Torsdag 27.02.2020: Malmö FF v VfL Wolfsburg
Endelig var tiden kommet for igjen å rømme utenlands og således bytte ut kjipe kunstgressbaner med skikkelig gress. I forbindelse med det som må kunne kalles en utvidet Danmarks-tur, hadde jeg valgt meg ut en rekke kamper, men den første av disse skulle finne sted i Sverige. Likevel var det et av Norwegian sine morgenfly med København som destinasjon jeg tok plass på denne torsdagen. Etter å ha ventet på bagasjen på ‘den andre siden’, tok jeg metroen inn til Kongens Nytorv, der jeg slo meg ned med et smørbrød og en øl på Hvii Vinstue. Dette skal være byens eldste vinstue, grunnlagt i 1723. Etter å ha drukket og spist opp fraktet metroen meg videre til København H, der jeg nå slo i hjel ytterligere litt tid med en Krenkerup IPA på Jernbanecaféen. Etter hvert kunne jeg begynne klokka å bli såpass at jeg kanskje kunne gjøre meg forhåpninger om å få sjekke inn, så jeg satt kursen mot mitt hotell for dagen.
Igjen var det metroen som fikk æren av være mitt fremkomstmiddel da jeg tok meg til Islands Brygge og spaserte den korte veien ned til Hotel Copenhagen, der jeg hadde betalt 329 danske kroner for overnatting. Noe før tiden fikk jeg sjekke inn, men etter å ha installert meg på rommet var jeg raskt på farten igjen og spaserte ned til Isbjørnen for å leske strupen ytterligere. Deretter returnerte jeg til metrostasjonen Islands Brygge for å la metroen frakte meg til Ørestad, hvor jeg byttet fra metro til tog og gikk til innkjøp av en billett til Malmö Central. Etter tjue minutters tid ankom vi Malmö Hyllie, der svensk politi hadde møtt mannsterke opp for å gjennomføre passkontroll, men ikke lenge etter kunne jeg stige av på Malmö C. Etter å ha fått en korv i magesekken, trasket jeg bort til puben The Green Lion og unnet meg en Beavertown Neck Oil IPA før det var på tide å bryte opp.
Planen hadde opprinnelig vært å også sjekke ut Pickwick Pub noe lenger inn i sentrum, men jeg følte det var på tide å komme seg utover mot kveldens kamparena, og fant etter hvert den relevante bussholdeplass utenfor Malmö C togstasjon. Bussen skysset meg til en holdeplass ved navn Hålsjögatan, og ikke så langt derfra ligger Kvarterskrogen Lorensborg, som hadde virket som et greit sted å lade opp. Nokså fullt var det, for jeg var åpenbart ikke den eneste av de som skulle på kampen som hadde bestemt seg for en slik plan, men jeg fikk meg da en øl før jeg fortsatte mot Malmö FFs nye storstue. Der skulle Malmö FF spille 16-delsfinale i Europa League mot tyske VfL Wolfsburg, og den dagen da man la ut de resterende billetter for offentlig salg, var jeg tidlig ute med å snappe opp en billett pålydende 445 svenske kroner.
Malmö FF ble stiftet i 1910, og debuterte først i Allsvenskan i 1931/32-sesongen. De tok sin første store nasjonale tittel da de i 1944 vant både liga og cup, og siden den gang har de blitt Sveriges suksessrike klubb målt i antall titler. Det har etter hvert blitt hele 20 svenske mesterskap, 23 ligatitler, og 14 cuptitler. Grunnen til at man har flere ligatitler enn svenske mesterskap, er rett og slett at svenskene i en periode i 1980-årene (da Roy Hodgson førte Malmö FF til fem strake ligatitler samt to cuptitler) opererte med et system der man etter ferdigspilt Allsvenskan-sesong spilte et sluttspill for å kåre den svenske mesteren. Ellers er Malmö FF den eneste svenske klubb som har spilt finale i den gjeveste europacupen, og det skjedde i 1979, da Nottingham Forest slo skåningen 1-0 i finalen av serievinnercupen på Olympiastadion i München. Malmö FFs siste store tittel er nå ligagullet i 2017.
Tilknyttet stadionet er Eric’s Bar & Restaurang, og der var det god stemning og masser av folk da jeg ankom. Etter å ha gransket tappekranene falt valget på et glass A Ship Full of IPA, og det falt i god smak. Dette lokalet og vanningshullet var en stjerne i boka til et stadion som i utgangspunktet kanskje ikke hadde fått tennene helt til å løpe i vann hos undertegnede, men klubbens nye moderne storstue er naturlig nok funksjonelt sett svært flott. Den ble åpnet i 2009, etter at Malmö FF hadde spilt på den nå gamle Malmö Stadion siden 1958. Sistnevnte får man vel da besøke ved å se IFK Malmö… Det nye stadionet velger jeg å kalle Nya Malmö Stadion, men det har som tiden tydeligvis krever allerede hatt en rekke sponsornavn, og i en periode uten et slikt, gikk det rett og slett under navnet Stadion. Det skal ha en kapasitet på rundt 22 500, men med en ørliten begrensning ved internasjonale kamper.
Det ble sagt å være utsolgt når byens fotballstorhet denne kvelden skulle måle krefter med tyske VfL Wolfsburg i Europa Leagues første utslagsrunder etter gruppespillet. Vertene hadde sammen med FC København tatt seg videre fra en gruppe som ellers besto av ukrainske Dynamo Kiev og sveitsiske Lugano. Bortelaget fra «folkevogn-byen» hadde sammen med belgiske Gent tatt seg videre fra en gruppe som for øvrig inkluderte franske St. Etienne og ukrainske Oleksandriya. Mens skåningene hadde vunnet sin gruppe, hadde Wolfsburg blitt nummer to bak Gent, men nå var det kamp om en plass i åttendedelsfinalen, og tyskerne hadde med seg en ledelse 2-1 fra første kamp. Dette var altså returoppgjøret, og Malmö FF-fansen hadde forhåpninger om at blant annet et potensielt viktig bortemål fra kampen i Tyskland kunne hjelpe de til avansement.
