Fredag 31.05.2019: Ärtemarks IF / Billingsfors v Dals Långeds IK
Jon Erik kunne heller ikke bli med denne dagen, da han igjen måtte på jobb. Etter at han hadde kommet seg av gårde for å utføre dagens dont, og Elisabeth og jeg omsider hadde kommet oss opp, var det bare å fikse seg en frokost for to før vi tok livet med ro og slappet av i påvente av avreise. Da vi etter hvert fant tiden moden for å sette kursen mot Sverige, var det med nokså god tid vi la i vei med Elisabeth bak rattet, og vi valgte å ta av ved Halden og kjøre veien over Prestebakke og Kornsjø. Vi orienterte oss frem til Bengtsfors, hvor vi stakk en tur innom Systembolaget, og frøkna jeg reiste med uttrykte irritasjon over å fortsatt bli spurt om legitimasjon.
Hun hadde fått rast fra seg da vi returnerte til bilen og ble enige om å ta en tur innom hjemmebanen til Bengtsfors for å kikke. Det var ikke all verden å se der, så vi kjørte tilbake mot Billingsfors som vi hadde passert tidligere. Selv om vi fortsatt hadde god tid, dro vi oppom Lövåsvallen for å ta en kikk allerede, og planen var å parkere der for å spasere ned igjen i ‘sentrum’ for å få seg litt mat. Sitrende av spenning fikk vi snart se Lövåsvallen dukke opp til venstre foran oss, og der jeg kikket bort på det fine inngangspartiet og videre inn på den herlige hovedtribunen visste jeg umiddelbart at det hadde vært et særdeles godt valg å dra hit.
Mer om Lövåsvallen litt senere, men vi tok da allerede nå en nærmere kikk ved å traske litt rundt der inne, og kom også i prat med en kar som befant seg på anlegget. Etter å ha fått tatt noen bilder av herligheten lot vi bilen stå og trasket ned i stedets lille sentrum og slo oss ned på et gatekjøkken for å få litt næring i skrotten. Billingsfors er et tettsted som ligger omtrent en halv mil sør for Bengtsfors. Vi befinner oss altså i Bengtsfors kommune i landskapet Dalsland, som igjen sorterer under Västra Götalands län. Stedet er kjent for Billingsfors bruk, som produserer papir og er en hjørnesteinsbedrift. Billingsfors har i flere tiår slitt med fraflytting, og innbyggertallet er nå snaut 1 200.
Det sies for øvrig at dette området har begynt å tiltrekke seg turister som gjerne vil se den gamle industrihistorien. Billingsfors selv ligger da også i utgangspunktet fint til ved innsjøen Laxsjön og med Dalslands kanal rennende forbi. Sistnevnte forbinder ved hjelp av tre sluser Laxsjån med innsjøen Bengtsbrohöljen ved Bengtsfors, og deler av denne strekningen er tilhørende et naturreservat. Nå var det imidlertid fotballen og kampen på Lövåsvallen vi hadde kommet for denne fredagen, så etter at siste matbit var satt til livs rettet vi igjen fokus mot dette og spaserte tilbake i retning Lövåsvallen. Til tross for at det fortsatt var litt tid til kampstart, var det nå langt mer aktivitet der, og vi betalte oss inn med 50 kroner per hode, og fikk samtidig gratis kampprogram inkludert i prisen.
Billingsfors IK ble stiftet i 1906, og selv om det nok ikke er altfor mange som kjenner til klubben her i Norge, er den nokså kjent i Sverige. Hovedårsaken til det er at den ligger på sisteplass av maratontabellen for Allsvenskan, der de i løpet av sin ene sesong ikke vant en eneste kamp og håvet inn kun tre poeng. Men la oss først nevne at oppturen kan sies å ha startet med at de i 1931/32-sesongen vant sin Division 3-avdeling. Den gang var divisjonsnavnene noe mer logiske, så opprykket til Division 2 (Västra) betød at de spilte på nest høyeste nivå. Der etablerte de seg raskt, og både i 1936 og 1944 vant de denne Division 2-avdelingen. Den gang betød det imidlertid kvalik, og der kom de til kort ved begge anledninger.
Da de gjentok bragden i 1945/46-sesongen skulle det dog endelig lykkes. Ingvar Rydell ble den store helten da han scoret alle målene da Billingsfors vant hjemmekampen mot Landskrona BoIS 3-0, og da også bortekampen ble vunnet (4-1) var man klare for spill i Allsvenskan. Der ble det som nevnt tøft, og etter kun tre poengdelinger og resten tap rykket de rett ned igjen. Nytt nedrykk fulgte to år senere, og klubben forsvant etter hvert nedover i pyramiden. Ingvar Rydell ble nevnt, og etter nedrykket fra Allsvenskan forsvant han for øvrig til Malmö FF der han hjemmedebuterte med fire mål mot AIK og senere ble både toppscorer i serien og landslagsspiller for Sverige. Han fikk 14 kamper med flagget på brystet og scoret 9 mål på disse. Han var blant annet med på Sveriges seier over Spania i 1950-VM.
