Onsdag 05.06.2019: Skjetten v Harstad
Denne onsdagen så jeg muligheten for en dobbel, og derfor tok jeg bussen inn til hovedstaden for å ta en lunsj med min far. Planen var å dra derfra videre opp til Romerike for å se Skjetten v Harstad klokka 17.00, for deretter å sette kursen vestover mot Bærum kommune for å se Høvik spille kveldskamp klokka 20.15. Etter en trivelig lunsj kom jeg meg med toget til Lillestrøm, og hadde nok av tid til å unne meg en cider på Lillestrøm kulturpub før jeg lot en lokalbuss frakte meg opp til en holdeplass rett i nærheten av Skjetten Stadion, der jeg ankom med omtrentlig tre kvarter til avspark.
Skjetten Sportsklubb har røtter tilbake til 1967 og stiftelsen av Skjetten Ungdoms- og Idrettslag. Denne klubben byttet senere navn til Skjetten Idrettslag. Dagens klubb er et resultat av at de i 1987 slo seg sammen med Valstad Idrettsforening (som selv hadde blitt stiftet i 1976). Klubben bedriver både fotball, basketball, håndball og volleyball, samtidig som de er en av Norges største svømmeklubber. Men la oss holde oss til fotball, og der startet Skjetten Sportsklubb en klatring med opprykk til 5.divisjon i 1987. To år senere ble det nytt opprykk, og nok et opprykk fulgte i 1991. I 1994 sikret de seg opprykk til 2. divisjon, og da de i 1998 rykket opp i 1. divisjon, hadde de klatret fem divisjoner på et drøyt tiår.
Oppholdet på det nest øverste nivået varer kun én sesong og ender med umiddelbart nedrykk etter å ha endt som nummer 12 av de 14 lagene – ett poeng fra sikkerhet. Det nærmeste de kom en retur til nest øverste nivå var da de året etter (2000) vant sin 2. divisjons-avdeling men tapte kvalifiseringen man da opererte med. Den gang var det hele åtte avdelinger i 2. divisjon, og Skjetten tapte mot Aalesund som hadde vunnet en av de andre avdelingene. Det var vel også rundt dette tidspunktet at klubben en kort periode opererte under navnet Romerike Fotball i en satsing som nok var et forsøk på å utvide sitt nedslagsfelt.
Det gikk vel ikke helt etter planen, og klubben er uansett nå tilbake i 3. divisjon, der de befinner seg i en avdeling 6 der flertallet av klubbene er fra Nord-Norge. Det var altså en av disse som skulle komme på besøk til Romerike denne dagen, og både Skjetten og Harstad trengte sårt poeng i nedrykkstriden. Da jeg ankom var det ingen verdens ting som tydet på at de ble avkrevd inngangspenger, og kanskje er ikke det helt merkelig på et anlegg der man uansett kan se kampen ute fra parkeringsplasser og areal tilhørende naboene Skjetten-senteret og Gjellerås skole på utsiden på den ene siden. Noe kampprogram var det naturlig nok heller ikke.
Skjetten-folket synes tydeligvis at ingenting er som å lade opp med litt skikkelig ganster-rap, før helt fra jeg ankom med tre kvarters tid til kamp og den neste drøye halvtimen var det utelukkende slikt møl som dundret utover høyttalerne. De tilstedeværende barna som fortsatt ikke kunne de, fikk en solid innføring i en hel rekke tabu-ord og ikke minst narkotikaens gleder. Kanskje skjønte de mange barna i barneskolealder allerede til ord som nigger, bitch, hoe, motherfucker og gledene ved å ‘knulle horer’ og bedrive ‘drive-by shootings‘, men merkelig at fotballen som påberoper seg å være en viktig bidragsyter til moralsk oppbyggende ungdomsarbeid er en arena hvor man får servert slikt møl.
Spesielt ironisk – og rent komisk – ble det da man etter denne oppladningen fra klubbens DJ noe senere valgte å gi tilsnakk til en Harstad-supporter som i løpet av kampen brukte et noe ramsalt nordnorsk uttrykk for å uttrykke frustrasjon. Jeg har tidligere hatt en runde med min lokale klubb Drøbak/Frogn om dette, og de måtte selvsagt legge seg fullstendig flate, selv om Norsk Tipping som ligasponsor ikke tok noen som helst kritikk for sitt bidrag ved å belønne den aktuelle artisten med pris som forbilde for barn(!). Da gnålet endelig nå ga seg og speaker fikk stotret frem lagoppstillingene hadde dosen med «kulturelt innslag» faktisk vært nok til at jeg håpet på Harstad-seier.
Det så således lyst ut da Marchus Strømøy Kajander sendte gjestene i ledelsen i det 10. minutt, og det var jubel blant de gule og svarte på tribunen som på den ene langsiden er anleggets eneste: Dette er en åpen tretribune som er bygget inn i en gresskråning. Jeg mistenkte ellers at antallet bortefans måtte skyldes endel Harstadværinger bosatt på østlandet, men hva vet nå jeg. Uansett holdt de ledelsen og burde sågar også økte den, men i omgangens siste fem minutter surret de det til for seg selv to ganger med svakt forsvarsspill. Hjemmelagets Mohammad Ibrahim Alkabra var frempå to ganger på tre minutter og sørget for at det litt mot spillets gang sto 2-1 til pause foran det jeg talte meg frem til å være 74 tilskuere.
Bortelagets håp om en utligning fikk seg en trøkk da Saeed Ahmad Rahim økte til 3-1 tidlig i andre omgang. Harstad hadde vist tafatt forsvarsspill, og kunne således takke seg selv, men presset nå på for redusering. Det varte og rakk uten at det ville seg, men i det 87. minutt kom den ved Marcus Ursin Ingebrgtsen. Noe i seneste laget, mistenkte jeg, og det viste seg å stemme, for selv om de gule og svarte kastet folk fremover i jakt på utligning kom de aldri nærmere. Dermed endte det med 3-2 og hjemmeseier, og vertene kunne feire med litt mer ganster-rap. Kanskje crack-pipa gikk på rundgang i seiersrusen etter kamp, men jeg ble ikke igjen for å finne ut av det. Jeg forlot i stedet det evinnelige kunstgresset umiddelbart og stresset mot bussholdeplassen for å sette kursen mot Bærum, Høvik og dagens andre kamp.
Norwegian ground # 97:
Skjetten v Harstad 3-2 (2-1)
3. divisjon avd. 6
Skjetten Stadion, 5 June 2019
0-1 Marchus Strømøy Kajander (10)
1-1 Mohammad Ibrahim Alkabra (41)
2-1 Mohammad Ibrahim Alkabra (44)
3-1 Saeed Ahmad Rahim (53)
3-2 Marcus Ursin Ingebrigtsen (87)
Att: 74 (h/c)
Admission: Free
Programme: None
Next game: 05.06.2019: Høvik v Abildsø
Previous game: 31.05.2019: Ärtemarks IF / Billingsfors IK v Dals Långeds IK
Previous norwegian game: 27.05.2019: Drøbak/Frogn v Lokomotiv Oslo