreplass fulgt opp av exit i play-off, og selv om Viborg FF nå igjen var involvert på øvre del av tabellen, ville det denne gang bli enda vanskeligere enn vanlig.
Neste sesong skal etter planen Superligaen nemlig reduseres fra 14 til 12 klubber, og dermed blir det kun én opprykker. Den førsteplassen var det før helgens vårsesongens start Vejle BK (38 poeng) som la beslag på, tre poeng foran Fredericia, og fem poeng foran Viborg FF (som igjen hadde fire poeng ned til Kolding IF). I bunnen er det tre som skal ned, og der lå FC Roskilde som jumbo (13 poeng) med Næstved BK tre poeng foran seg og med dagens bortelag Hvidovre IF på den siste nedrykksplassen. Hvidovre hadde dog kun ett poeng opp til duoen Nykøbing FC og Skive IK, og to poeng opp til HB Køge. Jeg hadde hjemmelaget som favoritt før kamp, og mistenkte at de nok ville se på alt annet enn en seier som tapte poeng, mens gjestene muligens ville si seg godt tilfreds om de fikk med seg ett poeng hjemover.
Selv om det ikke ser slik ut, ble Viborg Stadion innviet i 1931. Under en B-landskamp mot Sverige i 1956 var det 18 000 tilskuere til stede, og det sies at det den gang faktisk var tilskuerrekord for hele Skandinavia. Nå er det ingen overdrivelse å si at det har skjedd store endringer med stadionet siden den gang, for faktum er at man i 2001 ikke bare nøyde seg med en ansiktsløftning, men rett og slett rev hele stadionet for å bygge nytt fra grunnen av på samme sted. Den nye utgaven har en kapasitet på 9 566, der ståplassene finnes bak mål på ‘stemningsafsnittet’ mens resten er sitteplasser. Jeg ville selvsagt stå, og hadde derfor valgt å ta plass på denne seksjonen. Som seg hør og bør i Danmark var det jo også deilige pølser på grillen og øl i tappekranene, så jeg hentet ut begge deler og tok med meg godsakene opp på tribunen der jeg bladde litt i programmet mens jeg ventet på at kampen skulle sparkes i gang.
Nå ble det vel egentlig ingen kamp som vil brenne seg inn i hukommelsen for evig tid, selv om jeg tidvis lot meg underholde. Hjemmelaget hadde et lite initiativ, manet frem av sine fans i grønt og hvitt, men det var for meg overraskende jevnspilt. Det tok en halvtime før vi fikk nettkjenning, og da var det de grønne og hvite som kunne juble etter at Jakob Bonde Jensen fikk stå helt umarkert i Hvidovre-feltet og heade inn 1-0. Det var fortsatt stillingen da dommeren blåste i fløyta for å signalisere at det var på tide med en pust i bakken. Et par lokale jeg snakket med virket ikke altfor imponert over det hjemmelaget hadde levert i årets første obligatoriske minutter, men sa seg fornøyd med en ledelse og håpet de kunne forvalte den etter pause.
Det klarte de imidlertid ikke, for noen minutter ut i den andre omgangen var vi like langt da Nikolaj Agger styrte ballen i mål med et hodestøt og utlignet til 1-1 for Hvidovre. Det fikk kampen til å åpne seg mer opp, og det var flere gode muligheter for begge lag. Kampen sto og vippet, og jeg sto med følelsen av at en scoring nå meget vel ville kunne være et seiersmål. Kanskje noe overraskende var det Hvidovre som etter hvert tok et initiativ og presset mest på mot slutten av kampen, men målet uteble, og dermed endte det med 1-1 og poengdeling. Det var det vel egentlig lite å si på, men jeg for Viborg sin del vil man kanskje se på dette som to tapte poeng? Uansett var det for min del bare å komme seg av gårde og søke varmen i form av et lunt serveringssted med litt godt drikke i glasset.
Etter å igjen ha svippet innom Ølluminati Brewbar, valgte jeg å teste ut et utvalg av øvrige Viborg-vannhull. Både på Café Børsen, Sportspubben Målet og Bodega Hegnet holdt jeg meg til flaskeøl av typen Grøn Tuborg. På Bodega Sankt Hans valgte jeg imidlertid en Old Gambrinus Dark som viste seg å være en bokk som overhodet ikke falt i smak hos undertegnede. Kanskje var det på tide å finne senga? Tja, det ble da en tur innom Zwei Grosse Bier Bar også, men det levde på ingen måte opp til navnet. Det som vel også er en kjede, viste seg å fremstå minst like mye som diskotek som bar. Derfor ble det med den ene flasken Tuborg Classic før jeg med dårlig utbytte av inngangspengene takket for meg og gikk for å krype til køys.
Danish ground # 14:
Viborg FF v Hvidovre IF 1-1 (1-0)
1. Division
Viborg Stadion, 28 February 2020
1-0 Jakob Bonde Jensen (31)
1-1 Nicolaj Agger (50)
Att: 2 468
Admission: 80 DKK
Programme: Free
Next game: 29.02.2020; Kolding IF v Næstved BK
Previous game: 27.02.2020: Malmö FF v VfL Wolfsburg
Previous Danish game: 16.12.2019: FC København v Odense BK
This trip on a map
