Jeg må si vi benyttet Kristi himmelfartsdagen godt dette året, min FFK- og groundhopper-venninne Elisabeth og meg. Jeg hadde funnet en fin trippel i svenske Bohuslän, og fikk overtalt Elisabeth som strengt tatt ikke var vanskelig å overtale da hun hørte om denne muligheten. Vi hadde denne dagen allerede sett kamp hos både Lysekils AIK og IK Oddevold da vi nå hastet fra Uddevalla mot den bittelille plassen Grohed like sørvest for Uddevalla. Der skulle vi se dagens tredje og siste kamp, men vi måtte passere gjennom Grohed og også etter hvert krysse E6 før vi kom til Grohedsvallen, der vi skulle se Groheds IF spille hjemmekamp mot IFK Lane i Division 5 Bohuslän. Det er overhodet ikke mye jeg kan fortelle om hverken Grohed eller Groheds IF, men ut fra klubbens logo å dømme virker de å ha blitt stiftet i 1933. Der stopper min kunnskap om kveldens hjemmelag, og jeg visste ikke mer om gjestene IFK Lane. Vel, jeg kunne også se at Groheds IF tydeligvis fortsatt sto uten seier denne sesongen, selv om man ikke skulle trodd det på bakgrunn av forestillingen de 41 tilskuerne skulle få se. Vi ankom Grohedsvallen omtrent idet kampen ble sparket i gang, og ble ønsket velkommen av en kar som krevde 40 kroner i inngangspenger. Noe program var det ikke, men åpen kiosk hadde de. Først måtte vi imidlertid selvsagt ta en runde rundt banen for å knipse noen bilder. Grohedsvallen er en nokså enkel affære, og allerede fra parkeringsplassen bak det ene målet hadde vi kunnet skue utover et anlegg som på motsatt kortside og den ene langsiden er omgitt av skog og en bratt skrent. På den nevnte langsiden har man også laglederbenkene og bygget med kiosken, og et par små benker. På motsatt langside har man veien som nærmeste nabo, men i den slake gress-hellingen dit opp står det enda flere benker. På vår vei rundt fikk vi med oss at det startet nokså jevnt, men at vertene snart tilrev seg et initiativ. Lane holdt ut til det var ti minutter igjen før pause, da Simon Gustafsson åpnet scoringsballet. To meget kjappe mål fra Sixten Cederholm sørget for at det sto 3-0 til pause. Vi hadde forresten bitt oss merke i at dommertrioen ved hjelp av elektronikk faktisk hadde kontakt med hverandre på øret. Temmelig overraskende såpass langt ned i divisjonene, og det er i hvert fall ikke noe man ser på nivå 7 av norsk fotball… Om gjestene hadde fått ristet av seg sjokket i pausen, fikk de en ny i fleisen da Simon Gustafsson ble tomålsscorer også han etter snaut halvspilt andre omgang. Simon Svanberg ville også være med på moroa og økte til 5-0, og da var det hele naturligvis avgjort. Oliver Lindh Gråsjö fikk æren av å fastsette sluttresultatet til 6-0 med et par minutter igjen av ordinær tid, og Grohed hadde gjort jobben til fulle. Det hadde vært en solid dose fotball på oss denne dagen, så etter at dommeren blåste i fløyta for å signalisere slutten på vår tredje kamp for dagen, fant vi raskt veien tilbake til bilen og vendte snuta mot Norge. Elisabeth skysset oss trygt frem til Jon Erik på Selbak, der vi begge skulle overnatte hos ham siden vi hadde nok en Sverige-tur planlagt dagen etter.