Så hvordan skal man beskrive Lövåsvallen? Man blir som nevnt først og fremst møtt av et flott inngangsparti av typen man ser både her og der i Sverige men som av en eller annen måte dessverre aldri slo an på vår side av grensen. Innenfor domineres anlegget av den vakre hovedtribunen i tre, som fungerer som et blikkfang på bortre langside. Den er malt i klubbens grønne farger og har under sitt tak benkerader i tre. Vel verdt turen alene! På motsatt langside er det en åpen og tilsynelatende hjemmesnekret tribune som har fire avsatser i treverk. Bortsett fra dette er det lite av tilskuerfasiliteter. En klubbhus med tilhørende kiosk er å finne i det ene hjørnet.
Inne i klubbhuset kunne jeg både kjøpe leske og beskue diverse minner fra 1946/47-sesongen i Allsvenskan som hang på veggene. Spesielt artig var kanskje en illustrasjon fra bortekampen mot selveste Djurgården da de tok sitt første poeng den sesongen. En kar jeg vekslet noen ord med der inne fortalte litt mer, men jeg fikk et lite støkk da han fortalte at det var planer om å igjen pusse opp hovedtribunen. Han kunne dog berolige med at den ikke skulle bli gjenstand for noen slags for modernisering eller annen vandalisme. Han beklaget videre at klubben ikke nå evner å selv stable på beina et A-lag uten bistand fra lokale rivaler, men begrunnet det med at «det finns jo inte folk». Det var vel dette med fraflyttingen da…
Dagens bortelag var lokalrivalen fra Dals Långeds IK fra sørenden av innsjøen Laxsjön, og dette var ifølge en lokal kar en kamp man hadde ventet på. Det virket tidlig som om gjestene hadde forberedt seg best, for de tok tidlig initiativet uten å skape de helt store farlighetene.Vertenes Jonas Kamppinen hadde et godt skudd som ble reddet etter kvartspilt omgang, men det var bortelaget som ville mest, løp mest og vant duellene. De hadde en kjempesjanse etter halvspilt omgang, men avslutningen gikk utrolig nok ikke på mål. I stedet kunne vertene ha scoret da Kemppinen kunne lobbe ballen over bortekeeper Johnny Spångberg og inn i det åpne målet, men det ble lit for mye kraft slik at ballen også gikk over mål. Dals Långed burde etter dette satt både en og to og tre, men avslutningene fant enten ikke mål eller ble reddet av hjemmekeeper Bekir Maloku – for øvrig en av tre blad Maloku i vertenes startoppstilling.
Hjemmelaget spilte mesteparten av andre omgang med en spiller mer på banen, men likevel fortsatte det som i første. Gjestene var farlige på lange innkast fra Patrik Sundström, og utfra de oppgitte tilropene til hjemmelagets trener hadde man blitt gjort meget oppmerksom på dette, men likevel ga de stadig bort innkast i posisjoner der han kunne kaste langt inn i feltet og sørge for farligheter. Det var etter hvert nokså utrolig at de slapp unna uten baklengs, for Dals Långed hadde en hel haug med sjanser til å score. Effektiviteten var imidlertid under enhver kritikk, og flere ganger ble hjemmelaget også reddet av keeper Maloku som vartet opp med gode redninger. Ut fra sjanser og spill hadde gjestene fortjent tre poeng etter å ha vært klart best, men det dreier seg nå engang om å få ballen i mål, og når de ikke klarte det så endte det 0-0.
En kar vi slo av noen ord med mente det var noe av det svakeste han hadde sett på lenge, og innrømmet at hjemmelaget hadde hatt en solid dose flaks når de sikret seg ett poeng. Men som han sa, det var bare å ta seg selv i kragen og se fremover mot neste kamp. Jeg hadde talt meg frem til 110 tilskuere, og det må kunne sies å være bra på nivå 8. Vi hadde uansett hatt nok en fin dag i Sverige, men det var på tide å komme seg hjemover. To dager med svensk fotball var ved veis ende, og nå ville det bli en stund til neste gang. Det hadde som vanlig vært meget hyggelig å reise med Elisabeth, og kanskje vi snart får til en ny fotballtur sammen til Sverige igjen – hvilket er meget sannsynlig.
Swedish ground # 7:
Ärtemarks IF/Billingsfors v Dals Långeds IK 0-0 (0-0)
Division 6 Dalsland
Lövåsvallen, 31 May 2019
Att: 110 (h/c)
Admission: 50 SEK
Programme: Included
Next game: 05.06.2019: Skjetten v Harstad
Next swedish game: 09.08.2019: IFK Strömstad v Hogstorps IF
Previous game: 30.05.2019: Groheds IF v IFK Lane