Det dro seg sakte men sikkert mot avspark, og jeg gikk for å finne min plass oppe i det ene hjørnet. Det var for øvrig med skuffelse jeg registrerte at man åpenbart ikke har funnet kampen verdig et kampprogram selv når man er i en av europacupenes sluttspill. Vel, det var uansett godt med liv blant de 20 500 fremmøtte, og tyskerne laget et skikkelig lurveleven på kortsiden rett nedenfor meg, mens hjemmefansen bød på tifo og farget majoriteten av anlegget lyseblått og hvitt med hevede skjerf. Også det skånske flagget ble hyppig benyttet, og idet dommeren blåste kampen i gang, fyrte tyskerne like godt av en rekke bluss; for øvrig ikke for siste gang denne kvelden. Nå skulle det avgjøres hvem som fikk ta seg videre til åttendedelsfinalene.
Vel vitende om at ett mål ville være nok om de samtidig holdt nullen, var det hjemmelaget som startet friskest, og en Isaac Kiese Thelin som vant flere hodedueller skapte således muligheter for angriperne. Tyskerne var dog ikke uventet godt organisert, og det ble etter hvert en nokså jevn forestilling utover i omgangen. Det skjedde ikke altfor mye foran de to målene før det virkelig ble drama med snaut fem minutter igjen til pause. Josip Brekalo spilte vegg med Wout Weghorst og satt ballen i Malmö-målet fra like utenfor 16-meteren. Tyskerne jublet, men linjemannen hadde vært oppe med flagget. Den skotske dommeren var tilsynelatende i villrede, og det virket først som om han annullerte, for deretter å signalisere at VAR dessverre måtte i aksjon. Linjemannen skal ha vinket offside på Weghorst, men det skal ha vært så hårfint og vinkelen så vrien at det var vanskelig å se. Det endte med at dommeren godkjente målet, og det sto 0-1. Det var også stillingen ved pause, og svenskene måtte nå ha to mål for å sikre ekstraomganger.
Dette var visstnok første gang VAR har blitt benyttet i Sverige. De lokale lot seg naturlig nok ikke imponere og delte der og da undertegnedes misnøye med dette våset. Flere påpekte også at Malmö-spillerne hadde stoppet opp da linjemannen var tidlig oppe med flagget, men det er noe som heter at man skal spille til dommeren blåser, og Malmö skal uansett ikke bare skylde på VAR, selv om det nok var et slag i ansiktet å få den mot seg like før pause. Trener Jan Dahl Tomasson var blant de som i etterkant raste, og hans utvalgte hadde en jobb å gjøre. De ga ikke opp, men tyskerne hadde også etter hvilen god kontroll. Det gikk mot tysk avansement da Yannick Gerhardt doblet ledelsen rundt tjue minutter ut i omgangen, og all tvil var fjernet da Joao Victor fastsatte sluttresultatet til 0-3 fire minutter senere.
Flere av Malmö-tilhengerne satt så liten pris på dette at frustrasjonen tok overhånd og en rekke gjenstander havnet inne på banen. Et og annet plastglass fullt av øl ble kastet mot borteseksjonen, der tyskerne ikke på noen måte lot det legge noen demper på stemningen. Wolfsburg gikk altså videre med 5-1 sammenlagt, og da var det jo egentlig liten tvil til slutt…VAR eller ei. Malmö FF fikk for øvrig også en bot på 300 000 svenske kroner for publikums oppførsel denne kvelden, og det var en ‘besviken’ gjeng med hjemmefans som forlot stadionet ved kampslutt. Jeg kunne fortsatt høre den tyske fansen feire da jeg tok meg ut av anlegget og gikk for å finne bussholdeplassen. Det var lettere sagt enn gjort å orientere seg frem til riktig holdeplass, men jeg kom meg snart med en buss i retning Malmö Hyllie stasjon.
Der ved endestasjonen gikk jeg av og fant ut at jeg plutselig hadde hastverk om jeg ville rekke første tog og slippe en halvtimes venting på neste. Med kø foran billettautomatene valgte jeg å fikse billett på mobilen og hoppet på toget, men med en nettside som ikke ville samarbeide rakk jeg slett ikke å betale før konduktøren kom. Han hadde liten sympati for min situasjon og utstedte en bot, så selv om jeg ikke har hørt noe mer derfra, kan det ha blitt en dyr aften. Jeg ble med toget så langt som til Ørestad, der jeg byttet til metro og således kom meg tilbake til Islands Brygge. Få meter etter at jeg passerte mitt hotell ankom jeg Amager Bryghus Taproom, som tydelig også går under navnet Antons Køkken, og der fikk jeg avsluttet kvelden med et herlig glass B63 Åben IPA før jeg gikk for å finne senga.
Swedish ground # 15:
Malmö FF v Wolfsburg 0-3 (0-1)
Europa League, Round of 32, 2nd leg
(Nya) Malmö Stadion, 27 February 2020
0-1 Josip Brekalo (41)
0-2 Yannick Gerhardt (65)
0-3 Joao Victor (69)
Att: 20 500
Admission: 445 SEK
Programme: None
Next game: 28.02.2020: Viborg FF v Hvidovre IF
Next swedish game: 07.08.2021: KB Karlskoga FF v Grums IK
Previous game: 26.02.2020: Fet v Flisbyen
Previous swedish game: 21.11.2019: BK Häcken v Norrby IF
This trip on a map